Vis kilden til Jupiters ringer

{{Infoboks atmosfære
| navn = Jupiters ringer
| bilde = PIA01627 Ringe.jpg
| bildetekst = Skisse av Jupiters fire ringer.{{byline|Skisse: NASA/JPL/Cornell University|15. september 1998}}
|}}
'''Jupiters ringer''', også kalt det '''jovianske ringsystemet''', er et system av [[planetarisk ring|planetariske ringer]] omkring [[planet]]en [[Jupiter]]. Det var det tredje planetariske ringsystemet som ble oppdaget i [[solsystemet]] etter ringene til [[Saturns ringer|Saturn]] og [[Uranus' ringer|Uranus]]. Ringene ble oppdaget av [[romsonde]]n ''[[Voyager 1]]'' i 1979 og ble grundigere undersøkt av [[banesonde]]n ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' på 1990-tallet. Siden 1990 har ringsystemet blitt observert av [[Hubble-teleskopet]] og [[James Webb-teleskopet]]. Bakkebaserte observasjoner krever enormt store teleskoper.{{#tag:ref|Eksempler er [[Keck-observatoriet]] og [[NASA Infrared Telescope Facility]] på [[Hawaii]], samt [[La Silla-observatoriet]], [[Very Large Telescope]], [[Cerro Tololo Inter-American Observatory]] og [[Paranal-observatoriet]] i [[Chile]].|name="teleskoper"|group=N}}

Ringene er svake og består hovedsakelig av [[støv]]. Det er fire bekreftede ringer: (1) en tykk indre [[torus]] av partikler («halo-ringen»); (2) en relativt lys og eksepsjonelt tynn «hovedring»; (3 og 4) to vide, tykke og svake ytre «slørete ringer» oppkalt etter månene som deres materiale stammer fra: [[Amalthea (måne)|Amalthea]] og [[Thebe (måne)|Thebe]]. Det eksisterer muligens også en femte ring i nærheten av banen til månen [[Himalia (måne)|Himalia]].<ref name="HimaliaRing" group="W"/>

Hoved- og halo-ringen består av støv fra [[Jupiters måner|månene]] [[Metis (måne)|Metis]], [[Adrastea (måne)|Adrastea]] og andre ukjente legemer som et resultat av høyhastighetsnedslag. Høyoppløselige bilder tatt av romfartøyet ''[[New Horizons]]'' i februar og mars 2007 avslørte en rik finstruktur i hovedringen.

I synlig og nær [[infrarød stråling|infrarødt]] lys er ringene rødaktige, unntatt halo-ringen som er nøytral eller blå i fargen. Størrelsen på støvet i ringene varierer, men tverrsnittsarealet er størst for ikke-sfæriske partikler med radier på ca. 15&nbsp;[[mikrometer|μm]] i alle ringene unntatt halo-ringen. Halo-ringen er sannsynligvis dominert av submikrometerstøv. Den totale massen av ringsystemet (inkluderte uavklarte foreldrelegemer) er lite kjent, men er sannsynligvis i størrelsesorden 10<sup>11</sup>&ndash;10<sup>16</sup>&nbsp;kg. Alderen til ringsystemet er ikke kjent, men det kan ha eksistert siden Jupiter ble til.

== Oppdagelse og struktur ==
Jupiters ringer var det tredje planetariske ringsystemet som ble oppdaget i solsystemet etter ringene til [[Saturn]] og [[Uranus]]. Ringene ble oppdaget av romsonden ''Voyager 1'' i 1979.<ref name="Smith1979" group="L"/> Systemet består av fire hovedkomponenter: en tykk indre [[torus]] av partikler kjent som «halo-ringen»; en relativt lys og eksepsjonelt tynn «hovedring»; og to vide, tykke og svake ytre «slørete ringer» oppkalt etter månene hvor materialene de er sammensatt av kommer fra: Amalthea og Thebe.<ref name="Esposito2002" group="L"/> De viktigste egenskapene til ringene er oppført i tabellen nedenfor.<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/><ref name="Showalter1987" group="L"/><ref name="Esposito2002" group="L"/><ref name="Throop2004" group="L"/>
{| class="wikitable"
|-
!                    Navn
! abbr="Radius"     |Radius (km)
! abbr="Bredde"     |Bredde (km)
! abbr="Tykkelse"   |Tykkelse (km)
!                    Optisk dybde{{#tag:ref|Den normale optiske dybden er forholdet mellom det totale tverrsnittet av ringenes partikler til kvadratarealet av ringen.<ref name="Throop2004" group="L"/>|name="optisk dybde"|group=N}}
!                    Støvfraksjon (i τ)
!                    Masse, kg
!                    Merknader
|-
! Halo-ringen
| {{Formatnum: 92000&ndash;122500}} || {{Formatnum: 30500}}||{{Formatnum: 12500}}||~1{{E|−6}}|| 100% ||&nbsp;— ||
|-
! Hovedringen
| {{Formatnum: 122500&ndash;129000}} || {{Formatnum: 6500}}||30&ndash;300||5,9{{E|−6}}|| ~25%|| 10<sup>7</sup>&ndash;10<sup>9</sup> (støv)<br />10<sup>11</sup>&ndash;10<sup>16</sup> (store partikler)||Avgrenset av [[Adrastea (måne)|Adrastea]]
|-
! Amalthea-ringen
| {{Formatnum: 129000&ndash;182000}} || {{Formatnum: 53000}}||{{Formatnum: 2000}}||~1{{E|−7}}||100%||10<sup>7</sup>&ndash;10<sup>9</sup>||Koblet til Amalthea
|-
! Thebe-ringen
| {{Formatnum: 129000&ndash;226000}} || {{Formatnum: 97000}}||{{Formatnum: 8400}}||~3{{E|−8}}||100%||10<sup>7</sup>&ndash;10<sup>9</sup>||Koblet til Thebe med en utvidelse utenfor Thebes bane.
|}

