MediaWiki-API-resultat
Dette er HTML-representasjonen av formatet JSON. HTML er bra for feilsøking, men ikke passende for bruk i applikasjoner.
Angi parameteren format for å endre utdataformatet. For å se ikke-HTML-representasjonen av formatet JSON, sett format=json.
Se den fullstendige dokumentasjonen eller API-hjelpesiden for mer informasjon.
{
"compare": {
"fromid": 1,
"fromrevid": 1,
"fromns": 0,
"fromtitle": "Atom",
"toid": 2,
"torevid": 2,
"tons": 0,
"totitle": "Bin\u00e6r kode",
"*": "<tr><td colspan=\"2\" class=\"diff-lineno\" id=\"mw-diff-left-l1\">Linje 1:</td>\n<td colspan=\"2\" class=\"diff-lineno\">Linje 1:</td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">{| border=\"1\" cellspacing=\"0\" align=\"right\" cellpadding=\"2\" style=\"margin-left:1em\" width=300</del></div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div>[[Fil:<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">Wikipedia in binary</ins>.<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">gif</ins>|<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">thumb</ins>|<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">Wikipedia i </ins>[[<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">ASCII</ins>]] <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">p\u00e5 bin\u00e6rform</ins>.<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">]]</ins></div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div><ins class=\"diffchange diffchange-inline\">'''Bin\u00e6r kode''' er </ins>et <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">system for \u00e5 representere tekst </ins>eller <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">prosessorinstruksjoner ved \u00e5 bruke et </ins>[[<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">bin\u00e6rtall</ins>]]<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">system. Koden bruker bare to forskjellig siffer</ins>,<<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">ref</ins>><ins class=\"diffchange diffchange-inline\">http://spjdrpedia.dk/wiki</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">Bin%C3%A6r_kode</ins></<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">ref</ins>> <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">0 som representerer \u00abav\u00bb og 1 som representerer \u00abp\u00e5\u00bb, i grupper p\u00e5 \u00e5tte, som da blir kalt en [[byte]]. Disse gruppene kan videre representere opp til 256 forskjellige verdier som kan svare </ins>til <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">forskjellige symboler</ins>, <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">bokstaver eller instruksjoner. Et eksempel er bokstaven \u00abA\u00bb som i </ins>[[<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">ASCII</ins>]] <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">er 01000001 p\u00e5 bin\u00e6rform.</ins></div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">! bgcolor=white | Atom</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">| align=\"center\" | </del>[[Fil:<del class=\"diffchange diffchange-inline\">Helium_atom_QM</del>.<del class=\"diffchange diffchange-inline\">png</del>|<del class=\"diffchange diffchange-inline\">300px</del>|<del class=\"diffchange diffchange-inline\">right|Heliumatomets grunntilstand]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">| align=\"center\" | <small>Figuren viser en representasjon av strukturen for et </del>[[<del class=\"diffchange diffchange-inline\">helium</del>]]<del class=\"diffchange diffchange-inline\">atom</del>.</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">! bgcolor=white | Klassifisering</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">{| align=\"center\"</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">| Minste enhet i </del>et <del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[grunnstoff]] </del>eller <del class=\"diffchange diffchange-inline\">en </del>[[<del class=\"diffchange diffchange-inline\">kjemisk substans</del>]]</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|}</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">! bgcolor=white | Egenskaper</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">{| align=\"center\"</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">| [[Atommasse]] : || \u2248 1</del>,<del class=\"diffchange diffchange-inline\">67 \u00d7 10</del><<del class=\"diffchange diffchange-inline\">sup</del>><del class=\"diffchange diffchange-inline\">\u221227<</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">sup> </del><<del class=\"diffchange diffchange-inline\">br </del>/>til <del class=\"diffchange diffchange-inline\">4</del>,<del class=\"diffchange diffchange-inline\">52 \u00d7 10<sup>\u221225</sup> </del>[[<del class=\"diffchange diffchange-inline\">kilogram|kg</del>]]</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-deleted\"><br></td><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-added\"><br></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div>Et <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">bin\u00e6rtall </ins>kan <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">regnes om til et desimaltall med f\u00f8lgende formel hvor <math>y</math> </ins>er <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">1/0:</ins></div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">| [[Elektrisk ladning]] : || N\u00f8ytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner)</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">| [[Radius]] : || \u2248 31 pm - 215 [[picometer|pm]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|-</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|\u00a0 || 100 pm = 1 Angstrom</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|}</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">|}</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>Et <del class=\"diffchange diffchange-inline\">'''atom''' er en submikroskopisk struktur som ikke </del>kan <del class=\"diffchange diffchange-inline\">deles i mindre elementer via [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjoner]] og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer </del>er <del class=\"diffchange diffchange-inline\">bestanddeler i [[molekyl]]er (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet ''atomos'' som betyr udelelig. Et atoms radius er i omr\u00e5det 31 ([[helium]]) til 215 ([[radium]]) [[picometer]].