Vis kilden til Fedme

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Infoboks sykdom
 |Navn        = Fedme
 |Bilde       = Obesity-waist_circumference.svg
 |Alt         = Tre silhuetter som viser en normal, en overvektig og en svært overvektig person.
 |Bildetekst  = Silhuetter som viser en normal, en overvektig og en svært overvektig person
| også_kalt      = Overvekt
| symptomer      = 
| komplikasjoner = Diabetes mellitus type 2, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og høye triglyseridnivåer. [[Hjerte- og karsykdommer]], [[hjerneslag]], [[migrene]], [[demens]], [[depresjon]] m.m.
| årsaker        = 
| diagnostisering= BMI over 25
| forebygging    =
| behandling     = Slanking, mosjon, diett, medisinering, kirurgi
| prognose       = | hyppighet      = 
| dødsfall       = 
 |DiseasesDB  = 9099
 |ICD10       = {{ICD10|E|66| |e|65}}
 |ICD9        = {{ICD9|278}}
 |MedlinePlus = 003101
 |OMIM        = 601665
 |eMedicineSubj  = med
 |eMedicineTopic =1653
 |MeshName    = Obesity
 |MeshNumber  = C23.888.144.699.500
 |
}}
'''Fedme''' er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert [[Forventa levealder|levealder]] og/eller helseproblemer. [[Kroppsmasseindeks]] (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som [[overvekt]]ige når BMI er mellom 25&nbsp;kg/m<sup>2</sup> og 30&nbsp;kg/m<sup>2</sup>, og svært overvektige når BMI er større enn 30&nbsp;kg/m<sup>2.</sup>

Fedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt [[hjerte- og karsykdommer]], type 2 [[diabetes]], [[Obstruktivt søvnapnesyndrom|pusteproblemer under søvn]], visse typer [[kreft]] og [[Artrose|slitasjegikt]]. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange [[kalori]]er, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes [[gen]]er, [[Endokrinologi|endokrine]] sykdommer, [[medisin]]er eller [[psykisk lidelse]]. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom [[metabolisme]]. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.<ref>{{cite book |author=Kushner, Robert |title=Treatment of the Obese Patient (Contemporary Endocrinology) |publisher=Humana Press |location=Totowa, NJ |year=2007 |pages=158 |isbn=1-59745-400-1 |url=http://books.google.com/?id=vWjK5etS7PMC&pg=PA121&lpg=PA121&dq=measurement+of+metabolism+in+obese+Bessesen |doi= |accessdate=5. april 2009}}</ref>

Den primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.<ref>NICE 2006 s.10-11</ref>

Fedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. [[Prevalens|Forekomsten]] øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige [[folkehelse]]problemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i [[2015]]. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land.<ref>Health Effects of Overweight and Obesity in 195 Countries over 25 Years. ''The GBD 2015 Obesity Collaborators''. 12. juni 2017. DOI: [http://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMoa1614362 10.1056/NEJMoa1614362]</ref> Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den [[Oksidenten|vestlige verden)]], men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.

== Klassifisering ==
[[Fil:Obesity6.JPG|thumb|left|alt=A front and side view of a «super obese» male torso. Stretch marks of the skin are visible along with gynecomastia.|En «superovervektig» mann med en BMI på 47 kg/m2: Vekt 146 kg, høyde 177 cm]]
Det er definert av [[kroppsmasseindeks]] (BMI) og vurderes i form av fettdistribusjon ved hjelp av midje-hofte-ratio og totale kardiovaskulære risikofaktorer.<ref>{{cite journal |journal= Nutr J |year=2007 |volume=6 |pages=32 |title= Measurement and definitions of obesity in childhood and adolescence: A field guide for the uninitiated |author= Sweeting HN |doi=10.1186/1475-2891-6-32|pmid=17963490 |url=http://www.nutritionj.com/content/6/1/32 |pmc= 2164947 | issn=1475-2891 }}</ref><ref>[21] ^ NHLBI s. xiv</ref> BMI er nært knyttet til både andel kroppsfett og total mengde kroppsfett.<ref>{{cite journal |author=Gray DS, Fujioka K |title=Use of relative weight and Body Mass Index for the determination of adiposity |journal=J Clin Epidemiol |volume=44 |issue=6 |pages=545–50 |year=1991 |pmid=2037859 |doi= 10.1016/0895-4356(91)90218-X|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-clinical-epidemiology_1991_44_6/page/545}}</ref>

Hos barn varierer en sunn vekt med alder og kjønn. Fedme hos barn og ungdom defineres ikke som et absolutt tall, men i forhold til en historisk normal gruppe, slik at fedme er en BMI større enn 95-[[persentil]]en.<ref name="cdc.gov">{{cite web |url=http://www.cdc.gov/nccdphp/dnpa/healthyweight/assessing/bmi/childrens_BMI/about_childrens_BMI.htm |title=Healthy Weight: Assessing Your Weight: BMI: About BMI for Children and Teens|publisher=[[Center for disease control and prevention]]|accessdate=6. april 2009}}</ref> Referansedataene som disse persentilene baseres på, er fra årene 1963 til 1994, og dermed har de ikke blitt påvirket av den senere tids generelle økning i vekt.<ref name="Flegal KM, Ogden CL, Wei R, Kuczmarski RL, Johnson CL 2001 1086–93">{{cite journal |author=Flegal KM, Ogden CL, Wei R, Kuczmarski RL, Johnson CL |title=Prevalence of overweight in US children: comparison of US growth charts from the Centers for Disease Control and Prevention with other reference values for body mass index |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=73 |issue=6 |pages=1086–93 |year=2001 |month=juni |pmid=11382664 |doi= |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/73/6/1086}}</ref>

{| class="wikitable" style="float:right;margin-left:15px;text-align:center"
! BMI
! Klassifisering
|-
|  width="50%"| <18,5
| undervektig
|-
| 18,5-24,9
|  normal vekt
|-
| 25,0-29,9
|  overvektig
|-
| 30,0-34,9
|  klasse I fedme
|-
| 35,0-39,9
|  klasse II fedme
|-
| ≥ 40,0
|  &nbsp;&nbsp;klasse III fedme&nbsp;&nbsp;
|}

BMI beregnes ved å dele personens masse med kvadratet av hans eller hennes høyde, vanligvis uttrykt i metriske enheter:

: <math>BMI=kilogram/meter^2</math>

De mest brukte definisjonene, fastsatt av [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) i 1997 og utgitt i 2000, har verdiene som er oppført i tabellen til høyre.<ref name="WHO 2000 p.9">{{cite web|url=http://apps.who.int/bmi/index.jsp?introPage=intro_3.html |url-access=05.02.2020 |title=WHO Global Database on Body Mass Index - an interactive surveillance tool for monitoring nutrition transition - BMI classification }}</ref>

Den kirurgiske litteraturen bryter ned «klasse III»-fedme i ytterligere kategorier, og de eksakte verdiene for disse er fortsatt omstridte.<ref name="morbid2007">{{cite journal |author=Sturm R |title=Increases in morbid obesity in the USA: 2000–2005 |journal=Public Health |volume=121 |issue=7 |pages=492–6 |year=2007 |month=juli |pmid=17399752 |pmc=2864630 |doi=10.1016/j.puhe.2007.01.006 |url=https://archive.org/details/sim_public-health_2007-07_121_7/page/492}}</ref>

* Enhver BMI ≥ 35 eller 40 er ''alvorlig fedme''
* En BMI på ≥ 35 eller 40 til 44,9 eller 49,9 er ''sykelig fedme''
* En BMI på ≥ 45 eller 50 er ''superovervektige''

Fordi asiatiske populasjoner utvikler negative helsemessige konsekvenser ved en lavere BMI enn europeere,<ref>{{Kilde avis|tittel=After call to overhaul diagnosis of obesity, how can you tell if your weight is a problem?|url=https://www.theguardian.com/society/2025/jan/18/diagnosis-of-obesity-lancet-report|avis=The Guardian|dato=2025-01-18|besøksdato=2025-01-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Rachel|etternavn=Hall}}</ref> har enkelte land innført andre kriterier for overvekt. Japan har definert fedme ved BMI større enn 25,<ref>{{cite journal |author=Kanazawa M, Yoshiike N, Osaka T, Numba Y, Zimmet P, Inoue S |title=Criteria and classification of obesity in Japan and Asia-Oceania |journal=Asia Pac J Clin Nutr |volume=11 Suppl 8 |issue= |pages=S732–S737 |year=2002 |month=desember |pmid=12534701 |doi= 10.1046/j.1440-6047.11.s8.19.x|url=}}</ref> mens [[Kina]] bruker 28 som grense.<ref>{{cite journal |author=Bei-Fan Z |title=Predictive values of body mass index and waist circumference for risk factors of certain related diseases in Chinese adults: study on optimal cut-off points of body mass index and waist circumference in Chinese adults |journal=Asia Pac J Clin Nutr |volume=11 Suppl 8 |issue= |pages=S685–93 |year=2002 |month=desember |pmid=12534691 |doi= 10.1046/j.1440-6047.11.s8.9.x|url= |author2=Cooperative Meta-Analysis Group of Working Group on Obesity in China}}</ref> For personer av europeisk herkomst regnes som BMI over 30 som indikasjon på problematisk fedme.<ref name=":0" />

=== Fedme og overvekt som sykdom ===
I januar 2025 konkluderte ''Lancet Commission'' at fedme (''obesity'') bør regnes som en sykdom. Kommisjonen anbefaler BMI som et utgangspunkt og risikofaktor for nærmere utredning men ikke som en avgjørende faktor. Kommisjonen fremholder at BMI har ført til både over- og underdiagnostisering. BMI kan alene ikke avjøre hvor mye kroppsfett en person har fordi BMI også henger sammen med hvor kraftig skjelettet er og hvor mye muskler personen har. BMI på 40 eller mer reflekterer med sikkerhet et fedmeproblem. Kommisjonen anbefaler andre medisinske holdepunkter, for eksempler blodprøver, for å påvise klinisk fedme. Fett lagret på magen eller rundt indre organer som lever og hjerte er helsemessig en større risikofaktor enn fett rett under huden på armer og bein. Kommisjonen anbefaler blant annet å måle fettfordelingen på kroppen for eksempel  ved brøk mellom midje og hofte eller brøk mellom midje og høyde. Noen personer kan ha høy BMI uten å utvikle sykdom. Kommisjonen er organisert av det medisinske tidsskriftet ''[[The Lancet|Lancet]]''  og i samarbeid King's Health Partners (et forskningssenter i London) med støtte fra 75 medisinske foreninger over hele verden.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kcl.ac.uk/news/commission-proposes-major-overhaul-of-obesity-diagnosis|tittel=Global Commission proposes major overhaul of obesity diagnosis|besøksdato=2025-01-18|fornavn=King's College|etternavn=London|språk=en|verk=King's College London}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=After call to overhaul diagnosis of obesity, how can you tell if your weight is a problem?|url=https://www.theguardian.com/society/2025/jan/18/diagnosis-of-obesity-lancet-report|avis=The Guardian|dato=2025-01-18|besøksdato=2025-01-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Rachel|etternavn=Hall}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Is obesity a disease?|url=https://www.economist.com/science-and-technology/2025/01/15/is-obesity-a-disease|avis=The Economist|besøksdato=2025-01-18|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Define obesity as clinical or pre-clinical for more accurate diagnosis, says global commission|publikasjon=BMJ|doi=10.1136/bmj.r78|url=https://www.bmj.com/content/388/bmj.r78|dato=2025-01-15|fornavn=Gareth|etternavn=Iacobucci|språk=en|bind=388|sider=r78|issn=1756-1833|pmid=39814416|besøksdato=2025-01-18}}</ref> 

== Effekter på helse ==
Høy kroppsvekt assosieres med ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, diabetes mellitus type 2, [[Obstruktivt søvnapnesyndrom|obstruktiv søvnapné]], visse typer [[kreft]] og [[Artrose|slitasjegikt]].<ref name="HaslamJames"/> Som et resultat av dette har fedme blitt funnet å redusere [[Forventa levealder|forventet levealder.]]<ref name="HaslamJames"/>

=== Dødelighet ===
Fedme er en av de viktigste forebyggbare dødsårsakene i verden.<ref name="Barn1999">{{cite journal |author=Barness LA, Opitz JM, Gilbert-Barness E |title=Obesity: genetic, molecular, and environmental aspects |journal=Am. J. Med. Genet. A |volume=143A |issue=24 |pages=3016–34 |year=2007 |month=desember |pmid=18000969 |doi=10.1002/ajmg.a.32035 |url=}}</ref><ref>{{cite journal |author=Mokdad AH, Marks JS, Stroup DF, Gerberding JL |title=Actual causes of death in the United States, 2000 |journal=JAMA |volume=291 |issue=10 |pages=1238–45 |year=2004 |month=mars |pmid=15010446 |doi=10.1001/jama.291.10.1238 |url=http://www.csdp.org/research/1238.pdf|format=PDF}}</ref><ref name="Allison">{{cite journal |author=Allison DB, Fontaine KR, [[JoAnn E. Manson|Manson JE]], Stevens J, VanItallie TB |title=Annual deaths attributable to obesity in the United States |journal=JAMA |volume=282 |issue=16 |pages=1530–8 |year=1999 |month=oktober |pmid=10546692 |doi= 10.1001/jama.282.16.1530|url=http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/282/16/1530}}</ref> Storskala amerikanske og europeiske studier har funnet at dødelighetsrisikoen er lavest ved en BMI fra 22,5 til 25 hos ikke-røykere og på 24–27 hos røykere. Risikoen øker sammen med endringer i begge retninger.<ref>{{cite journal |author=Calle EE, Thun MJ, Petrelli JM, Rodriguez C, Heath CW |title=Body-mass index and mortality in a prospective cohort of U.S. adults |journal=N. Engl. J. Med. |volume=341 |issue=15 |pages=1097–105 |year=1999 |month=oktober |pmid=10511607 |doi= 10.1056/NEJM199910073411501|url=http://content.nejm.org/cgi/content/full/341/15/1097}}</ref><ref name="Euro2008">{{cite journal |author=Pischon T, Boeing H, Hoffmann K, ''et al.'' |title=General and abdominal adiposity and risk of death in Europe |journal=N. Engl. J. Med. |volume=359 |issue=20 |pages=2105–20 |year=2008 |month=november |pmid=19005195 |doi=10.1056/NEJMoa0801891 |url=}}</ref> En BMI på over 32 har vært forbundet med en doblet [[Dødsrate|dødelighet]] blant kvinner over en 16-årsperiode.<ref>{{cite journal |author=Manson JE, Willett WC, Stampfer MJ, ''et al.'' |title=Body weight and mortality among women |journal=N. Engl. J. Med. |volume=333 |issue=11 |pages=677–85 |year=1995 |pmid=7637744| doi = 10.1056/NEJM199509143331101 }}</ref> I USA er fedme beregnet til å forårsake 111 909 til 365 000 dødsfall per år,<ref name="HaslamJames">{{cite journal |author=Haslam DW, James WP |title=Obesity |journal=Lancet |volume=366 |issue=9492 |pages=1197–209 |year=2005 |pmid=16198769 |doi=10.1016/S0140-6736(05)67483-1}}</ref><ref name="Allison"/> mens 1 million (7,7&nbsp;%) av dødsfall i EU er tilskrevet overvekt.<ref name="EuroG2008"/><ref name="Euro2007">{{cite journal |author=Fried M, Hainer V, Basdevant A, ''et al.'' |title=Inter-disciplinary European guidelines on surgery of severe obesity |journal=Int J Obes (Lond) |volume=31 |issue=4 |pages=569–77 |year=2007 |month=april |pmid=17325689 |doi=10.1038/sj.ijo.0803560 |url=}}</ref> I gjennomsnitt reduserer fedme forventet levealder med seks til syv år:<ref name="HaslamJames"/><ref>{{cite journal |author=Peeters A, Barendregt JJ, Willekens F, Mackenbach JP, Al Mamun A, Bonneux L |title=Obesity in adulthood and its consequences for life expectancy: A life-table analysis |journal=Ann. Intern. Med. |volume=138 |issue=1 |pages=24–32 |year=2003 |month=januar |pmid=12513041 |doi= |url=http://www.annals.org/cgi/reprint/138/1/24 | format=PDF}}</ref> en BMI på 30–35 reduserer forventet levealder med to til fire år,<ref name=Lancet2009>{{cite journal |author=Whitlock G, Lewington S, Sherliker P, ''et al.'' |title=Body-mass index and cause-specific mortality in 900 000 adults: collaborative analyses of 57 prospective studies |journal=Lancet |volume=373 |issue=9669 |pages=1083–96 |year=2009 |month=mars |pmid=19299006 |doi=10.1016/S0140-6736(09)60318-4 |url= |pmc=2662372}}</ref> mens alvorlig fedme (BMI> 40) reduserer den med 10 år.<ref name="Lancet2009"/>

=== Sykelighet ===
Fedme øker risikoen for mange fysiske og psykiske lidelser. Disse lidelsene vises oftest i [[metabolsk syndrom]],<ref name="HaslamJames"/> en kombinasjon av somatiske lidelser som omfatter diabetes mellitus type 2, [[Hypertensjon|høyt blodtrykk]], høyt kolesterolnivå og høye triglyseridnivåer.<ref>{{cite journal |author=Grundy SM |title=Obesity, metabolic syndrome, and cardiovascular disease |journal=J. Clin. Endocrinol. Metab. |volume=89 |issue=6 |pages=2595–600 |year=2004 |pmid=15181029 |doi=10.1210/jc.2004-0372}}</ref>

