Vis kilden til Mars (planet)

{{Planetinfo}}
'''Mars''' ({{Astrosymb|Mars|15px|lenke}}) er den fjerde [[planet]]en fra [[solen]] i vårt [[Solsystemet|solsystem]] og er oppkalt etter den [[Romersk mytologi|romerske]] [[Mars (gud)|krigsguden Mars]]. Planeten blir ofte beskrevet som den «røde planeten» på grunn av sitt rustrøde utseende, forårsaket av [[jern(III)oksid]] på overflaten.<ref name="nasa_hematitt" /> Mars er en [[terrestrisk planet|steinplanet]] med en tynn [[atmosfære]]. Overflateegenskapene minner om både [[nedslagskrater]]ne på [[månen]] og [[vulkan]]ene, dalene, ørkenene og de polare iskappene på [[jorden]]. [[Rotasjonsperiode]]n og årstidssyklusene på Mars ligner også på jorden siden det er [[aksehelning]]en som fører til årstidene. [[Olympus Mons]] er det høyeste kjente fjellet i solsystemet, og [[Valles Marineris]] er det største [[canyon|dalsystemet]]. Det flate [[Nordpolbassenget (Mars)|Borealisbassenget]] på den nordlige halvkulen dekker ca. 40&nbsp;% av planeten og kan stamme fra et gigantisk nedslag.<ref name="northcratersn" /><ref name="northcraterguard" />

Før [[Mariner 4]] gjennomførte den første forbiflyvningen i 1965, ble det spekulert i om det fantes flytende vann på overflaten. Jevnlige variasjoner i lyse og mørke flekker, spesielt ved de polare [[breddegrad]]er, kunne tolkes som hav og kontinenter. Lange, mørke ''striasjoner'' ble tolket som kanaler med flytende vann. Disse rette linjeformasjonene ble senere forklart som [[optisk illusjon|synsbedrag]], men geologiske bevis samlet av ubemannede oppdrag antyder at Mars en gang hadde store områder dekket av vann på overflaten.<ref name="marswater" /> I 2005 avslørte radardata store mengder is ved polene og mildere breddegrader.<ref name="specials1" /><ref name="esa050221" /> Mars-sonden [[Spirit (Mars-rover)|Spirit]] samlet inn prøver av [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] som inneholdt [[vann]]molekyler i mars 2007. [[Landingsfartøy]]et [[Phoenix (romsonde)|Phoenix]] samlet inn prøver av is i grunt jordsmonn den 31. juli 2008.<ref name="spacecraft1" /> 28. september 2015 annonserte NASA at de hadde funnet bevis på rennende [[saltvann]] under overflaten på Mars.<ref>{{Kilde www|tittel = Evidence of 'flowing liquid water' on Mars: NASA|url = http://www.cnbc.com/2015/09/28/ter-nasa.html|verk = CNBC|besøksdato = 2015-09-29}}</ref>{{Utdyp}}

Mars har to små [[Mars' måner|måner]], [[Phobos (måne)|Phobos]] og [[Deimos]], som er uregelmessig formet. Disse kan være innfangede [[asteroide]]r tilsvarende den [[Trojansk objekt|trojanske asteroiden]] [[5261 Eureka]]. Rundt planeten kretser det tre funksjonelle og ubemannede [[romskip]]: [[Mars Odyssey]], [[Mars Express]] og [[Mars Reconnaissance Orbiter]]. På overflaten er [[Mars Exploration Rover]]en [[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]] og dens utrangerte tvilling [[Spirit (Mars-rover)|Spirit]], roveren Curiosity, sammen med en rekke andre uvirksomme landingsfartøy og rovere, både vellykkede og mislykkede. Landingsfartøyet ''Phoenix'' fullførte sitt oppdrag på overflaten i 2008. Observasjoner av [[NASA]]s nå nedlagte ''[[Mars Global Surveyor]]'' beviser at deler av den [[Polene til astronomiske legemer|sørlige]] polisen har trukket seg tilbake.<ref name="webster_beasley05" /> Observasjoner av NASAs ''Mars Reconnaissance Orbiter'' har avdekket mulig strømmende vann under de varmeste månedene på Mars.<ref name="strømmende vann" /> I 2013 avdekket roveren [[Curiosity]] at jordsmonnet inneholder 1,5–3&nbsp;% vann, eller 33 [[liter]] per m³.<ref name="Guardian">{{Cite web|author=Jha, Alok.|title=Nasa's Curiosity rover finds water in Martian soil|url=http://www.theguardian.com/science/2013/sep/26/nasa-curiosity-rover-mars-soil-water|publisher=theguardian.com|accessdate=2013-11-06}}</ref>

