Vis kilden til Lydbølge

[[Fil:Spherical pressure waves.gif|thumb|300px|Lydbølger fra en sentral kilde i et medium skaper på hvert sted periodiske svingninger i mediets tetthet.]]
'''Lydbølge''' er en [[bølge]] som beskriver utbredelse av [[lyd]]. Den består av [[periode (fysikk)|periodiske]] forandringer av [[trykk]] og [[tetthet]] på hvert sted i et kontinuerlig [[medium]]. Utbredelseshastigheten er forskjellig i ulike medier. Mest vanlig er lydbølger i [[luft]] og [[vann]].

På mikroskopisk nivå består en lydbølge av [[atom]]er og [[molekyl]] i mediet som utfører [[svingning]]er om en likevektsposisjon i bølgens retning. Krefter mellom partiklene vil overføre disse svingningene til andre partikler som befinner seg i utbredelsesretningen. Da utslaget til bølgen bare har en komponent, sies den å være  ''[[langsgående akse|longitudinell]]''.  De lokale svingningene forårsaker små forandringer i mediets trykk og tetthet slik at lydbølgen vil oppfylle den vanlige, lineære [[bølgeligning]]en for en [[skalar]] funksjon.

==Kontinuumsmekanikk==

Luft og vann er eksempel på  væsker eller [[fluid]]er. Deres viktigste egenskaper er [[trykk]] ''p'' og [[tetthet]] ''&rho;'' som beskrives ved [[fluidmekanikk]] eller [[hydrodynamikk]]. Disse størrelsene er å betrakte som gjennomsnittlige verdier midlet over et endelig volum som involverer mange partikler, men som samtidig er lite nok til at man kan si at de har bestemte verdier på hvert punkt '''x''' i fluidet til hvert tidspunkt ''t''. De er derfor skalare [[felt (fysikk)|felt]] {{nowrap|''p''('''x''',''t'')}} og {{nowrap|''&rho;''('''x''',''t'')}}. Er dette volumet også i bevegelse, vil denne beskrives ved et tilsvarende hastighetsfelt {{nowrap|'''v''' {{=}} '''v'''('''x''',''t'')}}. I en ideell gass eller væske er disse variable koblet sammen ved [[Euler-ligningene]] som følger fra [[Newtons lover]] for et kontinuerlig medium.<ref name="Benny">B. Lautrup, ''Physics of Continuous Matter'', Institute of Physics Publishing, Bristol (2005). ISBN 0-7503-0752-8.</ref>

Så lenge som det er ingen lyd i fluidet, vil trykk og tetthet ha konstante verdier ''p''<sub>0</sub> og ''&rho;''<sub>0</sub>. Med lyd til stede vil disse forandres til {{nowrap|''p''('''x''',''t'') {{=}} ''p''<sub>0</sub> + ''p<sub>e</sub>''('''x''',''t'')}} og {{nowrap|''&rho;''('''x''',''t'') {{=}} ''&rho;''<sub>0</sub> + ''&rho;<sub>e</sub>''('''x''',''t'')}} hvor fluktuasjonene ''p<sub>e</sub>'' og ''&rho;<sub>e</sub>'' er mye mindre en likevektsverdiene. De representerer begge lydfeltet. Mest vanlig er det å benytte '''lydtrykket''' ''p<sub>e</sub>''. 

Disse to størrelsene er ikke uavhengige av hverandre da fluidet må oppfylle en [[tilstandsligning]] av form {{nowrap|''p'' {{=}} ''f''(''&rho;'')}} hvis man ser bort fra variasjon med temperaturen. Det betyr at {{nowrap|''p''<sub>0</sub> + ''p<sub>e</sub>'' {{=}} ''f''(''&rho;''<sub>0</sub> + ''&rho;<sub>e</sub>'')}} slik at ''p<sub>e</sub>'' = ''f'&thinsp;''(''&rho;<sub>e</sub>''.) Da den [[derivasjon|deriverte]] {{nowrap|''f'&thinsp;'' {{=}} &part;''p''/&part;''&rho;,''}} kan denne koblingen uttrykkes ved kompresjonsmodulen ''K'' til fluidet som er gitt ved dets [[kompressibilitet]].<ref name = Thermo> D. ter Haar and [[Harald Wergeland|H. Wergeland]],  ''Elements of Thermodynamics'', Addison-Wesley Publishing Co. (1966).</ref> Derfor har man den generelle sammenhengen

: <math> p_e(\mathbf{x},t) = {K\over \rho_0} \rho_e(\mathbf{x},t) </math>

for trykk og tetthetsforandringene som en lydbølge skaper i et kontinuerlig medium.