</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-deleted\"><br></td><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-added\"><br></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Tidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert p\u00e5 at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte [[Niels Bohr|Bohr]] sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende [[element\u00e6rpartikkel|element\u00e6rpartikler]]:</del></div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div><ins class=\"diffchange diffchange-inline\"><math>(2^0 \\times y) + (2^1 \\times y) + (2^2 \\times y)\\ \\dots</math></ins></div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-deleted\"><br></td><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-added\"><br></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[elektron]]er, som har negativ [[elektrisk ladning]] </del>og <del class=\"diffchange diffchange-inline\">er minst av de tre;</del></div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div><ins class=\"diffchange diffchange-inline\">Gjenta parentesen </ins>og <ins class=\"diffchange diffchange-inline\">\u00f8k eksponenten for hvert siffer i bin\u00e6rtallsekvensen. Formelen brukes p\u00e5 bin\u00e6rtallet fra h\u00f8yre til venstre.</ins></div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[proton]]er, som har positiv ladning og er omtrent 1836 ganger tyngre enn elektronet; og</del></div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div><ins class=\"diffchange diffchange-inline\">== Referanser ==</ins></div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[n\u00f8ytron]]er, som er elektrisk n\u00f8ytrale og er omtrent 1839 ganger tyngre enn elektronet.</del></div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div><ins class=\"diffchange diffchange-inline\"><references /></ins></div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-deleted\"><br></td><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-added\"><br></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Kvantemekanikk]]en beskriver n\u00e5 materiens [[b\u00f8lge\u2013partikkel-dualiteten|b\u00f8lge-partikkel-dualitet]] og er det matematiske rammeverket for [[standardmodellen]] som beskriver krefter og partikler p\u00e5 subatom\u00e6rt niv\u00e5. Element\u00e6rpartiklene deles n\u00e5 videre opp i flere typer partikler f.eks [[kvark]]er og kraftvirkning mellom partikler f.eks [[gluon]]er. Atom\u00e6re og [[subatom\u00e6r partikkel|subatom\u00e6re]] partikler kan ikke sees som distinkt avgrensede fysiske objekter, men som en romlig fordeling som angir sannsynligheten for partikkelens energi, utstrekning og posisjon til forskjellig tid. Partiklenes egenskaper er ikke lenger uavhengige, men avhenger av hvilke andre partikler de opptrer i kombinasjon med. Dette betegnes som [[resonans]]er eller interaksjoner.</del></div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div>==<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">Eksterne lenker</ins>==</div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div>* [<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">https</ins>://<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">www</ins>.<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">forskerfabrikken</ins>.<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">no</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">wp</ins>-<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">content</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">uploads</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">2015</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">05</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">binaeretall</ins>.<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">pdf</ins>] {{<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">Wayback</ins>|url=<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">https</ins>://<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">www</ins>.<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">forskerfabrikken</ins>.<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">no</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">wp</ins>-<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">content</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">uploads</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">2015</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">05</ins>/<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">binaeretall</ins>.<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">pdf </ins>|<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">date</ins>=<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">20160308231405 </ins>}}</div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Beskrivelsen av element\u00e6rpartikler brukes allikevel som modell for \u00e5 forklare mange av atomets egenskaper og oppbygning. I figuren over viser den gr\u00e5 skyggen posisjonen for elektronene i 1s [[orbital]]et som et integral over sannsynlighetsfordelingen for b\u00f8lgefunksjonen langs en siktelinje. Den forst\u00f8rrede [[atomkjerne]]n viser tilsvarende for [[proton]]ene i r\u00f8dt og [[n\u00f8ytron]]ene i bl\u00e5tt. I virkeligheten er kjernen for <sup>4</sup>He [[symmetri|rotasjonssymmetrisk]], dette er ikke generelt tilfelle for mer komplekse kjerner.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomene er de grunnleggende byggeklossene i [[kjemi]]en, og bevares ved [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjoner]] men ikke ved [[kjernereaksjon]]er.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">== Oppbygning og ladning ==</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomets bestanddeler har etter sin kvantemekaniske beskrivelse ingen klar avgrensing, men beskrives som energiniv\u00e5er i et tredimensjonalt rom etter b\u00f8lgefunksjonen ''&psi;(x,y,z)'' som beskrives av [[Schr\u00f6dinger-ligning]]en. Videre kan en partikkel etter [[heisenbergs uskarphetsrelasjon|uskarphetsrelasjonen]] befinne seg i en hvilken som helst avstand og retning. Men normalt er det h\u00f8y sannsynlighet for at partikkelen befinner seg i et avgrenset volum, og det er dette volumet som danner bakgrunn for \u00e5 angi st\u00f8rrelse, avstand osv.