Mars kan enkelt sees fra jorden med det blotte øye. Dens [[tilsynelatende størrelsesklasse]] når –3,0,<ref Name="MallamaSky" /> noe som kun slås av [[Venus]], [[Jupiter]], månen og solen. Planetsymbolet fra gammelt av er det samme som symbolet for jern (♂), en [[stilisering|stilisert]] utgave av guden [[Mars (gud)|Mars]] med skjold og spyd.

== Fysiske egenskaper ==
[[Fil:Mars Earth Comparison.png|mini|Sammenligning av størrelsen mellom [[jorden]] og Mars.]]
Mars er omtrent halvparten så stor som jorden i [[diameter]], og med rundt 15&nbsp;% av jordens volum og 11&nbsp;% av [[masse]]n har den en lavere tetthet enn jorden. Overflate[[areal]]et er litt mindre enn det totale arealet av jordens fastland.<ref name="nssdc" /> Selv om Mars er større og mer massiv enn [[Merkur]], har Merkur en høyere tetthet. De to planetene har tilnærmet lik gravitasjonskraft ved overflaten – mindre enn 1&nbsp;% sterkere på Mars.

Sammenlignet med jorden og [[månen]] er Mars omtrent på gjennomsnittet i størrelse, masse og [[overflategravitasjon]] – månen er rundt halvparten av diameteren til Mars mens jorden er det dobbelte; jorden er rundt ni ganger så massiv som Mars mens månen er rundt en niendedel så massiv. Det rød-orange utseende på marsoverflaten er forårsaket av [[jern(III)oksid]], best kjent som hematitt eller rust.<ref name="rust" />

=== Indre struktur ===
Liksom jorden har Mars gjennomgått en [[Differensiering (planetologi)|planetarisk differensiering]], hvor en tett, metallisk kjerne er blitt omgitt av mindre tette materialer.<ref name="Nimmo 2005" /> Modeller viser en delvis flytende kjerne av [[jernsulfid]]er på omkring {{Formatnum:1794±65}}&nbsp;km i radius, bestående primært av [[jern]] og [[nikkel]] med omkring 16-17&nbsp;% [[svovel]].<ref name="icarus213_2_451" /> Konsentrasjonen av lettere grunnstoffer er dobbelt så høy som i jordens kjerne. Kjernen er omgitt av en [[mantelen|mantel]] av [[silikat]]er, som har dannet mange av de tektoniske og vulkanske formasjonene på planeten, men som nå ser ut til å være inaktiv. Ved siden av [[silisium]] og [[oksygen]], består skorpen av [[jern]], [[magnesium]], [[aluminium]], [[kalsium]] og [[kalium]]. Skorpens gjennomsnittlige tykkelse er rundt 50&nbsp;km med en maksimum tykkelse på 125&nbsp;km.<ref name="jacque03" /> Jordens skorpe er i gjennomsnitt 40&nbsp;km tykk – bare en tredjedel så tykk som Mars' i forhold til planetenes størrelse. Sonden [[InSight]], som er planlagt å lande i 2018, vil bruke et [[seismograf]] for bedre å avgrense de indre bestanddelene.

=== Geologi ===
{{Utdypende artikkel|Areologi}}
Mars er en [[terrestrisk planet|steinplanet]] som består av mineraler som inneholder [[silisium]], [[oksygen]], [[metall]]er og andre elementer som typisk danner [[fjell]]. Baneobservasjoner og undersøkelser av [[Marsmeteoritt|meteorittsamlinger]] viser en overflate sammensatt hovedsakelig av [[basalt]]. Noen bevis antyder at en del av overflaten er rikere på [[silisiumdioksid]] enn typisk basalt, og ligner [[andesitt]]iske steiner på jorden. Observasjonene kan også forklares med silisiumdioksidgass. Regioner med lav [[albedo]] viser konsentrater av [[plagioklas]]. Store deler av overflaten er dekket med finkornet støv av jern(III)oksid.<ref name="sci300a" /><ref name="sci300b" />