Svingningene i lydbølgen skjer såpass raskt at det ikke skjer noen tilførsel av varme til volumet under betraktning. De er derfor [[adiabatisk]]e som betyr at man må benytte kompresjonsmodulen ''K<sub>S</sub>''. For en ideell gass eller væske er denne ''K<sub>S</sub>'' = ''&gamma;p''<sub>0</sub> hvor ''&gamma;'' er den [[Adiabateksponenten|adiabatisk indeksen]].<ref name = Benny/>

==Endimensjonale bølger==

Langt borte fra lydkilden, kan man beskrive den skapte bølgen som om den beveger seg i en dimensjon som er dens utbredelsesretning. I dette enklere tilfellet kan lyden beskrives mer direkte uten å ta i bruk de mer generelle Euler-ligningene. I stedet for å karakterisere bølgen med et hastighetfelt, kan man da benytte forskyvningsfeltet {{nowrap|''s'' {{=}} ''s''(''x'',''t'')}} som betegner den lokale forflytningen av fluidet i punktet ''x''. En slik beskrivelse gir også en forståelse av energien i en lydbølge.<ref name = RPF>  R.P. Feynman, [https://www.feynmanlectures.caltech.edu/I_47.html ''Sound: The wave equation''], The Feynman Lectures on Physics, Volume I, Chapter 47.</ref> 

Hvis bølgen beveger seg langs ''x''-aksen, vil et lite volum med utstrekning &Delta;''x'' i denne retningen og et areal ''A'' vinkelrett på denne, inneholde en masse {{nowrap|''A&rho;''<sub>0</sub>&Delta;''x''&thinsp;}} med fluid. En lydbølge vil gi en forskyvning ''s''(''x'',''t'') av denne massen i hvert punkt. Det betyr at den delen som opprinnelig lå mellom ''x'' og &Delta;''x'', vil ved tiden ''t&thinsp;'' ligge mellom {{nowrap|''x'' + ''s''(''x'',''t'')}} og {{nowrap|''x'' +  &Delta;''x'' + ''s''(''x'' + &Delta;''x'',''t'').}} Volumet man betrakter, har dermed forandret seg litt. Men da det inneholder den samme massen, må dets tetthet ha forandret seg på en måte som oppfyller betingelsen

: <math> \rho_0\Delta x = \rho(x,t)[x + \Delta x + s(x + \Delta x,t) - x - s(x,t)]  </math>

Den uttrykker bevarelse av massen i fluidet når en lydbølge går gjennom det. Da forskyvningen ''s''(''x'',''t'') kan her betraktes som en liten størrelse på samme måte som tetthetsforandringen ''&rho;<sub>e</sub>'' = ''&rho;'' - ''&rho;''<sub>0</sub>, kan denne massebevarelsen skrives som

: <math> \rho_e(x,t) = - \rho_0{\partial s\over\partial x}(x,t) </math>

Minustegnet viser at når forskyvningen øker med ''x'', vil tettheten avta i hvert punkt. Det er som forventet.

===Bølgeligning===
[[Fil:Onde compression impulsion 1d 30 petit.gif|thumb|360px|Utbredelse av en longitudinal [[bølgepakke]] i en dimensjon.]]
Bevegelsen av det lille volumet mellom ''x'' og &Delta;''x'' må skyldes at trykket på sideflaten ''A'' i posisjon ''x'' er forskjellig fra trykket i posisjon ''x'' + &Delta;''x''. Nettokraften som virker er derfor

: <math> A[p(x,t) - p(x + \Delta x, t)]  = -A\Delta x {\partial p_e\over\partial x}(x,t) </math> 