== Hovedring ==
=== Utseende og struktur ===
[[Fil:Jovian Ring System PIA01623.jpg|thumb|De jovianske ringenes og månenes plasseringer{{byline|Layout: NASA/JPL/Cornell University|15. september 1998}}]]
Den smale og relativt tynne hovedringen er den lyseste delen av Jupiters ringsystem. Den ytre grensen ligger ved en radius på ca. {{Formatnum:129000}}&nbsp;km (1,806&nbsp;''R''<sub>j</sub>, ''R''<sub>j</sub> = Jupiter ekvatorradius eller {{Formatnum:71398}}&nbsp;km) og sammenfaller med banen til Jupiters minste indre måne, [[Adrastea (måne)|Adrastea]].<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/><ref name="Showalter1987" group="L"/> Den indre grensen er ikke markert med noen satellitter og ligger ca. {{Formatnum:122500}}&nbsp;km (1,72&nbsp;''R''<sub>j</sub>),<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/> noe som gir en bredde på hovedringen på ca. {{Formatnum:6500}}&nbsp;km.

Utseende av hovedringen avhenger av visningsgeometrien.<ref name="Burns2004" group="L"/> I det foroverspredte lyset{{#tag:ref|Det foroverspredte lyset er lyset spredt i en smal vinkel relativt til sollyset.|name="foroverspredt"|group=N}} begynner lysstyrken til hovedringen å avta kraftig ved {{Formatnum:128600}}&nbsp;km (like innenfor Adrasteas bane) og når bakgrunnsnivåer ved {{Formatnum:129300}}&nbsp;km &ndash; like utenfor Adrasteas bane.<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/> Derfor ser det tilsynelatende ut som at Adrastea forfølger ringen ved {{Formatnum:129000}}&nbsp;km.<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/><ref name="Showalter1987" group="L"/> Lysstyrken fortsetter å øke i retning av Jupiter og har et maksimum nær ringens sentrum ved {{Formatnum:126000}}&nbsp;km, selv om der er et uttalt gap (hakk) nær banen til [[Metis (måne)|Metis]] ved {{Formatnum:128000}}&nbsp;km.<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/> Den indre grensen av hovedringen derimot, synes å falme langsomt fra {{Formatnum:124000&ndash;120000}}&nbsp;km hvor den flettes inn i halo-ringen.<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/><ref name="Showalter1987" group="L"/> I fremoverspredt lys er alle jovianske ringer spesielt lyse.

[[Fil:Jovian main ring New Horizons 050107 10.jpg|thumb|Øverst: Hovedringen i bakoverspredt lys sett av romsonden ''[[New Horizons]]''. Finstrukturen av den ytre delen er synlig. Nederst: Hovedringen i foroverspredt lys. Bildet viser mangelen på en struktur, med unntak av Metis-hakket.{{byline|Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute|28. februar 2007}}]]
I bakoverspredt lys{{#tag:ref|Det bakoverspredte lyset er lyset spredt i en vinkel nær 180° relativt til sollyset.|name="bakoverspredt"|group=N}} er situasjonen annerledes. Den ytre grensen av hovedringen, beliggende ved {{Formatnum:129100}}&nbsp;km eller like utenfor Adrasteas [[bane]] er svært bratt.<ref name="Burns2004" group="L"/> Banen til månen er markert med et gap av ukjent opprinnelse beliggende ca. ved {{Formatnum:128500}}&nbsp;km.<ref name="Burns2004" group="L"/> Den tredje ringen ligger innenfor det sentrale gapet utenfor Metis' bane. Ringens lysstyrke faller markant like utenfor Metis' bane og danner dermed Metis-hakket.<ref name="Burns2004" group="L"/> Innenfor Metis' bane stiger lysstyrken til banen mye mindre enn i foroverspredt lys,<ref name="dePater1999" group="L"/> så i bakoverspredt lys synes hovedringen å bestå av to ulike deler: en smal ytre del som strekker seg fra {{Formatnum:128000&ndash;129000}}&nbsp;km som i seg selv inkluderer tre smale ringer delt av gap, og en svakere indre del fra {{Formatnum:122500&ndash;128000}}&nbsp;km som mangler en synlig struktur som i den foroverspredte geometrien.<ref name="Burns2004" group="L"/><ref name="Showalter2005" group="L"/> Metis-gapet fungerer som deres grense.