Komplikasjoner er enten direkte forårsaket av fedme eller indirekte relatert gjennom mekanismer som deler en felles årsak, for eksempel en dårlig diett eller en stillesittende livsstil. Styrken i sammenhengen mellom fedme og spesifikke lidelser varierer. En av de sterkeste sammenhengene er med type 2 diabetes. Overflødig kroppsfett ligger bak 64&nbsp;% av tilfellene av diabetes hos menn og 77&nbsp;% av tilfellene hos kvinner.<ref>Seidell 2005 s.9</ref>

Helsekonsekvensene faller inn i to hovedkategorier: de er knyttet til virkningene av økt fettmasse (for eksempel [[artrose]], [[Obstruktivt søvnapnesyndrom|obstruktiv søvnapné]], sosial stigmatisering), og de som skyldes økt antall fettceller [[Diabetes mellitus|(diabetes]], [[kreft]], [[Hjerte- og karsykdommer|hjerte- og karsykdommer]] og ikke-alkoholisk fettleversykdom).<ref name="HaslamJames"/><ref name="Bray2004">{{cite journal |author=Bray GA |title=Medical consequences of obesity |journal=J. Clin. Endocrinol. Metab. |volume=89 |issue=6 |pages=2583–9 |year=2004 |pmid=15181027 |doi=10.1210/jc.2004-0535}}</ref> Økninger i kroppsfett endrer kroppens respons på insulin, noe som kan føre til insulinresistens. Økt fett skaper også en [[Betennelse|proinflammatorisk tilstand]]<ref>{{cite journal |author=Shoelson SE, Herrero L, Naaz A |title=Obesity, inflammation, and insulin resistance |url=https://archive.org/details/sim_gastroenterology_2007-05_132_6/page/2169 |journal=Gastroenterology |volume=132 |issue=6 |pages=2169–80 |year=2007 |month=mai |pmid=17498510 |doi=10.1053/j.gastro.2007.03.059}}</ref><ref>{{cite journal |author=Shoelson SE, Lee J, Goldfine AB |title=Inflammation and insulin resistance |journal=J. Clin. Invest. |volume=116 |issue=7 |pages=1793–801 |year=2006 |month=juli |pmid=16823477 |pmc=1483173 |doi=10.1172/JCI29069 |url=http://www.jci.org/articles/view/29069}}</ref> og en protrombotisk tilstand.<ref name="Bray2004"/><ref>{{cite journal |author=Dentali F, Squizzato A, Ageno W |title=The metabolic syndrome as a risk factor for venous and arterial thrombosis |journal=Semin. Thromb. Hemost. |volume=35 |issue=5 |pages=451–7 |year=2009 |month=juli |pmid=19739035 |doi=10.1055/s-0029-1234140}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Medisinsk felt
! Tilstand
! Medisinsk felt
! Tilstand
|-
<!--Alphabetized-->|width=10&nbsp;%| [[Kardiologi]]
|
* [[iskemisk hjertesykdom]]:<ref name=Yusuf2004>{{cite journal | author=Yusuf S, Hawken S, Ounpuu S, Dans T, Avezum A, Lanas F, McQueen M, Budaj A, Pais P, Varigos J, Lisheng L, INTERHEART Study Investigators. | title=Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): Case-control study|journal=Lancet | year=2004 | pages=937–52 | volume=364 | pmid=15364185 | doi=10.1016/S0140-6736(04)17018-9 | issue=9438}}</ref> [[angina pectoris|angina]] og [[hjerteinfarkt]]
* [[hjertesvikt]]<ref name=HaslamJames/>
* [[høyt blodtrykk]]<ref name=HaslamJames/>
* [[Dyslipidemi|unormale kolesterolnivåer]]<ref name=HaslamJames/>
* [[dyp venetrombose]] og [[lungeemboli]]<ref>{{cite journal |author=Darvall KA, Sam RC, Silverman SH, Bradbury AW, Adam DJ |title=Obesity and thrombosis |journal=Eur J Vasc Endovasc Surg |volume=33 |issue=2 |pages=223–33 |year=2007 |month=februar |pmid=17185009 |doi=10.1016/j.ejvs.2006.10.006}}</ref>
| <!--Alphabetized-->[[Dermatologi]]
|
* [[strekkmerker]]<ref name=derm2007/>
* [[acanthosis nigricans]]<ref name=derm2007>{{cite journal |author=Yosipovitch G, DeVore A, Dawn A |title=Obesity and the skin: skin physiology and skin manifestations of obesity |journal=J. Am. Acad. Dermatol. |volume=56 |issue=6 |pages=901–16; quiz 917–20 |year=2007 |month=juni |pmid=17504714 |doi=10.1016/j.jaad.2006.12.004 |url=}}</ref>
* [[lymfødem]]<ref name=derm2007/>
* [[cellulitt]]<ref name=derm2007/>
* [[hirsutisme]]<ref name=derm2007/>
* [[intertrigo]]<ref>{{cite journal |author=Hahler B |title=An overview of dermatological conditions commonly associated with the obese patient |journal=Ostomy Wound Manage |volume=52 |issue=6 |pages=34–6, 38, 40 passim |year=2006 |month=juni |pmid=16799182 |doi= |url=}}</ref>
|-
| <!--Alphabetized-->[[Endokrinologi]] og [[Reproduksjonsmedisin]]
|
* [[diabetes mellitus]]<ref name=HaslamJames/>
* [[polycystisk ovariesyndrom]]<ref name=HaslamJames/>
* [[menstruasjon]]sforstyrrelser<ref name=HaslamJames/>
* [[ufrivillig barnløshet|infertilitet]]<ref name=HaslamJames/><ref name=OBGYN2008>{{cite journal |author=Arendas K, Qiu Q, Gruslin A |title=Obesity in pregnancy: pre-conceptional to postpartum consequences |journal=J Obstet Gynaecol Can |volume=30 |issue=6 |pages=477–88 |year=2008 |month=juni |pmid=18611299 |doi= |url=}}</ref>
* [[fedme i svangerskapet|komplikasjoner under svangerskapet]]<ref name=HaslamJames/><ref name=OBGYN2008/>
* [[medfødte defekter]]<ref name=HaslamJames/>
* [[dødfødsel|intrauterin fosterdød]]<ref name=OBGYN2008/>
| <!--Alphabetized-->[[Gastroenterologi]]
|
* [[Gastroøsofageal refluks|gastroøsofagealt reflukssykdom]]<ref name=HaslamJames/><ref name=GERD2008>{{cite journal |author=Anand G, Katz PO |title=Gastroesophageal reflux disease and obesity |journal=Rev Gastroenterol Disord |volume=8 |issue=4 |pages=233–9 |year=2008 |pmid=19107097 |doi= |url=http://www.medreviews.com/pubmed.cfm?j=3&v=8&i=4&p=233 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2016-09-18 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160918092414/http://www.medreviews.com/pubmed.cfm?j=3&v=8&i=4&p=233 }}</ref>
* [[non-alcoholic fettlever|fettlever]]<ref name=HaslamJames/>
* [[gallestein]]<ref name=HaslamJames/>
|-
| <!--Alphabetized-->[[Nevrologi]]
| width=40%|
* [[hjerneslag]]<ref name=HaslamJames/>
* [[meralgia paresthetica]]<ref>{{cite journal |author=Harney D, Patijn J |title=Meralgia paresthetica: diagnosis and management strategies |journal=Pain Med |volume=8 |issue=8 |pages=669–77 |year=2007 |pmid=18028045 |doi=10.1111/j.1526-4637.2006.00227.x |url=}}</ref>
* [[migrene]]<ref>{{cite journal |author=Bigal ME, Lipton RB |title=Obesity and chronic daily headache |journal=Curr Pain Headache Rep |volume=12 |issue=1 |pages=56–61 |year=2008 |month=januar |pmid=18417025 |doi= 10.1007/s11916-008-0011-8|url=}}</ref>
* [[karpaltunnelsyndrom]]<ref>{{cite journal |author=Sharifi-Mollayousefi A, Yazdchi-Marandi M, Ayramlou H, ''et al.'' |title=Assessment of body mass index and hand anthropometric measurements as independent risk factors for carpal tunnel syndrome |journal=Folia Morphol. (Warsz) |volume=67 |issue=1 |pages=36–42 |year=2008 |month=februar |pmid=18335412 |doi= |url=}}</ref>
* [[demens]]<ref>{{cite journal |author=Beydoun MA, Beydoun HA, Wang Y |title=Obesity and central obesity as risk factors for incident dementia and its subtypes: A systematic review and meta-analysis |journal=Obes Rev |volume=9 |issue=3 |pages=204–18 |year=2008 |month=mai |pmid=18331422 |doi=10.1111/j.1467-789X.2008.00473.x}}</ref>
* [[idiopatisk intrakraniell hypertensjon]]<ref>{{cite journal |author=Wall M |title=Idiopathic intracranial hypertension (pseudotumor cerebri) |journal=Curr Neurol Neurosci Rep |volume=8 |issue=2 |pages=87–93 |year=2008 |month=mars |pmid=18460275 |doi= 10.1007/s11910-008-0015-0|url=}}</ref>
* [[multippel sklerose]]<ref>Munger KL, Chitnis T, Ascherio A. (2009). Body size and risk of MS in two cohorts of US women. Neurology. 73(19):1543-50. {{DOI|10.1212/WNL.0b013e3181c0d6e0}} PMID 19901245</ref>
| <!--Alphabetized-->[[Onkologi]]<ref>{{cite journal |author=Calle EE, Rodriguez C, Walker-Thurmond K, Thun MJ |title=Overweight, obesity, and mortality from cancer in a prospectively studied cohort of U.S. adults |journal=N. Engl. J. Med. |volume=348 |issue=17 |pages=1625–38 |year=2003 |month=april |pmid=12711737 |doi=10.1056/NEJMoa021423}}</ref>
|
* [[brystkreft|bryst]], [[eggstokkreft|eggstokker]]
* [[spiserørskreft|spiserør]], [[tarmkreft|kolorektal]]
* [[leverkreft|lever]], [[bukspyttkjertelkreft|bukspyttkjertel]]
* [[galleblærekreft|galleblære]], [[magekreft|magesekk]]
* [[livmorkreft|livmor]], [[livmorhalskreft|livmorhals]]
* [[prostatakreft|prostata]], [[nyrekreft|nyre]]
* [[non-Hodgkins lymfom]], [[multippelt myelom]]
|-
| width=10%| <!--Alphabetized-->[[Psykiatri]]
| width=40%|
* [[depresjon]] hos kvinner<ref name=HaslamJames/>
* sosial [[stigmatisering]]<ref name=HaslamJames/>
| <!--Alphabetized-->[[Respirasjon]]
|
* [[søvnapne|obstruktiv søvnapne]]<ref name=HaslamJames/><ref name=Poulain>{{cite journal |author=Poulain M, Doucet M, Major GC, ''et al.'' |title=The effect of obesity on chronic respiratory diseases: pathophysiology and therapeutic strategies |journal=CMAJ |volume=174 |issue=9 |pages=1293–9 |year=2006 |month=april |pmid=16636330 |pmc=1435949 |doi=10.1503/cmaj.051299 |url=http://www.cmaj.ca/cgi/content/full/174/9/1293}}</ref>
* [[fedme hypoventilasjonssyndrom]]<ref name=HaslamJames/><ref name=Poulain/>
* [[astma]]<ref name=HaslamJames/><ref name=Poulain/>
* økte komplikasjoner under [[Anestesi#Narkose|generell anestesi]]<ref name=HaslamJames/><ref name="Anes2000">{{cite journal |author=Adams JP, Murphy PG |title=Obesity in anaesthesia and intensive care |journal=Br J Anaesth |volume=85 |issue=1 |pages=91–108 |year=2000 |month=juli |pmid=10927998 |doi= 10.1093/bja/85.1.91|url=http://bja.oxfordjournals.org/cgi/content/full/85/1/91}}</ref>
|-
| <!--Alphabetized-->[[Revmatologi]] og [[Ortopedi]]
|
* [[gikt]]<ref>{{cite journal |author=Choi HK, Atkinson K, Karlson EW, Curhan G |title=Obesity, weight change, hypertension, diuretic use, and risk of gout in men: the health professionals follow-up study |journal=Arch. Intern. Med. |volume=165 |issue=7 |pages=742–8 |year=2005 |month=april |pmid=15824292 |doi=10.1001/archinte.165.7.742 |url= }}</ref>
* dårlig mobilitet<ref>{{cite journal |author=Tukker A, Visscher T, Picavet H |title=Overweight and health problems of the lower extremities: osteoarthritis, pain and disability |journal=Public Health Nutr |volume= 12|issue= 3|pages=1–10 |year=2008 |month=april |pmid=18426630 |doi=10.1017/S1368980008002103 |url=}}</ref>
* [[osteoartritt]]<ref name=HaslamJames/>
* [[korsryggsmerter]]<ref>{{cite journal |author=Molenaar EA, Numans ME, van Ameijden EJ, Grobbee DE |title=[Considerable comorbidity in overweight adults: results from the Utrecht Health Project] |language=Dutch; Flemish |journal=Ned Tijdschr Geneeskd |volume=152 |issue=45 |pages=2457–63 |year=2008 |month=november |pmid=19051798 |doi= |url=}}</ref>
| <!--Alphabetized-->[[Urologi]] og [[Nefrologi]]
|
* [[erektil dysfunksjon]]<ref>{{cite journal |author=Esposito K, Giugliano F, Di Palo C, Giugliano G, Marfella R, D'Andrea F, D'Armiento M, Giugliano D |title=Effect of lifestyle changes on erectile dysfunction in obese men: A randomized controlled trial |journal=JAMA |volume=291 |issue=24 |pages=2978–84 |year=2004 |pmid=15213209 |doi=10.1001/jama.291.24.2978}}</ref>
* [[urininkontinens]]<ref>{{cite journal |author=Hunskaar S |title=A systematic review of overweight and obesity as risk factors and targets for clinical intervention for urinary incontinence in women |journal=Neurourol. Urodyn. |volume=27 |issue=8 |pages=749–57 |year=2008 |pmid=18951445 |doi=10.1002/nau.20635 |url=}}</ref>
* [[kronisk nyresvikt]]<ref>{{cite journal |author=Ejerblad E, Fored CM, Lindblad P, Fryzek J, McLaughlin JK, Nyrén O |title=Obesity and risk for chronic renal failure |journal=J. Am. Soc. Nephrol. |volume=17 |issue=6 |pages=1695–702 |year=2006 |pmid=16641153 |doi=10.1681/ASN.2005060638}}</ref>
* [[hypogonadisme]]<ref>{{cite journal |author=Makhsida N, Shah J, Yan G, Fisch H, Shabsigh R |title=Hypogonadism and metabolic syndrome: Implications for testosterone therapy |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-urology_2005-09_174_3/page/827 |journal=J. Urol. |volume=174 |issue=3 |pages=827–34 |year=2005 |month=september |pmid=16093964 |doi=10.1097/01.ju.0000169490.78443.59}}</ref>
|}

=== Fedme-overlevelse-paradoks ===
Selv om negative helsemessige konsekvenser av fedme i befolkningen generelt er godt støttet av tilgjengelig dokumentasjon, synes helseutfall i visse undergrupper å være bedre med en økt BMI, et fenomen som kalles fedme-overlevelse-paradokset.<ref name="Schmidt2007">{{cite journal |author=Schmidt DS, Salahudeen AK |title=Obesity-survival paradox-still a controversy? |journal=Semin Dial |volume=20 |issue=6 |pages=486–92 |year=2007 |pmid=17991192 |doi=10.1111/j.1525-139X.2007.00349.x}}</ref> Paradokset ble først beskrevet i 1999 blant pasienter med overvekt og fedme som gjennomgår hemodialyse,<ref name="Schmidt2007"/> og har senere blitt funnet hos pasienter med [[hjertesvikt]] og perifer karsykdom (PAD).<ref name="paradox2003">{{cite journal |author= |title=Behavioral counseling in primary care to promote a healthy diet: recommendations and rationale |journal=Am Fam Physician |volume=67 |issue=12 |pages=2573–6 |year=2003 |month=juni |pmid=12825847 |doi= |url=http://www.aafp.org/afp/20030615/us.html |author1= U.S. Preventive Services Task Force |format= {{Dead link|date=mars 2010}}}}</ref>