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomets st\u00f8rrelse beskriver statistisk radius for det ytterste stabile orbitalet n\u00e5r atomet er i likevekt.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">For hydrogen er dette radius for 1s [[orbital]]et og benevnes Bohrs radius ''a<sub>0</sub>'' = 5,3\u202210<sup>\u221211</sup>m. Men dette skal ikke forst\u00e5s som et uttrykk for hvor stor plass atomet opptar. Faktisk avstand mellom to atomer vil v\u00e6re avhengig av om atomene er bundet eller ikke og med hvilken bindingstype. For eksempel er avstanden mellom H og O i vannmolekylet 9,6\u202210<sup>\u221211</sup>m, mens summen av atomradiene er (5,3+6,0)\u202210<sup>\u221211</sup>m = 11,3\u202210<sup>\u221211</sup>m</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomkjernen best\u00e5r av protoner og n\u00f8ytroner som benevnes [[nukleon]]er. Antallet protoner bestemmer hvilket [[grunnstoff]] atomet er og betegnes med [[atomnummer]] Z. Totalt antall nukleoner benevnes A. Antallet n\u00f8ytroner N = A - Z bestemmer [[isotop]]varianten. Det enkleste atomet er [[hydrogen]] som best\u00e5r av ett elektron bundet til ett proton. Et generelt atom av grunnstoffet X kan betegnes ganske enkelt som <sup>A</sup>X, men oftest mer fullstendig som</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">:<math>{}^A_Z\\mathrm{X}</math></del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Element\u00e6rpartiklene i kjernen har en diameter p\u00e5 omkring 1,2\u202210<sup>\u221215</sup>m (Fermi radius r<sub>0</sub>) eller rundt 1/100&nbsp;000 del av atomets radius. Kjernens typiske radius er ''r<sub>n</sub>&nbsp;=&nbsp;r<sub>0</sub>&nbsp;A<sup>1/3</sup>'' og atomet best\u00e5r derfor i stor grad av tomt rom. Forholdsmessig er dette sammenlignbart med st\u00f8rrelse og avstand mellom Solen og dvergplaneten Pluto (selv om partikkelsammenligningen som s\u00e5dan ikke er holdbar).</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Elektronene danner en elektronsky som omgir kjernen. Normalt er atomet n\u00f8ytralt ved at det har like mange elektroner og protoner. Dersom atomet har et overskudd eller underskudd av elektroner, kalles det henholdsvis et [[anion]] (negativt ladd ion) eller et [[kation]] (positivt ion). Elektronene har flere energiniv\u00e5er eller [[orbital]]er. Bindingsenergien for elektronet i det laveste skall i hydrogen er 13,6 [[eV]], og bindingsenergien blir mindre i h\u00f8yere skall inntil elektronet er fritt og bindingsenergien er null (for hydrogen er ''E<sub>B</sub>'' = 13.6 eV/''n''<sup>2</sup> der ''n'' er et [[naturlig tall]] som angir skallet.).</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Nukleonene er bundet sammen med mye h\u00f8yere energiniv\u00e5er, typisk p\u00e5 100&nbsp;000 ganger h\u00f8yere enn elektronbindingen og endres ved kjernefysisk [[kjernefysisk fisjon|fisjon]], [[kjernefysisk fusjon|fusjon]] eller [[radioaktivitet|radioaktiv]] nedbrytning. Slike prosesser kalles ogs\u00e5 transmutasjon og omformer et grunnstoff til et annet.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">==Atomer og molekyler ==</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Fil:H2O (water molecule).jpg|thumb|Vannmolekyl]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Fil:NaCl-Ionengitter.svg|thumb|Krystallgitter i NaCl, vanlig [[koksalt]] (halitt)]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Elektronene i de h\u00f8yeste [[orbital]]ene har lav bindingsenergi og kan lett frigj\u00f8res. De vil derfor utveksles med n\u00e6rliggende atomer eller deles mellom flere atomer. Orbitalene fylles opp fra laveste niv\u00e5, og spesielt antall elektroner i det \u00f8verste orbitalet bestemmer mange av atomets kjemiske egenskaper. Ved hjelp av disse mekanismene skapes [[kjemiske bindinger]] som danner [[molekyl]]er og elektronparbundne [[krystallstruktur]]er.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Molekylene bygges opp av flere atomer; for eksempel er vann en kombinasjon av to hydrogen og ett oksygen atom (H<sub>2</sub>O), mens vanlig oksygen i luften er en kombinasjon av to oksygenatomer (O<sub>2</sub>). Disse har kjemiske egenskaper som ofte er forskjellige fra de grunnstoffene de best\u00e5r av. Molekyler er de minste enhetene som et stoff kan deles i og fremdeles bevare disse kjemiske egenskapene.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">I noen stoffer er atomene eller molekyler organisert i krystallstrukturer, dvs. at de er organisert i romlige m\u00f8nstre som gjentas i forskjellige retninger. Krystallet kan best\u00e5 av samme eller forskjellige typer atomer og/eller molekyler. En spesiell type krystaller brukes i elektronikk-komponenter der krystallet bygges opp av [[halvleder]]e med sm\u00e5 mengder andre atomer som i stor grad endrer krystallgitterets elektriske egenskaper.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomer der ytterste orbital er helt fylt opp, danner vanligvis ikke kjemiske bindinger, og kalles derfor ''edelgasser''. Her vil de enkelte atomene eksistere ubundet. Disse okkuperer gruppe 18 i det periodiske systemet.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">I en del stoffer er det ikke noen egentlig molekyl- eller gitterstruktur. Disse har organiseringer uten noen finstruktur p\u00e5 molekylniv\u00e5. Dette er tilfellet for eksempel smeltede metaller og [[amorf]]e bergarter og mineraler.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">==Historikk og utviklingen av atommodellen==</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Fil:A_New_System_of_Chemical_Philosophy_fp.jpg|left|thumb|Forskjellige atomer og molekyler som avbildet i [[John Dalton]]s ''A New System of Chemical Philosophy'' (1808).]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Filosofiske funderinger over materiens oppbygning g\u00e5r tilbake til [[Antikkens Hellas]] og tidlig [[india|indisk]] kultur omkring 450 f.kr. [[Demokrit]] framsatte teorien om at alt kan deles i stadig mindre stykker, inntil man n\u00e5r en nedre grense. De minste udelelige stykkene kalte han for atomer som bet\u00f8d udelelig. Disse ideene gikk senere tapt og ble f\u00f8rst gjenoppdaget nesten 2000 \u00e5r senere, i forbindelse med ny interesse for naturvitenskap under [[renessansen]].