Selv om det ikke er påvist et strukturert, globalt [[magnetfelt]],<ref name="magnetosphere" /> viser observasjoner at deler av planetens skorpe er magnetisert og at vekslende polaritetreversering av de dipole feltene har skjedd i fortiden. Denne [[paleomagnetisme]]n av magnetisk følsomme mineraler har egenskaper som er svært lik de vekselvise stripene på havbunnen på jorden. En teori, publisert i 1999 og undersøkt på nytt i oktober 2005 (med hjelp fra ''Mars Global Surveyor''), er at disse stripene demonstrerer platetektonikk for fire [[milliard]]er år siden, før den planetariske dynamoen stoppet opp og forårsaket at planetens magnetfelt forsvant.<ref name="plates" />

Under [[Solsystemets opprinnelse og utvikling|solsystemets dannelse og utvikling]] ble Mars dannet fra en [[protoplanetarisk skive]] som gikk [[bane]] rundt solen som et resultat av en [[stokastisk prosess]] av flyktet akkresjon. Mars har mange karakteristiske kjemiske egenskaper på grunn av sin posisjon i solsystemet. Grunnstoffer med forholdsvis lave [[kokepunkt]], som [[klor]], [[fosfor]] og [[svovel]], finnes i større konsentrasjoner på Mars enn på jorden – disse grunnstoffene forsvant trolig fra områder nærmere solen på grunn av kraftige [[solvind]]er fra den unge solen.<ref name="ssr96_1_4_197" />

Etter dannelsen av planetene ble de alle utsatt for «[[det sene tunge bombardementet]]». Rundt 60&nbsp;% av overflaten har spor etter nedslag fra denne tiden.<ref name="zharkov93" group="L" /><ref name="icarus165_1" /><ref name="barlow88" /> Store deler av den resterende overflaten består trolig av enorme nedslagsbasseng fra denne tiden. Et enormt nedslagsbasseng på den nordlige halvkulen er {{Formatnum:10600}}&nbsp;km langt og {{Formatnum:8500}}&nbsp;km bredt, eller ca. fire ganger større enn [[Sydpol-Aitkenbassenget]] som er det største bassenget oppdaget til nå.<ref name="northcratersn" /><ref name="northcraterguard" /> Denne teorien antyder at Mars ble truffet av et [[himmellegeme]] på størrelse med [[Pluto]] for fire milliarder år siden. Denne hendelsen, som antas å være årsaken til Mars' hemisfæriske dikotomi, skapte det flate [[Nordpolbassenget (Mars)|Borealisbassenget]] som dekker ca. 40&nbsp;% av planeten.<ref name="sciam080627" /><ref name="nyt080626" />

Planetens geologiske historie kan deles inn i flere perioder, men består primært av tre perioder:<ref name="jog91" /><ref name="ssr_96_1_4" />
* Den ''noachiske perioden''<ref name="noachisk periode" group="lower-alpha" /> (oppkalt etter [[Noachis Terra]]) 4,5 til 3,5 milliarder år siden.
* Den ''hesperiske perioden''<ref name="hesperisk periode" group="lower-alpha" /> (oppkalt etter Hesperia Planum) Fra 3,5 til ca. 3 milliarder år siden.
* Den ''amazonske perioden''<ref name="amazonsk periode" group="lower-alpha" /> (oppkalt etter [[Amazonis Planitia]]). Fra ca. 3 milliarder år siden til nåtid.l

Noe geologisk aktivitet finner fremdeles sted. I [[Athabasca Valles]] finnes det skiktlignende lavastrømmer opp til rundt 200&nbsp;millioner år siden. Vannstrømmer i [[graben]]er kalt [[Cerberus Fossae]] oppstod for mindre enn 20&nbsp;millioner år siden og indikerer like nylig vulkanaktivitet.<ref name="ag44_4" /> 19. februar 2008 viste bilder fra ''[[Mars Reconnaissance Orbiter]]'' bevis for et skred fra en 700&nbsp;m høy klippe.<ref name="dc080304" />