Den fine strukturen i hovedringen ble oppdaget av banesonden ''Galileo'' og er synlig i bakoverspredte bilder tatt av ''New Horizons'' i februar&ndash;mars 2007.<ref name="Morring2007" group="W"/><ref name="New Horizons" group="W"/> De tidlige observasjonene av [[Hubble-teleskopet]] (HST),<ref name="Meier1999" group="L"/> [[Keck-observatoriet]]<ref name="dePater1999" group="L"/> og ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''-sonden fanget den ikke opp, sannsynligvis på grunn av utilstrekkelig romlig oppløsning.<ref name="Throop2004" group="L"/> Den fine strukturen ble imidlertid observert av Keck-teleskopet ved å bruke [[adaptiv optikk]] i 2002&ndash;2003.<ref name="dePater2008" group="L"/>

I bakoverspredt lys fremstår hovedringen som tynn som et barberblad og strekker seg bare 30&nbsp;km i vertikal retning.<ref name="Showalter1987" group="L"/> På sidespredningsgeometrien er ringtykkelsen 80&ndash;160&nbsp;km og er noe økende i retning av [[Jupiter]].<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/><ref name="Throop2004" group="L"/> Ringen fremstår som mye tykkere i det foroverspredte lyset &ndash; ca. 300&nbsp;km.<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/> Banesonden ''Galileo'' oppdaget «utblomstringen» (''blooming'') av hovedringen &ndash; en svak ~600&nbsp;km tykk sky av materialer som omgir den indre delen. Utblomstringen vokser i tykkelse mot den indre grensen av hovedringen hvor den går over til halo-ringen.<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/>

''Galileo'' avslørte også langsgående variasjoner i hovedringens lysstryke uavhengig av visningsgeometrien. Galileo-bildene viste også noen flekker i ringene på størrelser fra 500&ndash;{{Formatnum:1000}}&nbsp;km.<ref name="Ockert-Bell1999" group="L"/><ref name="Burns2004" group="L"/>

I februar-mars 2007 gjennomførte romfartøyet ''New Horizons'' et dypt søk etter nye små måner i hovedringen. Ingen nye satellitter større enn 0,5&nbsp;km ble funnet, men kameraene oppdaget syv små klumper med ringpartikler. Disse gikk i bane rett innenfor banen til Adrastea inni en tett ring. Konklusjonen om at de er klumper og ikke små måner er basert på deres [[asimut]]ale tilsynelatende utvidelse. De er motstående 0,1&ndash;0,3° langs ringen, noe som tilsvarer {{Formatnum:1000&ndash;3000}}&nbsp;km. Klumpene er delt inn i to grupper på henholdsvis fem og to grupper. Klumpenes natur er ikke klar, men banene er nær 115:116 og 114:115-[[baneresonans|resonanser]] med [[Metis (måne)|Metis]]. De kan være bølgelignende strukturer fremkalt av denne vekselvirkningen.<ref name="Showalter2007" group="L"/>

=== Spektrum og fordeling av partikkelstørrelser ===
[[Fil:Main Ring Galeleo forward PIA00538.jpg|thumb|Bilde av hovedringen tatt av ''Galileo'' i foroverspredt lys. Metis-hakket er klart synlig.]]
Hovedringens [[Elektromagnetisk spekter|spektrum]] er fotografert av [[Hubble-teleskopet|HST]],<ref name="Meier1999" group="L"/> [[Keck-observatoriet|Keck]],<ref name="Wong2006" group="L"/> ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''<ref name="McMuldroch2000" group="L"/> og ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''.<ref name="Throop2004" group="L"/> Bildene viser at partikler som dannes her er røde, og at [[albedo]]en er høyere ved lengre [[bølgelengde]]r. Det eksisterende spektrumet gikk over området 0,5&ndash;2,5 μm.<ref name="Throop2004" group="L"/> Så langt har det ikke blitt funnet noen spektraltrekk som kan tilskrives spesielle kjemiske forbindelser, selv om observasjoner av ''Cassini'' viste bevis for absorpsjonsstriper nær 0,8&nbsp;μm og 2,2&nbsp;μm.<ref name="Throop2004" group="L"/> Hovedringen har et spektrum som er svært likt [[Adrastea (måne)|Adrastea]]<ref name="Meier1999" group="L"/> og [[Amalthea (måne)|Amalthea]].<ref name="Wong2006" group="L"/>

