Vis kilden til Ionekilde

{{språkvask|Ser ut til å være maskinoversatt fra engelsk og inneholder bl.a. mange særskrivingsfeil}}
[[Fil:Mass_spectrometer_ei_ci_ion_source.jpg|miniatyr|Massespektrometer EI/CI ionekilde]]
En '''ionekilde''' er en enhet som skaper atom- og molekylære [[ion]]er.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/31938383|tittel=Handbook of ion sources|dato=1995|utgiver=CRC Press|isbn=0-8493-2502-1|utgivelsessted=Boca Raton, Fla.|oclc=31938383}}</ref> Ionekilder brukes til å danne ioner for [[Massespektrometri|massespektrometre]], optiske utslippsspektrometere, [[partikkelakselerator]]er, ionimplantater og [[ionemotor]]er.

== Elektronionisering ==
Elektronionisering er mye brukt i massespektrometri, spesielt for [[Organisk kjemi|organiske]] molekyler. [[Gass]]fase<nowiki/>reaksjonen som produserer elektronionisering er:

: <chem>M {+} e^- ->M^{+\bullet} {+} 2e-</chem>

hvor <chem>M</chem> er [[atom]]et eller [[molekyl]]et som ioniseres, <chem>e-</chem>er elektronet, og <chem>M^{+\bullet}</chem> er det resulterende ionet.

Elektronene kan skapes ved en [[lysbue]]utladning mellom en [[katode]] og en [[anode]].

En elektronstråleionekilde (EBIS) brukes i [[atomfysikk]] til å produsere høyt ladede ioner ved å bombardere atomer med en kraftig elektronstråle.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/85820999|tittel=The physics and technology of ion sources|dato=2004|utgiver=Wiley-VCH|isbn=3-527-40410-4|utgave=2nd, rev. and extended ed|utgivelsessted=Weinheim|oclc=85820999}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/37156201|tittel=X-ray radiation of highly charged ions|etternavn=Beyer|fornavn=H. F.|dato=1997|utgiver=Springer|isbn=3-540-63185-2|utgivelsessted=Berlin|oclc=37156201}}</ref> Dets prinsipp for drift deles av elektronstråleionfellen.

=== Elektronfangstionisering ===
Elektronfangstionisering (ECI) er ionisering av et gassfaseatom eller molekyl ved feste av et elektron for å skape et ion av formen A<sup>− •</sup>. Reaksjonen er:

: <chem>A {+} e- ->[M] A^-</chem>

hvor M over pilen betegner at for å spare energi og fart kreves det en tredje kropp (reaksjonens [[molekylær]]het er tre).

Elektronfangst kan brukes i forbindelse med [[kjemisk ionisering]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Electron capture negative ion chemical ionization mass spectrometry|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac50035a017|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ac50035a017|dato=1978-11-01|fornavn=Donald F.|etternavn=Hunt|etternavn2=Crow|fornavn2=Frank W.|serie=13|språk=en|bind=50|sider=1781–1784|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

En elektronfangerdetektor brukes i noen [[gasskromatografi]]systemer.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=electron capture detector in gas chromatography|url=http://goldbook.iupac.org/E01981.html|utgiver=IUPAC|oppslagsverk=IUPAC Compendium of Chemical Terminology|dato=2009-06-12|besøksdato=2021-03-10|isbn=978-0-9678550-9-7|doi=10.1351/goldbook.e01981|språk=en|redaktørfornavn=Miloslav|redaktøretternavn=Nič}}</ref>

== Kjemisk ionisering ==
{{utdypende artikkel|Kjemisk ionisering}}
Kjemisk ionisering (CI) er en prosess med lavere energi enn elektronionisering fordi den involverer ion/molekylreaksjoner i stedet for elektronfjerning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chemical Ionization Mass Spectrometry. I. General Introduction|publikasjon=Journal of the American Chemical Society|doi=10.1021/ja00964a001|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ja00964a001|dato=Juni 1966|fornavn=M. S. B.|etternavn=Munson|etternavn2=Field|fornavn2=F. H.|serie=12|språk=en|bind=88|sider=2621–2630|issn=0002-7863|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Den lavere energien gir mindre fragmentering, og vanligvis et enklere spekter. Et typisk CI-spektrum har et lett identifiserbart molekylært ion.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/46683947|tittel=Mass spectrometry : principles and applications.|etternavn=Hoffmann|fornavn=Edmond de|dato=2001|utgiver=Wiley|isbn=0-471-48566-7|utgave=2nd ed.|utgivelsessted=Chichester|side=14|oclc=46683947}}</ref>

I et CI-eksperiment produseres ioner gjennom kollisjonen av [[analytt]]en med ioner av en reagensgass i ionekilden. Noen vanlige reagensgasser inkluderer: [[metan]], [[ammoniakk]] og [[isobutan]]. Inne i ionekilden er reagensgassen til stede i stort overskudd sammenlignet med analytten. Elektroner som kommer inn i kilden vil fortrinnsvis [[Ionisering|ionisere]] reagensgassen. De resulterende kollisjonene med andre reagensgassmolekyler vil skape et ioniseringsplasma. Positive og negative ioner av analytten dannes ved reaksjoner med dette plasmaet. For eksempel forekommer protonasjon av

: <chem>CH4 + e^- -> CH4+ + 2e^-</chem> (primær iondannelse),

: <chem>CH4 + CH4+ -> CH5+ + CH3</chem> (dannelse av reagensioner),

: <chem>M + CH5+ -> CH4 + [M + H]+</chem> 	(dannelse av produktioner, f.eks. protonering).