Personer med hjertesvikt og BMI mellom 30,0 og 34,9, hadde lavere dødelighet enn de med normal vekt. Dette har blitt tilskrevet det faktum at folk ofte går ned i vekt etter hvert som de blir stadig mer syke.<ref>{{cite journal |author=Habbu A, Lakkis NM, Dokainish H |title=The obesity paradox: Fact or fiction? |journal=Am. J. Cardiol. |volume=98 |issue=7 |pages=944–8 |year=2006 |month=oktober |pmid=16996880 |doi=10.1016/j.amjcard.2006.04.039}}</ref> Lignende funn er gjort ved andre typer hjertesykdommer. Mennesker med klasse I-fedme og hjertesykdommer har ikke høyere forekomst av videre hjerteproblemer enn mennesker med normal vekt som også har hjertesykdom. Hos personer med større grad av fedme er imidlertid risikoen økt.<ref>{{cite journal |author=Romero-Corral A, Montori VM, Somers VK, ''et al.'' |title=Association of bodyweight with total mortality and with cardiovascular events in coronary artery disease: A systematic review of cohort studies |journal=Lancet |volume=368 |issue=9536 |pages=666–78 |year=2006 |pmid=16920472 |doi=10.1016/S0140-6736(06)69251-9}}</ref><ref>{{cite journal |author=Oreopoulos A, Padwal R, Kalantar-Zadeh K, Fonarow GC, Norris CM, McAlister FA |title=Body mass index and mortality in heart failure: A meta-analysis |journal=Am. Heart J. |volume=156 |issue=1 |pages=13–22 |year=2008 |month=juli |pmid=18585492 |doi=10.1016/j.ahj.2008.02.014 |url=https://archive.org/details/sim_american-heart-journal_2008-07_156_1/page/13}}</ref> Selv etter hjerte-bypass-kirurgi er økning i dødelighet ikke sett blant overvektige eller svært overvektige pasienter.<ref>{{cite journal |author=Oreopoulos A, Padwal R, Norris CM, Mullen JC, Pretorius V, Kalantar-Zadeh K |title=Effect of obesity on short- and long-term mortality postcoronary revascularization: A meta-analysis |journal=Obesity (Silver Spring) |volume=16 |issue=2 |pages=442–50 |year=2008 |month=februar |pmid=18239657 |doi=10.1038/oby.2007.36}}</ref> En studie fant at forbedret overlevelse kunne forklares med den mer aggressive behandlingen overvektige mennesker får etter hjerteproblemer.<ref>{{cite journal| author=Diercks DB, Roe MT, Mulgund J ''et al.'' | title=The obesity paradox in non-ST-segment elevation acute coronary syndromes: Results from the Can Rapid risk stratification of Unstable angina patients Suppress ADverse outcomes with Early implementation of the American College of Cardiology/American Heart Association Guidelines Quality Improvement Initiative | url=https://archive.org/details/sim_american-heart-journal_2006-07_152_1/page/140 | journal=Am Heart J | year=2006 | month=juli | volume=152 | issue=1 | pages=140–8 | pmid=16824844 | doi=10.1016/j.ahj.2005.09.024}}</ref> En annen studie fant ut at hvis man tar hensyn til [[kronisk obstruktiv lungesykdom]] (KOLS) hos pasienter som har perifer karsykdom, forsvinner fordelen med fedme.<ref name=paradox2003/>

== Årsaker ==
På et individuelt nivå antar man at en kombinasjon av overdrevent kaloriinntak og mangel på fysisk aktivitet kan forklare de fleste tilfeller av fedme.<ref name=CADG2006>{{cite journal |author=Lau DC, Douketis JD, Morrison KM, Hramiak IM, Sharma AM, Ur E |title=2006 Canadian clinical practice guidelines on the management and prevention of obesity in adults and children [summary] |journal=CMAJ |volume=176 |issue=8 |pages=S1–13 |year=2007 |month=april |pmid=17420481 |pmc=1839777 |doi=10.1503/cmaj.061409 |url=}}</ref> Et begrenset antall tilfeller skyldes primært genetikk, medisinske forhold eller psykisk sykdom.<ref>{{cite journal |author=Bleich S, Cutler D, Murray C, Adams A |title=Why is the developed world obese? |journal=Annu Rev Public Health |volume=29 |pages=273–95 |year=2008 |pmid=18173389 |doi=10.1146/annurev.publhealth.29.020907.090954}}</ref> Den økte forekomsten av overvekt på et større, samfunnsmedisinsk nivå antas å skyldes lett tilgjengelig og velsmakende mat,<ref>{{cite journal |author=Drewnowski A, Specter SE |title=Poverty and obesity: the role of energy density and energy costs |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=79 |issue=1 |pages=6–16 |year=2004 |month=januar |pmid=14684391 |doi= |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/79/1/6}}</ref> økt avhengighet av biler og mekanisert produksjon.<ref>{{cite journal |author=Nestle M, Jacobson MF |title=Halting the obesity epidemic: A public health policy approach |journal=Public Health Rep |volume=115 |issue=1 |pages=12–24 |year=2000 |pmid=10968581 |pmc=1308552 |doi= 10.1093/phr/115.1.12|url=}}</ref><ref name="James2008">{{cite journal |author=James WP |title=The fundamental drivers of the obesity epidemic |journal=Obes Rev |volume=9 Suppl 1 |issue= |pages=6–13 |year=2008 |month=mars |pmid=18307693 |doi=10.1111/j.1467-789X.2007.00432.x}}</ref>

En systematisk oversikt fra 2006 identifiserte ti andre mulige forklaringer på økningen av fedme: (1) utilstrekkelig søvn, (2) endokrine disruptorer (miljøgifter som forstyrrer lipidmetabolismen), (3) mindre variasjon i temperatur, (4) redusert røyking (røyking undertrykker appetitt), (5) økt bruk av medisiner som kan føre til vektøkning (for eksempel atypiske antipsykotika), (6) proporsjonal økning i etniske- og aldersgrupper som har en tendens til å være tyngre, (7) graviditet i en senere alder (som kan føre til at barna blir overvektige), (8) epigenetiske risikofaktorer overlevert over generasjoner, (9) [[naturlig seleksjon]] for høyere BMI, og (10) at personer med like arveegenskaper får barn sammen, noe som fører til økt konsentrasjon av risikofaktorer for fedme (dette ville ikke nødvendigvis øke antall overvektige personer, men vil øke den gjennomsnittlige befolkningens vekt).<ref name="pmid16801930">{{cite journal |author=Keith SW, Redden DT, Katzmarzyk PT, ''et al.'' |title=Putative contributors to the secular increase in obesity: Exploring the roads less traveled |journal=Int J Obes (Lond) |volume=30 |issue=11 |pages=1585–94 |year=2006 |pmid=16801930 |doi=10.1038/sj.ijo.0803326 |url=http://www.nature.com/ijo/journal/v30/n11/full/0803326a.html}}</ref> Selv om det finnes dokumentasjon som støtter den påvirkningen disse mekanismene har på økt forekomst av fedme, er dokumentasjonen fortsatt usikker, og forfatterne mener at disse faktorene trolig har mindre innflytelse enn det som er omtalt i forrige avsnitt.

=== Diett ===
[[Fil:World_Per_Person_Energy_Consumption.png|thumb|alt=A graph showing a gradual increase in global food energy consumption per person per day between 1961 and 2002.|Gjennomsnittlig energikonsum per innbygger i verden 1961–2002<ref name=Earth09>{{cite web|url=http://earthtrends.wri.org/searchable_db/index.php?theme=8&variable_ID=212&action=select_countries |title=EarthTrends: Nutrition: Calorie supply per capita |format= |work=World Resources Institute |accessdate=2009-10-18 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110611160708/http://earthtrends.wri.org/searchable_db/index.php?theme=8&variable_ID=212&action=select_countries |archivedate=2011-06-11 }}</ref>]]
Ernæringstilgang per innbygger varierer sterkt mellom ulike regioner og land. Den har også endret seg betydelig over tid.<ref name="Earth09"/> Fra tidlig i 1970-årene til slutten av 1990 har gjennomsnittlig kalorier tilgjengelig per person per dag (mengden mat kjøpt) økt i alle deler av verden med unntak av Øst-Europa. USA hadde den høyeste tilgjengeligheten med 3654 kalorier per person i 1996.<ref name="Earth09"/> Dette økte ytterligere i 2003 til 3754.<ref name="Earth09"/> Ved slutten av 1990-årene hadde europeerne 3394 kalorier per person, i utviklingsland i Asia var det 2648 kalorier per person, og i Afrika sør for Sahara hadde mennesker 2176 kalorier per person.<ref name="Earth09"/><ref>{{cite web |url=http://www.scribd.com/doc/1470965/USDA-frsept99b |title=USDA: frsept99b |format= |work=[[Jordbruksdepartementet (USA)|United States Department of Agriculture]] |accessdate=10. januar 2009}}</ref> Det er påvist en sammenheng mellom totalt kaloriforbruk og fedme.<ref>{{cite web |url=http://www.statcan.gc.ca/pub/82-003-x/2009004/article/10933-eng.htm |title=Diet composition and obesity among Canadian adults |work=Statistics Canada |accessdate=}}</ref>

Den utbredte tilgjengeligheten av ernæringsråd<ref>{{cite web | author=National Control for Health Statistics | title=Nutrition For Everyone | publisher=Centers for Disease Control and Prevention | url=http://www.cdc.gov/nccdphp/dnpa/nutrition/nutrition_for_everyone | accessdate=2008-07-09}}</ref> har gjort lite for å løse problemene med overspising og dårlige kostholdsvalg.<ref>{{cite journal |author=Marantz PR, Bird ED, Alderman MH |title=A call for higher standards of evidence for dietary guidelines |journal=Am J Prev Med |volume=34 |issue=3 |pages=234–40 |year=2008 |month=mars |pmid=18312812 |doi=10.1016/j.amepre.2007.11.017 |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-preventive-medicine_2008-03_34_3/page/234}}</ref> Fra 1971 til 2000 økte forekomsten av overvekt i USA fra 14,5&nbsp;% til 30,9&nbsp;%.<ref name="Flegal2002">{{cite journal | author=Flegal KM, Carroll MD, Ogden CL, Johnson CL | title=Prevalence and trends in obesity among US adults, 1999–2000 | journal=JAMA | year=2002 | month=oktober | volume=288| pages=1723–1727 | url=http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/288/14/1723 | doi=10.1001/jama.288.14.1723 | pmid=12365955 | issue=14}}</ref> I samme periode økte det gjennomsnittlige kaloriinntaket. For kvinner var den gjennomsnittlige økningen 335 kalorier per dag (1542 kalorier i 1971 og 1877 kalorier i 2004), mens for menn var den gjennomsnittlige økningen 168 kalorier per dag (2450 kalorier i 1971 og 2618 kalorier i 2004). De fleste av disse ekstra kaloriene kom fra en økning i karbohydratforbruk.<ref>{{cite journal | author=Wright JD, Kennedy-Stephenson J, Wang CY, McDowell MA, Johnson CL | title=Trends in intake of energy and macronutrients—United States, 1971–2000 | journal=MMWR Morb Mortal Wkly Rep | year=2004 | month=februar | volume=53 | issue=4 | pages=80–2 | url=http://www.cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/mm5304a3.htm | pmid=14762332}}</ref> Hovedkilden til disse ekstra karbohydratene er søtet drikke som nå utgjør nesten 25 % av daglige kalorier hos unge voksne i Amerika.<ref name="Caballero">{{cite journal |author=Caballero B |title=The global epidemic of obesity: An overview |journal=Epidemiol Rev |volume=29 |issue= |pages=1–5 |year=2007 |pmid=17569676 |doi=10.1093/epirev/mxm012 |url=}}</ref> Forbruket av sukret drikke antas å bidra til den økende forekomsten av fedme.<ref>{{cite journal |author=Malik VS, Schulze MB, Hu FB |title=Intake of sugar-sweetened beverages and weight gain: a systematic review |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=84 |issue=2 |pages=274–88 |year=2006 |month=august |pmid=16895873 |doi= |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/84/2/274}}</ref><ref>{{cite journal |author=Olsen NJ, Heitmann BL |title=Intake of calorically sweetened beverages and obesity |journal=Obes Rev |volume=10 |issue=1 |pages=68–75 |year=2009 |month=januar |pmid=18764885 |doi=10.1111/j.1467-789X.2008.00523.x |url=}}</ref>

Etter hvert som forbruket av energirik fast-food øker, blir sammenhengen mellom fast-food og fedme stadig mer bekymringsfull.<ref>{{cite journal |author=Rosenheck R |title=Fast food consumption and increased caloric intake: a systematic review of a trajectory towards weight gain and obesity risk |journal=Obes Rev |volume=9 |issue=6 |pages=535–47 |year=2008 |month=november |pmid=18346099 |doi=10.1111/j.1467-789X.2008.00477.x |url=}}</ref> I USA ble forbruket av fast-food tredoblet, og kaloriinntaket fra disse måltidene firedoblet mellom 1977 og 1995.<ref>{{cite book |author=Lin BH, Guthrie J and Frazao E |editor=Frazão E |title=Agriculture Information Bulletin No. 750: America's Eating Habits: Changes and Consequences |url=http://www.ers.usda.gov/publications/aib750/ |year=1999 |publisher=US Department of Agriculture, Economic Research Service |location=Washington, DC |pages=213–239 |chapter=Nutrient contribution of food away from home |access-date=2010-11-23 |archive-date=2002-06-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20020611183104/http://www.ers.usda.gov/publications/aib750/ }}</ref>

Landbrukspolitikk og [[Den grønne revolusjonen|landbruksteknikker]] i USA og Europa har ført til lavere matvarepriser. I USA har subsidiering av mais, soya, hvete og ris gjort de viktigste kildene til bearbeidet mat billig i forhold til frukt og grønnsaker.<ref>{{cite news|author=Pollan, Michael|title=You Are What You Grow|work=New York Times|url=http://www.nytimes.com/2007/04/22/magazine/22wwlnlede.t.html?ex=1186027200&en=bbe0f6a2c10e3b3c&ei=5070|date= 22. april 2007|accessdate= 2007-07-30}}</ref>

Svært overvektige mennesker under-rapporterer konsekvent sitt matforbruk i forhold til mennesker med normal vekt.<ref>[206] ^ Kopelman and Caterson 2005:324.</ref> Dette støttes både av tester av mennesker utført i et kalorimeter-rom,<ref>{{cite web |url=http://www.medicalpost.com/therapeutics/nutrition/article.jsp?content=20080818_121920_25640 |title=Metabolism alone doesn't explain how thin people stay thin |publisher=The Medical Post |work=John Schieszer |format=registration required |accessdate=31. desember 2008 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090111180437/http://www.medicalpost.com/therapeutics/nutrition/article.jsp?content=20080818_121920_25640 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.medicalpost.com/therapeutics/nutrition/article.jsp?content=20080818_121920_25640 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-23 |arkiv-dato=2009-01-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090111180437/http://www.medicalpost.com/therapeutics/nutrition/article.jsp?content=20080818_121920_25640 |url-status=yes }}</ref> og ved direkte observasjon.

=== Stillesittende livsstil ===
En stillesittende livsstil spiller en betydelig rolle for fedme.<ref>Seidell 2005 s.10</ref> I hele verden har det vært en stor dreining mot mindre fysisk krevende arbeid,<ref name="WHO2009">{{cite web|url=http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/facts/obesity/en/ |title=WHO: Obesity and overweight |format= |work=[[World Health Organization]] |accessdate=10. januar 2009 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20040604112443/http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/facts/obesity/en/ |archivedate=2004-06-04 |url-status=dead }}</ref><ref name="WHOExercise">{{cite web |url=http://www.who.int/dietphysicalactivity/factsheet_inactivity/en/index.html |title=WHO &#124; Physical Inactivity: A Global Public Health Problem |work=[[World Health Organization]]  |accessdate=22. februar 2009}}</ref><ref name="Ness2006">{{cite journal |author=Ness-Abramof R, Apovian CM |title=Diet modification for treatment and prevention of obesity |journal=Endocrine |volume=29 |issue=1 |pages=5–9 |year=2006 |month=februar |pmid=16622287 |doi=10.1385/ENDO:29:1:135 |url=}}</ref> og i dag får minst 60&nbsp;% av verdens befolkning for lite mosjon.<ref name="WHOExercise"/> Dette skyldes i hovedsak økt bruk av mekanisert transport og en større forekomst av arbeidsbesparende teknologi i hjemmet.<ref name="WHO2009"/><ref name="WHOExercise"/><ref name="Ness2006"/> Hos barn synes det å være nedgang i fysisk aktivitet på grunn av mindre gåing og fysisk fostring.<ref>{{cite journal |author=Salmon J, Timperio A |title=Prevalence, trends and environmental influences on child and youth physical activity |journal=Med Sport Sci |volume=50 |issue= |pages=183–99 |year=2007 |pmid=17387258 |doi=10.1159/000101391 }}</ref> Globale trender i fysisk aktivitet på fritiden er mindre klare. [[Verdens helseorganisasjon]] antyder at mennesker verden over er mindre involvert i aktive rekreasjonsaktiviteter, mens en studie fra Finland<ref>{{cite journal |author=Borodulin K, Laatikainen T, Juolevi A, Jousilahti P |title=Thirty-year trends of physical activity in relation to age, calendar time and birth cohort in Finnish adults |journal=Eur J Public Health |volume=18 |issue=3 |pages=339–44 |year=2008 |month=juni |pmid=17875578 |doi=10.1093/eurpub/ckm092 |url=}}</ref> fant en økning, og en studie fra USA fant at fysisk aktivitet på fritiden ikke har endret seg vesentlig.<ref>{{cite journal |author=Brownson RC, Boehmer TK, Luke DA |title=Declining rates of physical activity in the United States: what are the contributors? |journal=Annu Rev Public Health |volume=26 |issue= |pages=421–43 |year=2005 |pmid=15760296 |doi=10.1146/annurev.publhealth.26.021304.144437 |url=}}</ref>