</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[John Dalton]] brukte i 1803 ideen om atomet for \u00e5 forklare hvorfor grunnstoffene alltid reagerer i samme forhold, og hvorfor noen gasser l\u00f8ses bedre i vann enn andre. Han framsatte hypotesen at hvert grunnstoff best\u00e5r av atomer av en fast unik type, og at disse forenes og danner sammensatte kjemiske stoffer.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">I 1897 oppdaget [[Joseph John Thomson|JJ Thomson]] elektronet som et resultat av arbeid med katodestr\u00e5ler. Dette viste at atomet kan deles i mindre enheter. Senere oppdaget Thomson eksistensen av [[isotop]]er gjennom arbeidet med [[ioner|ioniserte]] gasser. Thomson antok at elektronene var jevnt fordelt i et atom med en utstrakt positiv ladning som gj\u00f8r atomet n\u00f8ytralt. Denne beskrivelsen blir vanligvis omtalt som [[Thomsons rosinbollemodell|rosinbollemodellen]] eller \"plum pudding modell\" p\u00e5 engelsk.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Men i 1909 viste [[Ernest Rutherford|Rutherfords]] [[gullfolieeksperimentet|gullfolieeksperiment]] at atomets positive ladning og st\u00f8rstedelen av massen trolig er samlet i en atomkjerne, og at elektronene sirkler rundt denne som planeter rundt sola. [[Rutherfords atommodell]] ble framsatt i 1911, men allerede i 1913 presenterte [[Niels Bohr]] sin [[skallmodellen|atommodell]] som innf\u00f8rte kvantebegrepet. Elektronene ble n\u00e5 kvantifisert i klart definerte baner og kunne ikke lenger spiralisere inn og ut.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">I 1926 foreslo [[Erwin Schr\u00f6dinger]] at elektronene oppf\u00f8rte seg som b\u00f8lger. Som en f\u00f8lge av dette viste [[Werner Heisenberg]] et \u00e5r senere at det ikke er matematisk mulig \u00e5 m\u00e5le en partikkels tilstand (posisjon og moment) til en gitt tid helt n\u00f8yaktig. Dette [[heisenbergs uskarphetsrelasjon|usikkerhetsprinsippet]] medf\u00f8rte at Bohrs atommodell ble erstattet med en beskrivelse der det ikke er mulig \u00e5 angi elektronenes posisjoner, kun sannsynligheten for at de befinner seg innen visse soner.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Fra tidlig p\u00e5 1970-tallet har [[standardmodellen]] gitt en samlet beskrivelse av element\u00e6rpartikler og krefter p\u00e5 subatom\u00e6rt niv\u00e5. Den har gitt en rekke teoretiske forutsigelser som senere er blitt eksperimentelt verifisert med h\u00f8y n\u00f8yaktighet. Teorien har imidlertid fortsatt en rekke svakheter som at den inneholder mange eksperimentelt bestemte (ikke beregnede) konstanter, og at den ikke inkluderer [[tyngdekraft|gravitasjon]].</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">==Atomets egenskaper innenfor gjeldende teori==</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">===Subatom\u00e6re partikler===</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Fil:Partikler i standardmodellen.png|right|450px|thumb|Oversikt over partikler og familier i standardmodellen]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Inntil 1961 ble atomet antatt \u00e5 best\u00e5 bare av elektroner, n\u00f8ytroner og protoner. [[Standardmodellen]] som ble utviklet tidlig p\u00e5 1970-tallet, beskriver de partikler og krefter som bygger opp subatom\u00e6re partikler. [[Kvark]]er kommer i 3 par (6 varianter) med ladning henholdsvis +2/3 og \u22121/3 og [[spinn]] \u00bd. De forekommer ikke fritt, men er alltid bundet sammen i [[baryon]]er med 3 kvarker som f\u00e5r \u00bd heltalls spinn og [[meson]]er med 2 kvarker og heltalls spinn. Elektronet sammen med partikler som positroner og n\u00f8ytrinoer er [[lepton]]er og p\u00e5virkes ikke av den sterke kjernekraften. Familiene leptoner og bosoner er begge [[fermion]]er som er partikler med \u00bd heltalls spinn.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Protonene og n\u00f8ytronene er baryoner og bygges opp av u (opp) og d (ned) kvarker som har s\u00e5kalt fargeladning i tillegg til at de har elektrisk ladning. Protonet f\u00e5r med kombinasjonen (uud) en positiv elektrisk element\u00e6rladning mens n\u00f8ytronet med (udd) blir elektrisk n\u00f8ytralt. Kvarkene holdes sammen av den s\u00e5kalte [[fargekraft]]en formidlet av [[gluon]]er som er vekselvirkningsbosoner. St\u00f8rstedelen av energien i n\u00f8ytronet og protonet kommer ikke fra opp ned kvarkene (med 4 og 8 MeV) men ligger i bindingsenergien som gir dem masser p\u00e5 respektive 938,3 og 939,6 MeV. Protonene og n\u00f8ytronene er fargen\u00f8ytrale. Men fargeladningen er ujevnt fordelt i dem slik den elektriske ladningen er ujevnt fordelt i molekyler. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som det gir opphav til bindingskrefter mellom molekyler, gir den ujevne fordelingen av fargeladning i protonene og n\u00f8ytronene opphav til [[sterk kjernekraft]] eller nukleon-til-nukleon-kraften som holder atomkjernene sammen, til tross for den elektriske frast\u00f8tningen mellom protonene.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Fotoner er massel\u00f8se elektromagnetiske b\u00f8lger (partikler) med heltalls spinn som formidler den elektromagnetiske kraften. Denne virker mellom elektronet og kjernen og sammen med elektronets b\u00f8lgenatur dannes [[orbital]]ene.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">{{Clear|left}}</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">====Elektroner og elektronskall====</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomkjernene er omgitt av elektront\u00e5ker, og det er prim\u00e6rt disse t\u00e5kene som bestemmer hvordan atomene virker p\u00e5 hverandre og hvilke kjemiske bindinger som oppst\u00e5r. Disse t\u00e5kene representerer sannsynlighetsfordelinger for elektronene og deles opp i [[orbital]]er som tilsvarer faste energiniv\u00e5er for elektronene. Disse orbitalene kalles ogs\u00e5 elektronskall. Hvert orbital har bare plass til et bestemt antall elektroner fordi alle elektronene i samme atom m\u00e5 befinne seg i forskjellig kvantemekanisk tilstand (for elektronet er dette kombinasjonen av hoved-, bi- magnetisk- og spinn-kvantetall etter bestemte regler). Orbitalene \u00f8ker i st\u00f8rrelse og kompleksitet med \u00f8kende energiniv\u00e5 inntil elektronet er ionisert og dermed frigjort fra kjernen.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Fil:Neon orbitals.png|miniatyr|442x442pk|De fem f\u00f8rste orbitalene for <sup>10</sup>Ne er 1s<sup>2</sup>, 2s<sup>2</sup> og tre separerte orienteringer av 2p<sup>6</sup>. Hvert orbital inneholder to elektroner som med h\u00f8y sannsynlighet befinner seg i det skisserte volumet.]