=== Jordsmonn ===
Landingsfartøyet [[Phoenix (romsonde)|Phoenix]] samlet data som viste at jordsmonnet var noe alkalisk, og inneholdt grunnstoffene [[magnesium]], [[natrium]], [[kalium]] og [[klorid]]. Disse næringsstoffene finnes i hager på jorden og er nødvendig for vekst av planter.<ref name="bbc080627" /> Eksperimenter utført av Phoenix viste at jordsmonnet har en [[Base|basisk]] [[pH]] på 8,3 og kan inneholde spor av [[salt]] [[perklorat]].<ref name="marssalt" /><ref name="jpl_soil" />

[[Fil:Tharsis Tholus block.JPG|left|thumb|Tharsis Tholus mørke [[strekfarge|strek]] sett fra [[HiRISE]]. Den ligger i midten til venstre i dette bildet. Tharsis Tholus ligger like til høyre.]]
Streker er vanlig rundt om på Mars, og nye dukker opp regelmessig i bratte skråninger i kratre, renner og daler. Strekene er mørke i starten og blir lysere med alderen. Noen ganger starter strekene i et lite område som så sprer seg utover hundrevis av meter. De har også blitt sett å følge kantene av steinblokker og andre hindringer i deres vei. Den allment aksepterte teorien er at mørke underliggende jordlag kommer frem etter skred av lyst støv eller støvdjevler.<ref name="jpl_dust_devil" /> Flere forklaringer har imidlertid blitt fremlagt og noen involverer vann eller til og med veksten av organismer.<ref name="gpl29_23_41" /><ref name="oleb33_4_515" />

=== Hydrologi ===
[[Fil:Nasa mars opportunity rock water 150 eng 02mar04.jpg|thumb|upright|Mikroskopisk foto en grå [[konkresjon]] av [[hematitt]], tatt av [[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]], indikerer tidligere tilstedeværelse av flytende vann.]]

Flytende vann kan ikke eksistere på overflaten på grunn av det lave atmosfæriske trykket, med unntak av i de laveste høydene i kortere perioder.<ref name="h" /><ref name="jgr110" /> De to polkalottene ser ut til hovedsakelig å bestå av vann.<ref name="kostama" /><ref name="sci299" /> Det samlede volumet med vann i den sørlige iskappen er tilstrekkelig til å dekke hele planetens overflate med 11&nbsp;m vann om den smeltet.<ref name="nasa070315" /> En mantel av [[permafrost]] strekker seg fra polen til rundt 60. breddegrad.<ref name="kostama" />

Store mengder med is er antatt å være fanget under den tykke [[kryosfæren]]. Radardata fra [[Mars Express]] og [[Mars Reconnaissance Orbiter]] viser store mengder med is både under polene (juli 2005)<ref name="specials1" /><ref name="bbc040124" /> og ved midlere breddegrader (november 2008).<ref name="jsg.utexas.edu" /> Landingsfartøyet til Phoenix tok direkte prøver av is i grunt jordsmonn 31. juli 2008.<ref name="spacecraft1" />

[[Geomorfologi|Landformer]] antyder sterkt at flytende vann til tider har eksistert på overflaten. Enorme lineære skår av skurt grunn (utstrømningskanaler) på rundt 25 steder, antas å dokumentere erosjonen under den katastrofale frigjøringen av vann fra undergrunnakviferer, men der finnes også hypoteser om at de skyldes isbreer eller lava.<ref name="Kerr2005" /><ref name="Jaeger2007" /> Den yngste av kanalene antas å ha blitt dannet så nylig som få millioner år siden.<ref name="nature434" /> Andre steder, spesielt på de eldste områdene av marsoverflaten, spres et nettverk av dentrittiske daler seg over betydelige deler av landskapet. Dalenes spredning antyder at de ble gravd ut av [[overflateavrenning|avrenning]] fra regn eller snøfall tidlig i planetens historie. Vannstrømmer under overflaten og grunnvannstapping kan spille subsidiære roller i enkelte nettverk, men nedbør var trolig årsaken i nesten alle tilfeller.<ref name="CraddockHoward2002" />