Hos både barn og voksne er det en sammenheng mellom tid tilbragt foran TV-en og risiko for fedme.<ref>{{cite journal |author=Gortmaker SL, Must A, Sobol AM, Peterson K, Colditz GA, Dietz WH |title=Television viewing as a cause of increasing obesity among children in the United States, 1986–1990 |journal=Arch Pediatr Adolesc Med |volume=150 |issue=4 |pages=356–62 |year=1996 |month=april |pmid=8634729}}</ref><ref>{{cite journal |author=Vioque J, Torres A, Quiles J |title=Time spent watching television, sleep duration and obesity in adults living in Valencia, Spain |journal=Int. J. Obes. Relat. Metab. Disord. |volume=24 |issue=12 |pages=1683–8 |year=2000 |month=desember |pmid=11126224 |doi= 10.1038/sj.ijo.0801434|url=}}</ref><ref>{{cite journal |author=Tucker LA, Bagwell M |title=Television viewing and obesity in adult females |journal=Am J Public Health |volume=81 |issue=7 |pages=908–11 |year=1991 |month=juli |pmid=2053671 |pmc=1405200 |doi= 10.2105/AJPH.81.7.908|url=http://www.ajph.org/cgi/reprint/81/7/908 | format=PDF}}</ref> I en meta-analyse fra 2008 fant 63 av 73 studier (86&nbsp;%) en økt forekomst av fedme i barndommen ved økt medieeksponering. Fedmeforekomst økte proporsjonalt med tiden tilbragt foran TV.<ref>{{cite web |url=http://www.commonsensemedia.org/sites/default/files/CSM_media+health_v2c%20110708.pdf |title=Media + Child and Adolescent Health: A Systematic Review |publisher=Common Sense Media |year=2008 |format=pdf |work=Ezekiel J. Emanuel |accessdate=6. april 2009 }}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Genetikk ===
[[Fil:La monstrua desnuda (1680), de Juan Carreño de Miranda..jpg|thumb|alt=Et maleri av en overvektig, mørkhåret pike med røde kinn som lener seg mot et bord. Hun holder druer og vinblader i sin venstre hånd som skjuler skjødet hennes.|Et maleri fra 1680 av [[Juan Carreno de Miranda]] som viser ei jente som antas å ha [[Prader-Willi-syndrom]]<ref>{{cite web |url=http://www.esst.org/newsletter2000.htm |title=Case Study: Cataplexy and SOREMPs Without Excessive Daytime Sleepiness in Prader Willi Syndrome. Is This the Beginning of Narcolepsy in a Five Year Old?|author=Mary Jones|publisher=European Society of Sleep Technologists|accessdate=6. april 2009}}</ref>]]
Som mange andre medisinske tilstander, er fedme et resultat av et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. Polymorfier i ulike [[gen]]er som kontrollerer appetitten og [[stoffskifte]]t disponerer for fedme når nok kalorier er til stede. Fra og med 2006 har mer enn 41 av disse stedene på genene vært knyttet til utviklingen av fedme når miljøet er gunstig for det.<ref>{{cite journal |author=Poirier P, Giles TD, Bray GA, ''et al.'' |title=Obesity and cardiovascular disease: pathophysiology, evaluation, and effect of weight loss |journal=Arterioscler. Thromb. Vasc. Biol. |volume=26 |issue=5 |pages=968–76 |year=2006 |month=mai |pmid=16627822 |doi=10.1161/01.ATV.0000216787.85457.f3 |url=https://archive.org/details/sim_arteriosclerosis-thrombosis-and-vascular-biology_2006-05_26_5/page/968}}</ref> Andelen av fedme som kan tilskrives genetikk varierer, avhengig av populasjonen som undersøkes, fra 6&nbsp;% til 85&nbsp;%.<ref>{{cite journal |author=Yang W, Kelly T, He J |title=Genetic epidemiology of obesity |journal=Epidemiol Rev |volume=29 |issue= |pages=49–61 |year=2007 |pmid=17566051 |doi=10.1093/epirev/mxm004}}</ref>

Fedme er en viktig del av flere syndromer, for eksempel Prader-Willi-syndrom, Bardet-Biedl-syndrom, Cohens syndrom og MOMO-syndrom. (Begrepet «non-syndromisk fedme» blir noen ganger brukt for å ekskludere disse tilstandene.)<ref name="pmid19506576">{{cite journal |author=Walley AJ, Asher JE, Froguel P |title=The genetic contribution to non-syndromic human obesity |journal=Nat. Rev. Genet. |volume= 10|issue= 7|pages= 431–42|year=2009 |month=juni |pmid=19506576 |doi=10.1038/nrg2594 |url=}}</ref> Hos personer med tidlig utviklet alvorlig fedme (definert av en debut før 10 års alder og kroppsmasseindeks mer enn tre [[standardavvik]] over normalen), har 7&nbsp;% en ettpunkts DNA-mutasjon.<ref>{{cite journal |author=Farooqi S, O'Rahilly S |title=Genetics of obesity in humans |journal=Endocr. Rev. |volume=27 |issue=7 |pages=710–18 |year=2006 |month=desember |pmid=17122358 |doi=10.1210/er.2006-0040 |url=http://edrv.endojournals.org/cgi/content/full/27/7/710 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2010-07-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100710170521/http://edrv.endojournals.org/cgi/content/full/27/7/710 }}</ref>

Studier som har fokusert på arvelighetsmønstre heller enn på spesifikke gener, har funnet at 80&nbsp;% av barna til to overvektige foreldre var overvektige, i motsetning til mindre enn 10&nbsp;% av barna til to foreldre som hadde normal vekt.<ref>{{cite book |author=Kolata,Gina |title=Rethinking thin: The new science of weight loss – and the myths and realities of dieting |publisher=Picador |location= |year=2007 |pages=122 |isbn=0-312-42785-9}}</ref>

En nøysomhetsgen-hypotese postulerer at visse etniske grupper kan være mer utsatt for fedme. Deres evne til å dra nytte av sjeldne perioder med overflod ved å lagre energi som fett ville være en fordel i tider med varierende mattilgang, og personer med større fettreserver vil ha større sannsynlighet for å overleve [[Hungersnød|sult]]. Denne tendensen til å lagre fett ville derimot være mistilpasset i samfunn med stabil matvareforsyning.<ref>{{cite journal |author=Chakravarthy MV, Booth FW |title=Eating, exercise, and "thrifty" genotypes: Connecting the dots toward an evolutionary understanding of modern chronic diseases |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-applied-physiology_2004-01_96_1/page/3 |journal=J. Appl. Physiol. |volume=96 |issue=1 |pages=3–10 |year=2004 |pmid=14660491 |doi=10.1152/japplphysiol.00757.2003}}</ref> Dette er den antatte årsaken til at pima-indianerne, bosatt i en ørken, utviklet noen av de høyeste forekomstallene for fedme når de ble utsatt for en vestlig livsstil.<ref>{{cite journal |author=Wells JC |title=Ethnic variability in adiposity and cardiovascular risk: the variable disease selection hypothesis |journal=Int J Epidemiol |volume=38 |issue=1 |pages=63–71 |year=2009 |month=februar |pmid=18820320 |doi=10.1093/ije/dyn183 |url=}}</ref>

=== Somatisk og psykisk sykdom ===
Visse fysiske og psykiske lidelser, og medisiner som brukes til å behandle disse, kan øke risikoen for fedme. Fysiske sykdommer som øker fedmerisikoen, omfatter flere sjeldne genetiske syndromer (nevnt ovenfor), samt noen medfødte eller ervervede forhold: [[Hypotyreose|hypothyreose]], [[Cushings sykdom|Cushings syndrom]], veksthormonmangel,<ref>{{cite journal |author=Rosén T, Bosaeus I, Tölli J, Lindstedt G, Bengtsson BA |title=Increased body fat mass and decreased extracellular fluid volume in adults with growth hormone deficiency |url=https://archive.org/details/sim_clinical-endocrinology_1993-01_38_1/page/63 |journal=Clin. Endocrinol. (Oxf) |volume=38 |issue=1 |pages=63–71 |year=1993 |pmid=8435887| doi = 10.1111/j.1365-2265.1993.tb00974.x}}</ref> og spiseforstyrrelser.<ref name="HaslamJames"/> Men fedme anses ikke som en psykisk lidelse og er derfor ikke oppført i [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM-IVR]] som en psykisk lidelse.<ref>{{cite journal |author=Zametkin AJ, Zoon CK, Klein HW, Munson S |title=Psychiatric aspects of child and adolescent obesity: a review of the past 10 years |journal=J Am Acad Child Adolesc Psychiatry |volume=43 |issue=2 |pages=134–50 |year=2004 |month=februar |pmid=14726719 |doi=10.1097/00004583-200402000-00008}}</ref> Risikoen for overvekt og fedme er høyere hos pasienter med psykiske lidelser enn hos personer uten psykiske lidelser.<ref>[256] ^ Chiles C, van Wattum PJ. [http://www.searchmedica.com/resource.html?rurl=http%3A%2F%2Fwww.psychiatrictimes.com%2Fcme%2Fdisplay%2Farticle%2F10168%2F1551217%3FpageNumber%3D1&amp;q=obesity&amp;c=ps&amp;ss=psychTimesLink&amp;p=Convera&amp;fr=true&amp;ds=0&amp;srid=2  Psychiatric aspects of the obesity crisis] {{Wayback|url=http://www.searchmedica.com/resource.html?rurl=http%3A%2F%2Fwww.psychiatrictimes.com%2Fcme%2Fdisplay%2Farticle%2F10168%2F1551217%3FpageNumber%3D1&q=obesity&c=ps&ss=psychTimesLink&p=Convera&fr=true&ds=0&srid=2 |date=20170614103821 }} . Psychiatr Times. 2010; 27 (4) :47-51.</ref>

Visse medisiner kan føre til vektøkning eller endringer i kroppssammensetning, og disse inkluderer [[insulin]], sulfonylureaer, tiazolidindioner, atypiske antipsykotika, [[Antidepressivum|antidepressiva]], steroider, visse [[Antiepileptikum|antikonvulsiver]] ([[fenytoin]] og valproat), pizotifen og noen former for hormonell prevensjon.<ref name="HaslamJames"/>

=== Sosiale faktorer ===
Mens genetisk påvirkning er viktig for å forstå fedme, kan den ikke forklare dagens dramatiske økning i bestemte land eller globalt.<ref>{{cite journal |author=Yach D, Stuckler D, Brownell KD |title=Epidemiologic and economic consequences of the global epidemics of obesity and diabetes |journal=Nat. Med. |volume=12 |issue=1 |pages=62–6 |year=2006 |month=januar |pmid=16397571 |doi=10.1038/nm0106-62 |url=}}</ref> Selv om det er akseptert at inntak av flere kalorier enn det som forbrennes fører til fedme på individuell basis, er årsaken til endringene på samfunnsnivå mye debattert. Det finnes en rekke teorier om årsaken til økningen av fedme, men de fleste tror at forklaringen er en kombinasjon av ulike faktorer.

Sammenhengen mellom [[Klasse (sosiologi)|sosial klasse]] og BMI varierer globalt. En systematisk oversikt fra 1989 fant at kvinner av høy sosial klasse i utviklede land hadde mindre sannsynlighet for å bli overvektige. Ingen signifikante forskjeller ble sett blant menn fra forskjellige sosiale klasser. I utviklingsland hadde både menn, kvinner og barn fra høye sosiale klasser høyere forekomst av fedme.<ref>{{cite journal |author=Sobal J, Stunkard AJ |title=Socioeconomic status and obesity: A review of the literature |url=https://archive.org/details/sim_psychological-bulletin_1989-03_105_2/page/260 |journal=Psychol Bull |volume=105 |issue=2 |pages=260–75 |year=1989 |month=mars |pmid=2648443 |doi=10.1037/0033-2909.105.2.260}}</ref> En oppdatering av denne systematiske oversikten som ble utført i 2007 fant de samme forholdene, men de var svakere. Nedgangen i korrelasjonsstyrke ble ansett å skyldes effektene av [[globalisering]].<ref name="McLaren2007">{{cite journal |author=McLaren L |title=Socioeconomic status and obesity |journal=Epidemiol Rev |volume=29 |issue= |pages=29–48 |year=2007 |pmid=17478442 |doi=10.1093/epirev/mxm001}}</ref> I utviklede land er nivåer av voksen fedme, og andelen av barn i tenårene som er overvektige, korrelert med inntektsforskjeller. Et lignende forhold er sett mellom statene i USA: flere voksne, selv i høyere sosiale klasser, er overvektige i stater med større inntektsforskjeller.<ref name="spirit">{{cite book|title=The Spirit Level: Why More Equal Societies Almost Always Do Better|last1=Wilkinson|first1=Richard|authorlink1=Richard Wilkinson (public health)|last2=Pickett|first2=Kate|publisher=Allen Lane|location=London|isbn=978-1-846-14039-6|year=2009|pages=91–101|url=http://www.equalitytrust.org.uk/why/evidence/obesity}}</ref>

Mange forklaringer har vært lagt frem for assosiasjoner mellom BMI og sosial klasse. Det er antatt at i utviklede land har rike råd til mer næringsrik mat, de er under større sosialt press for å forbli slanke, og de har flere muligheter til, og større forventninger om, å holde seg i fysisk form. I utviklingsland antas det at nok penger til mat, høyt energiforbruk med fysisk arbeid, og kulturelle verdier som favoriserer en større kroppsmasse, bidrar til de observerte mønstrene.<ref name="McLaren2007"/> Holdninger til overvekt blant mennesker som betyr noe i ens liv, kan også spille en rolle for fedme. En sammenheng i BMI-endringer over tid har blitt funnet blant venner, søsken, og ektefeller.<ref>{{cite journal |author=Christakis NA, [[James H. Fowler|Fowler JH]] |title=The Spread of Obesity in a Large Social Network over 32 Years |journal= New England Journal of Medicine|volume=357 |issue=4 |pages=370–379 |year=2007 |pmid=17652652 |doi=10.1056/NEJMsa066082}}</ref> Stress og opplevd lav sosial status synes å øke risikoen for fedme.<ref name="spirit"/><ref>{{cite journal|author=Bjornstop P|title=Do stress reactions cause abdominal obesity and comorbidities?|journal=Obesity Reviews|volume=2|issue=2|pages=73–86|year=2001|doi=10.1046/j.1467-789x.2001.00027.x|pmid=12119665}}</ref><ref>{{cite journal|author=Goodman E, Adler NE, Daniels SR, Morrison JA, Slap GB, Dolan LM|title=Impact of objective and subjective social status on obesity in a biracial cohort of adolescents|journal=Obesity Reviews|volume=11|issue=8|pages=1018–26|year=2003|pmid=12917508|doi=10.1038/oby.2003.140}}</ref>

Røyking har en betydelig effekt på en persons vekt. De som slutter å røyke, legger i løpet av ti år på seg gjennomsnittlig 4,4 kilo for menn og 5,0&nbsp;kg for kvinner.<ref>{{cite journal |author=Flegal KM, Troiano RP, Pamuk ER, Kuczmarski RJ, Campbell SM |title=The influence of smoking cessation on the prevalence of overweight in the United States |journal=N. Engl. J. Med. |volume=333 |issue=18 |pages=1165–70 |year=1995 |month=november |pmid=7565970 |doi=10.1056/NEJM199511023331801 |url=http://content.nejm.org/cgi/content/full/333/18/1165 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2003-04-05 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20030405192136/http://content.nejm.org/cgi/content/full/333/18/1165 }}</ref> Men endringer i utbredelsen av røyking har hatt liten effekt på den totale forekomsten av fedme.<ref>{{cite journal |author=Chiolero A, Faeh D, Paccaud F, Cornuz J |title=Consequences of smoking for body weight, body fat distribution, and insulin resistance |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=87 |issue=4 |pages=801–9 |date=1. april 2008|pmid=18400700 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/87/4/801 }}</ref>

I USA er antall barn en person har knyttet til risikoen for fedme. En kvinnes risiko øker med 7&nbsp;% per barn, mens en manns risiko øker med 4&nbsp;% per barn.<ref>{{cite journal |author=Weng HH, Bastian LA, Taylor DH, Moser BK, Ostbye T |title=Number of children associated with obesity in middle-aged women and men: results from the health and retirement study |journal=J Womens Health (Larchmt) |volume=13 |issue=1 |pages=85–91 |year=2004 |pmid=15006281 |doi=10.1089/154099904322836492}}</ref> Dette kan delvis forklares med det faktum at det å ha barn, fører til nedgang i fysisk aktivitet hos vestlige foreldre.<ref>{{cite journal |author=Bellows-Riecken KH, Rhodes RE |title=A birth of inactivity? A review of physical activity and parenthood |journal=Prev Med |volume=46 |issue=2 |pages=99–110 |year=2008 |month=februar |pmid=17919713 |doi=10.1016/j.ypmed.2007.08.003}}</ref>

I utviklingsland spiller urbaniseringen en rolle i å øke forekomsten av fedme. I [[Kina]] er de samlede tallene for fedme under 5&nbsp;%, men i enkelte byer er forekomsten av fedme større enn 20&nbsp;%.<ref>{{cite web |url=http://www.who.int/dietphysicalactivity/media/en/gsfs_obesity.pdf |title=Obesity and Overweight |format=PDF |publisher=[[World Health Organization]] |accessdate=22. februar 2009}}</ref>