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Elektronene kan i prinsippet befinne seg i et hvilket som helst orbital, men vil i grunntilstanden fylle opp orbitalene fra laveste (innerste) niv\u00e5. Et [[eksitert]] elektron befinner seg i et h\u00f8yere orbital enn grunntilstanden, og vil raskt falle tilbake til en ledig plass i et lavere orbital og avgi energien i form av et foton.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Elektronene i ytterste \"befolkede\" skall i grunntilstanden kalles ''valenselektroner'' og bestemmer i vesentlig grad hvordan elektronet forbinder seg kjemisk med andre atomer. Generelt vil atomene som bindes sammen, dele p\u00e5 et eller flere elektroner i ytterste skall. Atomene s\u00f8ker \u00e5 fylle opp dette skallet. I vann (H<sub>2</sub>O) er hydrogenets ytterste skall 1s<sup>1</sup> og kan derfor avgi eller ta opp et elektron. Oksygen har ytterste skall 2p<sup>4</sup> som kan avgi 4 eller ta opp 2 elektroner. Oksygenet kan derfor dele p\u00e5 et elektron fra hvert hydrogenatom for \u00e5 fylle sitt ytterste skall, og hydrogenet dele et elektron med oksygenet for \u00e5 fylle sitt. I hydrogengass (H<sub>2</sub>) vil begge hydrogenatomene fylle 1s skallet ved \u00e5 dele p\u00e5 de to elektronene. Edelgassene har alle fullt ytterste skall og reagerer derfor vanskelig med andre stoffer.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomene plasseres i Grupper og Perioder i det [[periodesystemet|periodiske system]], der perioden tilsvarer antall [[orbital]]er eller elektronskall, og antall ledige plasser i ytterste skall faller fra venstre mot h\u00f8yre i gruppen. P\u00e5 denne m\u00e5ten viser man grunnstoffer med beslektede egenskaper n\u00e6r hverandre.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Elektronene i skallene innenfor kalles ''kjerneelektronene'' og hovedeffekten av disse kommer i form av skjerming av kjernens positive ladning. Dette avgj\u00f8r deler av atomets [[elektronegativitet]] og bestemmer evnen til \u00e5 tiltrekke felles elektroner i en binding mellom flere atomer. Elektronegativteten \u00f8ker med antall elektroner i ytterste skall, og minker med antall kjerneelektroner.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Dersom forskjellen i elektronegativitet er mindre enn 0.4 trekker atomene omtrent like mye p\u00e5 elektronene og disse vil fordele seg jevnt mellom atomene. Dette kalles en [[kovalent binding]] og opptrer for eksempel i vanlige gasser som O<sub>2</sub>, H<sub>2</sub> og N<sub>2</sub></del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Ved forskjell st\u00f8rre enn 1,4 f\u00e5r man en [[ionebinding]]. Atomet med h\u00f8yest elektronegativitet vil tiltrekke seg de fleste elektronene og bli mer negativt ladet. Samtidig trekkes elektroner fra de (det) andre atomene, noe som reduserer skjermingen av kjernen og gir positiv ladning. Slike molekyler er [[dipol]]er og organiserer seg i retningsorienterte strukturer med positive ender mot negative ender. Et eksempel er vanlig salt (NaCl) som vist i krystallgitteret tidligere.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Ved forskjell mellom 0,4 og 1,7 oppst\u00e5r en [[polar kovalent binding]]. Spesielt dersom noen av atomene er hydrogenatomer er denne viktig ettersom protonkjernen lett blir avskjermet og derfor danner [[hydrogenbinding]]er til elektronegative atomer i andre eller samme molekyl, noe som gir opphav til spesielle egenskaper. Dette er for eksempel tilfelle i [[vann]] (H<sub>2</sub>O) og mer komplekse [[organisk kjemi|organiske]] molekyler som [[protein]]er, [[DNA]] og [[polysakkarid]]er. Proteiner har forskjellige egenskaper etter hvordan de er \u00abkveilet opp\u00bb og denne strukturen stabiliseres av hydrogenbindingene.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">====Egenskaper for nukleoner og atomkjernen </del>====</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Fargekraft]]en binder kvarker sammen og bygger opp [[nukleon]]er som [[proton]]er og [[n\u00f8ytron]]er som danner atomkjerner. Atomkjernen har en st\u00f8rrelse p\u00e5 ''r<sub>n</sub> = r<sub>0</sub>&thinsp;A<sup>1/3</sup>'' der ''r<sub>0</sub>'' = 1,2&times;10<sup>\u221215</sup>m.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Fargekraften mellom kvarkene i protonene og n\u00f8ytronene har en residuell kraft ([[sterk kjernekraft]]) som binder de enkelte nukleoner i atomkjernen sammen. Den faller meget raskt av p\u00e5 avstander over 1,4\u202210<sup>\u221215</sup>m og binder i det vesentlige nukleonet til dets n\u00e6rmeste naboer. Den elektromagnetiske kraften har lang rekkevidde og f\u00e5r vesentlige bidrag fra alle protoner i kjernen. Ved h\u00f8yere atomnummer kreves derfor relativt flere n\u00f8ytroner (noe som styrker den sterke kjernekraften i atomkjernen) for \u00e5 holde kjernen sammen og skape balanse mellom disse kreftene.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Forskjellige isotoper kan derfor v\u00e6re ustabile og endre antall nukleoner ved [[kjernereaksjon]]er som [[radioaktivitet|radioaktiv]] nedbrytning eller spaltning ([[kjernefysisk fisjon]]). N\u00e5r dette skjer spontant kalles det [[radioaktivitet]] og har en karakteristisk [[halveringstid]] som beskriver gjennomsnittlig tid f\u00f8r halvparten av atomene i et utvalg er spaltet. Dette kan skje p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter:</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>*<del class=\"diffchange diffchange-inline\">Ved </del>[<del class=\"diffchange diffchange-inline\">[alfapartikkel|alfastr\u00e5ling]] sendes det ut en heliumkjerne (Z=2). Et eksempel er spaltning av Uran (Z=92) til Thorium (Z=90) og en alfapartikkel (<sup>4</sup>He).</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*Ved [[betastr\u00e5ling]] som inneb\u00e6rer at et n\u00f8ytron g\u00e5r over til et proton ved [[svak kjernekraft|svak vekselvirkning]] og sender ut et elektron.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*Som for elektronene kan ogs\u00e5 nukleonene eksiteres til h\u00f8yrere energi, og sende ut et foton n\u00e5r de g\u00e5r tilbake i grunntilstanden. Men disse energiniv\u00e5ene har flere tusen ganger st\u00f8rre energi enn de atom\u00e6re energiniv\u00e5ene, og fotonet f\u00e5r tilsvarende h\u00f8y energi. Fotoner med slike energier kalles [[gammastr\u00e5ling]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Kjernefysiske reakjoner kan ogs\u00e5 fremkalles ved hjelp av partikler med h\u00f8y energi (nukleoner, elektroner eller fotoner). De foreg\u00e5r ogs\u00e5 ved at to kjerner smelter sammen ved [[kjernefysisk fusjon]] og n\u00e5r et proton tilf\u00f8res energi og g\u00e5r over til et n\u00f8ytron ved [[svak kjernekraft|svak vekselvirkning]].