[[Newtons lover|Newtons andre lov]] sier nå at denne kraften må være like massen {{nowrap|''A&rho;''<sub>0</sub>&Delta;''x''&thinsp;}} i volumet multiplisert med dens [[akselerasjon]] som er {{nowrap|&part;<sup>&thinsp;2</sup>''s''/&part;''t''<sup>&thinsp;2</sup>}}. Det gir bevegelsesligningen

: <math> \rho_0{\partial^2s\over\partial t^2} = - {\partial p_e\over\partial x} = K{\partial^2s\over\partial x^2} </math>

når man først benytter den termodynamiske sammenhengen mellom ''p<sub>e</sub>'' og ''&rho;<sub>e</sub>'' og deretter massebevarelsen som forbinder  ''&rho;<sub>e</sub>'' med [[gradient]]en &part;''s''/&part;''x'' av forskyvningsfeltet. Dette er bølgeligningen for lyd og kan skrives som

: <math> {\partial^2s\over\partial t^2} = c^2 {\partial^2s\over\partial x^2} </math>

der ''c'' = &radic;(''K''/''&rho;''<sub>0</sub>) er [[Bølgeligning#Lydhastighet|lydhastigheten]] i mediet. I luft er den omtrent 340&thinsp;m/s.<ref name="French">A.P. French, ''Vibration and Waves'', CRC Press, New York (1971). ISBN 0-7487-4447-9.</ref>

Ved å ta den deriverte av denne bølgeligningen med hensyn på ''x'', ser man at tetthetsfluktuasjonen ''&rho;<sub>e</sub>''  og dermed også lydtrykket ''p<sub>e</sub>'' oppfyller samme ligning,

: <math> {\partial^2p_e\over\partial t^2} = c^2 {\partial^2p_e\over\partial x^2} </math>

For en lydbølge som beveger seg i et tredimensjonalt medium, vil den eneste forskjell i bølgeligningen bli at på høyre side opptrer  den fulle [[Laplace-operator]]en.

===Kinetisk og potensiell energi===
Lydbølgen inneholder  både en [[kinetisk energi]] som skyldes bevegelsen av fluidet og en [[potensiell energi]] som har sitt opphav i  trykkforandringene. Den kinetiske energien &Delta;''E<sub>kin</sub>'' i det lille volumet med utstrekning &Delta;''x'' og hastighet ''v'' = &part;''s''/&part;''t'' er

: <math> \Delta E_{kin} = {1\over 2}A\Delta x \rho_0 v^2 </math>

Da størrelsen av volumet er ''A''&Delta;''x'', er den kinetiske energitettheten i bølgen derfor

: <math> u_{kin} = {1\over 2} \rho_0 \Big({\partial s\over\partial t}\Big)^2 </math>

Trykker man sammen det samme volumet et stykke &Delta;''s'', utføres det et ekstra [[arbeid]] {{nowrap|&Delta;''W'' {{=}} ''p<sub>e</sub>&thinsp;A''&Delta;''s''}} mot lydtrykket {{nowrap|''p<sub>e</sub>'' {{=}} ''K''&Delta;''s''/&Delta;''x''.}} Herav finnes den potensielle energien fra arbeidet som må utføres for å trykke volumet sammen fra null til &Delta;''s''. Det tilsvarer den potensielle energien i en [[potensiell energi#Elastisk energi|elastisk fjær]] hvor også kraften er proporsjonal med sammentrykningen.<ref name="MH">J.B. Marion and W.F. Hornyak, ''Physics for Sciences and Engineering'', Holt-Saunders International Editions, New York (1982). ISBN 4-8337-0098-0.</ref> Arbeidet er derfor

: <math> \Delta W = \Delta E_{pot} = AK {(\Delta s)^2\over 2\Delta x} </math>

Den tilsvarende potensielle energitettheten fremkommer ved å dele dette på volumet ''A''&Delta;''x''. På den måten kommer man frem til

: <math> u_{pot} = {1\over 2} K \Big({\partial s\over\partial x}\Big)^2 = {p_e^2\over 2\rho_0c^2}</math>

etter å ha tatt grensen &Delta;''x'' &rarr; 0 der &Delta;''s''/&Delta;''x'' &rarr; &part;''s''/&part;''x''. Dermed har man for den totale energitettheten i bølgen

: <math> u = {1\over 2} \rho_0 \Big({\partial s\over\partial t}\Big)^2 + {1\over 2} K \Big({\partial s\over\partial x}\Big)^2 </math>