Egenskapene til hovedringen kan forklares med hypotersen av at den inneholder betydelige mengder [[støv]] med partikkelstørrelser på 0,1&ndash;10&nbsp;μm Dette forklarer den sterkere foroverspredningen av lys i forhold til bakoverspedning.<ref name="Burns2004" group="L"/><ref name="Showalter2005" group="L"/> De større legemene er imidlertid nødvendige for å forklare den sterke bakoverspredningen og finstrukturen i den lyse ytre delen av hovedringen.<ref name="Burns2004" group="L"/><ref name="Showalter2005" group="L"/>

Analyser av tilgjengelige fase- og spektraldata fører til en konklusjon om at størrelsesfordelingen av små partikler i hovedringen styres av en [[potenslov]]<ref name="Throop2004" group="L"/><ref name="Brooks2004" group="L"/><ref name="Burns2001" group="L"/>

:<math>n(r)=A\times r^{-q}</math>

hvor ''n''(''r'')&nbsp;''dr'' er et antall partikler med [[radius|radier]] mellom ''r'' og ''r''&nbsp;+&nbsp;''dr'' og <math>A</math> er en normaliseringsparameter valgt for å matche den kjente totale lysfluksen fra ringen. Parameteren ''q'' er 2,0&nbsp;±&nbsp;0,2 for partikler med ''r''&nbsp;<&nbsp;15&nbsp;±&nbsp;0,3&nbsp;μm og ''q'' = 5&nbsp;±&nbsp;1 for de med ''r''&nbsp;>&nbsp;15&nbsp;±&nbsp;0,3&nbsp;μm.<ref name="Throop2004" group="L"/> Fordelingen av store legemer i mm-km-størrelser er enda ikke fastsatt.<ref name="Burns2004" group="L"/> Spredningen av lys i denne modellen domineres av partikler med ''r'' rundt 15&nbsp;μm.<ref name="Throop2004" group="L"/><ref name="McMuldroch2000" group="L"/>

Potensloven nevnt ovenfor tillater estimater av den optiske dybden<ref name="optisk dybde" group="N" /> <math>\scriptstyle\tau</math> for hovedringen: <math>\scriptstyle\tau_l\,=\,4,7\times 10^{-6}</math> for de store legemene og <math>\scriptstyle \tau_s = 1,3\times 10^{-6}</math> for støvet.<ref name="Throop2004" group="L"/> Denne optiske dybden betyr at det totale tverrsnitte av alle partiklene i ringen er ca. {{Formatnum:5000}}&nbsp;km².{{#tag:ref|Til sammenligning er det totale tverrsnittet av [[Metis (måne)|Metis]] og [[Adrastea (måne)|Adrastea]] ca. {{Formatnum:1700}}&nbsp;km²|name="tverrsnitt"|group=N}}<ref name="Burns2004" group="L"/> Partiklene i hovedringen antas å ha asfæriske former,<ref name="Throop2004" group="L"/> og den totale massen av støvet er estimert til 10<sup>7</sup>&ndash;10<sup>9</sup>&nbsp;kg.<ref name="Burns2004" group="L"/> /Massen til de store legemene, utenom [[Metis (måne)|Metis]] og [[Adrastea (måne)|Adrastea]], er 10<sup>11</sup>&ndash;10<sup>16</sup>&nbsp;kg avhengig av den maksimale størrelsen &ndash; den øvre veriden tilsvarer omtrent 1&nbsp;km i makismal diameter.<ref name="Burns2004" group="L"/> Disse massene kan sammenlignes med massen til Adrastea som er ca. 2{{E|15}}&nbsp;kg,<ref name="Burns2004" group="L"/> [[Amalthea (måne)|Amalthea]] som er ca. 2{{E|18}}<ref name="Anderson2005" group="L"/> og [[månen]] som er ca. 7,4{{E|22}}&nbsp;kg.

Tilstedeværelsen av to populasjoner av partikler i hovedringen forklarer hvorfor dens utseende avhenger av visningsgeometrien.<ref name="Burns2001" group="L"/> Støvet sprer lyset fortrinnsvis i retning forover og danner en relativt tykk homogen ring avgrenset av Adrasteas bane.<ref name="Burns2004" group="L"/> I motsetning er store partikler, som sprer lyset bakover, begrenset til innsiden av regionen mellom banene til Metis og Adrastea i en rekke spiraler.<ref name="Burns2004" group="L"/><ref name="Showalter2005" group="L"/>