Tusenvis av formasjoner langs kratre og dalvegger ligner på terrestriske [[ravine]]r. De har en tendens til å befinne seg i høylandet på den sørlige halvkulen og til å gå mot ekvator; alle er vendt mot polene med 30° breddegrader. En rekke forfattere har foreslått at dannelsesprosessen avhenger av flytende vann, sannsynligvis fra smeltet is.<ref name="sci288" /><ref name="nasa061206" /> Andre har argumentert for dannelsesmekanismer som involverer karbondioksidfrost eller bevegelse av tørt støv.<ref name="bbc061206" /><ref name="nasa061206b" /> Ingen delvis nedbrutte raviner har blitt formet av forvitring og ingen nedslagskratre er observert, og indikerer at dette er svært unge formasjoner, muligens også aktive i dag.<ref name="nasa061206" />

[[elvedelta|Deltaer]] og [[alluviale]] vifter som er bevart i kratre, argumenterer også for varmere, våtere forhold ved noen intervall eller intervaller i planetens tidligere historie.<ref name="Lewis2006" /> De krever en utbredt tilstedeværelse av [[kratersjø]]er, som det også er uavhengige mineralogiske, sedimentologiske og geomorfologiske bevis for.<ref name="Matsubara2011" /> Noen forfattere har hevdet at de nordlige lave slettene til tider var dekket med sanne hav, hundrevis av meter dype, men dette er fortsatt kontroversielt.<ref name="Head1999" />

Det er påvist [[hematitt]] og [[goethitt]], som noen ganger dannes i nærvær av vann.<ref name="nasa040303" /> I 2004 oppdaget ''Opportunity'' mineralet [[jarositt]], som bare dannes i nærvær av surt vann.<ref name="nasa101001" /> Noen av bevisene som antas å indikere gamle vannbassenger og strømmer har blitt bestridt etter studier av bilder med høyere oppløsning tatt Mars Reconnaissance Orbiter.<ref name="sci317" />

==== Polkalotter ====
[[Fil:Mars NPArea-PIA00161.jpg|thumb|[[Viking-programmet]]s [[banesonde]]s syn av den nordlige polkalotten på Mars]]
Mars har to permanente polkalotter. Om vinteren befinner disse seg i kontinuerlig mørke mens overflaten kjøles ned slik at 25–30&nbsp;% av atmosfæren kondenserer ut i tykke skiver med is av [[karbondioksid]] ([[tørris]]).<ref name="icarus169" /> Når polene igjen blir belyst med sollys, [[Sublimasjon|sublimerer]] den frosne karbondioksiden og skaper kraftige vinder som feier over polene i hastigheter opp mot 400&nbsp;[[km/t]]. Dette årstidsfestede fenomenet transporterer store mengder støv og vanndamp, og gir grunnlag for jordlignende frost og store [[cirrus]]skyer. I 2004 fotograferte roveren [[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]] skyer av is.<ref name="clouds" />

Disse polare iskappene består hovedsakelig av vann-is. På den nordlige polkalotten samler frossen karbondioksid opp et meter tykt lag om vinteren, mens den sørlige kalotten har et rundt åtte meter tykt permanent tørris-dekke.<ref name="darling_marspoles" /> Nordkalotten har en diameter på ca. {{Formatnum:1000}}&nbsp;km under den nordlige Mars-sommeren,<ref name="mira" /> og består av ca. 1,6&nbsp;millioner km³ med is. Hadde isen vært jevnt fordelt over polkalotten, ville den vært ca. 2&nbsp;km tykk.<ref name="brown" /> (Sammenlignet med et volum på 2,85&nbsp;millioner km³ for isdekket på [[Grønland]]). Sørkalotten har en diameter på 350&nbsp;km og en tykkelse på 3&nbsp;km.<ref name="phillips" /> Det totale volum is i den sørkalotten pluss tilstøtende lag har også blitt anslått til 1,6&nbsp;millioner km³.<ref name="sci315" /> Begge polkalottene viser spiralrenner, som antas å ha blitt dannet av varierende solvarme, is-sublimering og vanndamp-kondensasjon.<ref name="geo32" /><ref name="eas080922" />