[[Underernæring]] tidlig i livet er antatt å spille en rolle i den økende forekomsten av fedme i den tredje verden.<ref name="DC2001">{{cite journal |author=Caballero B |title=Introduction. Symposium: Obesity in developing countries: biological and ecological factors |journal=J. Nutr. |volume=131 |issue=3 |pages=866S–870S |year=2001 |month=mars |pmid=11238776 |doi= |url=http://jn.nutrition.org/cgi/content/full/131/3/866S}}</ref> Endokrine endringer som oppstår i perioder med underernæring, kan fremme lagring av fett når mer kalorier blir tilgjengelige.<ref name="DC2001"/>

=== Smittestoffer ===
Studiet av effekten av smittsomme sykdommer på stoffskiftet er fortsatt i en tidlig fase. [[Tarmflora]] har vist seg å variere mellom magre og overvektige mennesker. Det er en indikasjon på at tarmfloraen hos overvektige og magre enkeltpersoner kan påvirke det metabolske potensialet. Denne tilsynelatende endringen av det metabolske potensialet antas å gi større kapasitet til å høste energi, noe som bidrar til fedme. Om disse forskjellene er den direkte årsaken eller resultatet av fedme, har ennå ikke blitt utvetydig dokumentert.<ref>{{cite journal |author=DiBaise JK, Zhang H, Crowell MD, Krajmalnik-Brown R, Decker GA, Rittmann BE |title=Gut microbiota and its possible relationship with obesity |journal=Mayo Clinic proceedings. Mayo Clinic |volume=83 |issue=4 |pages=460–9 |year=2008 |month=april |pmid=18380992 |doi=10.4065/83.4.460}}</ref>

En forbindelse mellom virus og fedme har blitt funnet hos mennesker og flere forskjellige dyrearter. I hvilken grad disse assosiasjonene kan ha bidratt til den økende frekvensen av fedme er ennå ikke dokumentert.<ref>{{cite journal |author=Falagas ME, Kompoti M |title=Obesity and infection |journal=Lancet Infect Dis |volume=6 |issue=7 |pages=438–46 |year=2006 |month=juli |pmid=16790384 |doi=10.1016/S1473-3099(06)70523-0 |url=}}</ref>

== Patofysiologi ==
[[Fil:Fatmouse.jpg|miniatyr|alt=En sammenligning av en mus ute av stand til å produsere leptin, noe som resulterer i fedme (til venstre) og en normal mus (høyre)|En sammenligning av en mus ute av stand til å produsere leptin, noe som resulterer i fedme (til venstre) og en normal mus (høyre)]]
[[Fil:Leptin.png|miniatyr|alt=En grafisk fremstilling av et leptinmolekyl|En grafisk fremstilling av et leptinmolekyl]]
Forskeren Jeffrey Flier har oppsummert de mange mulige patofysiologiske mekanismene involvert i utvikling og vedlikehold av fedme.<ref name="flier">{{cite journal | author=Flier JS | title=Obesity wars: Molecular progress confronts an expanding epidemic | journal=Cell | year=2004 | pages=337–50 | volume=116 | issue=2 | pmid=14744442 | doi = 10.1016/S0092-8674(03)01081-X}}</ref> Dette forskningsfeltet hadde vært nesten urørt frem til leptin ble oppdaget i 1994. Siden denne oppdagelsen har mange andre hormonelle mekanismer som påvirker reguleringen av appetitt, matinntak, lagringsmønstre for [[fettvev]] og utvikling av insulinresistens blitt klarlagt. Siden oppdagelsen av leptin har ghrelin, [[insulin]], orexin, 3-36 PYY, cholecystokinin, adiponektin og mange andre stoffer blitt studert. Adipokiner er mediatorer som produseres av fettvev. De er antatt å modifisere mange fedme-relaterte sykdommer.

Leptin og ghrelin anses å være komplementære i innvirkning på appetitt. Ghrelin produseres av magen og modulerer kortsiktig appetittkontroll (det vil si å spise når magen er tom og å stoppe når magen er full). Leptin er produsert av fettvev for å signalisere lagrede fettreserver i kroppen, og det styrer langsiktig appetittkontroll (det vil si å spise mer når det er lite lagret fett og mindre når mye fett er lagret). Selv om administrering av leptin kan være effektivt i en liten undergruppe av overvektige personer som mangler leptin, er de fleste svært overvektige personer antatt å være leptinresistente og har blitt funnet å ha høye nivåer av leptin.<ref>{{cite journal |author=Hamann A, Matthaei S |title=Regulation of energy balance by leptin |journal=Exp. Clin. Endocrinol. Diabetes |volume=104 |issue=4 |pages=293–300 |year=1996 |pmid=8886745 |doi=10.1055/s-0029-1211457}}</ref> Forskerne mener denne resistensen delvis forklarer hvorfor administrasjon av leptin ikke har vist seg å være effektivt for å undertrykke appetitten hos de fleste svært overvektige mennesker.<ref name="flier"/>

Selv om leptin og ghrelin blir produsert perifert, kontrollerer de appetitten gjennom sine virkninger på [[sentralnervesystemet]]. Disse og andre appetitt-relaterte hormoner virker på [[hypothalamus]], en region av hjernen som er viktig for regulering av matinntak og energiforbruk.

== Behandling ==
Den viktigste behandlingen for fedme består av slanking og fysisk trening.<ref name="CADG2006"/> Slankekurer kan gi vekttap på kort sikt,<ref name="Strychar">{{cite journal |author=Strychar I |title=Diet in the management of weight loss |journal=CMAJ |volume=174 |issue=1 |pages=56–63 |year=2006 |month=januar |pmid=16389240 |pmc=1319349 |doi=10.1503/cmaj.045037 |url=http://www.cmaj.ca/cgi/content/full/174/1/56}}</ref> men å holde denne vekten kan være et problem, og det krever ofte at mosjon og et lavere kaloriinntak blir en permanent del av ens livsstil.<ref>{{cite journal |author=Shick SM, Wing RR, Klem ML, McGuire MT, Hill JO, Seagle H |title=Persons successful at long-term weight loss and maintenance continue to consume a low-energy, low-fat diet |journal=J Am Diet Assoc |volume=98 |issue=4 |pages=408–13 |year=1998 |month=april |pmid=9550162 |doi=10.1016/S0002-8223(98)00093-5}}</ref><ref>{{cite journal |author=Tate DF, Jeffery RW, Sherwood NE, Wing RR |title=Long-term weight losses associated with prescription of higher physical activity goals. Are higher levels of physical activity protective against weight regain? |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=85 |issue=4 |pages=954–9 |date=1. april 2007|pmid=17413092 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/85/4/954 }}</ref> Suksessratene for vedlikehold av langsiktig vekttap er lave og varierer mellom 2 og 20&nbsp;%.<ref>{{cite journal |author= Wing, Rena R; Phelan, Suzanne|title=Science-Based Solutions to Obesity: What are the Roles of Academia, Government, Industry, and Health Care? Proceedings of a symposium, Boston, Massachusetts, USA, 10–11 March 2004 and Anaheim, California, USA, 2 October 2004 |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=82 |issue=1 Suppl |pages=207S–273S |date=1. juli 2005|pmid=16002825 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/82/1/222S }}</ref> I en mer strukturert setting, klarte imidlertid 67&nbsp;% som hadde tatt av mer enn 10&nbsp;% av kroppsmassen, å opprettholde eller å gå videre ned i vekt ett år senere.<ref>{{cite journal |author=Weiss EC, Galuska DA, Kettel Khan L, Gillespie C, Serdula MK |title=Weight regain in U.S. adults who experienced substantial weight loss, 1999–2002 |journal=Am J Prev Med |volume=33 |issue=1 |pages=34–40 |year=2007 |month=juli |pmid=17572309 |doi=10.1016/j.amepre.2007.02.040 |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-preventive-medicine_2007-07_33_1/page/34}}</ref> Et gjennomsnittlig opprettholdt vekttap på mer enn 3&nbsp;kg eller 3&nbsp;% av total kroppsmasse kunne opprettholdes i fem år.<ref>{{cite journal |author=Anderson JW, Konz EC, Frederich RC, Wood CL |title=Long-term weight-loss maintenance: A meta-analysis of US studies |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=74 |issue=5 |pages=579–84 |date=1. november 2001|pmid=11684524 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/74/5/579 }}</ref>

Noen studier har funnet betydelig lavere dødelighet i visse populasjoner med vekttap. I en prospektiv studie av overvektige kvinner med fedmerelaterte sykdommer, var tilsiktet vekttap assosiert med en 20&nbsp;% reduksjon i dødelighet. Blant overvektige kvinner uten fedmerelaterte sykdommer var et vekttap på mer enn 9&nbsp;kg assosiert med en 25&nbsp;% reduksjon i dødelighet.<ref>{{cite journal |author=Williamson DF, Pamuk E, Thun M, Flanders D, Byers T, Heath C |title=Prospective study of intentional weight loss and mortality in never-smoking overweight US white women aged 40–64 years |journal=Am. J. Epidemiol. |volume=141 |issue=12 |pages=1128–41 |year=1995 |month=juni |pmid=7771451}}</ref> En fersk systematisk oversikt konkluderte med at enkelte undergrupper, som de med type 2 diabetes og kvinner, viser langsiktige fordeler i totaldødelighet, mens resultatene for menn ikke synes å bli bedre med vekttap.<ref>{{cite journal |author=Poobalan AS, Aucott LS, Smith WC, Avenell A, Jung R, Broom J |title=Long-term weight loss effects on all cause mortality in overweight/obese populations |journal=Obes Rev |volume=8 |issue=6 |pages=503–13 |year=2007 |month=november |pmid=17949355 |doi=10.1111/j.1467-789X.2007.00393.x |url=}}</ref> En senere studie har funnet fordeler i forhold til dødelighet ved bevisst vekttap hos dem som har alvorlig overvekt.<ref>{{cite journal |author=Peeters A, O'Brien PE, Laurie C, ''et al.'' |title=Substantial intentional weight loss and mortality in the severely obese |journal=Ann. Surg. |volume=246 |issue=6 |pages=1028–33 |year=2007 |month=desember |pmid=18043106 |doi=10.1097/SLA.0b013e31814a6929 |url=https://archive.org/details/sim_annals-of-surgery_2007-12_246_6/page/1028}}</ref>

=== Slanking ===
Dietter for å fremme vekttap er vanligvis delt inn i fire kategorier: lite fett, lite karbohydrat, lav-kalori og svært lav kalori.<ref name="Strychar"/> En [[meta-analyse]] av seks randomiserte kontrollerte studier fant ingen forskjell mellom tre av de viktigste typene kosthold (lav kalori, lite karbohydrater, og lite fett), med et 2-4 kilo vekttap i alle studier.<ref name="Strychar"/>

Svært lav kalori-diett gir 200–800 kcal / dag, opprettholder proteininntaket, men begrenser kalorier fra både fett og karbohydrater. Disse diettene utsetter kroppen for [[sult]] og gir et gjennomsnittlig ukentlig vekttap på 1,5 til 2,5 kilo. Disse diettene er ikke anbefalt for generell bruk ettersom de er forbundet med negative bivirkninger som tap av muskelmasse, økt risiko for [[Urinsyregikt|gikt]] og elektrolyttubalanse. Folk som prøver disse diettene må overvåkes nøye av en lege for å unngå komplikasjoner.<ref name="Strychar"/>

=== Mosjon ===
Muskler bruker energi både fra fett og [[glykogen]] når de arbeider. Fordi muskulaturen i beina er svært stor regnes gåing, løping og sykling som de mest effektive [[trening]]smetodene for å redusere kroppsfett.<ref>{{cite journal |author=Gwinup G |title=Weight loss without dietary restriction: Efficacy of different forms of aerobic exercise |journal=Am J Sports Med |volume=15 |issue=3 |pages=275–9 |year=1987 |pmid=3618879 |doi= 10.1177/036354658701500317}}</ref> Trening påvirker makronæringsstoff-balansen. Under moderat trening, som tilsvarer en rask spasertur, er det et skifte til økt bruk av fett som drivstoff.<ref>{{cite journal |author=Sahlin K, Sallstedt EK, Bishop D, Tonkonogi M |title=Turning down lipid oxidation during heavy exercise—what is the mechanism? |journal=J. Physiol. Pharmacol. |volume=59 Suppl 7 |issue= |pages=19–30 |year=2008 |month=desember |pmid=19258655 |doi= |url=http://www.jpp.krakow.pl/journal/archive/1208_s7/pdf/19_1208_s7_article.pdf |accessdate=2010-11-23 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5lwMsjC5B?url=http://www.jpp.krakow.pl/journal/archive/1208_s7/pdf/19_1208_s7_article.pdf |url-status=dead }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/5lwMsjC5B?url=http://www.jpp.krakow.pl/journal/archive/1208_s7/pdf/19_1208_s7_article.pdf |dato=20091211114311 |datoformat=iso }}</ref><ref name="Circulation2007">{{cite journal |author=Haskell WL, Lee IM, Pate RR, ''et al.'' |title=Physical activity and public health: updated recommendation for adults from the American College of Sports Medicine and the American Heart Association |journal=Circulation |volume=116 |issue=9 |pages=1081–93 |year=2007 |month=august |pmid=17671237 |doi=10.1161/CIRCULATIONAHA.107.185649 |url=}}</ref> For å opprettholde helsen anbefaler American Heart Association minimum 30 minutter med moderat trening minst fem dager i uken.<ref name="Circulation2007"/>

En [[Metaanalyse|meta-analyse]] av 43 randomiserte kontrollerte studier ved [[Cochrane|Cochrane-samarbeidet]] viste at trening alene førte til begrenset vekttap. Trening i kombinasjon med slanking resulterte imidlertid i 1 kilo større vekttap enn slanking alene. Et vekttap på 1,5 kilo ble observert med en større grad av trening.<ref name="pmid17054187">{{cite journal |author=Shaw K, Gennat H, O'Rourke P, Del Mar C |title=Exercise for overweight or obesity |journal=Cochrane database of systematic reviews (Online) |issue=4 |pages=CD003817 |year=2006 |pmid=17054187 |doi=10.1002/14651858.CD003817.pub3}}</ref> Selv om trening bare har beskjeden effekt i den generelle befolkningen, er det funnet en dose-respons-kurve, og veldig intens trening kan føre til betydelig vekttap. I løpet av 20 uker med grunnleggende militær trening uten kostholdsrestriksjoner, gikk overvektige militære rekrutter ned 12,5&nbsp;kg.<ref>{{cite journal |author=Lee L, Kumar S, Leong LC |title=The impact of five-month basic military training on the body weight and body fat of 197 moderately to severely obese Singaporean males aged 17 to 19 years |journal=Int. J. Obes. Relat. Metab. Disord. |volume=18 |issue=2 |pages=105–9 |year=1994 |month=februar |pmid=8148923}}</ref> Høye nivåer av fysisk aktivitet synes å være nødvendig for å opprettholde vekttapet.<ref name="Ben2008">{{cite journal |author=Bessesen DH |title=Update on obesity |journal=J. Clin. Endocrinol. Metab. |volume=93 |issue=6 |pages=2027–34 |year=2008 |month=juni |pmid=18539769 |doi=10.1210/jc.2008-0520}}</ref> En [[skritteller]] kan være nyttig for motivasjon. I løpet av gjennomsnittlig 18-ukers bruk av skritteller økte fysisk aktivitet med 27&nbsp;%, noe som resulterte i at BMI ble redusert med 0,38.<ref>{{cite journal |author=Bravata DM, Smith-Spangler C, Sundaram V, ''et al.'' |title=Using pedometers to increase physical activity and improve health: a systematic review |journal=JAMA : the journal of the American Medical Association |volume=298 |issue=19 |pages=2296–304 |year=2007 |month=november |pmid=18029834 |doi=10.1001/jama.298.19.2296 |url=}}</ref>

Skilt som oppfordrer til å gå i trapper i stedet for å ta heis, har vist seg å være effektive i å øke fysisk aktivitet i en befolkning. Det samme gjelder andre typer kampanjer.<ref>{{cite journal |author=Kahn EB, Ramsey LT, Brownson RC, ''et al.'' |title=The effectiveness of interventions to increase physical activity. A systematic review |journal=Am J Prev Med |volume=22 |issue=4 Suppl |pages=73–107 |year=2002 |month=mai |pmid=11985936 |doi= 10.1016/S0749-3797(02)00434-8|url=}}</ref>