=== Ladeveksling ionisering ===
Charge-exchange ionization (også kjent som ladningsoverføringsionisering) er en gassfasereaksjon mellom et ion og et atom eller molekyl der ladningen av ionet overføres til den nøytrale arten.<ref>{{GoldBookRef|title=charge-exchange ionization|file=C00989}}</ref>

: <chem>A+ + B -> A + B+</chem>

=== Kjemi-ionisering ===
{{utdypende artikkel|Kjemi-ionisering}}
Kjemi-ionisering er dannelsen av et ion gjennom reaksjonen av et gassfaseatom eller molekyl med et atom eller molekyl i en [[Eksitasjon|eksitert tilstand]].<ref>{{GoldBookRef|title=chemi-ionization|file=C01044}} C01044</ref><ref name="Klucharev1993">{{citation|last=Klucharev|first=A. N.|year=1993|title=Chemi-ionization processes|journal=Physics-Uspekhi|volume=36|pages=486–512|doi=10.1070/PU1993v036n06ABEH002162|bibcode=1993PhyU...36..486K|issue=6}}</ref> Kjemi-ionisering kan representeres av

: <chem>G^\ast{} + M -> G{} + M^{+\bullet}{} + e^-</chem>

hvor G er den eksiterte tilstandsarten (angitt med den oppskrevne stjernen), og M er arten som er ionisert ved tap av et elektron for å danne radikalkationen (indikert med den oppskrevne "pluss-prikken").

=== Assosiativ ionisering ===
Assosiativ ionisering er en gassfasereaksjon der to atomer eller molekyler samhandler for å danne et enkelt produktion.<ref>{{GoldBookRef|title=associative ionization|file=A00475}}</ref><ref>* {{cite journal|vauthors=Jones DM, Dahler JS|title=Theory of associative ionization|date=April 1988|pmid=9900022|journal=[[Physical Review A]]|volume=37|issue=8|pages=2916–2933|doi=10.1103/PhysRevA.37.2916|bibcode=1988PhRvA..37.2916J}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Cohen|first=James S.|date=1976|title=Multistate curve-crossing model for scattering: Associative ionization and excitation transfer in helium|journal=Physical Review A|volume=13|issue=1|pages=99–114|doi=10.1103/PhysRevA.13.99|bibcode=1976PhRvA..13...99C}}</ref> En eller begge av de samhandlende artene kan ha overflødig [[indre energi]].

For eksempel,

: <chem>A^\ast{} + B -> AB^{+\bullet}{} + e^-</chem>

der art A med overflødig indre energi (indikert med stjerne) samhandler med B for å danne ionet AB<sup>+</sup>.

=== Penning ionisering ===
{{Main|Penning felle}}
Penning ionisering er en form for kjemiionisering som involverer reaksjoner mellom nøytrale atomer eller molekyler.<ref name="pmid17155624">{{cite journal|vauthors=Arango CA, Shapiro M, Brumer P|title=Cold atomic collisions: coherent control of penning and associative ionization|journal=Phys. Rev. Lett.|volume=97|issue=19|page=193202|date=2006|pmid=17155624|doi=10.1103/PhysRevLett.97.193202|bibcode=2006PhRvL..97s3202A|arxiv=physics/0610131|s2cid=1480148}}</ref><ref name="pmid17016831">{{cite journal|vauthors=Hiraoka K, Furuya H, Kambara S, Suzuki S, Hashimoto Y, Takamizawa A|title=Atmospheric-pressure Penning ionization of aliphatic hydrocarbons|journal=Rapid Commun. Mass Spectrom.|volume=20|issue=21|pages=3213–22|date=2006|pmid=17016831|doi=10.1002/rcm.2706|bibcode=2006RCMS...20.3213H}}</ref> Prosessen er oppkalt etter den nederlandske fysikeren Frans Michel Penning som først rapporterte om den i 1927.<ref>Penning, F. M. ''Die Naturwissenschaften'', 1927, '''15''', 818.  ''Über Ionisation durch metastabile Atome.''</ref> Penning-ionisering innebærer en reaksjon mellom et gassfase-eksistert-atom eller molekyl G<sup>*</sup>og et målmolekyl M som resulterer i dannelsen av en radikal molekylær [[kation]] M<sup>+.</sup>, et elektron e<sup>−</sup>,og et nøytralt gassmolekyl G:<ref>{{GoldBookRef|title=Penning gas mixture|file=P04476}}</ref>

: <chem>G^\ast{} + M -> G{} + M^{+\bullet}{} + e^- </chem>

Penningionisering skjer når målmolekylet har et ioniseringspotensial som er lavere enn den indre energien til det eksiterte tilstandsatomet eller molekylet.

Assosiativ Penning ionisering kan fortsette via

: <chem>G^\ast{} + M -> MG^{+\bullet}{} + e^-</chem>

Overflate Penning ionisering (også kjent som Auger deexcitation) refererer til interaksjonen av den eksiterte tilstand-gass med en bulk flaten S, noe som resulterer i frigjøring av en elektron ifølge

: <chem>G^\ast{} + S -> G{} + S{} + e^-</chem>.

=== Ion feste ===
Ion-feste ionisering ligner kjemisk ionisering der et kation er festet til analytmolekylet i en reaktiv kollisjon:

: <chem>M + X+ + A -> MX+ + A</chem>

Hvor M er analytmolekylet,  X<sup>+</sup> er kationet og A er en ikke-reagerende kollisjonspartner.<ref>{{cite journal|title=Lithium ion attachment mass spectrometry: Instrumentation and features|journal=Review of Scientific Instruments|volume=72|issue=5|page=2248|bibcode=2001RScI...72.2248S|last1=Selvin|first1=P. Christopher|last2=Fujii|first2=Toshihiro|date=2001|doi=10.1063/1.1362439}}</ref>

I en radioaktiv ionekilde, for eksempel et lite stykke radioaktivt materiale <sup>63</sup>[[Nickel|Ni]] eller <sup>241</sup>[[Americium|Am]], brukes til å ionisere en gass.{{citation needed|date=July 2014}} Dette brukes i ioniseringsrøykdetektorer og ionmobilitetsspektrometre.

== Gass-utladnings ionekilder ==
[[Fil:NASA NEXT Ion thruster.712983main NEXT LDT Thrusterhi-res full.jpg|miniatyr|[[NASA]]s NEXT (ion thruster) [[Romskip|romfartøy]] fremdriftssystem]]
Disse ionekildene bruker en plasmakilde eller elektrisk utladning for å skape ioner.