Da en generell bølge i en dimensjon har formen ''s'' = ''s''(''x'' - ''ct''), er &part;''s''/&part;''t'' = - ''c''&thinsp;&part;''s''/&part;''x'' er den kinetiske energitettheten lik med den potensielle slik at den totale energitettheten alternativt  kan skrives som 

: <math> u =  \rho_0 \Big({\partial s\over\partial t}\Big)^2 = K \Big({\partial s\over\partial x}\Big)^2 </math>

Dette resultatet kan også uttrykkes ved kvadratet av lydtrykket ''p<sub>e</sub>'' = ''c''<sup>2</sup>''&rho;<sub>e</sub>'' som

: <math> u =  {p_e^2\over\rho_0c^2} = {c^2 \rho_e^2\over\rho_0}  </math>

og er spesielt for lydbølger som beveger seg i en dimensjon.<ref name = Benny/>

===Intensitet===
[[Fil:Soundwaves.png|left|thumb|300px|En lydkilde sender ut et signal som blir oppfattet av øret hvor det har en viss intensitet.]] 

Når en lydbølge blir stoppet for eksempel av en vegg eller [[trommehinne]]n i øret, vil den merkes ved at det overføres energi fra bølgen til veggen. Overtrykket som den utøver, er {{nowrap|''p<sub>e</sub>'' {{=}} -''K''&thinsp;&part;''s''/&part;''x''}} og vil flytte veggen en liten strekning &Delta;''s''. Dermed gjøres et lite arbeid {{nowrap|''Ap<sub>e</sub>''&thinsp;&Delta;''s''}}.
Denne overføring av energi representerer intensiteten ''I&thinsp;'' som er effekten av prosessen målt per tidsenhet &Delta;''t&thinsp;'' og areal ''A''. Dermed blir intensiteten

: <math> I = K{\partial s\over\partial x}{\partial s\over\partial t} </math>

i grensen der &Delta;''t'' &rarr; 0. Ved å uttrykke de to deriverte her ved trykkfluktuasjonen, finner man

: <math> I = p_e v = {p_e^2\over c\rho_0} = c u </math>

der ''u'' er den totale energitettheten. Derimot er intensiteten en akustisk energistrøm per flateenehet og måles i [[SI-systemet|SI-enheter]] som [[watt|W]]/[[meter|m]]<sup>2</sup>. 

Hvis man betrakter et endelig volum som ligger i ro i lydfeltet, vil den totale energien som det inneholder, være konstant da energi ikke kan oppstå eller forsvinne av seg selv. Når energitettheten forandres, må det bety at energi har strømmet inn eller ut av volumet. Det kan uttrykkes ved [[kontinuitetsligning|konserveringsligningen]]

: <math> {\partial u\over\partial t} + {\partial I\over\partial x} = 0 </math>

som kan verifiseres ved direkte utregning og bruk av bølgeligningen.

Intensiteten av en lydbølge angis ofte på en [[logaritme|logaritmisk]] skala i [[desibel]] dB definert ved

: <math> L = 10 \,\text{dB}\log_{10}{I\over I_{ref}} </math>

hvor ''I<sub>ref</sub>&thinsp;'' er en referanseverdi. Den tilsvarer vanligvis den laveste intensiteten øret kan oppfatte.<ref name = Vistnes> A.I. Vistnes, [http://www.uio.no/studier/emner/matnat/fys/FYS2130/v16/fys2130_full_2016.pdf ''Svingninger og bølger''], forelesninger i FYS&thinsp;2130 ved UiO (2016). </ref> Uttrykt ved lydtrykket har man den ekvivalent definisjonen

: <math> L = 20\, \text{dB}\log_{10} {p_e\over p_{ref}} </math>

der referansetrykket kan settes til ''p<sub>ref</sub>&thinsp;'' = 2&times;10<sup>-10</sup>&thinsp; bar hvor 1&thinsp;[[bar (enhet)|bar]] = 100&thinsp;[[Pascal (enhet)|kPa]] er omtrent normalt lufttrykk ved havoverflaten, Et lydtrykk som er 1000 ganger større enn referansetrykket tilsvarer derfor en intensitet på 60&thinsp;dB som man hører ganske tydelig. Men likevel er dette lydtrykket en faktor 10<sup>-7</sup>&thinsp; mindre enn det totale lufttrykket. Det viser at antagelsen ''p<sub>e</sub>'' << ''p''<sub>0</sub> som ble gjort i utledning av bølgeligningen, er meget god.<ref name = RPF/>

===Harmonisk bølge===
[[Fil:Longitudinalwelle Transversalwelle.png|thumb|360px|Ved et gitt tidspunkt varierer trykk og tetthet periodisk langs utbredelsesretningen til en harmonisk lydbølge.]]