=== Vekttapsprogrammer ===
Vekttapsprogrammer fremmer ofte livsstilsendringer og kostholdsendring. Dette kan innebære å spise mindre porsjoner, kutte ned på visse typer mat, og gjøre en bevisst innsats for å trene mer. Disse programmene gjør det også mulig for folk å få kontakt med en gruppe andre som forsøker å gå ned i vekt, i håp om at deltakerne vil danne gjensidig motiverende og oppmuntrende relasjoner.<ref>{{cite journal |author=Baron M |title=Commercial weight-loss programs |journal=Health Care Food Nutr Focus |volume=21 |issue=11 |pages=8–9 |year=2004 |month=november |pmid=15559885 |doi= |url=http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?issn=1090-2260&volume=21&issue=11&spage=8 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2012-05-11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120511231855/http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?issn=1090-2260&volume=21&issue=11&spage=8 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Heshka S, Anderson JW, Atkinson RL, ''et al.'' |title=Weight loss with self-help compared with a structured commercial program: a randomized trial |journal=JAMA |volume=289 |issue=14 |pages=1792–8 |year=2003 |month=april |pmid=12684357 |doi=10.1001/jama.289.14.1792 |url=https://archive.org/details/sim_jama_2003-04-09_289_14/page/n65}}</ref> Disse synes å gi beskjedne vekttap (2,9&nbsp;kg mer enn slanking på egen hånd, og 0,2&nbsp;kg over en to års periode). Internett-baserte programmer ser ut til å være ineffektive.<ref>{{cite journal |author=Tsai AG, Wadden TA |title=Systematic review: an evaluation of major commercial weight loss programs in the United States |journal=Ann. Intern. Med. |volume=142 |issue=1 |pages=56–66 |year=2005 |month=januar |pmid=15630109 |doi= |url=}}</ref> Den kinesiske regjeringen har innført en rekke «fettgårder» der overvektige barn går for forsterket trening, og Kina har vedtatt en lov som krever at elevene trener eller driver med idrett en time om dagen på skolen.<ref name="BBC">{{cite news|author=Hewitt, Duncan|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/760787.stm|title=China battles obesity|publisher=[[BBC]]|date=23. mai 2000|accessdate=8. august 2009}}</ref><ref name="USA Today">{{cite news|author= MacLeod, Calum|url=http://www.usatoday.com/news/world/2007-01-08-chinese-obesity_x.htm|title=Obesity of China's kids stuns officials|work=[[USA Today]]|date=1. august 2007|accessdate=8. august 2009}}</ref>

=== Medisinering ===
Fem legemidler har (pr januar 2017) vist en langsiktig effekt: [[orlistat]], [[lorcaserin]], [[liraglutide]], [[ferentin/topiramat]] ([[ferentin]] og [[topiramat]]) og [[Bupropion-naltrekson]] ([[naltrekson]] og [[bupropion]]).<ref name="NEJM 2017">{{cite journal|last1=Longo|first1=Dan L.|last2=Heymsfield|first2=Steven B.|last3=Wadden|first3=Thomas A.|title=Mechanisms, Pathophysiology, and Management of Obesity|journal=New England Journal of Medicine|date=19. januar 2017|volume=376|issue=3|pages=254–266|doi=10.1056/NEJMra1514009|pmid=28099824}}</ref> Effekten etter ett års bruk varierer fra 3,0 til 6,7&nbsp;kg bedre enn placebomidler.<ref name="NEJM 2017" />

Orlistat fører til en redusert forekomst av diabetes og har en effekt på [[kolesterol]]. Det er imidlertid lite informasjon om hvordan disse stoffene påvirker langsiktige komplikasjoner eller utfall av fedme.<ref>{{cite journal |author=Rucker D, Padwal R, Li SK, Curioni C, Lau DC |title=Long term pharmacotherapy for obesity and overweight: Updated meta-analysis |journal=BMJ |volume=335 |issue=7631 |pages=1194–99 |year=2007 |pmid=18006966 |doi=10.1136/bmj.39385.413113.25 |url=http://www.bmj.com/cgi/content/full/335/7631/1194 |pmc=2128668}}</ref> I 2010 uttrykte amerikanske helsemyndigheter (FDA) bekymring for at sibutramin øker risikoen for hjerteinfarkt og slag hos pasienter med tidligere kardiovaskulær sykdom.<ref>{{cite web |url=http://www.fda.gov/Safety/MedWatch/SafetyInformation/SafetyAlertsforHumanMedicalProducts/ucm198221.htm |title=Meridia (sibutramine hydrochloride): Follow-Up to an Early Communication about an Ongoing Safety Review |work= |accessdate=}}</ref>

Det finnes en rekke mindre vanlige medisiner. Noen er bare godkjent for kortvarig bruk, andre er brukt for andre tilstander enn de er godkjent for og atter andre brukes ulovlig. De fleste er appetittdempende midler som virker på en eller flere nevrotransmittere.<ref>{{cite journal |author=Li Z, Maglione M, Tu W, ''et al.'' |title=Meta-analysis: pharmacologic treatment of obesity |journal=Ann. Intern. Med. |volume=142 |issue=7 |pages=532–46 |year=2005 |month=april |pmid=15809465 |doi= |url=http://www.annals.org/cgi/content/full/142/7/532}}</ref> Rekombinant humant leptin er svært effektivt for personer med fedme på grunn av medfødt fullstendig leptinmangel ved at det reduserer energiinntaket og muligens øker energiforbruket. Denne tilstanden er imidlertid sjelden, og denne behandlingen er ikke effektiv til å indusere vekttap hos de fleste personer med fedme. Det forskes nå for å fastslå om leptin er nyttig for å vedlikeholde vekttap.<ref>{{cite journal |author=Kelesidis T, Kelesidis I, Chou S, Mantzoros CS |title=Narrative review: the role of leptin in human physiology: emerging clinical applications |journal=Ann. Intern. Med. |volume=152 |issue=2 |pages=93–100 |year=2010 |month=januar |pmid=20083828 |pmc=2829242 |doi=10.1059/0003-4819-152-2-201001190-00008 |url=}}</ref>

Nytten av visse legemidler avhenger av tilstedeværende komorbiditet. Metformin (Glucophage) foretrekkes for overvektige diabetikere da det kan føre til mildt vekttap i forhold til sulfonylureaer eller [[insulin]].<ref name="UKPDS">{{cite journal | author =UK Prospective Diabetes Study (UKPDS) Group | title = Effect of intensive blood-glucose control with metformin on complications in overweight patients with type 2 diabetes (UKPDS 34) | url =https://archive.org/details/sim_the-lancet_1998-09-12_352_9131/page/n32 | journal = Lancet | volume = 352 | issue = 9131 | pages = 854–65 | year = 1998 | pmid=9742977 |doi=10.1016/S0140-6736(98)07037-8}}</ref> Tiazolidindioner kan føre til vektøkning, men minker sentral fedme.<ref>{{cite journal |author=Fonseca V |title=Effect of thiazolidinediones on body weight in patients with diabetes mellitus |journal=Am. J. Med. |volume=115 Suppl 8A |issue= |pages=42S–48S |year=2003 |pmid=14678865 |doi=10.1016/j.amjmed.2003.09.005}}</ref> Diabetikere oppnår også beskjedne vekttap med [[fluoksetin]], orlistat og sibutramin over 12-57 uker. Foreløpig dokumentasjon har imidlertid påvist høyere antall kardiovaskulære hendelser hos personer som tar sibutramin versus kontrollgruppen (11,4&nbsp;% vs 10,0&nbsp;%).<ref>{{cite web |url=http://www.fda.gov/Drugs/DrugSafety/PostmarketDrugSafetyInformationforPatientsandProviders/DrugSafetyInformationforHeathcareProfessionals/ucm191650.htm |title=Early Communication about an Ongoing Safety Review ofÂ Meridia (sibutramine hydrochloride) |work=FDA |accessdate=23. november 2009}}</ref> De langsiktige helsemessige fordelene av disse behandlingene er fortsatt uklare.<ref name="pmid15674929">{{cite journal |author=Norris SL, Zhang X, Avenell A, Gregg E, Schmid CH, Lau J |title=Pharmacotherapy for weight loss in adults with type 2 diabetes mellitus |journal=Cochrane database of systematic reviews (Online) |volume= |issue=1 |pages=CD004096 |year=2005 |pmid=15674929 |doi=10.1002/14651858.CD004096.pub2}}</ref>

Fenfluramin og dexfenfluramin ble trukket tilbake fra markedet i 1997,<ref name="Meds2009">{{cite web |url=http://win.niddk.nih.gov/publications/prescription.htm#fdameds |title=WIN – Publication – Prescription Medications for the Treatment of Obesity |publisher=[[National Institutes of Health]] |work=National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (NIDDK) |accessdate=14. januar 2009 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090113185440/http://win.niddk.nih.gov/publications/prescription.htm#fdameds |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://win.niddk.nih.gov/publications/prescription.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-23 |arkiv-dato=2009-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090113185440/http://win.niddk.nih.gov/publications/prescription.htm |url-status=yes }}</ref> mens [[efedrin]] ble fjernet fra markedet i 2004.<ref>{{cite journal |author=Rados C |title=Ephedra ban: no shortage of reasons |journal=FDA Consum |volume=38 |issue=2 |pages=6–7 |year=2004 |pmid=15101356 |doi= |url=https://archive.org/details/sim_fda-consumer_2004-04_38_2/page/n7}}</ref> Deksamfetaminer er ikke godkjent av amerikanske helsemyndigheter for behandling av fedme<ref>{{cite book |author=Boss, Olivier; Karl G. Hofbauer |title=Pharmacotherapy of obesity: options and alternatives |publisher=CRC Press |location=Boca Raton |year=2004 |pages=286 |isbn=0-415-30321-4 |oclc= |doi= |url=http://books.google.com/?id=v7o5e8aSXB0C&pg=PA286&lpg=PA286&dq=Amphetamines+are+not+FDA+approved+to+treat+obesity|accessdate=14. januar 2009}}</ref> på grunn av bekymringer om avhengighet.<ref name="Meds2009"/> Bruken av disse legemidlene anbefales ikke på grunn av potensielle bivirkninger.<ref>{{cite journal |author=Flanagan CM, Kaesberg JL, Mitchell ES, Ferguson MA, Haigney MC |title=Coronary artery aneurysm and thrombosis following chronic ephedra use |journal=Int. J. Cardiol. |volume= 139|issue= 1|pages= e11–3|year=2008 |month=august |pmid=18718687 |doi=10.1016/j.ijcard.2008.06.081 |url=}}</ref>

=== Kirurgi ===
Fedmekirurgi er bruk av kirurgiske inngrep i behandling av fedme. Siden enhver operasjon kan føre til komplikasjoner, er kirurgi kun anbefalt for alvorlig overvektige personer (BMI> 40) som ikke har gått ned i vekt etter kostendringer og farmakologisk behandling. De to vanligste metodene ved fedmekirurgi er å redusere volumet av magen (for eksempel ved justerbart gastrisk bånd og gastroplasti med vertikale bånd), som gir en tidligere følelse av metthet, og reduksjon av tarmens lengde ([[Gastric bypass|gastrisk bypass-kirurgi]]) som direkte reduserer absorpsjonen. Båndkirurgi er reversibel, mens tarmforkortende kirurgi ikke er det. Noen prosedyrer kan utføres [[laparoskopi]]sk. Komplikasjoner fra fedmekirurgi er hyppige.<ref name="pmid16862031">{{cite journal |author=Encinosa WE, Bernard DM, Chen CC, Steiner CA |title=Healthcare utilization and outcomes after bariatric surgery |url=https://archive.org/details/sim_medical-care_2006-08_44_8/page/706 |journal=Medical care |volume=44 |issue=8 |pages=706–12 |year=2006 |pmid=16862031 |doi=10.1097/01.mlr.0000220833.89050.ed}}</ref>

Kirurgi for alvorlig fedme er assosiert med langvarig vekttap og redusert total dødelighet. En studie fant et vekttap på mellom 14&nbsp;% og 25&nbsp;% (avhengig av type inngrep utført) over 10 år, og en 29&nbsp;% reduksjon i totaldødelighet sammenlignet med standard vekttapstiltak.<ref>{{cite journal |author=Sjöström L, Narbro K, Sjöström CD, ''et al.'' |title=Effects of bariatric surgery on mortality in Swedish obese subjects |journal=N. Engl. J. Med. |volume=357 |issue=8 |pages=741–52 |year=2007 |month=august |pmid=17715408 |doi=10.1056/NEJMoa066254 |url=}}</ref> En markert reduksjon i risikoen for [[diabetes mellitus]], [[Hjerte- og karsykdommer|hjerte- og karsykdommer]] og [[kreft]] har også blitt funnet etter fedmekirurgi.<ref name="pmid17715408">{{cite journal |author=Sjöström L, Narbro K, Sjöström CD, ''et al.'' |title=Effects of bariatric surgery on mortality in Swedish obese subjects |journal=N. Engl. J. Med. |volume=357 |issue=8 |pages=741–52 |year=2007 |pmid=17715408 |doi=10.1056/NEJMoa066254}}</ref><ref name="pmid17715409">{{cite journal |author=Adams TD, Gress RE, Smith SC, ''et al.'' |title=Long-term mortality after gastric bypass surgery |journal=N. Engl. J. Med. |volume=357 |issue=8 |pages=753–61 |year=2007 |pmid=17715409 |doi=10.1056/NEJMoa066603}}</ref> Markert vekttap inntreffer de første månedene etter operasjonen, og tapet er vedvarende på lang sikt. I en studie var det en uforklarlig økning i dødsfall av ulykker og selvmord, men dette oppveide ikke fordelen i forhold til sykdomsforebygging.<ref name="pmid17715409"/> Når de to viktigste teknikkene er sammenlignet, er bypass-prosedyrer i magesekken funnet å føre til 30&nbsp;% mer vekttap enn bånd-prosedyrer ett år etter operasjonen.<ref>{{cite journal |author=Tice JA, Karliner L, Walsh J, Petersen AJ, Feldman MD |title=Gastric banding or bypass? A systematic review comparing the two most popular bariatric procedures |journal=Am. J. Med. |volume=121 |issue=10 |pages=885–93 |year=2008 |month=oktober |pmid=18823860 |doi=10.1016/j.amjmed.2008.05.036 |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-medicine_2008-10_121_10/page/885}}</ref>

Effekten av [[fettsuging]] på fedme er mindre godt dokumentert. Noen små studier viser fordeler,<ref>{{cite journal |author=Giugliano G, Nicoletti G, Grella E, ''et al.'' |title=Effect of liposuction on insulin resistance and vascular inflammatory markers in obese women |journal=Br J Plast Surg |volume=57 |issue=3 |pages=190–4 |year=2004 |month=april |pmid=15006519 |doi=10.1016/j.bjps.2003.12.010 |url=}}</ref> mens andre ikke gjør det.<ref>{{cite journal |author=Klein S, Fontana L, Young VL, ''et al.'' |title=Absence of an effect of liposuction on insulin action and risk factors for coronary heart disease |journal=N. Engl. J. Med. |volume=350 |issue=25 |pages=2549–57 |year=2004 |month=juni |pmid=15201411 |doi=10.1056/NEJMoa033179 |url=https://archive.org/details/sim_new-england-journal-of-medicine_2004-06-17_350_25/page/n41}}</ref> En behandling som omfatter plassering av en ballong i magesekken via gastroskopi, har vist seg lovende. En type ballong førte til et vekttap på 5,7 BMI-enheter over 6 måneder eller 14,7&nbsp;kg. Gjenvinning av den tapte vekten er imidlertid vanlig etter fjerning av ballongen, og 4,2&nbsp;% av pasientene ble intolerante av ballongen.<ref name="balloon2008">{{cite journal |author=Imaz I, Martínez-Cervell C, García-Alvarez EE, Sendra-Gutiérrez JM, González-Enríquez J |title=Safety and effectiveness of the intragastric balloon for obesity. A meta-analysis |journal=Obes Surg |volume=18 |issue=7 |pages=841–6 |year=2008 |month=juli |pmid=18459025 |doi=10.1007/s11695-007-9331-8 |url=}}</ref>

=== Kliniske protokoller ===
Store deler av den vestlige verden har skapt kliniske retningslinjer i et forsøk på å håndtere økende forekomst av fedme. Australia,<ref name="Aus2004">{{cite web |url=http://www.health.gov.au/internet/main/publishing.nsf/Content/obesityguidelines-index.htm |title=Obesity Guidelines Website |work=Australian Government Department of Health and Ageing |accessdate=2009-10-25}}</ref> Canada,<ref name="CADG2006"/> EU<ref name="EuroG2008"/>, USA<ref name="Snow2005"/> og Norge<ref>{{Kilde www|url=https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge|tittel=Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge|besøksdato=2017-03-20|språk=nb-NO|verk=Helsedirektoratet.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-voksne|tittel=Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne|besøksdato=20.03.2017|forfattere=Helsedirektoratet|dato=01.01.2011|forlag=Helsedirektoratet|sitat=}}</ref>har alle publisert uttalelser siden 2004.

I en retningslinje for klinisk praksis fra «American College of Physicians» gis følgende fem anbefalinger:<ref name="Snow2005">{{cite journal | author=Snow V, Barry P, Fitterman N, Qaseem A, Weiss K | title=Pharmacologic and surgical management of obesity in primary care: A clinical practice guideline from the American College of Physicians | journal=Ann Intern Med | year=2005 | pages=525–31 | volume=142 | issue=7 | pmid=15809464}} [http://www.annals.org/cgi/content/full/142/7/525 Fulltekst] .</ref>
# Personer med en BMI på over 30 bør informeres om kosthold, trening og andre relevante atferdsmessige intervensjoner, og sette et realistisk mål for vekttap.
# Dersom disse målene ikke er nådd, kan farmakoterapi tilbys. Personen må være informert om muligheten for bivirkninger og mangelen på langsiktig sikkerhet og effektdata.
# Medikamentell behandling kan bestå av [[sibutramin]], orlistat, fentermin, dietylpropion, [[fluoksetin]] og bupropion. For mer alvorlige tilfeller av fedme kan sterkere stoffer som [[amfetamin]] og [[metamfetamin]] brukes på selektiv basis. Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale [[sertralin]], [[topiramat]] eller zonisamid.
# Hos personer med en BMI over 40 som ikke klarer å nå sine vekttapsmål (med eller uten medisiner), og som utvikler fedme-relaterte komplikasjoner, kan henvisning for fedmekirurgi være indisert. Personen må være oppmerksom på mulige komplikasjoner.
# De som krever fedmekirurgi, bør henvises til sentre med høyt volum, fordi kirurger som ofte utfører disse prosedyrene har færre komplikasjoner.

