Vis kilden til Etanol

{{Infoboks kjemiskstoff
| dbilde1 = Ethanol Lewis.svg
| dbilde2 = Ethanol-3D-vdW.png
| dbildestørrelse1 = 120px
| dbildestørrelse2 = 120px
| andre navn = Etylalkohol, alkohol, sprit
| CAS-nummer = 64-17-5
| kjemiskformel = C<sub>2</sub>H<sub>5</sub>OH
| molvekt = 46,0419
| tetthet =  789,3
| smeltepunkt = -114
| kokepunkt = 78
| brytningsindeks = 1,36
}}
'''Etanol''' eller '''etylalkohol''' er den mest kjente [[Alkoholer|alkoholen]], og kalles i dagligtalen gjerne for «alkohol». Etanol er den viktigste bestanddelen i [[brennevin]], f.eks. [[vodka]], [[whisky]] og [[Rom (brennevin)|rom]].

Etanol har den kjemiske formelen C<sub>2</sub>H<sub>5</sub>OH, og er en fargeløs [[væske]] med spesifikk vekt 0,78&nbsp;kg/l som er blandbar med vann i konsentrasjoner opp til 96,6&nbsp;%.
Etanol er forholdsvis flyktig og lett antennelig, og brenner med en klar eller svakt blå flamme. Avgassene ved [[forbrenning]] av ren etanol er [[vann]]damp og [[karbondioksid]]:
:<math>C_2H_5OH + 3O_2</math> → <math>3H_2O + 2CO_2</math>

== Fremstilling ==
Etanol blir fremstilt [[petrokjemi]]sk ved hydratisering (tilsetting av vann) til [[etylen]].

Etanol til bruk i [[alkoholholdig drikke]] blir fremstilt ved [[fermentering]] av sukker eller andre [[karbohydrater]].

== Bruk ==
[[Fil:Rational_scale_to_assess_the_harm_of_drugs_(mean_physical_harm_and_mean_dependence).svg|thumb|right|350px|Sammenlikning  av skade- og avhengighetspotensialet ved ulike lovlige og ulovlige rusmidler. Fra det britiske medisinske tidsskriftet [[The Lancet]].<ref name="pmid17382831">{{Cite journal|author=Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C |title=Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse |journal=Lancet |volume=369 |issue=9566 |pages=1047–53 |year=2007 |pmid=17382831 |doi=10.1016/S0140-6736(07)60464-4|issn = 0140-6736 }}</ref>]] 
Moderate mengder etanol virker [[rus|berusende]] og [[eufori]]serende. Det brukes som [[nytelsesmiddel|nytelses]]- og [[rusmiddel]] i konsentrasjoner mellom 1-2&nbsp;% og 96&nbsp;% i [[drikk]]evarer som [[øl]], [[vin]], [[likør]] og [[brennevin]]. Etanolholdige drikkevarer har vært utbredt over det meste av verden siden forhistorisk tid og fremstilles på et utall forskjellige vis, de fleste basert på [[fermentering|gjæring]] av [[frukt]] (for eksempel epler), [[bær]] (for eksempel druer), [[knoll]]er (for eksempel poteter), [[korn]] (for eksempel bygg) eller [[sukker]].

Etanol kan gi leverskade og føre til [[Alkoholisme|avhengighet]], det er en av de farligste rusmidlene i bruk.<ref name="pmid17382831" /> En stor del av innleggelsene i norske [[somatisk]]e og [[psykiatrisk]]e sykehus har direkte eller indirekte sammenheng med alkoholskader. Inntak av alkohol under [[svangerskap]] påvirker fosterets utvikling og kan blant annet føre til [[føtalt alkoholsyndrom]].

Etanol er et bedøvende og sløvende middel, og i de fleste land er det ulovlig å [[promillekjøring|føre bil under påvirkning av alkohol]]; det samme gjelder andre motorkjøretøyer eller fartøyer over en viss størrelse. I enkelte kulturer er det helt forbudt å drikke alkohol, da oftest [[religion|religiøst]] begrunnet.

Etanol virker [[desinfeksjon|desinfiserende]] og brukes som desinfeksjonsmiddel bl.a. i helsevesen, legemiddelindustri og matindustri. I konsentrasjoner over 10-15&nbsp;% hemmer eller dreper etanol [[mikroorganisme]]r, og det brukes som [[konserveringsmiddel]] i [[mikstur]]. [[Gjær]]soppen som omdanner sukker til etanol ved fremstilling av [[vin]], dør når alkoholkonsentrasjonen når 15&nbsp;%, derfor kan vanlig vin ikke være sterkere enn 15&nbsp;% alkohol.

Etanol avgir mye energi ved forbrenning. Før kunstig ernæring med direkte tilførsel i blodårene av sukker, fettoppløsninger og aminosyreoppløsninger ble lett tilgjengelig, ble det benyttet intravenøs tilførsel av etanoloppløsning som energitilførsel for pasienter. I norsk litteratur ble det anbefalt en moderat mengde etanol som ikke ville gi rus, men engelsk litteratur anga en noe større mengde etanol for en positiv psykisk bieffekt på pasienten.

Etanol er et effektivt [[løsemiddel]] og brukes som rengjøringsmiddel i industri, annen virksomhet og privathusholdninger. Det brukes også som løsemiddel og tildels råstoff i [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjoner]] i forskning og produksjon.