=== Induktivt koblet plasma ===
Ioner kan opprettes i et [[induktivt koblet plasma]], som er en plasmakilde der energien tilføres av elektrisk strøm som produseres ved [[elektromagnetisk induksjon]], det vil si ved tidsvarierende magnetfelt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Inductively Coupled Plasmas in Analytical Atomic Spectrometry|etternavn=A. Montaser og D. W. Golightly|utgiver=VCH Publishers, Inc|år=1992|utgivelsessted=New York}}</ref>

=== Mikrobølge-indusert plasma ===
[[Mikrobølge]] indusert [[Plasma (fysikk)|plasma]] ionekilder er i stand til spennende elektrodeløs gassutladning for å skape ioner for sporelement-massespektrometri.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=High-sensitivity microwave-induced plasma mass spectrometry for trace element analysis|publikasjon=Journal of Analytical Atomic Spectrometry|doi=10.1039/ja9940900745|url=http://xlink.rsc.org/?DOI=ja9940900745|dato=1994|fornavn=Yukio|etternavn=Okamoto|serie=7|språk=en|bind=9|sider=745|issn=0267-9477|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Elemental analysis with a microwave-induced plasma/quadrupole mass spectrometer system|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac00224a011|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ac00224a011|dato=1981-01-01|fornavn=D. J.|etternavn=Douglas|etternavn2=French|fornavn2=J. B.|serie=1|språk=en|bind=53|sider=37–41|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Mikrobølgeplasma er en type plasma som har høyfrekvent elektromagnetisk stråling i GHz-området. Hvis de brukes i overflatebølge-vedvarende modus, er de spesielt godt egnet til å generere store arealplasmaer med høy plasmadensitet. Hvis de begge er i overflatebølge- og resonatormodus, kan de utvise en høy grad av romlig lokalisering. Dette gjør det mulig å romlig skille plasseringen av plasmagenerasjoner fra stedet for overflatebehandling. En slik separasjon (sammen med et passende gasstrømningsskjema) kan bidra til å redusere den negative effekten som partikler frigjort fra et bearbeidet substrat kan ha på plasmakjemi i gassfasen.

=== ECR-ionekilde ===
ECR-ionekilden benytter seg av elektronsyklotronresonansen for å ionisere et plasma. Mikrobølger injiseres i et volum med frekvensen som tilsvarer elektronsyklotronresonansen, definert av magnetfeltet som påføres et område inne i volumet. Volumet inneholder en lavtrykksgass.

=== Glødutladning ===
Ioner kan opprettes i en elektrisk glødeutladning. En glødeutladning er et plasma dannet av passering av elektrisk strøm gjennom en lavtrykksgass. Den opprettes ved å påføre en spenning mellom to metall[[elektrode]]r i et evakuert kammer som inneholder gass. Når spenningen overstiger en viss verdi, kalt slående spenning, danner gassen et plasma.

En duoplasmatron er en type glødeavgivelseskilde som består av en katode (varm katode eller kald katode) som produserer et plasma som brukes til å ionisere en gass.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theoretical and experimental study of the duoplasmatron ion source|publikasjon=Nuclear Instruments and Methods|doi=10.1016/0029-554X(74)90821-0|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0029554X74908210|dato=April 1974|fornavn=C.|etternavn=Lejeune|serie=3|språk=en|bind=116|sider=417–428|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Duoplasmatrons kan produsere positive eller negative ioner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Characteristics of a Low Energy Duoplasmatron Negative Ion Source|publikasjon=Review of Scientific Instruments|doi=10.1063/1.1720882|url=http://aip.scitation.org/doi/10.1063/1.1720882|dato=Juni 1967|fornavn=William|etternavn=Aberth|etternavn2=Peterson|fornavn2=James R.|serie=6|språk=en|bind=38|sider=745–748|issn=0034-6748|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Duoplasmatrons brukes til sekundær ionemassespektrometri,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A high‐brightness duoplasmatron ion source for microprobe secondary‐ion mass spectrometry|publikasjon=Review of Scientific Instruments|doi=10.1063/1.1146038|url=http://aip.scitation.org/doi/10.1063/1.1146038|dato=Februar 1995|fornavn=C. D.|etternavn=Coath|etternavn2=Long|fornavn2=J. V. P.|serie=2|språk=en|bind=66|sider=1018–1023|issn=0034-6748|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/841914445|tittel=Cluster secondary ion mass spectrometry : principles and applications|etternavn=Mahoney|fornavn=Christine M.|dato=2013|utgiver=Wiley|isbn=978-1-118-58933-5|utgivelsessted=Hoboken, New Jersey|side=65|oclc=841914445}}</ref> ionestråleetsing og høyenergifysikk.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/853622650|tittel=Charged particle beams|etternavn=Humphries|fornavn=Stanley, Jr.|dato=2013|utgiver=Dover Publications, Inc|isbn=978-0-486-31585-0|utgave=Dover ed|utgivelsessted=Mineola, New York|side=309|oclc=853622650}}</ref>