En retningslinje for klinisk praksis fra US Preventive Services Task Force (USPSTF) konkluderte med at dokumentasjonen er utilstrekkelig til å anbefale for eller mot rutinemessig atferdsterapi for å fremme et [[Sikringskost|sunt kosthold]] for uselekterte personer i primærhelsetjeneste-settinger, men at intensiv rådgivning om kosthold er anbefalt for dem med hyperlipidemi og andre kjente risikofaktorer for hjerte-og kostholdsrelaterte kroniske sykdommer. Intensiv veiledning kan gis av primærleger eller ved henvisning til andre spesialister, slik som ernæringseksperter eller dietetikere.<ref name="paradox2003"/><ref name="pmid12554027">{{cite journal |author=Pignone MP, Ammerman A, Fernandez L, ''et al.'' |title=Counseling to promote a healthy diet in adults: A summary of the evidence for the U.S. Preventive Services Task Force |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-preventive-medicine_2003-01_24_1/page/75 |journal=American journal of preventive medicine |volume=24 |issue=1 |pages=75–92 |year=2003 |pmid=12554027| doi = 10.1016/S0749-3797(02)00580-9}}</ref>

Canada utviklet og publiserte retningslinjer for evidensbasert praksis i 2006. Retningslinjene tar for seg forebygging og behandling av fedme både hos den enkelte og i den generelle befolkningen (både barn og voksne).<ref name="CADG2006"/> [[Den europeiske union|EU]] publiserte kliniske retningslinjer i 2008 i et forsøk på å håndtere den økende forekomsten av fedme i Europa.<ref name="EuroG2008"/> Australia publiserte retningslinjer for praksis i 2004.<ref name="Aus2004"/>

== Epidemiologi ==
Før det 20. århundre var fedme sjeldent;<ref name="Haslam2007"/> først i 1997 anerkjente WHO formelt fedme som en global epidemi.<ref name="Caballero"/> WHO anslo i 2005 at minst 400 millioner voksne (9,8&nbsp;%) er overvektige, med høyere andel blant kvinner enn blant menn.<ref name="WHO2009a">{{cite web |url=http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/index.html |title=Obesity and overweight |work=World Health Organization |accessdate=8. april 2009}}</ref> Andelen overvektige øker også med alder minst opp til 50 eller 60 år.<ref>Seidell 2005 p.5</ref> Alvorlig overvekt øker i USA, Australia og Canada raskere enn den generelle hyppigheten av fedme.<ref name="morbid2007"/><ref>{{cite journal |author=Howard, Natasha J. |title=Severe obesity: Investigating the socio-demographics within the extremes of body mass index  |journal=Obesity Research &Clinical Practice |volume=2 |issue=1 |pages=51–59 |year=2008|month=mars |pmid= |doi=10.1016/j.orcp.2008.01.001 |url= |first2=A |first3=T |first4=C |last2=Taylor |last3=Gill |last4=Chittleborough}}</ref><ref name="Tjepkema2005">{{cite book | author=Tjepkema M | chapter=Measured Obesity–Adult obesity in Canada: Measured height and weight | title=Nutrition: Findings from the Canadian Community Health Survey | publisher=Statistics Canada | date=2005-07-06 | location=Ottawa, Ontario | url=http://www.statcan.gc.ca/pub/82-620-m/2005001/article/adults-adultes/8060-eng.htm}}</ref>

Andelen overvektige øker over hele verden og påvirker nå både utviklede og utviklingsland.<ref name="EuroG2008">{{cite journal |author=Tsigosa Constantine |title=Management of Obesity in Adults: European Clinical Practice Guidelines|journal=The European Journal of Obesity |volume=1 |year=2008 |month=april |pmid= 20054170|doi=10.1159/000126822 |url= |first2=Vojtech |issue=2 |first3=Arnaud |first4=Nick |first5=Martin |first6=Elisabeth |first7=Dragan |first8=Maximo |first9=Gabriela |pages=106 |last2=Hainer |last3=Basdevant |last4=Finer |last5=Fried |last6=Mathus-Vliegen |last7=Micic |last8=Maislos |last9=Roman}}</ref> Disse økningene har vært mest dramatisk i urbane miljøer.<ref name="WHO2009a"/> Den eneste gjenværende delen av verden der fedme ikke er vanlig, er [[Afrika sør for Sahara]].<ref name="HaslamJames"/>

== Folkehelse ==
[[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) spår at overvekt og fedme snart kan erstatte mer tradisjonelle [[folkehelse]]bekymringer som underernæring og smittsomme sykdommer som den viktigste årsaken til dårlig helse.<ref>{{cite book |author=Loscalzo, Joseph; Fauci, Anthony S.; Braunwald, Eugene; Dennis L. Kasper; Hauser, Stephen L; Longo, Dan L. |title=Harrison's principles of internal medicine |publisher=McGraw-Hill Medical |location= |year=2008 |pages= |isbn=0-07-146633-9 |oclc= |doi= |accessdate=}}</ref> Fedme er et offentlig helsepolitisk problem på grunn av utbredelse, kostnader og helseeffekter.<ref>{{cite book | author=Satcher D | title=The Surgeon General's Call to Action to Prevent and Decrease Overweight and Obesity | year=2001 | publisher=U.S. Dept. of Health and Human Services, Public Health Service, Office of Surgeon General | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/bookshelf/br.fcgi?book=hssurggen&part=A2 | isbn=status=May be invalid – please double check}}</ref> Folkehelsearbeidet søker å forstå og korrigere miljømessige faktorer ansvarlige for den økende utbredelsen av fedme i befolkningen. Løsningsforsøk ser på endring av de faktorene som forårsaker overflødig kaloriforbruk og hemmer fysisk aktivitet. Arbeidet omfatter programmer med gratis måltider i skolen, direkte begrensning av markedsføring av usunn mat rettet mot barn,<ref>{{cite news | author=Brook Barnes | title=Limiting Ads of Junk Food to Children | url=http://www.nytimes.com/2007/07/18/business/18food.html | work=New York Times | date=2007-07-18 | accessdate=2008-07-24}}</ref> og redusert tilgang på sukkerholdig drikke i skolen.<ref>{{cite web |url=http://www.healthfinder.gov/news/newsstory.aspx?docID=625759 |title=Fewer Sugary Drinks Key to Weight Loss - healthfinder.gov |format= |work=U.S. Department of Health and Human Services |accessdate=18. oktober 2009 |archive-date=2012-11-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121116045620/http://www.healthfinder.gov/news/newsstory.aspx?docID=625759 |url-status=yes }}</ref> Ved byplanlegging har det vært arbeidet for å øke tilgang til parker og utvikle gangveier.<ref>{{cite journal | author=Brennan Ramirez LK, Hoehner CM, Brownson RC ''et al.'' | title=Indicators of activity-friendly communities: An evidence-based consensus process | journal=Am J Prev Med | year=2006 | month=desember | issue=6 | pages=530–32 | pmid=17169714 | url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-preventive-medicine_2006-12_31_6/page/530| doi=10.1016/j.amepre.2006.07.026 | volume=31}}</ref>

Mange land og grupper har publisert rapporter knyttet til fedme.

I 2004 utga britiske Royal College of Physicians, Faculty of Public Health og Royal College of Pediatrics and Child Health rapporten «Storing up Problems», som fremhevet det økende problemet med fedme i Storbritannia.<ref>{{cite book |title=Storing up problems; the medical case for a slimmer nation |url=http://www.rcplondon.ac.uk/pubs/contents/ca4032bf-7b10-4e2f-8701-b24874f84514.pdf |format=PDF |date=2004-02-11 |publisher=Royal College of Physicians |location=London |isbn=1-86016-200-2 |author= |access-date=2010-11-23 |archive-date=2009-03-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090327044231/http://www.rcplondon.ac.uk/pubs/contents/ca4032bf-7b10-4e2f-8701-b24874f84514.pdf }}</ref> I 2006 utga britiske National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) en retningslinje for diagnostisering og behandling av fedme, samt implikasjoner for organisasjoner utenfor helsevesenet, som for eksempel kommuner.<ref>{{cite web |url=http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/CG43NICEGuideline.pdf |title=Obesity: guidance on the prevention, identification, assessment and management of overweight and obesity in adults and children |publisher=[[National Health Services]] (NHS)|year= 2006|format=pdf |work=National Institute for Health and Clinical Excellence(NICE)|accessdate=8. april 2009}}</ref>

I USA arbeider organisasjoner som Bill Clinton Foundations «Alliance for a Healthier Generation and Action for Healthy Kids» for å bekjempe fedme blant barn.

== Økonomiske konsekvenser ==
[[Fil:Wide Chair.jpg|miniatyr|alt=En ekstra vid stol ved siden av stoler av normal størrelse.|Offentlige tjenester må betjene overvektige mennesker med spesielt utstyr som mye videre stoler.<ref>{{cite journal|author=Bakewell J|title=Bariatric furniture: Considerations for use.|journal=Int J Ther Rehabil|issue=7|pages=329–33|year=2007|url=http://www.ijtr.co.uk/cgi-bin/go.pl/library/article.cgi?uid=23858;article=IJTR_14_7_329_333|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111008202913/http://www.ijtr.co.uk/cgi-bin/go.pl/library/article.cgi?uid=23858;article=IJTR_14_7_329_333|archivedate=2011-10-08|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-11-23|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111008202913/http://www.ijtr.co.uk/cgi-bin/go.pl/library/article.cgi?uid=23858;article=IJTR_14_7_329_333|arkivdato=2011-10-08|url-status=død}} {{Wayback|url=http://www.ijtr.co.uk/cgi-bin/go.pl/library/article.cgi?uid=23858;article=IJTR_14_7_329_333 |date=20111008202913 }}</ref>]]
I tillegg til helseeffektene, fører overvekt til mange problemer, inkludert ulemper i sysselsettingen<ref name="Puhl R. p.29">Puhl R., Henderson K., og Brownell K. 2005 p.29</ref><ref>{{cite journal |doi=10.1016/j.ehb.2009.01.008 |author=Johansson E, Bockerman P, Kiiskinen U, Heliovaara M |title=Obesity and labour market success in Finland: The difference between having a high BMI and being fat. |journal=Economics and Human Biology |volume=7 |issue=1 |pages=36–45 |year=2009 |pmid=19249259}}</ref> og økte kostnader for bedriftene. Disse effektene merkes av alle nivåer i samfunnet fra enkeltpersoner til bedrifter og myndigheter. I Norge er det anslått at overvekt årlig koster det norske helsevesenet om lag 68 milliarder kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/viten/i/naMzld/Har-du-genene-for-overvekt|tittel=Har du genene for overvekt?|besøksdato=13. juni 2019|forfattere=Elisabeth Gråbøl-Undersrud|dato=13. juni 2019|forlag=Aftenposten|sitat=Fedme kan være vanskelig for enkeltindividet og koster i tillegg samfunnet mange penger. I en ny rapport har Menon Economics regnet ut at fedmeepidemien koster det norske helsevesenet 68 milliarder kroner årlig.}}</ref>

Fedme kan føre til sosial stigmatisering og ulemper i arbeidslivet.<ref name="Puhl R. p.29"/> Sammenlignet med sine normalvektige kolleger, har overvektige arbeidstakere i gjennomsnitt høyere fravær fra jobb og sykemelder seg mer, og de øker dermed kostnadene for arbeidsgivere og senker produktiviteten.<ref>{{cite journal |author=Neovius K, Johansson K, Kark M, Neovius M |title=Obesity status and sick leave: a systematic review |journal=Obes Rev |volume=10 |issue=1 |pages=17–27 |year=2009 |month=januar |pmid=18778315 |doi=10.1111/j.1467-789X.2008.00521.x |url=}}</ref>

== Historie og kultur ==
[[Fil:Venus von Willendorf 01.jpg|upright|miniatyr|alt=Figuren Venus fra Willendorf ble skapt for ca. 29 500 år siden|[[Venus fra Willendorf]] ble skapt for ca. 29 500 år siden.]]
[[Fil:PresidentTaftTelephoneCrop.jpg|miniatyr|upright|Overvektige mennesker, som for eksempel USAs president [[William Howard Taft]], har til tider blitt latterliggjort. Samtidig kan en tykk kropp representere rikdom og velstand i kontrast til en ellers underernært befolkning. Overvekt blant menn var således et kjennetegn på overklassens kapitalister, industriherrer og maktelite under industrialismen på 1800- og 1900-tallet.]]

=== Historiske trender ===
Grekerne var de første til å anerkjenne fedme som en sykdom.<ref name="Haslam2007">{{cite journal |author=Haslam D |title=Obesity: a medical history |journal=Obes Rev |volume=8 Suppl 1 |issue= |pages=31–6 |year=2007 |month=mars |pmid=17316298 |doi=10.1111/j.1467-789X.2007.00314.x |url=}}</ref> [[Hippokrates]] skrev at «Korpulens er ikke bare en sykdom i seg selv, men et varsel om andre».<ref name="HaslamJames"/> Den indiske kirurgen Sushruta (6. århundre f.Kr.) knyttet fedme til diabetes og hjertelidelser.<ref name="Dwivedi&Dwivedi07"/> Han anbefalte fysisk arbeid for å hjelpe til å kurere det og dets bivirkninger.<ref name="Dwivedi&Dwivedi07">{{cite web |url=http://medind.nic.in/iae/t07/i4/iaet07i4p243.pdf |format=PDF |title=History of Medicine: Sushruta – the Clinician – Teacher par Excellence |accessdate=2008-09-19 |work=Dwivedi, Girish & Dwivedi, Shridhar |publisher= |year=2007 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081010045900/http://medind.nic.in/iae/t07/i4/iaet07i4p243.pdf |archivedate=2008-10-10 }} {{Kilde www |url=http://medind.nic.in/iae/t07/i4/iaet07i4p243.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-23 |arkiv-dato=2008-10-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081010045900/http://medind.nic.in/iae/t07/i4/iaet07i4p243.pdf |url-status=yes }}</ref>
I mesteparten av menneskets historie har folk slitt med mangel på mat.<ref>{{cite book |author=Theodore Mazzone; Giamila Fantuzzi |title=Adipose Tissue And Adipokines in Health And Disease (Nutrition and Health) |url=https://archive.org/details/adiposetissueadi00fant |publisher=Humana Press |location=Totowa, NJ |year=2006 |pages=[https://archive.org/details/adiposetissueadi00fant/page/n244 222] |isbn=1-58829-721-7 |oclc= |doi= |accessdate=}}</ref> Fedme har historisk vært sett på som et tegn på rikdom og velstand. Det var vanlig blant høytstående tjenestemenn i Europa i [[middelalderen]] og [[renessansen]]<ref name=Zach2003>{{cite journal |author=Zachary Bloomgarden |title=Prevention of Obesity and Diabetes |journal=Diabetes Care |volume=26 |pages=3172–3178 |year=2003 |pmid= 14578257|doi= 10.2337/diacare.26.11.3172|url=http://care.diabetesjournals.org/content/26/11/3172.full |issue=11}}</ref> så vel som i gamle østasiatiske sivilisasjoner.<ref>Keller s. 49</ref>

Med utbruddet av den industrielle revolusjonen innså man at nasjoners militære og økonomiske makt var avhengig av både kroppsstørrelsen og -styrken til deres soldater og arbeidere.<ref name="Caballero"/> Å øke gjennomsnittlig kroppsmasseindeks fra det som nå anses undervektig til det som nå er normalområdet, spilte en betydelig rolle i utviklingen av industrialiserte samfunn.<ref name="Caballero"/> Både høyde og vekt økte gjennom det 19. århundre i den utviklede verden. I løpet av det 20. århundre, ettersom populasjoner nådde sitt genetiske potensial for høyde, begynte vekt å øke mye mer enn høyde, noe som resulterte i fedme.<ref name="Caballero"/> I 1950 hadde velstandsvekst i den utviklede verden redusert barnedødeligheten, men ettersom kroppsvekten økte, ble hjerte- og nyresykdommer vanligere.