En bølge som varierer [[periode (fysikk)|periodisk]] med tiden på hvert sted, kalles en [[Bølge#Harmoniske bølger|harmonisk bølge]]. Er dens [[vinkelfrekvens]] ''&omega;'' slik at det tilsvarende bølgetallet er ''k'' = ''&omega;''/''c'', kan dens utslag beskrives ved den [[trigonometrisk funksjon|trigonometriske funksjonen]]

: <math> s(x,t) = s_0\cos(kx - \omega t) </math>

når den beveger seg mot høyre langs ''x''-aksen med et maksimalt utslag ''s''<sub>0</sub>. Det tilsvarende lydtrykket {{nowrap|''p<sub>e</sub>'' {{=}} -''K''&thinsp;&part;''s''/&part;''x''}} varierer da også harmonisk som

: <math> p_e(x,t) = s_0 K k \sin(kx - \omega t) </math>

Energitettheten i bølgen og dermed intensiteten varierer som sin<sup>2</sup> med tiden. Denne funksjonen svinger periodisk mellom 0 og 1 slik at i gjennomsnitt gir den en faktor 1/2. Den midlere energitettheten blir dermed

: <math> u_{ave} = {1\over 2}\rho_0 \omega^2 s_0^2 </math>

når man benytter at ''K'' = ''&rho;''<sub>0</sub>''c''<sup>2</sup>. Da intensiteten varierer kvadratisk med lydens frekvens, vil det påvirke ørets oppfattelse av lyd.<ref name = Vistnes/>

==Faste stoffer==

I et [[faststoff|fast stoff]] befinner [[atom]]ene eller [[molekyl]]ene seg på et regelmessig [[krystallstruktur|krystallgitter]] og blir holdt sammen ved ulike, [[kjemisk binding|kjemiske bindinger]]. Lys som forplanter seg i dette materialet, tilsvarer [[svingning]]er av partiklene om likevektsposisjonene. Så lenge utslag fra denne er lite, kan kraften som holder dem på plass beskrives ved [[Hookes lov]]. Den sier at kraften er proporsjonal med utslaget som måles fra posisjonen i likevekt. Partiklene vil da kunne utføre svingninger på lignende måte som koblete, [[harmonisk oscillator#Koblete oscillatorer|harmoniske oscillatorer]].<ref name="Kittel"> C. Kittel, ''Introduction to Solid State Physics'', John Wiley & Sons, New York (1986). ISBN 0-471-87474-4.</ref>

I det enkleste tilfellet kan man tenke seg en rett kjede med like masser ''m'' holdt sammen med elastiske fjærer som ved likevekt holder massene på plass med samme, gjensidige avstand ''a''. En liten forskyvning langs kjeden bort fra likevekt kan beskrives ved å angi utslaget ''s<sub>n</sub>''(''t'') for ''n''-te partikkel fra dets likevektsposisjon {{nowrap|''x<sub>n</sub>'' {{=}} ''na''}}.  Da hver partikkel i kjeden er koblet til en nabopartikkel på hver side, er [[Newtons lover|Newtons andre lov]] for dens bevegelse

: <math> m{d^2s_n\over dt^2} = - k[(s_{n+1} - s_n - (s_n - s_{n-1})] </math>

der ''k'' er fjærkonstanten i Hookes lov. Differensene ''s''<sub>''n''+1</sub> - ''s<sub>n</sub>'' og ''s<sub>n</sub>'' - ''s''<sub>''n''-1</sub> er lengdeforandringene av fjærene til høyre og til venstre for partikkelen under betraktning og gir derfor kreftene som virker i disse to retningene.<ref name = Goldstein> H. Goldstein, ''Classical Mechanics'', Addidon-Wesley Publishing Company, Reading, Massachusetts (1959).</ref> 