=== Flytende etterglød ===
I et flytende etterglød dannes ioner i en strøm av inert gass, typisk [[helium]] eller [[argon]].<ref>{{Kilde bok|url=https://pubs.acs.org/doi/book/10.1021/ba-1969-0080|tittel=Chemical Reactions in Electrical Discharges|dato=1969-06-01|utgiver=AMERICAN CHEMICAL SOCIETY|isbn=978-0-8412-0081-4|redaktør-etternavn=Blaustein|redaktør-fornavn=Bernard D.|serie=Advances in Chemistry|bind=80|utgivelsessted=WASHINGTON, D. C.|språk=en|doi=10.1021/ba-1969-0080.ch006}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Personal history of the early development of the flowing afterglow technique for ion-molecule reaction studies|publikasjon=Journal of the American Society for Mass Spectrometry|doi=10.1016/1044-0305(92)85024-E|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/jasms.8b00274|dato=Juli 1992|fornavn=Eldon E.|etternavn=Ferguson|serie=5|språk=en|bind=3|sider=479–486|issn=1044-0305|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Go with the flow: Fifty years of innovation and ion chemistry using the flowing afterglow|publikasjon=International Journal of Mass Spectrometry|doi=10.1016/j.ijms.2014.07.021|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1387380614002814|dato=2015-02-01|fornavn=Veronica M.|etternavn=Bierbaum|språk=en|bind=377|sider=456–466|issn=1387-3806|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Reagenser tilsettes nedstrøms for å skape ioneprodukter og studere reaksjonshastigheter. Flytende etterglød massespektrometri brukes til sporgassanalyse<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Selected ion flow tube mass spectrometry (SIFT-MS) for on-line trace gas analysis|publikasjon=Mass Spectrometry Reviews|doi=10.1002/mas.20033|url=https://analyticalsciencejournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/mas.20033|dato=2005|fornavn=David|etternavn=Smith|etternavn2=Španěl|fornavn2=Patrik|serie=5|språk=en|bind=24|sider=661–700|issn=1098-2787|besøksdato=2021-03-10}}</ref> for organiske forbindelser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Studies in search of selective detection of isomeric biogenic hexen-1-ols and hexanal by flowing afterglow tandem mass spectrometry using [H 3 O] + and [NO] + reagent ions: MS/MS studies for selective detection of hexen-1-ols and hexanal|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.6294|url=http://doi.wiley.com/10.1002/rcm.6294|dato=2012-08-30|fornavn=Frederik|etternavn=Dhooghe|etternavn2=Vansintjan|fornavn2=Robbe|etternavn3=Schoon|fornavn3=Niels|etternavn4=Amelynck|fornavn4=Crist|serie=16|språk=en|bind=26|sider=1868–1874|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

=== Gnistionisering ===
{{Main|Gnistionisering}}Elektrisk gnistionisering brukes til å produsere gassfaseioner fra en fast prøve. Når det er integrert i et massespektrometer, blir hele instrumentet referert til som et gnistioniseringsmassespektrometer eller som et gnistkildemassespektrometer (SSMS).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Part I. Principles of spark source mass spectrometry (SSMS)|publikasjon=Fresenius' Zeitschrift für analytische Chemie|doi=10.1007/BF00488596|url=http://link.springer.com/10.1007/BF00488596|dato=Januar 1981|fornavn=H. E.|etternavn=Beske|etternavn2=Hurrle|fornavn2=A.|etternavn3=Jochum|fornavn3=K. P.|serie=4|språk=en|bind=309|sider=258–261|issn=0016-1152|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

En lukket drivionskilde bruker et radielt magnetfelt i et ringformet hulrom for å begrense elektroner for ionisering av en gass. De brukes til ionimplantasjon og til romfremdrift (Hall-effekt-thrustere).

== Fotoionisering ==
{{Main|Fotoionisering}}Fotoionisering er ioniseringsprosessen der et ion dannes fra samspillet mellom et [[foton]] og et atom eller molekyl.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=photoionization|url=http://goldbook.iupac.org/P04620.html|utgiver=IUPAC|oppslagsverk=IUPAC Compendium of Chemical Terminology|dato=2009-06-12|besøksdato=2021-03-10|isbn=978-0-9678550-9-7|doi=10.1351/goldbook.p04620|språk=en|redaktørfornavn=Miloslav|redaktøretternavn=Nič}}</ref>

=== Flerfotonionisering ===
I flerfotonionisering (MPI) kan flere fotoner av energi under ioniseringsterskelen faktisk kombinere energiene sine for å ionisere et atom.

Resonansforbedret multiphotonionisering (REMPI) er en form for MPI der en eller flere av fotonene får tilgang til en [[Atom#Oppbygning og ladning|bundet-bundet overgang]] som er [[Resonans (kjemi)|resonans]] i atomet eller molekylet som blir ionisert.

=== Atmosfærisk trykk fotoionisering ===
Atmosfærisk trykk fotoionisering bruker en kilde til fotoner, vanligvis en vakuum UV (VUV) lampe, for å ionisere analytten med en enkelt foton ioniseringsprosess. Analogt med andre atmosfæriske trykkionekilder, blir en spray med løsemiddel oppvarmet til relativt høye temperaturer (over 400 grader celsius) og sprayet med høye strømningshastigheter av [[nitrogen]] for å oppløse den. Den resulterende [[aerosol]]en utsettes for UV-stråling for å danne ioner. [[Atmosfærisk trykk]] laserionisering bruker UV-laser lyskilder for å ionisere analytten via MPI.

== Desorpsjon ionisering ==

=== Feltdesorpsjon ===
Feltdesorpsjon (FI) refererer til en ionekilde der et høypotensialt [[Elektrisk felt|elektrisk fel]]<nowiki/>t påføres en emitter med en skarp overflate, for eksempel et barberblad, eller mer vanlig, et filament som små "kinnskjegg" har dannet seg fra.<ref>{{Kilde bok|tittel=Field ionization mass spectrometry|etternavn=Beckey, H.D|utgiver=Research/Development|år=1969}}</ref> Dette resulterer i et veldig høyt elektrisk felt som kan resultere i ionisering av gassformige molekyler i analytten. Massespektre produsert av FI har liten eller ingen [[Fragmentering (massespektrometri)|fragmentering]]. De domineres av molekylære radikale kationer <chem>M^{+\bullet}</chem>.Og sjeldnere protonerte molekyler <chem>[M +H]^+</chem>.