I løpet av denne perioden skjønte forsikringsselskaper sammenhengen mellom vekt og levealder og økte premien for overvektige.<ref name="HaslamJames"/>

Mange kulturer gjennom historien har sett på overvekt som resultat av en karakterbrist. Den overvektige i gresk komedie var en storeter og gjenstand for spott. I kristen tid ble maten sett på som en inngangsport til syndene [[Dovendyr|dovenskap]] og [[Lyst|begjær]].<ref name="Woodhouse"/> I moderne vestlig kultur er overvekt ofte sett på som lite attraktivt, og fedme er vanligvis forbundet med ulike negative stereotypier. Fedme er igjen en årsak til diskriminering.<ref name="Bias2001">{{cite journal |author=Puhl R, Brownell KD |title=Bias, discrimination, and obesity |journal=Obes. Res. |volume=9 |issue=12 |pages=788–805 |year=2001 |month=desember |pmid=11743063 |doi=10.1038/oby.2001.108 |url=}}</ref>

Offentlige oppfatninger i vestlige samfunn om sunn kroppsvekt avviker fra oppfatninger om ideell vekt - og begge oppfatninger har endret seg siden begynnelsen av det 20. århundre. Vekten som er sett på som et ideal er blitt lavere siden 1920-tallet. Dette illustreres av det faktum at den gjennomsnittlige høyden på vinnerne av Miss America-konkurransen økte med 2&nbsp;% fra 1922 til 1999, mens deres gjennomsnittlige vekt avtok med 12&nbsp;%.<ref>{{cite journal |author=Rubinstein S, Caballero B |title=Is Miss America an undernourished role model? |journal=JAMA |volume=283 |issue=12 |pages=1569 |year=2000 |pmid=10735392 |doi= 10.1001/jama.283.12.1569|url=}}</ref> På den annen side har folks synspunkter om sunn vekt endret seg i motsatt retning. I Storbritannia var vekten som får mennesker til å betrakte seg selv som overvektige, signifikant høyere i 2007 enn i 1999.<ref name="John2008">{{cite journal |author=Johnson F, Cooke L, Croker H, Wardle J |title=Changing perceptions of weight in Great Britain: comparison of two population surveys |journal=BMJ |volume=337 |issue= |pages=a494 |year=2008 |pmid=18617488 |pmc=2500200 |doi= 10.1136/bmj.a494|url=http://www.bmj.com/cgi/content/full/337/jul10_1/a494}}</ref> Disse endringene antas å skyldes økende forekomst av fedme som fører til økt aksept for ekstra kroppsfett som normalt.<ref name="John2008"/>

Fedme er fortsatt sett på som et tegn på rikdom og velvære i mange deler av [[Afrika]]. Dette har blitt vanligere etter at [[HIV|HIV-epidemien]] begynte.<ref name="HaslamJames"/>

=== Kunst ===
De første skulpturelle fremstillinger av menneskekroppen for 20 000-35 000 år siden avbilder overvektige kvinner. Noen mener disse Venus-figurene understreker fruktbarhet, mens andre mener de representerer «kjøttfylde» i folk på den tiden.<ref name="Woodhouse"/> Korpulens er imidlertid fraværende i både gresk og romersk kunst, trolig i tråd med deres idealer om moderasjon. Dette fortsatte gjennom store deler av kristen europeisk historie, der bare de med lav sosioøkonomisk status blir avbildet som overvektige.{{Trenger referanse|date=august 2010}}

Under [[renessansen]] begynte noen i overklassen å briske seg med sin store størrelse. Dette kan sees i portrettene av Henrik den VIII og Alessandro del Borro.<ref name="Woodhouse">{{cite journal |author=Woodhouse R |title=Obesity in art: A brief overview |journal=Front Horm Res |volume=36 |issue= |pages=271–86 |year=2008 |isbn=9783805584296 |pmid=18230908 |doi=10.1159/000115370 |url=http://books.google.com/?id=nXRU4Ea1aMkC&pg=PA271&lpg=PA271&dq=Obesity+in+art:+a+brief+overview}}</ref> [[Peter Paul Rubens|Rubens]] (1577–1640) avbildet jevnlig fyldige kvinner i bildene sine, og herfra stammer begrepet rubensk. Disse kvinnene beholdt imidlertid «timeglassformen».<ref name="Fumento">{{cite book |author=Fumento, Michael |title=The Fat of the Land: Our Health Crisis and How Overweight Americans Can Help Themselves |publisher=Penguin (Non-Classics) |year=1997 |pages=126|isbn=0-14-026144-3}}</ref> I løpet av det 19. århundre endret synet på fedme seg i den vestlige verden. Etter århundrer der fedme var synonymt med velstand og sosial status, begynte slankhet å bli sett som ønskelig standard.<ref name="Woodhouse"/>

=== Størrelsesaksept og fedmekontroversen ===
Hovedmålet til fettaksept-bevegelsen er å redusere diskriminering mot mennesker som er overvektige.<ref>{{cite web|url=http://www.capitalnaafa.org/whatisnaafa.html |title=What is NAAFA |work=[[National Association to Advance Fat Acceptance]] |accessdate=17. februar 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090312001218/http://www.capitalnaafa.org/whatisnaafa.html |archivedate=2009-03-12 }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.size-acceptance.org/mission.html |title=ISAA Mission Statement |work=[[International Size Acceptance Association]] |accessdate=17. februar 2009}}</ref> Enkelte i bevegelsen forsøker også å utfordre det etablerte forholdet mellom fedme og negative helsemessige konsekvenser.<ref name="Pulver2007">{{cite book |author=Pulver, Adam |title=An Imperfect Fit: Obesity, Public Health, and Disability Anti-Discrimination Law |publisher=Social Science Electronic Publishing |location= |year=2007 |pages= |isbn= |oclc= |doi= |url=http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1316106|accessdate=13. januar 2009}}</ref> Det finnes en rekke organisasjoner som fremmer aksept av fedme. De har blitt mer betydningsfulle i siste halvdel av det 20. århundre.<ref>{{cite journal |author=Neumark-Sztainer D |title=The weight dilemma: a range of philosophical perspectives |journal=Int. J. Obes. Relat. Metab. Disord. |volume=23 Suppl 2 |issue= |pages=S31–7 |year=1999 |month=mars |pmid=10340803 |doi= 10.1038/sj.ijo.0800857|url=}}</ref>

International Size Acceptance Association (ISAA) er en [[ikke-statlig organisasjon]] som ble grunnlagt i 1997. Den har en global orientering og beskriver sin misjon som å fremme størrelsesaksept og bidra til å få slutt på vektbasert diskriminering.<ref>{{cite web |url=http://www.size-acceptance.org/ |title=International Size Acceptance Association – ISAA |format= |work=International Size Acceptance Association |accessdate=13. januar 2009}}</ref>

Flere bøker som ''The Diet Myth'' av Paul Campos hevder at helserisikoen ved fedme stort sett er udokumentert, og det virkelige problemet er det sosiale stigma mot overvektige.<ref>{{cite book |author=Campos, Paul F. |title=The Diet Myth |publisher=Gotham |location= |year=2005 |pages=xiv,xvii |isbn=1-59240-135-X}}</ref> Tilsvarende hevder ''The Obesity Epidemic'' av Michael Gard at fedme er en moralsk og ideologisk konstruksjon mer enn et helseproblem.<ref>{{cite book |author=Gard, Michael |title=The Obesity Epidemic: Science, Morality and Ideology |url=https://archive.org/details/obesityepidemics0000gard |publisher=Routledge |location= |year=2005 |pages=[https://archive.org/details/obesityepidemics0000gard/page/15 15] and 153 |isbn=0415318963}}</ref>

== Fedme hos barn ==
Den sunne BMI varierer med alder og kjønn på barnet. Fedme hos barn og unge er definert som en BMI større enn 95-persentilen.<ref name="cdc.gov"/> Referansedataene disse persentilene er basert på er fra årene 1963 til 1994, og har derfor ikke blitt påvirket av den senere tids økning i forekomst av fedme.<ref name="Flegal KM, Ogden CL, Wei R, Kuczmarski RL, Johnson CL 2001 1086–93"/>

Overvekt hos barn har nådd epidemiske proporsjoner i det 21. århundre med stigende forekomst i både utviklede- og utviklingsland. Forekomst av fedme blant kanadiske gutter har økt fra 11&nbsp;% i 1980 til over 30&nbsp;% i 1990, mens det i samme periode økte fra 4 til 14&nbsp;% blant brasilianske barn.<ref name=flynn2006>{{cite journal |author=Flynn MA, McNeil DA, Maloff B, ''et al.'' |title=Reducing obesity and related chronic disease risk in children and youth: a synthesis of evidence with 'best practice' recommendations |journal=Obes Rev |volume=7 Suppl 1 |issue= |pages=7–66 |year=2006 |month=februar |pmid=16371076 |doi=10.1111/j.1467-789X.2006.00242.x |url=}}</ref> Som hos voksne bidrar mange ulike faktorer til den økende utbredelsen av fedme hos barn. Endret kosthold og synkende fysisk aktivitet antas å være de to viktigste årsakene til den siste økningen i forekomst.<ref>{{cite journal |author=Dollman J, Norton K, Norton L |title=Evidence for secular trends in children's physical activity behaviour |journal=Br J Sports Med |volume=39 |issue=12 |pages=892–7; discussion 897 |year=2005 |month=desember |pmid=16306494 |pmc=1725088 |doi=10.1136/bjsm.2004.016675 |url=https://archive.org/details/sim_british-journal-of-sports-medicine_2005-12_39_12/page/892}}</ref>

Siden fedme hos barn ofte fortsetter i voksen alder og er assosiert med en rekke kroniske sykdommer, blir overvektige barn ofte testet for [[hypertensjon]], diabetes hyperlipidemi og fettlever.<ref name="CADG2006" /> Behandlinger som brukes for barn er primært livsstilsintervensjoner og atferdsmessige teknikker.

== Fedme hos dyr ==
Fedme hos kjæledyr er vanlig i mange land. Forekomst av overvekt hos hund i USA varierer fra 23&nbsp;% til 41&nbsp;%. Ca 5,1&nbsp;% er svært overvektige.<ref name="Lund2006">{{cite journal |author=Lund Elizabeth M. |title=Prevalence and Risk Factors for Obesity in Adult Dogs from Private US Veterinary Practices|journal=Intern J Appl Res Vet Med |volume=4 |issue=2 |pages=177–86 |year=2006 |pmid= |doi= |url=http://www.jarvm.com/articles/Vol4Iss2/Lund.pdf}}</ref> Forekomst av alvorlig overvekt hos katter var noe høyere på 6,4&nbsp;%.<ref name="Lund2006"/> I Australia har forekomst av fedme blant hunder i en veterinær-setting blitt funnet å være 7,6&nbsp;%.<ref>{{cite journal |author=McGreevy PD, Thomson PC, Pride C, Fawcett A, Grassi T, Jones B |title=Prevalence of obesity in dogs examined by Australian veterinary practices and the risk factors involved |journal=Vet. Rec. |volume=156 |issue=22 |pages=695–702 |year=2005 |month=mai |pmid=15923551 |doi= |url=}}</ref> Risikoen for fedme hos hund er knyttet til hvorvidt deres eiere er overvektige, men det er ingen tilsvarende sammenheng mellom katter og deres eiere.<ref>{{cite journal |author=Nijland ML, Stam F, Seidell JC |title=Overweight in dogs, but not in cats, is related to overweight in their owners |journal=Public Health Nutr |volume= 13|issue= 1|pages=1–5 |year=2009 |month=juni |pmid=19545467 |doi=10.1017/S136898000999022X |url=}}</ref>

== Se også ==
* [[Slanking]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{cite book |author=Fumento, Michael | authorlink=Michael Fumento | title=The Fat of the Land: Our Health Crises and How Overweight Americans can Help Themselves |url=https://archive.org/details/fatoflandourheal0000mich |publisher=Penguin Books |location=New York |year=1997 |isbn=0-140261443}}
* Jebb S. og Wells J. Measuring body composition in adults and children. In: {{cite book|author=Peter G. Kopelman, Ian D. Caterson, Michael J. Stock, William H. Dietz|title=Clinical obesity in adults and children: In Adults and Children|publisher=Blackwell Publishing|location= |year=2005|pages=[https://archive.org/details/clinicalobesityi02edunse/page/12 12]–28 |isbn=140-511672-2|url=https://archive.org/details/clinicalobesityi02edunse}}
* {{cite book |author=Keller, Kathleen |title=Encyclopedia of Obesity |publisher=Sage Publications, Inc |location=Thousand Oaks, Calif |year=2008 |isbn=1-4129-5238-7 |oclc= |url=http://books.google.com/?id=aRp2rJrEqZsC&dq=IOTF+obesity+map|doi= |accessdate=}}
* {{cite book |author=Kolata, Gina | authorlink=Gina Kolata |title=Rethinking Thin: The new science of weight loss – and the myths and realities of dieting |url=https://archive.org/details/rethinkingthinne0000kola_i1w5 |publisher=Picador |location= |year=2007 |pages= |isbn=0-312-42785-9}}
* {{cite book|author=Kopelman, Peter G.|title=Clinical obesity in adults and children: In Adults and Children|publisher=Blackwell Publishing|location= |year=2005|pages=493 |isbn=140-511672-2|url=http://books.google.com/?id=u7RvldSr5M0C&pg=PA87&dq=80+percent+of+the+offspring+of+two+obese+parents+become+obese}}
* Kopelman P., Caterson I. An overview of obesity management. In: {{cite book|author=Peter G. Kopelman, Ian D. Caterson, Michael J. Stock, William H. Dietz|title=Clinical obesity in adults and children: In Adults and Children|publisher=Blackwell Publishing|location= |year=2005|pages=[https://archive.org/details/clinicalobesityi02edunse/page/319 319]–326 |isbn=140-511672-2|url=https://archive.org/details/clinicalobesityi02edunse}}
* {{cite book |author=Levy-Navarro, Elena |title=The Culture of Obesity in Early and Late Modernity |url=https://archive.org/details/cultureofobesity0000levy |publisher=Palgrave Macmillan |location= |year=2008 |pages= |isbn=0230601235}}
* {{cite book |author= National Heart, Lung, and Blood Institute (NHLBI) |title=Clinical Guidelines on the Identification, Evaluation, and Treatment of Overweight and Obesity in Adults |publisher=International Medical Publishing, Inc |location= |year= 1998|pages= |isbn=1-58808-002-1 |oclc= |url=http://www.nhlbi.nih.gov/guidelines/obesity/ob_gdlns.pdf|format=PDF}}
* {{cite web |url=http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/CG43NICEGuideline.pdf |title=Obesity: guidance on the prevention, identification, assessment and management of overweight and obesity in adults and children |publisher=[[National Health Services]] (NHS)|year= 2006|format=pdf |work=[[National Institute for Health and Clinical Excellence]](NICE)|accessdate=8. april 2009}}
* {{cite book |author=Pool, Robert |title=Fat: Fighting the Obesity Epidemic |url=https://archive.org/details/fatfightingobesi00pool |publisher=[[Oxford University Press]] |location=Oxford, UK |year=2001 |pages= |isbn=0-19-511853-7}}
* Puhl R., Henderson K., og Brownell K. Social consequences of obesity. In: {{cite book|author=Peter G. Kopelman, Ian D. Caterson, Michael J. Stock, William H. Dietz|title=Clinical obesity in adults and children: In Adults and Children|publisher=Blackwell Publishing|location= |year=2005|pages=[https://archive.org/details/clinicalobesityi02edunse/page/29 29]–45 |isbn=140-511672-2|url=https://archive.org/details/clinicalobesityi02edunse}}
* Seidell JC. Epidemiology — definition and classification of obesity. In: {{cite book|author=Peter G. Kopelman, Ian D. Caterson, Michael J. Stock, William H. Dietz|title=Clinical obesity in adults and children: In Adults and Children|publisher=Blackwell Publishing|location= |year=2005|pages=[https://archive.org/details/clinicalobesityi02edunse/page/3 3]–11 |isbn=140-511672-2|url=https://archive.org/details/clinicalobesityi02edunse}}
* {{cite book | author=[[World Health Organization]] (WHO) | title=Technical report series 894: Obesity: Preventing and managing the global epidemic. | location=Geneva | publisher=World Health Organization | year=2000 | url=http://whqlibdoc.who.int/trs/WHO_TRS_894_(part1).pdf | format=PDF | isbn=92-4-120894-5 | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20150501075305/http://whqlibdoc.who.int/trs/WHO_TRS_894_(part1).pdf | archivedate=2015-05-01 | tittel=Arkivert kopi | besøksdato=2010-11-23 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20150501075305/http://whqlibdoc.who.int/trs/WHO_TRS_894_(part1).pdf | arkivdato=2015-05-01 | url-status=død }} {{Wayback|url=http://whqlibdoc.who.int/trs/WHO_TRS_894_(part1).pdf |date=20150501075305 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://tidsskriftet.no/sok?search_api_views_fulltext=fedmekirurgi&search_api_views_fulltext_1= Artikler om Fedmekirurgi i Tidsskrift for Den norske legeforening]
* [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?aliasHandle=&searchableText=overweight Overvekt i oppslagsverket BMJ Best Practice]
* [https://web.archive.org/web/20150911223039/http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/overvekt-hvordan-g%C3%A5-ned-i-vekt Overvekt – hvordan gå ned i vekt]; Helsebiblioteket.no
* [http://www.who.int/topics/obesity/en/ Obesity]; WHO – Verdens helseorganisasjon
* [http://www.who.int/nutrition/topics/dietnutrition_and_chronicdiseases/en/ Diet, Nutrition and the prevention of chronic diseases] (including obesity) by a Joint WHO/FAO Expert consultation (2003).

{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}
[[Kategori:Folkehelse]]
[[Kategori:Fedme]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]