=== Opprinnelse og alder ===
[[Fil:R08 satorb full.jpg|thumb|Dannelse av Jupiters ringer]]
Støvet blir kontinuerlig fjernet fra hovedringen av en kombinasjon av [[Poynting-Robertson-effekten]] og elektromagnetiske krefter fra den [[Jupiters magnetosfære#jovianske magnetosfæren]].<ref name="Burns2001" group="L"/><ref name="Burns1999" group="L"/> Volatile materialer, for eksempel is, fordamper raskt. Livstiden for støvpartikler i ringen er fra 100&ndash;{{Formatnum:1000}}&nbsp;år,<ref name="Burns2004" group="L"/><ref name="Burns1999" group="L"/> så støve må kontinuerlig fornyes i kollisjoner mellom store legemer med størrelser fra 1&nbsp;cm til 0,5&nbsp;km<ref name="Showalter2007" group="L"/> og mellom de samme store legemene og partikler med høy fart som kommer fra utsiden av det jovianske systemet.<ref name="Burns2004" group="L"/><ref name="Burns1999" group="L"/>

Denne overordnede populasjonen av legemer er begrenset til den smale &ndash; ca. 100&nbsp;km &ndash; og lyse ytterdelene av hovedringen og inkluderer [[Metis (måne)|Metis]] og [[Adrastea (måne)|Adrastea]].<ref name="Burns2004" group="L"/><ref name="Showalter2005" group="L"/> De største overordnede legemene må være mindre enn 0,5&nbsp;km i størrelse. Den øvre grensen på størrelsen ble innhentet av romfartøyet ''[[New Horizons]]''.<ref name="Showalter2007" group="L"/> Den tidligere øvre grensen, innhentet etter observasjoner av ''[[Hubble-teleskopet|HST]]''<ref name="Meier1999" group="L"/><ref name="Showalter2005" group="L"/> og ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''<ref name="Throop2004" group="L"/>, var nesten 4&nbsp;km.<ref name="Burns2004" group="L"/>

Støvet som produseres i kollisjoner opprettholder omtrent de samme baneelementene som de overordnede legemene og går sakte i spiral i retning mot [[Jupiter]] og danner den svake (i bakoverspredt lys) innerste delen av  hovedringen og halo-ringen.<ref name="Burns2004" group="L"/><ref name="Burns1999" group="L"/> Alderen på hovedringen er ikke kjent, men den kan være den siste rest av en tidligere populasjon av mindre legemer nær Jupiter.<ref name="Esposito2002" group="L"/>

===Vertikale korrugeringer===
Bilder fra romsondene ''Galileo'' og ''New Horizons'' viste tilstedeværelsen av to sett av vertikale spiralformede  korrugeringer i hovedringen. Disse bølgene ble tettere viklet over tid med den hastigheten som forventes for differensial [[nodal regresjon]] i Jupiters tyngdefelt. Ekstrapolerer vi bakover, ser det ut til at den mest fremtredende av de to bølgesettene har vært sterkest i 1995, omkring tiden for nedslaget av [[komet]]en [[Shoemaker-Levy 9]], mens det mindre settet ser ut til å dateres til første halvdel av 1990.<ref name = "forensic" group="W"/><ref name = "Jupiter's Ring" group="W"/><ref name="Showalter2011" group="L"/>

''Galileo'''s observasjoner i november 1996 er konsistente med bølgelengder på {{nowrap|1920 ± 150}} og {{nowrap|630 ± 20 km}}, og vertikale amplituder på {{nowrap|2.4 ± 0.7}} og {{nowrap|0.6 ± 0.2 km}}, for henholdsvis de større og mindre sett av bølger.<ref name="Showalter2011" group="L"/> Dannelsen av det større sett med bølger kan forklares hvis ringen fikk nedslag av støvpartikler av en partikkelsky fra kometen med en total masse i størrelsen 2–5 × 10<sup>12</sup>&nbsp;kg, som kunne ha tiltet ringen ut av ekvatorplanet med 2&nbsp;km.<ref name="Showalter2011" group="L"/> Et lignende spiraliserende bølgemønster som tightens over time<ref name = "tilting" group="W"/> ble observert av ''Cassini'' i [[Saturns ringer]] (C- og D-ringen).<ref name="Hedman2011" group="L"/>

==Haloringen==
===Utseende og struktur===

== Se også ==
* [[Planetarisk ring]]
* [[Saturns ringer]]