=== Partikkelbombardement ===

==== Rask atombombardement ====
Partikkelbombardement med atomer kalles hurtig atombombardering (FAB) og bombardement med atom- eller molekylære ioner kalles [[sekundær ionemassespektrometri]] (SIMS).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aspects of the production of FAB and SIMS mass spectra|publikasjon=Journal of the American Chemical Society|doi=10.1021/ja00241a013|url=https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ja00241a013|dato=April 1987|fornavn=Dudley H.|etternavn=Williams|etternavn2=Findeis|fornavn2=A. Frederick|etternavn3=Naylor|fornavn3=Stephen|etternavn4=Gibson|fornavn4=Bradford W.|serie=7|språk=en|bind=109|sider=1980–1986|issn=0002-7863|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Fisjoneringsfragmentionisering bruker ioniske eller nøytrale atomer dannet som et resultat av kjernefisjonering av et passende nuklid, for eksempel [[Californium]]-isotopen <sup>252</sup>Cf.

I FAB blandes analyttene med et ikke-flyktig kjemisk beskyttelsesmiljø som kalles en matrise og bombes under [[vakuum]] med en atomerstråle med høy energi (4000 til 10.000 [[elektronvolt]]).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fast atom bombardment: A new mass spectrometric method for peptide sequence analysis|publikasjon=Biochemical and Biophysical Research Communications|doi=10.1016/0006-291X(81)91304-8|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0006291X81913048|dato=Juli 1981|fornavn=Howard R.|etternavn=Morris|etternavn2=Panico|fornavn2=Maria|etternavn3=Barber|fornavn3=Michael|etternavn4=Bordoli|fornavn4=Robert S.|etternavn5=Sedgwick|fornavn5=Robert D.|etternavn6=Tyler|fornavn6=Andrew|serie=2|språk=en|bind=101|sider=623–631|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Atomer er vanligvis fra en inert gass som [[argon]] eller [[xenon]]. Vanlige matriser inkluderer [[glyserol]], tioglyserol, 3-nitrobenzylalkohol (3-NBA), 2-nitrofenyloktyleter, sulfolan, dietanolamin og trietanolamin. Denne teknikken ligner på sekundær ionemassespektrometri og [[Ionekilde#Plasmas desorpsjonsionisering|plasma desorpsjonsmassespektrometri]].

==== Sekundær ionisering ====
{{Main|Sekundær ionemassespektrometri}}Sekundær ionemassespektrometri (SIMS) brukes til å analysere sammensetningen av faste overflater og tynne filmer ved å sputtere overflaten av prøven med en fokusert primær ionstråle, samle og analysere utkastede sekundære ioner. [[Masse-til-ladningsforhold|Masse/ladningsforholdene]] til disse sekundære ionene måles med et [[Massespektrometri|massespektrometer]] for å bestemme den elementære, isotopiske eller molekylære sammensetningen av overflaten til en dybde på 1 til 2 [[Nanometer|nm]].

I en flytende metallionekilde (LMIS) oppvarmes et [[metall]] (vanligvis [[gallium]]) til [[Væske|flytende tilstand]] og tilveiebringes på enden av en kapillær eller en nål. Deretter dannes en Taylor-kjegle under påføring av et sterkt elektrisk felt. Etter hvert som kjeglespissen blir skarpere, blir det elektriske feltet sterkere, til ioner produseres ved feltfordampning. Disse ionekildene brukes spesielt i ionimplantasjon eller i fokuserte ionestråleinstrumenter.

==== Plasmasdesorpsjonsionisering ====
[[Fil:Pdms inst.gif|miniatyr|Skjematisk fremstilling av et plasmadesorpsjons-[[Flyvetidsmassespektrometri|flyvetidmassespektrometer.]]]]
Plasmadesorpsjonsionisering massespektrometri (PDMS), også kalt fisjon fragment ionisering, er en massespektrometri teknikk der ionisering av materiale i en fast prøve oppnås ved å bombardere den med ioniske eller nøytrale atomer dannet som et resultat av kjernefisjonering av et passende nuklid, typisk californium-isotopen <sup>252</sup>Cf.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Californium-252 plasma desorption mass spectroscopy|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.1251202|url=https://www.sciencemag.org/lookup/doi/10.1126/science.1251202|dato=1976-03-05|fornavn=R.|etternavn=Macfarlane|etternavn2=Torgerson|fornavn2=D.|serie=4230|språk=en|bind=191|sider=920–925|issn=0036-8075|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Approaches to plasma desorption mass spectrometry by some theoretical physics concepts|publikasjon=International Journal of Mass Spectrometry and Ion Processes|doi=10.1016/0168-1176(93)80067-O|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/016811769380067O|dato=1993-07-29|fornavn=E. R.|etternavn=Hilf|språk=en|bind=126|sider=25–36|issn=0168-1176|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

=== Laserdesorpsjonsionisering ===
[[Fil:Maldi.PNG|miniatyr|Diagram over en MALDI-ionekilde]]
[[MALDI|Matriseassistert laserdesorpsjon/ionisering]] (MALDI) er en myk ioniseringsteknikk. Prøven blandes med et matriksmateriale. Ved mottak av en laserpuls absorberer matrisen laserenergien, og det antas at primært matrisen desorberes og ioniseres (ved tilsetning av et [[proton]]) av denne hendelsen. Analyttmolekylene desorberes også. Matrisen antas da å overføre proton til analytmolekylene (f.eks. Proteinmolekyler), og dermed lade analytten.