Etanol blir også brukt som kjølemiddel til varmepumper, for eksempel i et forhold 30&nbsp;% etanol og 70&nbsp;% vann. Ferdigblandet etanol (35&nbsp;%) i vann er da kjent under betegnelsen HX 35 og Nordol 35. Mens ublandet (95&nbsp;%) har betegnelsen HX 95 og Nordol. Etanol (HX) brukes i stedet for ordinær frostveske Monoetylenglykol (MEG også blant annet kjent som Dowcal 100, MEG 5 og Kilfrost CT.) eller Monopropylenglykol (MPG også blant annet kjent som Dowcal 200, MPG 5 og Kilfrost CTP.). Etanol produseres i Norge av Borregard og selges gjennom Arcus og Univar AS. Et problem med Etanol (HX) er korrosjon, da etanol blir omdannet til syre over tid.

=== Etanol som drivstoff ===
{{Utdypende artikkel|Bioetanol}}
Etanol er et rent og forholdsvis rimelig brennstoff og brukes i noen land som drivstoff i biler, eventuelt som tilsetning i [[bensin]], bl.a. i [[Brasil]]. I Brasil fremstilles denne etanolen fra [[sukkerrør]] eller avfall etter sukkerproduksjon. Sukkerrørproduksjonen i [[Pernambuco]] i Brasil er omdiskutert både på grunn av forhold for arbeiderne og miljøskader i forbindelse med denne produksjonen. [[Sverige]] er langt fremme på produksjon og bruk av etanol. Når etanol brukes som drivstoff, og ikke er framstilt fra fossilt brensel, er det vanlig å omtale det som bioetanol. Bioetanol og etanol er samme stoff.

== Opptak og nedbrytning i kroppen ==
Når etanol drikkes, tas det opp i kroppen fra [[Fordøyelsessystem|magesekken og tarm]]ene. Nedbrytningen av alkohol begynner allerede i magesekken hos menn, men i liten grad hos kvinner. Det kommer av at [[enzym]]et [[alkoholdehydrogenase]] finnes i større konsentrasjon hos menn. Alkoholen som suges opp fra mage og tarm, passerer gjennom [[lever]]en og til resten av kroppen, hvor alle kroppens [[vev (biologi)|vev]] raskt får samme konsentrasjon.

Nedbrytningen av etanol skjer gjennom flere ulike mekanismer, men den dominerende veien er nedbrytning til [[acetaldehyd]] ved hjelp av enzymet alkoholdehydrogenase. Acetaldehyd er en giftig substans som er skyld i mye av ubehagsfølelsen «dagen derpå». Dette brytes videre ned til [[eddiksyre]], som i sin tur blir til [[karbondioksid]] og [[vann]], eller skilles ut i [[urin]]en.

Når etanolen omdannes til [[kjemisk energi|energi]], forbrukes mye [[B-vitamin]]er. Det er mye B-vitaminer i [[ølgjær]], men svært lite i klart øl. Ved innleggelser for alkoholrelaterte skader vil injeksjoner av B-vitaminer ofte være hensiktsmessig.

Etanol hemmer [[Antidiuretisk hormon|det antidiuretiske hormon]] (ADH). Hormonet virker på nyrene og gir en normalt begrenset vannlatning. Ved inntak av etanol hemmes hormonet og nyrene skiller ut langt mer urin. Ved inntak av mye alkohol kan individet bli dehydrert og trenge mer væske, helst vann. En av mekanismene ved bakrus er manglende væske mellom hjernehinnene, som gir hodepine.

== Produksjon og salg ==
[[Vinmonopolet]] har enerett i Norge til å selge drikkevarer som inneholder over 4,7&nbsp;% etanol til private forbrukere. Servering for forbruk på stedet, skjenking, kan gjøres av de som innehar [[skjenkebevilling]].

Å [[destillasjon|destillere]] væsker for å øke etanolkonsentrasjonen er forbudt i [[Norge]] uten bevilling fra [[Helsedirektoratet (2008–)|Helsedirektoratet]]. (Se [[Hjemmebrent|hjemmebrenning]].)

Det eksisterer myter om at etanol over 60&nbsp;% er definert som blant annet narkotika{{Tr}}, men det stemmer ikke. Etanol over 60&nbsp;% er forbudt i henhold til alkohollovens §&nbsp;8-13, men det finnes en rekke unntak.{{Tr}}

== Se også ==
* [[Metanol]]
* [[Fermentering]]
* [[Langtidseffekter av alkohol]]
* [[Alkoholisme]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[https://www.fhi.no/ml/alkohol/ Temaside om alkohol, Folkehelseinstituttet]
* [http://no.vwr.com/app/MSDS?uri=/html/no_msds/00002874.pdf HMS-datalad for Etanol]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, [[VWR International]]
* [https://web.archive.org/web/20151020034825/http://www.sirus.no/forskning/alkoholforskning/ Temaportal for alkoholforskning], [[Statens institutt for rusmiddelforskning]]
* [http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2810%2961462-6/fulltext Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis],[http://www.thelancet.com/home The Lancet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkoholer]]
[[Kategori:Alkoholholdige drikker]]
[[Kategori:Gift]]
[[Kategori:Løsningsmidler]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:ATC V03A]]