== Noter ==
<references group="N" />

==Referanser==
<references group="L">
<ref name="Anderson2005" group="L">[[#Anderson2005|Anderson (2005)]]</ref>
<ref name="Brooks2004" group="L">[[#Brooks2004|Brooks (2004)]]</ref>
<ref name="Burns1999" group="L">[[#Burns1999|Burns (1999)]]</ref>
<ref name="Burns2001" group="L">[[#Burns2001|Burns (2001)]]</ref>
<ref name="Burns2004" group="L">[[#Burns2004|Burns (2004)]]</ref>
<ref name="Esposito2002" group="L">[[#Esposito2002|Esposito (2002)]]</ref>
<ref name="Meier1999" group="L">[[#Meier1999|Meier (1999)]]</ref>
<ref name="Ockert-Bell1999" group="L">[[#Ockert-Bell1999|Ockert-Bell (1999)]]</ref>
<ref name="dePater1999" group="L">[[#dePater1999|de Pater (1999)]]</ref>
<ref name="dePater2008" group="L">[[#dePater2008|de Pater (2008)]]</ref>
<ref name="Hedman2011" group="L">[[#Hedman2011|Hedman (2011)]]</ref>
<ref name="McMuldroch2000" group="L">[[#McMuldroch2000|McMuldroch (2000)]]</ref>
<ref name="Showalter1987" group="L">[[#Showalter1987|Showalter (1987)]]</ref>
<ref name="Showalter2005" group="L">[[#Showalter2005|Showalter (2005)]]</ref>
<ref name="Showalter2007" group="L">[[#Showalter2007|Showalter (2007)]]</ref>
<ref name="Showalter2011" group="L">[[#Showalter2011|Showalter (2011)]]</ref>
<ref name="Smith1979" group="L">[[#Smith1979|Smith (1979)]]</ref>
<ref name="Throop2004" group="L">[[#Throop2004|Throop (2004)]]</ref>
<ref name="Wong2006" group="L">[[#Wong2006|Wong (2006)]]</ref>
</references>