==== Overflateassistert laserdesorpsjon/ionisering ====
Overflate-assistert laserdesorpsjon/ionisering (SALDI) er en mykt laser desorpsjon teknikk som brukes for å analysere [[biomolekyl]]er ved massespektrometri.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Graphite surface-assisted laser desorption/ionization time-of-flight mass spectrometry of peptides and proteins from liquid solutions|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac00119a021|url=https://doi.org/10.1021/ac00119a021|dato=1995-12-01|fornavn=Jan.|etternavn=Sunner|etternavn2=Dratz|fornavn2=Edward.|etternavn3=Chen|fornavn3=Yu-Chie.|serie=23|bind=67|sider=4335–4342|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Surface-assisted laser desorption/ionization mass spectrometry|publikasjon=Expert Review of Proteomics|doi=10.1586/14789450.3.1.153|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1586/14789450.3.1.153|dato=Februar 2006|fornavn=Andrew M|etternavn=Dattelbaum|etternavn2=Iyer|fornavn2=Srinivas|serie=1|språk=en|bind=3|sider=153–161|issn=1478-9450|besøksdato=2021-03-10}}</ref> I det første foraøket brukte den grafittmatrise.<ref name=":1" /> For øyeblikket blir laserdesorpsjon/ioniseringsmetoder som bruker andre uorganiske matriser, som nanomaterialer, ofte sett på som SALDI-varianter. En relatert metode kalt "ambient SALDI" - som er en kombinasjon av konvensjonell SALDI med omgivende massespektrometri som inkluderer [[Direkte analyse i sanntid|DART-ionekilden]] - har også blitt demonstrert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Graphite-Coated Paper as Substrate for High Sensitivity Analysis in Ambient Surface-Assisted Laser Desorption/Ionization Mass Spectrometry|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac300002g|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ac300002g|dato=2012-04-03|fornavn=Jialing|etternavn=Zhang|etternavn2=Li|fornavn2=Ze|etternavn3=Zhang|fornavn3=Chengsen|etternavn4=Feng|fornavn4=Baosheng|etternavn5=Zhou|fornavn5=Zhigui|etternavn6=Bai|fornavn6=Yu|etternavn7=Liu|fornavn7=Huwei|serie=7|språk=en|bind=84|sider=3296–3301|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

==== Overflateforbedret laserdesorpsjon/ionisering ====
Overflateforbedret laserdesorpsjon/ionisering (SELDI) er en variant av MALDI som brukes til analyse av [[protein]]<nowiki/>blandinger som bruker et mål modifisert for å oppnå biokjemisk [[affinitet]] med analytforbindelsen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Current developments in SELDI affinity technology|publikasjon=Mass Spectrometry Reviews|doi=10.1002/mas.10066|url=http://doi.wiley.com/10.1002/mas.10066|dato=2004|fornavn=Ning|etternavn=Tang|etternavn2=Tornatore|fornavn2=Pete|etternavn3=Weinberger|fornavn3=Scot R.|serie=1|språk=en|bind=23|sider=34–44|issn=0277-7037|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

==== Desorpsjonsionisering på silisium ====
[[Desorpsjonsionisering på silisium]] (DIOS) refererer til laserdesorpsjon/ionisering av en prøve avsatt på en porøs [[silisium]]<nowiki/>overflate.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Desorption–ionization mass spectrometry on porous silicon|publikasjon=Nature|doi=10.1038/20400|url=http://www.nature.com/articles/20400|dato=Mai 1999|fornavn=Jing|etternavn=Wei|etternavn2=Buriak|fornavn2=Jillian M.|etternavn3=Siuzdak|fornavn3=Gary|serie=6733|språk=en|bind=399|sider=243–246|issn=0028-0836|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

==== Smalley kilde ====
En klyngekilde med laserdamp produserer ioner ved bruk av en kombinasjon av laserdesorpsjonionisering og supersonisk ekspansjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Invited Review Article: Laser vaporization cluster sources|publikasjon=Review of Scientific Instruments|doi=10.1063/1.3697599|url=http://aip.scitation.org/doi/10.1063/1.3697599|dato=April 2012|fornavn=Michael A.|etternavn=Duncan|serie=4|språk=en|bind=83|sider=041101|issn=0034-6748|besøksdato=2021-03-10}}</ref> '''Smalley-kilden''' (eller '''Smalley-klyngekilden''')<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/316567466|tittel=Laser ablation and desorption|dato=1998|utgiver=Academic Press|isbn=978-0-12-475975-6|utgivelsessted=San Diego|sider=628-|oclc=316567466}}</ref> ble utviklet av [[Richard Smalley]] ved [[Rice University]] på 1980-tallet og var sentral for oppdagelsen av [[fulleren]]er i 1985.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Discovering the fullerenes|publikasjon=Reviews of Modern Physics|doi=10.1103/RevModPhys.69.723|url=https://link.aps.org/doi/10.1103/RevModPhys.69.723|dato=1997-07-01|fornavn=Richard E.|etternavn=Smalley|serie=3|språk=en|bind=69|sider=723–730|issn=0034-6861|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/276789666|tittel=Atomic and molecular clusters|etternavn=Johnston|fornavn=R. L.|dato=2002|utgiver=Taylor & Francis|isbn=978-0-7484-0930-3|utgivelsessted=London|side=150|oclc=276789666}}</ref>

==== Aerosolionisering ====
I aerosolmassespektrometri med flyvetid-analyse, blir faste aerosolpartikler ekstrahert fra [[atmosfære]]n i mikrometer størrelse desorbert og ionisert av en nøyaktig tidsbestemt laserpuls når de passerer gjennom sentrum av en flyvetid-ion-ekstrakter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=On-line chemical analysis of aerosols by rapid single-particle mass spectrometry|publikasjon=Journal of Aerosol Science|doi=10.1016/0021-8502(94)00133-J|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/002185029400133J|dato=Juni 1995|fornavn=Peter G.|etternavn=Carson|etternavn2=Neubauer|fornavn2=Kenneth R.|etternavn3=Johnston|fornavn3=Murray V.|etternavn4=Wexler|fornavn4=Anthony S.|serie=4|språk=en|bind=26|sider=535–545|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Real time monitoring of size-resolved single particle chemistry during INDOEX-IFP 99|publikasjon=Journal of Aerosol Science|doi=10.1016/S0021-8502(00)90189-7|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0021850200901897|dato=September 2000|fornavn=S.A.|etternavn=Guazzotti|etternavn2=Coffee|fornavn2=K.R.|etternavn3=Prather|fornavn3=K.A.|språk=en|bind=31|sider=182–183|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

== Sprayionisering ==
[[Fil:Apci.png|miniatyr|Atmosfærisk trykk kjemisk ioniseringskilde]]
Sprayioniseringsmetoder involverer dannelse av aerosolpartikler fra en væskeoppløsning og dannelse av bare ioner etter fordampning av løsemiddel.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/132719366|tittel=Fundamentals of contemporary mass spectrometry|etternavn=Dass|fornavn=Chhabil|dato=2007|utgiver=Wiley-Interscience|isbn=978-0-470-11849-8|utgivelsessted=Hoboken, N.J.|sider=45-57|oclc=132719366}}</ref>

