Vis kilden til Ibn Yunus

{{språkvask}}{{Infoboks biografi}}
'''Abu al-Hasan 'Ali ibn 'Abd al-Rahman ibn Ahmad ibn Yunus al-Sadafi al-Misri''' ({{språk|ar|ابن يونس|lenke}}, født ca. [[950]] i [[Fustat]], død 31. mai [[1009]]) var en viktig [[egypt]]isk [[Islamsk astronomi|muslimsk astronom]] og [[Matematikk|matematiker]],<ref>Ivan van Sertima, ''Egypt: Child of Africa'', s. 337.</ref><ref>Science & Technology in the Islamic World - s. 77</ref><ref>Science in Medieval Islam: an illustrated introduction by Howard R. Turner - s. 65</ref><ref>Eternal Egypt. [http://www.eternalegypt.org/EternalEgyptWebsiteWeb/HomeServlet?ee_website_action_key=action.display.element&story_id=&module_id=&language_id=1&element_id=1327 Ibn-Yunus El-Falaky] {{Wayback|url=http://www.eternalegypt.org/EternalEgyptWebsiteWeb/HomeServlet?ee_website_action_key=action.display.element&story_id=&module_id=&language_id=1&element_id=1327 |date=20110716111249 }}.</ref> hvis verk er kjent for å være forut for sin tid, for å være basert på grundige beregninger og for å hensynta detaljer.

Krateret [[Ibn Yunus (krater)|Ibn Yunus]] på [[månen]] er oppkalt etter ham.

==Astrologi==
Innen [[astrologi]]en er han kjent for sine forutsigelser og for å ha forfattet ''Kitab bulugh al-umniyya'', som tok for seg stjernen [[Sirius]]' [[heliakisk oppgang|heliakiske oppstigninger]] og om forutsigelser vedrørende disse ukedager etter de dager som det koptiske kalenders år startet på.

==Astronomi==
Ibn Yunus' mest kjente verk innen islamsk astronomi, ''al-[[Zij]] al-Kabir al-Hakimi'' (ca. 1000), var en håndbok med astronomiske tavler som omfattet svært nøyaktige observasjoner, mange av dem oppstilt etter bruk av meget store astronomiske instrumenter. Ifølge N. M. Sverdlov var ''Zij al-Kabir al-Hakimi'' «a work of outstanding originality of which just over half survives».<ref>N. M. Swerdlow (1993), "Montucla's Legacy: The History of the Exact Sciences", ''Journal of the History of Ideas'' '''54''' (2): 299-328 [320].</ref>

Yunus uttrykte slutningene i sitt ''zij'' uten matematiske symboler,<ref>[http://www.encyclopedia.com/doc/1G2-2830904759.html Complete Dictionary of Scientific Biography], 2008</ref> men [[Jean Baptiste Joseph Delambre|Delambre]] anførte i sin oversettelse fra 1819 av de hakemittiske tabeller at to av Ibn Yunus' metoder for å fastsette tiden fra solare eller stellare altituder var ekvivalente til de trigonometriske identitet <math>2cos(a)cos(b) = cos(a+b)+cos(a-b)</math><ref>David A. King, '[http://articles.adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-iarticle_query?bibcode=1978JHA.....9..212K&db_key=AST&page_ind=6&plate_select=NO&data_type=GIF&type=SCREEN_GIF&classic=YES Islamic Math and Science]', Journal for the History of Astronomy, Vol. 9, p.212</ref> identifisert i [[Johannes Werner]]s 1500-talls-manuskript om koniske seksjoneriner. Disse anses nå som en av Werners formlwe, og var essensielle for utviklingen av [[prostaferese]]r og [[logaritme]]r flere tiår senere.

Ibn Yunus beskrev 40 planetariske konjunksjoner og 30 [[måneformørkelse]]r. Han beskrev for eksempel nøyaktig de planetariske konjunsjoner som fant sted i året 1000 som følger:
:''En konjunksjon av Venus og Merkur i Gemini, observert på den vestlige himmel: De to planeter var i konjunksjon etter solnedgang om kvelden [søndag 19. mai 1000]. Teden var om lag åtte ekvinoktiske timer etter middag søndag ... . Merkur var nord for Venus og deres latitudeforskjell var en tredel av én grad''.<ref name=MacTutor>{{MacTutor|id=Yunus|title=Abu'l-Hasan Ali ibn Abd al-Rahman ibn Yunus}}</ref>

Moderne kunnskap om planetenes stilling bekrefter at hans beskrivelse og hans beregning av distansen som en tredels grad er ekstakt. Ibn Yunus' observasjoner om konjunjsner og eklipser ble benyttet i [[Richard Dunthorne]]s og [[Simon Newcomb]]s respektive bereggninger qv månens sekulære akselerasjoner.<ref name=MacTutor/><ref>Raymond Mercer (1994), 'English Orientalists and Mathematical Astronomy' in ''The 'Arabick' Interest of the Natural Philosophers in 17th-Century England'', p.198</ref>