[[Lyd]] som kan høres, har [[bølgelengde]]r som er mye større enn avstanden ''a'' mellom partiklene. For å finne bølgeligningen kan man derfor anta at gitteravstanden ''a'' er forsvinnende liten slik at kjeden blir en elastisk streng. For å ta den kontinuerlige grensen hvor også massen ''m'' går mot null slik at kjeden har en endelig masse, divideres bevegelsesligningen med ''a'' slik at differansene på høyre side gir den [[derivasjon|deriverte]] {{nowrap|&part;''s''/&part;''x''}} av utslaget på begge sider av partikkelen. Differansen av differansene vil dermed gi den andrederiverte i grensen ''a'' &rarr; 0. Newtons lov tar da formen

: <math> \rho{\partial^2s\over\partial t^2} = E\, {\partial^2s\over\partial x^2} </math>

hvor ''&rho;'' = ''m''/''a'' er massetettheten langs kjeden og ''E'' = ''ka'' er [[elastisitetsmodul]]en i denne grensen. Når de elastiske fjærene blir gjort kortere og kortere, vil deres fjærkonstant øke tilsvarende slik at produktet ''ka'' forblir konstant. På denne måten har man igjen kommet frem til bølgeligningen for lyd på denne strengen hvor nå lydhastigheten er gitt som

: <math> c = \sqrt{E\over\rho} </math>

Disse longitudinale bølgene har også en energitetthet. Den kinetiske energien skyldes bevegelsen til massepunktene, mens den potensielle energien kan lokaliseres til de elastiske fjærene. I den diskrete formuleringen er totalenergien

: <math> E = \sum_n\Big[{1\over 2}m\Big({ds_n\over dt}\Big)^2 + {1\over 2} k (s_n - s_{n-1})^2\Big] </math>

som tilsvarer energitettheten

: <math> u = {1\over 2}\rho\Big({\partial s\over\partial t}\Big)^2 + {1\over 2}E\Big({\partial s\over\partial x}\Big)^2</math>

i den kontinuerlige grensen. Dette er samme resultat som for lydbølger i et endimensjonale fluid, men med kompresjonsmodulen ''K'' erstattet med  elastisitetsmodulen ''E''.

Generelt kan massepunktene også ha utslag til siden i tillegg til de longitudinale oscillasjonene langs kjeden. Disse vil resultere i transversale bølger som i en [[svingende streng]] med et tilsvarende uttrykk for bølgehastigheten. Det totale utslaget kan derfor skje i tre forskjellige retninger og beskrives ved et [[vektorfelt]] '''s'''(''x'',''t'') =  {{nowrap|(''s<sub>x</sub>'', ''s<sub>y</sub>'',''s<sub>z</sub>'')&thinsp;}} hvor den longitudinale komponenten er {{nowrap|''s<sub>x</sub>''(''x'',''t'')}}, mens de to transversale bølgene er beskrevet ved funksjonene {{nowrap|''s<sub>y</sub>''(''x'',''t'')}} og {{nowrap|''s<sub>z</sub>''(''x'',''t'')}}. 

For lydbølger i et tredimensjonalt faststoff kan lydfeltet '''s'''(''x'',''t'') på en tilsvarende måte splittes opp i et longitudinalt felt '''s'''<sub>''L''</sub> definert ved {{nowrap|'''&nabla;&thinsp;'''&times;&thinsp;'''s'''<sub>''L''</sub> {{=}} 0}} og et transversalt felt '''s'''<sub>''T''</sub>&thinsp; som tilfredsstiller {{nowrap|'''&nabla;'''&thinsp;&sdot;&thinsp;'''s'''<sub>''T''</sub> {{=}} 0}}. En mer detaljert utledning av bølgeligningen for disse to komponentene gir da

: <math> {\partial^2\mathbf{s}_a\over\partial t^2} = c_a^2 \nabla^2\mathbf{s}_a </math>

hvor indeksen ''a'' = ''L,T''. I alminnelighet vil de to [[Bølgeligning#Transverse og longitudinal komponenter|lydhastighetene]] ''c<sub>L</sub>&thinsp;'' og ''c<sub>T</sub>&thinsp;'' være forskjellige.