Løsemiddel-assistert ionisering (SAI) er en metode der ladede dråper produseres ved å introdusere en løsning som inneholder analyt i et oppvarmet innløpsrør av et massespektrometer for ionisering ved atmosfærisk trykk. Akkurat som ved [[Elektronsprayionisering|elektrosprayionisering]] (ESI), produserer desolvasjon av de ladede dråpene multipladdede analytioner. Flyktige og ikke-flyktige forbindelser analyseres av SAI, og det kreves ikke [[høyspenning]] for å oppnå følsomhet som er sammenlignbar med ESI.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Solvent Assisted Inlet Ionization: An Ultrasensitive New Liquid Introduction Ionization Method for Mass Spectrometry|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac200556z|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ac200556z|dato=Juni 2011|fornavn=Vincent S.|etternavn=Pagnotti|etternavn2=Chubatyi|fornavn2=Nicholas D.|etternavn3=McEwen|fornavn3=Charles N.|serie=11|språk=en|bind=83|sider=3981–3985|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Påføring av en spenning til løsningen som kommer inn i det varme inntaket gjennom en død dødvolumstilkobling som er koblet til smeltet silisiumrør, produserer ESI-lignende [[Massespektrum|massespektre]], men med høyere følsomhet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Increasing the Sensitivity of Liquid Introduction Mass Spectrometry by Combining Electrospray Ionization and Solvent Assisted Inlet Ionization|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac3014115|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ac3014115|dato=2012-08-07|fornavn=Vincent S.|etternavn=Pagnotti|etternavn2=Chakrabarty|fornavn2=Shubhashis|etternavn3=Harron|fornavn3=Andrew F.|etternavn4=McEwen|fornavn4=Charles N.|serie=15|språk=en|bind=84|sider=6828–6832|issn=0003-2700|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Innløpsrøret til massespektrometeret blir ionekilden.

== Termisk ionisering ==
Termisk ionisering (også kjent som overflateionisering eller kontaktionisering) innebærer sprøyting av fordampede, nøytrale atomer på en varm overflate, hvorfra atomene fordamper igjen i ionisk form. For å generere positive ioner, skal atomarten ha lav ioniseringsenergi, og overflaten skal ha en høy arbeidsfunksjon. Denne teknikken er mest egnet for [[Alkalimetall|alkaliske]] atomer (Li, Na, K, Rb, Cs) som har lav ioniseringsenergi og lett fordampes.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Characterization of a cesium surface ionization source with a porous tungsten ionizer. I|publikasjon=Review of Scientific Instruments|doi=10.1063/1.1139776|url=http://aip.scitation.org/doi/10.1063/1.1139776|dato=Juli 1988|fornavn=G. D.|etternavn=Alton|serie=7|språk=en|bind=59|sider=1039–1044|issn=0034-6748|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

For å generere negative ioner, bør atomarten ha en høy elektronaffinitet, og overflaten skal ha en lav arbeidsfunksjon. Denne andre tilnærmingen er mest egnet for [[halogen]]atomer Cl, Br, I, At.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ornl.gov/~webworks/cpr/v823/pres/110496.pdf|tittel=A Negative-Surface Ionization for Generation of Halogen Radioactive Ion Beams|besøksdato=2014-01-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041218073009/http://www.ornl.gov/~webworks/cpr/v823/pres/110496.pdf}}</ref>

== Omgivende ionisering ==
[[Fil:DART ion source capsule.jpg|miniatyr|Direkte analyse i sanntids ioniseringskilde for omgivelser]]
I omgivende ionisering dannes ioner utenfor massespektrometeret uten prøveforberedelse eller separasjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ambient Mass Spectrometry|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.1119426|url=https://www.sciencemag.org/lookup/doi/10.1126/science.1119426|dato=2006-03-17|fornavn=R. G.|etternavn=Cooks|serie=5767|språk=en|bind=311|sider=1566–1570|issn=0036-8075|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Mass Spectrometry: Recent Advances in Direct Open Air Surface Sampling/Ionization|publikasjon=Chemical Reviews|doi=10.1021/cr300309q|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/cr300309q|dato=2013-04-10|fornavn=María Eugenia|etternavn=Monge|etternavn2=Harris|fornavn2=Glenn A.|etternavn3=Dwivedi|fornavn3=Prabha|etternavn4=Fernández|fornavn4=Facundo M.|serie=4|språk=en|bind=113|sider=2269–2308|issn=0009-2665|besøksdato=2021-03-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ambient Ionization Mass Spectrometry|publikasjon=Annual Review of Analytical Chemistry|doi=10.1146/annurev.anchem.111808.073702|url=http://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev.anchem.111808.073702|dato=Juni 2010|fornavn=Min-Zong|etternavn=Huang|etternavn2=Yuan|fornavn2=Cheng-Hui|etternavn3=Cheng|fornavn3=Sy-Chyi|etternavn4=Cho|fornavn4=Yi-Tzu|etternavn5=Shiea|fornavn5=Jentaie|serie=1|språk=en|bind=3|sider=43–65|issn=1936-1327|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Ioner kan dannes ved ekstraksjon i ladede elektrospraydråper, termisk desorbert og ionisert ved [[kjemisk ionisering]], eller laser desorbert eller ablert og postionisert før de kommer inn i massespektrometeret.