</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">===Atomers st\u00f8rrelse og hastighet===</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Fil</del>:<del class=\"diffchange diffchange-inline\">Empirical atomic radius trends.svg|300px|Atomets radius i forhold til atomnummer Z=3-36.]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomenes st\u00f8rrelse er omkring 1</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">1000 av [[b\u00f8lgelengde]]n for synlig [[lys]]. Derfor kan ikke atomer observeres direkte i optiske instrumenter. Men atomenes struktur p\u00e5 overflaten av en tynn film kan registreres for eksempel med ''skannende tunnelerende [[mikroskop]]'' (STM), ved ''nukle\u00e6r [[Magnetresonanstomografi|magnetisk resonans]]'' (NMR) og i ''[[r\u00f8ntgenstr\u00e5ling|r\u00f8ntgenstr\u00e5le]]<nowiki>mikroskop<</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">nowiki>''</del>.</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Fordi elektronskyen som omgir kjernen ikke har noen skarp avgrensning, er st\u00f8rrelsen p\u00e5 atomet et definisjonssp\u00f8rsm\u00e5l</del>. <del class=\"diffchange diffchange-inline\">Tall fra ulike kilder er ikke n\u00f8dvendigvis sammenlignbare uten n\u00e6rmere definisjon. Vanlige st\u00f8rrelser som oppgis er (generelt i stigende rekkef\u00f8lge):</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*''[[atomradius|Atomets radius]]'' er lik statiskisk radius for ytterste stabile orbital i grunntilstanden. Beregnet atomradius er ofte mindre eller st\u00f8rre enn empirisk atomradius (For H 50&nbsp;% st\u00f8rre enn empirisk).</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*''[[Kovalent radius]]'' er halve avstanden mellom to identiske atomer (som da har kovalent binding eks. H<sub>2</sub>)</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*''Wan der Waals radius'' oppgir radius for et imagin\u00e6rt skall som bestemmes ved [[r\u00f8ntgendiffraksjon]] p\u00e5 ubundne atomer i et krystallgitter.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Basert p\u00e5 det som er beskrevet over har karbon(<sup>12</sup>C) en kjernest\u00f8rrelse p\u00e5 ~2,8\u202210<sup>\u221215</sup>m mens kovalent radius er 7,0\u202210<sup>\u221211</sup>m eller en faktor 25 000 ganger st\u00f8rre. Dette tilsvarer omtrent en ert (8&nbsp;mm) i midten av et fotballstadion (200 m).</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Elektronets klassiske radius er ogs\u00e5 ~2,8\u202210<sup>\u221215</sup>m, der elektronets st\u00f8rrelse er basert p\u00e5 elektromagnetisk energitetthet. I dag betraktes imidlertid elektronet kvantemekanisk som en punktladning uten definert utstrekning.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomkjernen har omtrent hele atomets masse, for <sup>12</sup>C er massen ~2,0\u202210<sup>\u221226</sup>kg konsentrert innen et volum p\u00e5 ~9,2\u202210<sup>\u221244</sup>m\u00b3. Spesifikk vekt for kjernen er derfor ~2,2\u202210<sup>17</sup>kg</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">m\u00b3. [[N\u00f8ytronstjerne]]r kan oppn\u00e5 en slik pakketetthet n\u00e5r kjernen kollapser etter visse typer [[supernova]]er.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Atommasse]]n oppgis ofte i [[atommasseenhet]]en u og [[stoffmengde]] i [[mol (enhet)|mol]]. Disse enhetene baseres p\u00e5 <sup>12</sup>C som standard; 1 u er 1/12 av massen for <sup>12</sup>C, og 1 [[mol (enhet)|mol]] er antall karbonatomer i 12 gram <sup>12</sup>C, som er [[Avogadros tall]] 6,0221415\u202210<sup>23</sup>. Generelt er 1&nbsp;mol av et stoff X gram n\u00e5r atomvekten i atommasseenheter er X.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomets radius st\u00e5r i liten grad i forhold til atommassen. Atomer med h\u00f8yere atomnummer har h\u00f8yere ladning i kjernen, og vil pakke elektronskyen tettere, noe som medf\u00f8rer at orbitalenes radius reduseres.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">St\u00f8rrelsen har et gjennomsnitt p\u00e5 ~140 picometer (pm) for alle atomer, og med unntak av periode 1 og 2 ligger de aller fleste grunnstoffer i omr\u00e5det 110</del>-<del class=\"diffchange diffchange-inline\">215 pm. Aluminium med atomvekt 27u har kovalent radius 118 pm. Iridium har omtrent samme radius (137 pm) men atommasse 192u, og dette forklarer i stor grad forskjellen i tetthet mellom aluminium (2700&nbsp;kg</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">m\u00b3) og Iridum som har den h\u00f8yeste tetthet av grunnstoffene med 22650&nbsp;kg/m\u00b3.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Temperatur]]en i en samling atomer er et m\u00e5l p\u00e5 midlere [[kinetisk energi]] (bevegelsesengergi) for atomene, utover den kvantemekaniske bevegelse som f\u00f8lger av [[heisenbergs uskarphetsrelasjon|usikkerhetsprinsippet]]. Midlere hastighet \u00f8ker fra null ved 0 K til omkring 500&nbsp;m</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">s ved romtemperatur. Bevegelsene er imidlertid uregelmessige [[Brownsk bevegelse|Brownske bevegelser]] og f\u00f8rer ikke til netto forflytning av atomene.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">===Grunnstoffer, isotoper og ioner===</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomer med samme atomnummer ''Z'' har en lang rekke fysiske egenskaper til felles, og oppviser tiln\u00e6rmet like kjemiske egenskaper. Derfor klassifiserer man alle atomer med samme antall protoner i kjernen og dermed samme atomnummer som samme grunnstoff. For eksempel vil alle atomer med seks protoner i kjernen (''Z''&nbsp;=&nbsp;6) klassifiseres som [[karbon]].</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Massetallet ''A'' gir antallet nukleoner i atomkjernen, dvs. summen av protoner og n\u00f8ytroner. Den er sammenlignbar med [[atommasse]]n i [[atommasseenhet]]er. Et spesifikt sett nukleoner med Z protoner og A-Z n\u00f8ytroner kalles en [[nuklide]].