I en [[kvantemekanikk|kvantemekanisk]] beskrivelse vil lydbølgene i et tredimensjonalt faststoff beskrives ved [[fonon]]er av to forskjellige typer som beveger seg i stoffet med to forskjellige hastigheter.<ref name = Kittel/>

==Tredimensjonalt fluid==

Transverse oscillasjoner kan ikke forekomme i et fluid slik at det kun kan gi opphav til longitudinelle lydbølger.<ref name = LL> L.D. Landau and E.M. Lifshitz, ''Fluid Merchanics'', Pergamon Press, London (1959).</ref> Det gjør det derfor unaturlig å beskrive disse ved et vektorfelt '''s'''('''x''',''t'') når det kun inneholder en dynamisk frihetsgrad selv om det er mulig.<ref name = Goldstein/> I stedet må man benytte de fundamentale lovene for [[kontinuumsmekanikk]] som er [[Euler-ligningene]] kombinert med [[kontinuitetsligning#Dynamikk|kontinuitetsligningen]] for massebevarelse. Denne forbinder massetettheten {{nowrap|''&rho;'' {{=}} ''&rho;''<sub>0</sub> + ''&rho;<sub>e</sub>''('''x''',''t'')}} med hastighetsfeltet '''v'''('''x''',''t''). Da likevektstettheten {{nowrap|''&rho;''<sub>0</sub>}} er konstant, gir ligningen

: <math> {\partial\rho_e\over\partial t} + \rho_0\boldsymbol{\nabla}\cdot\mathbf{v} = 0 </math>

når hastigheten er liten på samme måte som ''&rho;<sub>e</sub>'' og lydtrykket ''p<sub>e</sub>''. Benytter man her den termodynamiske sammenhengen mellom disse to små størrelsene, tar kontinuitetsligningen formen 

: <math> {\partial p_e\over\partial t} + K\boldsymbol{\nabla}\cdot\mathbf{v} = 0 </math>

I Euler-ligningen for hastigheten kan man neglisjere det ikke-lineære leddet slik at den blir

: <math> \rho_0{\partial\mathbf{v}\over\partial t} = - \boldsymbol{\nabla} p_e </math>

Innholdet av ligningen er Newtons andre lov brukt på et fluidelement i tre dimensjoner. Da det ikke er noen lokal rotasjon i fluidet, kan hastigheten skrives som [[gradient]]en av et '''hastighetspotensial''' &Phi;('''x''',''t'') slik at  {{nowrap|'''v''' {{=}} -'''&nabla;'''&thinsp;&Phi;}}. Innsatt i Euler-ligningen kan dermed lydtrykket skrives som

: <math> p_e = - \rho_0{\partial\Phi\over\partial t} </math>

På høyre side her kunne det ha stått en integrasjonskonstant, men den må være null.<ref name = LL/>

Den tidsderiverte av lydtrykket kan nå uttrykkes ved den andrederiverte av hastighetspotensialet. Innsatt i den reduserte kontinuitetsligningen der nå {{nowrap|'''&nabla;'''&thinsp;&sdot;&thinsp;'''v''' {{=}} - &nabla;<sup>&thinsp;2</sup>&Phi;,}} kommer man frem til den tredimensjonale bølgeligningen

: <math> \rho_0 {\partial^2\Phi\over\partial t^2} = K\, \nabla^2 \Phi </math>

Dette er nå en [[skalar]] ligning for de longitudinale lydbølgene i fluidet. De forplanter seg i alle retninger med samme hastighet som ble funnet i den endimensjonale utledningen.

Ved å ta den tidsderiverte av denne bølgeligningen ser man at beskriver også hvordan lydtrykket ''p<sub>e</sub>&thinsp;'' og dermed også tettheten ''&rho;<sub>e</sub>&thinsp;'' i fluidet varierer i tre dimensjoner.