Fast-væske-ekstraksjonsbasert omgivende ionisering bruker en ladet spray for å lage en væskefilm på prøveoverflaten.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chemical Aspects of the Extractive Methods of Ambient Ionization Mass Spectrometry|publikasjon=Annual Review of Physical Chemistry|doi=10.1146/annurev-physchem-040412-110026|url=http://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev-physchem-040412-110026|dato=April 2013|fornavn=Abraham K.|etternavn=Badu-Tawiah|etternavn2=Eberlin|fornavn2=Livia S.|etternavn3=Ouyang|fornavn3=Zheng|etternavn4=Cooks|fornavn4=R. Graham|serie=1|språk=en|bind=64|sider=481–505|issn=0066-426X|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Molekyler på overflaten ekstraheres i løsningsmidlet. Handlingen til de primære dråpene som treffer overflaten, produserer sekundære dråper som er kilden til ioner for massespektrometeret. Desorpsjon elektrosprayionisering (DESI) bruker en elektrospraykilde for å lage ladede dråper som er rettet mot en fast prøve noen få millimeter til noen få centimeter unna. De ladede dråpene henter prøven gjennom interaksjon med overflaten og danner deretter høyt ladede ioner som kan samples i et massespektrometer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ambient mass spectrometry using desorption electrospray ionization (DESI): instrumentation, mechanisms and applications in forensics, chemistry, and biology|publikasjon=Journal of Mass Spectrometry|doi=10.1002/jms.922|url=http://doi.wiley.com/10.1002/jms.922|dato=Oktober 2005|fornavn=Zoltán|etternavn=Takáts|etternavn2=Wiseman|fornavn2=Justin M.|etternavn3=Cooks|fornavn3=R. Graham|serie=10|språk=en|bind=40|sider=1261–1275|issn=1076-5174|besøksdato=2021-03-10}}</ref>

Plasma-basert omgivende ionisering er basert på en elektrisk utladning i en flytende gass som produserer metastabile atomer og molekyler og reaktive ioner. [[Varme]] brukes ofte for å hjelpe til med desorpsjonen av flyktige arter fra prøven. Ioner dannes ved kjemisk ionisering i gassfasen. En direkte analyse i sanntidskilde fungerer ved å eksponere prøven for en tørr gasstrøm (vanligvis helium eller nitrogen) som inneholder langvarige elektroniske eller vibronisk eksiterte nøytrale atomer eller molekyler (eller "metastabler"). [[Eksitasjon|Eksiterte]] tilstander dannes vanligvis i DART-kilden ved å skape en glødeavgivelse i et kammer som gassen strømmer gjennom. En lignende metode kalt atmosfærisk faststoffanalysesonde [ASAP] bruker den oppvarmede gassen fra ESI- eller APCI-prober for å fordampe prøven som er plassert på et smeltepunktrør satt inn i en ESI/APCI-kilde. Ionisering skjer av APCI.

Laserbasert omgivende ionisering er en totrinnsprosess der en pulserende laser brukes til å desorbere eller ablate materiale fra en prøve, og materialets plume samhandler med en elektrospray eller plasma for å skape ioner. Elektrosprayassistert laserdesorpsjon/ionisering (ELDI) bruker en 337&nbsp;nm UV-laser<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Electrospray-assisted laser desorption/ionization mass spectrometry for direct ambient analysis of solids|publikasjon=Rapid Communications in Mass Spectrometry|doi=10.1002/rcm.2243|url=https://analyticalsciencejournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/rcm.2243|dato=2005|fornavn=Jentaie|etternavn=Shiea|etternavn2=Huang|fornavn2=Min-Zon|etternavn3=HSu|fornavn3=Hsiu-Jung|etternavn4=Lee|fornavn4=Chi-Yang|etternavn5=Yuan|fornavn5=Cheng-Hui|etternavn6=Beech|fornavn6=Iwona|etternavn7=Sunner|fornavn7=Jan|serie=24|språk=en|bind=19|sider=3701–3704|issn=1097-0231|besøksdato=2021-03-10}}</ref> eller 3&nbsp;µm infrarød laser<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Electrospray-assisted laser desorption ionization mass spectrometry (ELDI-MS) with an infrared laser for characterizing peptides and proteins|publikasjon=The Analyst|doi=10.1039/b923303b|url=http://xlink.rsc.org/?DOI=b923303b|dato=2010|fornavn=Ivory X.|etternavn=Peng|etternavn2=Ogorzalek Loo|fornavn2=Rachel R.|etternavn3=Margalith|fornavn3=Eli|etternavn4=Little|fornavn4=Mark W.|etternavn5=Loo|fornavn5=Joseph A.|serie=4|språk=en|bind=135|sider=767|issn=0003-2654|besøksdato=2021-03-10}}</ref> for å desorbere materiale til en elektrospraykilde. Matriseassistert laserdesorpsjonselektrosprayionisering (MALDESI)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Generation and detection of multiply-charged peptides and proteins by matrix-assisted laser desorption electrospray ionization (MALDESI) fourier transform ion cyclotron resonance mass spectrometry|publikasjon=Journal of the American Society for Mass Spectrometry|doi=10.1016/j.jasms.2006.08.003|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/jasms.8b02592|dato=Desember 2006|fornavn=Jason S.|etternavn=Sampson|etternavn2=Hawkridge|fornavn2=Adam M.|etternavn3=Muddiman|fornavn3=David C.|serie=12|språk=en|bind=17|sider=1712–1716|issn=1044-0305|besøksdato=2021-03-10}}</ref> er en ioniseringskilde for atmosfæretrykk for generering av multipladdede ioner. En [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett]] eller [[Infrarød stråling|infrarød]] [[laser]] blir rettet mot en fast eller væskeprøve som inneholder analytten av interesse og matriksdesorberende nøytrale analytmolekyler som ioniseres ved interaksjon med elektrosprayede løsningsmiddeldråper som genererer mangeladede ioner. Laserablasjon elektrosprayionisering (LAESI) er en omgivende ioniseringsmetode for massespektrometri som kombinerer laserablasjon fra en midtinfrarød (midt-IR) laser med en sekundær elektrosprayioniseringsprosess (ESI).

== Referanser ==
<references />

{{Massespektrometri}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ionekilde]]
[[Kategori:Ioner]]
[[Kategori:Tverrfaglige vitenskaper]]
[[Kategori:Massespektrometri]]