</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Et grunnstoff kan ha flere forskjellige nuklider, alle med samme atomnummer Z (antall protoner og elektroner), men forskjellig antall n\u00f8ytroner. Dette settet av nuklider kalles [[isotop]]er av grunnstoffet. Isotop betyr \u00absamme sted\u00bb, fordi de har samme kjemiske symbol og plass i det [[periodesystemet|periodiske system]]. <sup>14<</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">sup>C eller Karbon-14 er en slik isotop av karbon og har 6 protoner og 8 n\u00f8ytroner i kjernen, som gir massetall 14. [[Isotoptabell]]en viser alle kjente isotoper av grunnstoffene. Atommassen som oppgis er et snitt av isotopmassen for alle isotoper veiet etter deres relative vanlighet i naturen.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Det enkleste atomet er [[protium]], den vanligste isotopen av l\u00f8se hydrogener, med bare ett proton og ett elektron. Hydrogen med ett proton og ett n\u00f8ytron kalles deuterium, mens tritium har ett proton og to n\u00f8ytroner. Tritium er [[radioaktivitet|radioaktivt]] og har en [[halveringstid]] p\u00e5 12.23 \u00e5r og g\u00e5r da over til helium isotopen <sup>3<</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">sup>He samt et elektron og et elektron anti[[n\u00f8ytrino]] som alle er stabile. Mange isotoper er radioaktive, og antall stabile isotoper varierer sterkt fra grunnstoff til grunnstoff. Tinn (Sn, Z=50) har 10 stabile isotoper, mens Bly (Pb, Z=82) er det h\u00f8yeste atomnummeret som har stabile isotoper. H\u00f8yere atomnummer Z\u226583 har ingen stabile isotoper og er alle radioaktive.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">De fleste atomer som er lettere enn uran (U, Z=92) har ett eller flere isotoper med lang nok levetid til \u00e5 finnes p\u00e5 jorden. Noen unntak er technetium (Tc, Z=43) og Promethium (Pm, Z=61) som kun kan identifiseres i stjerner der de nylig er blitt syntetisert</del>. <del class=\"diffchange diffchange-inline\">Dette gjelder ogs\u00e5 [[transuran]</del>]<del class=\"diffchange diffchange-inline\">er, dvs. tyngre atomer enn uran med kort levetid.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Flere tyngre atomer som ikke forekommer naturlig har blitt framstilt ved bombardering av andre kjerner med h\u00f8y energi. Nye grunnstoffer har blitt skapt p\u00e5 denne m\u00e5ten opp til atomnummer 116, med forel\u00f8pig navn ''ununhexium''. (Nedbrytningsprodukter av ununoctium, Z=118 har ogs\u00e5 blitt observert) </del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\"><ref></del>{{ <del class=\"diffchange diffchange-inline\">Kilde artikkel | forfatter= Viktor Ninov, K. E. Gregorich, W. Loveland, A. Ghiorso, D. C. Hoffman, D. M. Lee, H. Nitsche, W. J. Swiatecki, U. W. Kirbach, C. A. Laue, J. L. Adams, J. B. Patin, D. A. Shaughnessy, D. A. Strellis, and P. A. Wilk | utgivelses\u00e5r= 1999 | tittel= Observation of Superheavy Nuclei Produced in the Reaction of <sup>86</sup>Kr with <sup>208</sup>Pb | publikasjon= [[Physical Review Letters]] | bind= 83 | nummer= 6-9 | side= 1104-1107 </del>| url= <del class=\"diffchange diffchange-inline\">http</del>://<del class=\"diffchange diffchange-inline\">prola</del>.<del class=\"diffchange diffchange-inline\">aps</del>.<del class=\"diffchange diffchange-inline\">org/abstract/PRL/v83</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">i6/p1104_1?qid=a064607e43de02b9&qseq=1&show=25 | doi= 10.1103/PhysRevLett.83.1104 | issn = 0031-9007 }}</ref> Slike tunge grunnstoffer er sv\u00e6rt ustabile og nedbrytes raskt.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Etter [[Big Bang]] besto vanlig masse i universet av 76&nbsp;% hydrogen og 24&nbsp;% helium, og mindre enn 1&nbsp;% av noen f\u00e5 andre lette atomer. Alle andre grunnstoffer er dannet senere ved [[nukleosyntese]] i [[stjerne]]r og [[supernova]]er. Solen er en 3 generasjons stjerne, og solsystemet inneholder stoffer etter to tidligere generasjoner stjerner og har derfor en viss mengde tyngre grunnstoffer.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomene kan avgi eller oppta elektroner. N\u00e5r antall elektroner er forskjellig fra antallet protoner i kjernen er atomet ikke elektrisk n\u00f8ytralt. Atomer med underskudd p\u00e5 elektroner er positivt ladd og kalles [[kation]]er fordi de vil trekkes mot [[katode]]n (negativ [[elektrode]]). N\u00e5r det er overskudd p\u00e5 elektroner er ladningen negativ, og ionet er et [[anion]], navnet kommer fordi de trekkes mot den positive [[anode]]n.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">===Atomspekter===</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Fil:K4iii</del>-<del class=\"diffchange diffchange-inline\">spectre.png|thumb|300px|Absorpsjonsspekter med linjer for en K4iii type [[stjerne]]]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Hvert grunnstoff har et spesifikt sett [[orbital]]er for sin elektronkonfigurasjon. Disse orbitalene har energiniv\u00e5er og sprang mellom disse energiniv\u00e5ene som er unike for samme grunnstoff og forskjellig for ulike atomnummere. N\u00e5r et elektron eksiteres, dvs. tilf\u00f8res energi fra et foton og g\u00e5r til et ledig h\u00f8yere orbital vil dette kreve en fast energimengde som er lik energispranget mellom disse orbitalene. Atomer i et h\u00f8yere orbital vil raskt g\u00e5 til et lavere orbital dersom dette har en ledig plass, og vil da tilsvarende avgi et foton med en energi lik energispranget mellom orbitalene. Fotonets energi tilsvarer en spesifikk frekvens og b\u00f8lgelende (=farge i det synlige omr\u00e5det).</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Hvert grunnstoff f\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten et unikt sett av b\u00f8lgelengder som kan absorberes eller emitteres. Ved [[spektroskopi]] brukes dette ved at en pr\u00f8vetagning bestr\u00e5les fra en intensiv lyskilde. Elektronene vil da eksiteres, og n\u00e5r disse eller andre elektroner inntar den lavere ledige posisjonen avgis fotoner. Det resulterende ''emisjonsspekteret'' brukes til \u00e5 analysere hvilke grunnstoffer som er tilstede og deres relative mengder.