===Energi og intensitet===

Den kinetiske energitettheten er igjen gitt ved kvadratet av hastigheten som

: <math> u_{kin} = {1\over 2} \rho_0 \mathbf{v}^2 = {1\over 2} \rho_0 (\boldsymbol{\nabla}\Phi)^2  </math>

Da den potensielle energitettheten i tre dimensjoner må være den samme som for lydbølger i en dimensjon når den uttrykkes ved lydtrykket, har man

: <math> u_{pot} = {p_e^2\over 2\rho_0c^2} = {1\over 2c^2} \rho_0 \Big({\partial\Phi\over\partial t}\Big)^2 </math>

Dermed tar den totale energitettheten ''u'' = ''u<sub>kin</sub>&thinsp;'' +  ''u<sub>pot</sub>&thinsp;''  i lydfeltet formen

: <math> u =  {1\over 2} \rho_0 (\boldsymbol{\nabla}\Phi)^2  + {1\over 2c^2} \rho_0 \Big({\partial\Phi\over\partial t}\Big)^2 </math>

I et fiksert volum av fluidet må den totale energien måtte være bevart. Den kan uttrykkes ved energitettheten i volumet pluss den energistrøm '''I''' som kommer inn gjennom dets sideflater. Denne energibevarelsen må derfor kunne skrives som [[kontinuitetsligning]]en

: <math> {\partial u\over\partial t} + \boldsymbol{\nabla}\cdot\mathbf{I} = 0 </math>

Ved direkte derivasjon finner man

: <math> {\partial u\over\partial t} = \rho_0(\boldsymbol{\nabla}\Phi) \cdot \boldsymbol{\nabla}\Big({\partial\Phi\over\partial t}\Big) + {\rho_0\over c^2}{\partial\Phi\over\partial t}\cdot {\partial^2\Phi\over\partial t^2}</math>

Benytter man her bølgeligningen i det siste leddet på høyre side, får man

: <math> {\partial u\over\partial t} = \rho_0\boldsymbol{\nabla}\cdot\Big({\partial\Phi\over\partial t}\boldsymbol{\nabla}\Phi\Big) </math>

Energistrømmen må derfor være

: <math> \mathbf{I} = -\rho_0{\partial\Phi\over\partial t}\boldsymbol{\nabla}\Phi = p_e \mathbf{v} </math>

i overensstemmelse med hva som ble funnet i en dimensjon.<ref name = LL/>

===Plane bølger===

De enkleste løsningene av den tredimensjonale bølgeligningen er [[Bølge#Plane bølger|plane bølger]]. Hvis den har en retning gitt ved enhetsvektoren '''n''', er bølgevektoren '''k''' = ''k''&thinsp;'''n''' der bølgetallet ''k'' = ''&omega;''/''c'' når ''&omega;&thinsp;'' er [[vinkelfrekvens]]en. Hastighetspotensialet vil da variere i tid og rom som

: <math> \Phi(\mathbf{x},t) = \Phi_0\cos(\mathbf{k}\cdot\mathbf{x} - \omega t) </math>

der [[amplitude]]n &Phi;<sub>0</sub> bestemmer intensiteten til lydbølgen. Den er nå i gjennomsnitt

: <math> \mathbf{I}_{ave} = {1\over 2c}\rho_0\omega^2 \Phi_0^2\mathbf{n} </math>

etter å ha midlet over flere perioder. Sammenlignes størrelsen av denne energistrømmen med den midlere energitettheten

: <math> u_{ave} = {1\over 2c^2}\rho_0\omega^2 \Phi_0^2 ,</math>

ser man at ''I<sub>ave</sub>'' = ''c''&thinsp;''u<sub>ave</sub>&thinsp;''. En tilsvarende sammenheng har man for [[elektromagnetisk bølge|elektromagnetiske bølger]] der energistrømmen '''I''' tilsvarer [[Poyntings vektor]]. 

Hvis disse bølgene skapes av en lokalisert lydkilde slik at de sprer seg ut i alle retninger, vil ikke plane bølger kunne beskrive deres utbredelse. Men med en harmonisk tidsvariasjon kan bølgeligningen omformes til en [[Helmholtz-ligning]] med løsninger som er [[Helmholtz-ligning#Kulebølger|kulebølger]]. Intensiteten for disse vil avta omvendt proporsjonalt med kvadratet av avstanden til lydkilden.<ref name = LL/>

==Se også==

* [[Lyd]]
* [[Akustikk]]

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Lyd]]
[[Kategori:Akustikk]]
[[Kategori: Mekanikk]]