===Pendulum===
Nyere encyklopaedier<ref>{{cite book
  | last = Good
  | first = Gregory
  | title = Sciences of the Earth: An Encyclopedia of Events, People, and Phenomena
  | publisher = Routledge
  | date = 1998
  | location =
  | pages = 394
  | url = https://books.google.com/books?id=vdqXVddh0hUC&printsec=frontcover
  | doi =
  | isbn = 0-8153-0062-X}}<br/>{{cite encyclopedia
  | title = Pendulum
  | encyclopedia = Encyclopedia Americana
  | volume = 21
  | pages = 502
  | publisher = The Americana Corp.
  | url =https://books.google.com/books?id=icRWAAAAMAAJ&dq=%22Ibn+Yunis%22+pendulum
  | date = 1967
  | accessdate = 2009-02-20}}<br/>{{cite book
  | last = Baker
  | first = Cyril Clarence Thomas
  | title = Dictionary of Mathematics
  | publisher = G. Newnes
  | date = 1961
  | location =
  | pages = 176
  | url = https://books.google.com/books?id=RlkYAAAAMAAJ&q=Ibn+Yunis+pendulum&dq=Ibn+Yunis+pendulum
  | doi =
  | isbn = }}</ref> and popular accounts<ref>{{cite book
  | last = Newton
  | first = Roger G.
  | title = Galileo's Pendulum: From the Rhythm of Time to the Making of Matter
  | publisher = Harvard University Press
  | date = 2004
  | location = US
  | pages = 52
  | url = https://books.google.com/books?id=LWqwNY3qUfwC&pg=PA52
  | doi =
  | isbn =  0-674-01331-X}}</ref> har gjentatt påstanden at Ibn Yunus benyttet et [[pendulum]] for tidberegninger, til tross for at det lenge har vært kjent at dette skyldes en feilaktighet fra 1684 av den saviliske professor i astronomi ved Oxford og arabisteb [[Edward Bernard]].<ref>{{cite journal
 | last=King
 | first=D. A.
 | title=Ibn Yunus and the pendulum: a history of errors
 | journal=Archives Internationales d'Histoire des Sciences
 | date=1979
 | volume=29
 | issue=104
 | pages=35–52 }}<br/>
{{cite journal
 |last       = Hall
 |first      = Bert S.
 |title      = The scholastic pendulum
 |journal    = Annals of Science
 |volume     = 35
 |issue      = 5
 |pages      = 441–462
 |publisher  = Taylor & Francis
 |date       = September 1978
 |url        = http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1080/00033797800200371
 |issn       = 0003-3790
 |doi        = 10.1080/00033797800200371
 |accessdate = 2010-04-22
}}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}<br/>
{{cite web
 |author1    = O'Connor, J. J.
 |author2    = Robertson, E. F.
 |date       = November 1999
 |url        = http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Yunus.html
 |title      = Abu'l-Hasan Ali ibn Abd al-Rahman ibn Yunus
 |publisher  = University of St Andrews
 |accessdate = 2007-05-29
}}</ref>

==Verker==
* ''az-Zij al-Kabir al-Hakim''
* ''Kitab al-bulugh umniyya''
* ''al-ʿuqūd walsuʿūd fī awsāf al-ʿūd''<ref>Ulrich Wegner: ''Afrikanische Saiteninstrumente.'' Staatliche Museen Preußischer Kulturbesitz, Berlin 1984 (= ''Veröffentlichungen des Museums für Völkerkunde Berlin'', Neue Folge 41, Abteilung Musikethnologie, V), ISBN 388609-117-1, S. 150.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Cite encyclopedia| editor = Thomas Hockey et al | last = King | first = David A. | title=Ibn Yūnus: Abū al‐Ḥasan ҁʿAlī ibn ʿAbd al‐Raḥmān ibn Aḥmad ibn Yūnus al‐Ṣadafī | encyclopedia = The Biographical Encyclopedia of Astronomers | publisher = Springer | year = 2007 | location = New York | pages = 573–4 | url=http://islamsci.mcgill.ca/RASI/BEA/Ibn_Yunus_BEA.htm | isbn=9780387310220}} ([http://islamsci.mcgill.ca/RASI/BEA/Ibn_Yunus_BEA.pdf PDF version])
* {{MacTutor|id=Yunus|title=Abu'l-Hasan Ali ibn Abd al-Rahman ibn Yunus}}
* {{Cite encyclopedia| last = King | first = David A. | title=Ibn Yūnus, AbuʿL-Hasan ʿAlī Ibn ʿ Abd Al-Rahmān Ibn Yūnus Al Sadafī  | url=http://www.encyclopedia.com/doc/1G2-2830904759.html |  encyclopedia = Complete Dictionary of Scientific Biography | publisher = Encyclopedia.com | origyear=1970-80 | year = 2008 }}
* [http://www.hps.cam.ac.uk/starry/ibnyunus.html Ibn Yunus Biography] {{Wayback|url=http://www.hps.cam.ac.uk/starry/ibnyunus.html |date=20120521125330 }}

{{stubb}}
{{Portal|Astronomi}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Yunus, Ibn}}
[[Kategori:Astrologer]]
[[Kategori:Arabiske astronomer]]
[[Kategori:Arabiske matematikere]]
[[Kategori:Middelalderfilosofer]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Personer fra Kairo]]
[[Kategori:Islamske middelaldermatematikere]]
[[Kategori:Matematikere på 900-tallet]]
[[Kategori:Matematikere på 1000-tallet]]
[[Kategori:Astronomer på 900-tallet]]
[[Kategori:Astronomer på 1000-tallet]]