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Tilsvarende vil atomer som gjennomlyses med et kontinuerlig spektrum, vise et ''absorpsjonsspekter'' med m\u00f8rke linjer tilsvarende kvantesprangene. Lys fra stjerner (og solen) som passerer gjennom stjernens [[fotosf\u00e6re]], [[interstellare gasst\u00e5ker]] eller planeters [[atmosf\u00e6re]] vil kunne vise deres kjemiske sammensetning p\u00e5 denne m\u00e5ten. Stjernene selv er optisk [[opasitet|opake]] til fotosf\u00e6ren (den lysende solskiven) og lyset emitteres, absorberes og reemitteres derfor i mange omganger. Selve stjernens spektrum er derfor kontinuerlig. Linjene vil ofte v\u00e6re forskj\u00f8vet i spekteret p\u00e5 grunn av h\u00f8y relativ hastighet eller universets ekspansjon og kan derfor gi ytterligere informasjon om dette.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Energiniv\u00e5ene finner man i hele det elektromagnetiske spektrum fra lav energi [[radiob\u00f8lger]] til h\u00f8yenergi [[r\u00f8ntgenstr\u00e5ling]]. Lave energiniv\u00e5er oppst\u00e5r ved sm\u00e5 energisprang i h\u00f8yere orbitaler eller i spinn som den viktige [[Hydrogenlinjen]] ved 0,21 m (1420,40575 [[Hertz|MHz]]). H\u00f8yenergifotoner oppst\u00e5r i tunge atomer n\u00e5r posisjoner i lave orbitaler frigj\u00f8res ved at elektronene eksiteres for eksempel av betastr\u00e5ling og elektroner fra h\u00f8ye orbitaler tar deres plass.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">==Illustrasjoner av atomets st\u00f8rrelse==</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">Noen eksempler som viser atomets st\u00f8rrelse:</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*Et [[Humant immunsviktvirus|HIV]] virus er omtrent 800 karbonatomer bredt og inneholder rundt 100 millioner atomer</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*En [[Escherichia coli|''E. coli'']] bakterie er rundt 30000 karbonatomer tykt og inneholder kanskje 100 milliarder atomer.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*Et st\u00f8vkorn kan inneholde mer enn 3\u202210<sup>12<</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">sup> (3 billioner) atomer.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*Et menneskeh\u00e5r er omtrent 1 million karbonatomer tykt, og et 10&nbsp;cm langt h\u00e5r har rundt 10<sup>15<</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">sup> atomer</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*Antall atomer i 12 gram kull (1 [[mol (enhet)|mol]]) er 6\u202210<sup>23<</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">sup>, kanskje 10 ganger antall sandkorn p\u00e5 jorden.</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">*Antall atomer i [[det observerbare universet]] er rundt 6\u202210<sup>79</sup></del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">==Se ogs\u00e5==</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[Ionisering]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[Kvantemekanikk]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[Kjemiske bindinger]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[Orbital]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[Partikler i standardmodellen]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[Periodesystemet]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[Isotoptabell]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [[Bryllupsdag]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">==Referanser==</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\"><references</del>/<del class=\"diffchange diffchange-inline\">></del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* {{Kilde bok | forfatter= Michael Mansfield and Colm O'Sullivan | utgivelses\u00e5r= 1998 | tittel= Understanding Physics | forlag= John Wiley & Sons | isbn= 0-471-97553-2 }}</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* {{Kilde bok | forfatter= Brian Martin | utgivelses\u00e5r= 2006 | tittel= Nuclear and Particle Physics: An Introduction | forlag= John Wiley & Sons | isbn= 0-470-01999-9 }}</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* {{Kilde bok | forfatter= Kenneth S</del>. <del class=\"diffchange diffchange-inline\">Krane | utgivelses\u00e5r= 1987 </del>| <del class=\"diffchange diffchange-inline\">tittel</del>= <del class=\"diffchange diffchange-inline\">Introductory Nuclear Physics | forlag= John Wiley & Sons | isbn= 0-471-80553-X }}</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">== Eksterne lenker ==</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [http://www.fys.uio.no/epf/adventures/particleadventure_2.1/frameless/index.html Partikkeleventyret] UIO og \u201dthe Particle data Group\u201d</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/hframe.html Hyperphysics] Hyperphysics, Department of Physics and Astronomy, Georgia State University</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [https://web.archive.org/web/20060613210720/http://en.wikibooks.org/wiki/FHSST_Physics_Atom:The_Atom Wikibooks FHSST Physics Atom:The Atom]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">{{anbefalt}}</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">* [http://forskning.no/fysikk/2008/02/atomo-tomi Atomo-tomi] - multimedia fra forskning.no 27.10.04</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>\u00a0</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">{{grunnstoffer</del>}}</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-deleted\"><div>{{Autoritetsdata}}</div></td><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-added\"><div>{{Autoritetsdata}}</div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-deleted\"><br></td><td class=\"diff-marker\"></td><td class=\"diff-context diff-side-added\"><br></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>[[Kategori:<del class=\"diffchange diffchange-inline\">Atomfysikk</del>]]</div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div>[[Kategori:<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">Informatikk</ins>]]</div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div>[[Kategori:<del class=\"diffchange diffchange-inline\">Kjemi]]</del></div></td><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"+\"></td><td class=\"diff-addedline diff-side-added\"><div>[[Kategori:<ins class=\"diffchange diffchange-inline\">Datastrukturer</ins>]]</div></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Kategori:Atomer| ]]</del></div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n<tr><td class=\"diff-marker\" data-marker=\"\u2212\"></td><td class=\"diff-deletedline diff-side-deleted\"><div><del class=\"diffchange diffchange-inline\">[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia b\u00f8r ha</del>]]</div></td><td colspan=\"2\" class=\"diff-side-added\"></td></tr>\n"
}
}