;Nettsteder
<references group="W">
* <ref name="HimaliaRing">{{Kilde www
 |url=http://www.newscientist.com/article/mg20527523.400-lunar-marriage-may-have-given-jupiter-a-ring.html
 |tittel=Lunar marriage may have given Jupiter a ring
 |utgiver=New Scientist|utgivelsesdato=2010-03-20
 |side=16|språk=engelsk
}}</ref>
* <ref name = "forensic" group="W">{{Cite web
 | author = Mason, John William; Cook, J.-R. C. 
  | title = Forensic sleuthing ties ring ripples to impacts
 | work = Space Science Institute (CICLOPS) press release
 | publisher = Cassini Imaging Central Laboratory for Operations
 | date = 2011-03-31
 | url = http://www.ciclops.org/view.php?id=6762
 | access-date = 2011-04-04
}}</ref>
* <ref name="Morring2007" group="W">{{Cite journal
 |last=Morring|first=Frank
 |title=Ring Leader
 |journal=Aviation Week & Space Technology
 |date=7. mai 2007
 |pages=80–83|language=engelsk
}}</ref>
<ref name="New Horizons">{{Kilde www
 |tittel=Jupiter's Rings: Sharpest View 
 |utgivelsesdato=2007-05-01 
 |utgiver=NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute 
 |url=http://pluto.jhuapl.edu/gallery/sciencePhotos/image.php?page=3&gallery_id=2&image_id=16 
 |besøksdato=2012-01-16 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141113231554/http://pluto.jhuapl.edu/gallery/sciencePhotos/image.php?page=3&gallery_id=2&image_id=16 
 |arkivdato=2014-11-13 
}}</ref>
<ref name = "Jupiter's Ring">{{Cite web
 | title = Subtle Ripples in Jupiter's Ring
 | work = PIA 13893 caption
 | publisher = NASA / Jet Propulsion Laboratory-Caltech / SETI
 | date = 2011-03-31
 | url = http://www.ciclops.org/view/6760/Subtle_Ripples_in_Jupiters_Ring
 | access-date = 2011-04-04
 | archive-date = 2014-04-19
 | archive-url = https://web.archive.org/web/20140419221526/http://www.ciclops.org/view/6760/Subtle_Ripples_in_Jupiters_Ring
 | url-status = yes
 }}</ref>
*<ref name = "tilting">{{Cite web
 | title = Tilting Saturn's rings | work = PIA 12820 caption
 | publisher = NASA / Jet Propulsion Laboratory / Space Science Institute
 | date = 2011-03-31
 | url = http://www.ciclops.org/view/6748/Tilting_Saturns_Rings
 | access-date = 2011-04-04
}}</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{Cite journal
 |author=Anderson, John D.; Johnson, T. V.; Shubert, Gerald; ''et al.'' 
 |title=Amalthea’s Density Is Less Than That of Water
 |journal=Science |year=2005
 |volume=308 |pages=1291–1293|language=engelsk
 |doi=10.1126/science.1110422 
 |bibcode=2005Sci...308.1291A|pmid=15919987|issue=5726
 |ref=Anderson2005
}}
* {{Cite journal
 |author=[[Joseph A. Burns|Burns, Joseph A.]]; Showalter, Mark Robert; Hamilton, D. P.; ''et al.''
 |title=The Formation of Jupiter's Faint Rings
 |journal=Science |year=1999 |volume=284
 |pages=1146–1150 |doi=10.1126/science.284.5417.1146
 |url=http://www.astro.umd.edu/~hamilton/research/reprints/BurnsShowHam99.pdf
 |format=pdf|pmid=10325220|language=engelsk
 |issue=5417|bibcode=1999Sci...284.1146B
 |ref=Burns1999
}}
*{{Cite encyclopedia
 |author=Burns, Joseph A.; Hamilton, D. P.; Showalter, Mark Robert
 |title=Dusty Rings and Circumplanetary Dust: Observations and Simple Physics
 |encyclopedia=Interplanetary Dust
 |year=2001 |publisher=Springer |place=Berlin
 |editor=Grun, E.; Gustafson, B. A. S.; Dermott, S. T.; Fechtig H.
 |pages=641–725|format=pdf|language=engelsk
 |url=http://www.astro.umd.edu/~hamilton/research/preprints/BurHamSho01.pdf
 |ref=Burns2001
}}
* {{Cite encyclopedia
 |author=Burns, Joseph A.; Simonelli, Daniel Paul; Showalter, Mark Robert et al.
 |title=Jupiter’s Ring-Moon System 
 |encyclopedia=Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere
 |year=2004|publisher=Cambridge University Press
 |editor=Bagenal, F.; Dowling, T.E.; McKinnon, W.B.
 |url=http://www.astro.umd.edu/~hamilton/research/preprints/BurSimSho03.pdf
 |language=engelsk|format=pdf|ref=Burns2004
}}
* {{Cite journal
 |last=Brooks, S. M.; Esposito, Larry W.; Showalter, Mark Robert; ''et al.''|language=engelsk
 |title=The Size Distribution of Jupiter’s Main Ring from Galileo Imaging and Spectroscopy
 |journal=Icarus |year=2004 |volume=170 |issue=1 |pages=35–57 
 |doi=10.1016/j.icarus.2004.03.003|bibcode=2004Icar..170...35B 
 |ref=Brooks2004
}}
*{{Cite journal
 |author=[[Bradford A. Smith|Smith, Bradford A.]]; Soderblom, Larry A.; Johnson, T.V.; ''et al.''
 |title=The Jupiter System through the Eyes of Voyager 1
 |journal=Science|year=1979|volume=204
 |pages=951–957, 960–972
 |bibcode=1979Sci...204..951S
 |doi=10.1126/science.204.4396.951
 |pmid=17800430|issue=4396|language=engelsk
 |ref=Smith1979
}}
* {{Cite journal
 |author=Esposito, Larry W.
 |title=Planetary rings
 |journal=Reports on Progress in Physics
 |year=2002
 |volume=65
 |issue=12
 |pages=1741–1783
 |url=http://www.iop.org/EJ/abstract/0034-4885/65/12/201
 |doi=10.1088/0034-4885/65/12/201
 |bibcode=2002RPPh...65.1741E
 |language=engelsk
 |accessdate=2012-01-16
 |archivedate=2020-06-16
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20200616073630/http://www.iop.org/EJ/abstract/0034-4885/65/12/201
 |ref=Esposito2002
 }}
* {{Cite journal
 | last = Hedman | first = Matthew M. | author2 = Burns, Joseph A. | author3 = Evans, Michael W. | author4 = Tiscareno, Matthew S. | author5 = Porco, Carolyn  C. 
 | title = Saturn's curiously corrugated C Ring
 | journal = [[Science (journal)|Science]]
 | volume = 332 | issue =  6030| pages =708–11
 | date = 2011
 | doi = 10.1126/science.1202238 
 | bibcode = 2011Sci...332..708H | pmid=21454753| citeseerx = 10.1.1.651.5611 | s2cid = 11449779
|ref=Hedman2011 }}
* {{Cite journal
 |author=McMuldroch, Stuart.; Pilortz, S.H.; Danielson, J.E.; ''et al.''
 |title=Galileo NIMS Near-Infrared Observations of Jupiter’s Ring System
 |journal=Icarus|year=2000|volume=146|issue=1
 |pages=1–11|doi=10.1006/icar.2000.6343
 |bibcode=2000Icar..146....1M|language=engelsk|McMuldroch2000
}}
* {{Cite journal
 |last=Meier, Robert R.; Smith, Bradford A.; Owen, Tobias Chant; ''et al.''
 |title=Near Infrared Photometry of the Jovian Ring and Adrastea
 |journal=Icarus|year=1999|volume=141|issue=2|pages=253–262
 |doi=10.1006/icar.1999.6172|bibcode=1999Icar..141..253M
 |language=engelsk|ref=Meier1999
}}
* {{Cite journal
 |last=de Pater, Imke; Showalter, Mark Robert; Burns, Joseph A.; ''et al.''
 |title=Keck Infrared Observations of Jupiter’s Ring System near Earth’s 1997 Ring Plane Crossing
 |journal=Icarus|year=1999|volume=138|issue=2|pages=214–223|doi=10.1006/icar.1998.6068
 |url=http://www.astro.umd.edu/~hamilton/research/reprints/DePater99.pdf
 |language=engelsk|format=pdf|bibcode=1999Icar..138..214D
 |ref=dePater1999
}}
* {{Cite journal
 |last=De Pater, Imke; Showalter, Mark Robert; MacIntosh, Bruce
 |title=Keck observations of the 2002–2003 jovian ring plane crossing 
 |doi = 10.1016/j.icarus.2007.11.029 
 |journal=Icarus |volume=195 
 |pages=348–360|year=2008|language=engelsk
 |bibcode=2008Icar..195..348D
 |ref=dePater2008
}}
* {{Cite journal
 |author=Ockert-Bell, Maureen E.; Burns, Joseph A.; Daubar, Ingrid J.; ''et al.''
 |title=The Structure of Jupiter’s Ring System as Revealed by the Galileo Imaging Experiment
 |journal=Icarus|year=1999|volume=138
 |issue=2|language=engelsk
 |pages=188–213|doi=10.1006/icar.1998.6072
 |bibcode= 1999Icar..138..188O
 |ref=Ockert-Bell1999
}}
* {{Cite journal
 |author=[[Mark R. Showalter|Showalter, Mark Robert]]; Burns, Joseph A.; Cuzzi, Jeffrey N.; Pollack, James Barney
 |title=Jupiter's Ring System: New Results on Structure and Particle Properties
 |journal=Icarus|year=1987|volume=69|issue=3
 |pages=458–498|doi=10.1016/0019-1035(87)90018-2
 |bibcode=1987Icar...69..458S|language=engelsk|Showalter1987
}}
* {{Cite conference
 |author=Showalter, Mark Robert; Burns, Joseph A.; de Pater, Imke; ''et al.''
 |title=Updates On The Dusty Rings Of Jupiter, Uranus And Neptune
 |date=26.–28. september 2005
 |booktitle=Proceedings of the Conference held September 26–28, 2005 in Kaua'i, Hawaii. LPI Contribution No. 1280
 |language=engelsk|pages=130
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2005LPICo1280..130S
 |ref=Showalter2005
}}
*{{Cite journal
 |author=Showalter, Mark Robert;. Cheng, Andrew F.; Weaver, Harold A.; et al.
 |title=Clump Detections and Limits on Moons in Jupiter’s Ring System
 |journal=Science|year=2007|volume=318
 |pages=232–234|doi=10.1126/science.1147647
 |bibcode=2007Sci...318..232S|pmid=17932287
 |issue=5848|language=engelsk|ref=Showalter2007
}}
* {{Cite journal
 | last1 = Showalter | first1 = Mark Robert | last2 = Hedman | first2 = Matthew  M. | last3 = Burns | first3 = Joaeph A. 
 | title = The impact of comet Shoemaker-Levy 9 sends ripples through the rings of Jupiter
 | journal = [[Science (journal)|Science]]
 | volume = 332 | issue =  6030| pages = 711–3
 | date = 2011
 | doi = 10.1126/science.1202241 
 | bibcode = 2011Sci...332..711S | pmid=21454755
| s2cid = 27371440 | url = https://pdfs.semanticscholar.org/60ad/a53885fb7ec3566f9c3c26bbf5f9df9a47fd.pdf | archive-url = https://web.archive.org/web/20200212230930/https://pdfs.semanticscholar.org/60ad/a53885fb7ec3566f9c3c26bbf5f9df9a47fd.pdf | url-status = dead | archive-date = 2020-02-12|ref=Showalter2011 }}
* {{Cite journal
 |last=Throop, Henry B.; Carolyn C.; West, R.A.; ''et al.''
 |title=The Jovian Rings: New Results Derived from Cassini, Galileo, Voyager, and Earth-based Observations
 |journal=Icarus|year=2004
 |volume=172|issue=1|language=engelsk
 |pages=59–77|doi=10.1016/j.icarus.2003.12.020
 |url=http://ciclops.org/media/sp/2007/2687_7449_0.pdf
 |format=pdf|bibcode=2004Icar..172...59T
 |ref=Throop2004
}}
* {{Cite journal
 |author=Wong, Michael H.; de Pater, Imke.; Showalter, Mark Robert; ''et al.''
 |title=Ground-based Near Infrared Spectroscopy of Jupiter’s Ring and Moons
 |journal=Icarus|year=2006|volume=185|issue=2  |pages=403–415|doi=10.1016/j.icarus.2006.07.007
 |bibcode=2006Icar..185..403W|language=engelsk|Wong2006
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060822191244/http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/jupringfact.html Jupiter Rings Fact Sheet] {{Språkikon|engelsk|engelsk}}

{{Planetringer}}
{{Jupiter}}
{{Solsystem}}
{{Portal|Astronomi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jupiter|Ringer]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Planetariske ringer]]











[[de:Jupiter (Planet)#Ringsystem]]
[[ja:木星の衛星と環#環]]