Denne årstid-frosten resulterer i noen av områdene nær den sørlige iskappen i dannelsen av et meter tykt gjennomsiktig lag med tørris over bakken. Når området varmes opp om våren, oppstår det trykk fra sublimerende karbondioksid under laget, som fører til at dette heves og sprekkes opp. Dette fører til [[Geysir (geologi)|geysir]]-lignende utbrudd av karbondioksidgass blandet med mørk [[basalt]]-sand/-støv. Prosessen går raskt, og er observert å skje i løpet av noen dager, uker eller måneder, en endringsfrekvens som er heller uvanlig i geologi, og spesielt for Mars. Gassen som strømmer under laget mot en geysir lager et edderkopplignende mønster av radiale kanaler under isen.<ref name="2006-100" /><ref name="Kieffer2000" /><ref name="Portyankina" /><ref name="Hugh2006" />

=== Geografi ===
{{Utdypende artikkel|Areografi|seogså=:Kategori:Geografiske steder på Mars}}
[[File:Schiaparelli_versus_Mars.jpg|thumb|[[Giovanni Schiaparelli]]s kart over [[Albedoformasjoner på Mars|albedoformasjoner]] på Mars (1888) sammenlignet med moderne observasjoner.<ref>{{Cite journal|url=http://www.agu.org/pubs/crossref/1974/JB079i026p03907.shtml|title=Surface Features on Mars: Ground-Based Albedo and Radar Compared With Mariner 9 Topography|publisher=[[Journal of Geophysical Research]]|volume=79|number=26|pages=3907-3916|year=1974|doi=10.1029/JB079i026p03907|issn = 0148-0227 }}</ref>]]
[[Johann Heinrich von Mädler|Johann Heinrich Mädler]] og [[Wilhelm Beer]] huskes for kartleggingen av månen, men var også blant de første «[[areografi|areografene]]». De fastslo at størstedelen av overflateformasjonene på Mars var faste og bestemte planetens rotasjonsperiode mer presist. I 1840 kombinerte Mädler ti års observasjoner og tegnet det første kartet over Mars. I stedet for å gi navn til de ulike flekkene utpekte Beer og Mädler dem med bokstaver; Meridian Bay ([[Sinus Meridiani]]) ble dermed kjennetegnet «a».<ref name="sheehan_ch04" />

Før [[romsonde]]r kunne sende detaljerte bilder, ble kart vanligvis tegnet over [[Albedoformasjoner på Mars|albedoformasjoner]], lysere eller mørkere flekker eller mønstre som kunne observeres ved hjelp av jordbaserte [[teleskop]]. De ble navngitt etter klassisk [[mytologi]], mens de i dag blir navngitt ut fra flere kilder. Kratre større en 60&nbsp;km blir oppkalt etter avdøde vitenskapsmenn og forfattere og andre som har bidratt til studiene av Mars. Kratre som er mindre enn 60&nbsp;km blir oppkalt etter byer og landsbyer på jorden med mindre enn {{Formatnum:100000}}&nbsp;innbyggere. Store daler er oppkalt etter ordet ''mars'' eller ''stjerne'' på forskjellige språk, og mindre daler er oppkalt etter elver.<ref name="Formasjonsnavn" />

De gamle [[Albedoformasjoner på Mars|albedoformasjonsnavnene]] brukes også i moderne navngivning. Et fjell i albedoformasjonen ''Nix Olympica'' (Olympus' snø) fikk for eksempel navnet ''Olympis Mons'' (Olympusfjellet).<ref name="viking_1950_2000" /> Sett fra jorden er overflaten delt inn i to områdetyper med ulik [[albedo]]. De blekere slettene dekket med støv og sand rik på røde [[jernoksid]]er var en gang sett på som «kontinenter» og gitt navn som [[Arabia Terra]] eller [[Amazonis Planitia]]. De mørke formasjonene var antatt å være hav og fikk derfor navn som [[Mare Erythraeum]], Mare Sirenum og [[Aurorae Sinus]]. Den største mørke formasjonen sett fra jorden er [[Syrtis Major Planum]].<ref name="seds_huygens" /> Den permanente nordlige polkalotten blir kalt [[Planum Boreum]] mens den sørlige kappen blir kalt [[Planum Australe]].

Ekvator er definert av rotasjonen. Beliggenheten til [[nullmeridianen]] ble spesifisert, på samme måte som jordens (ved [[Greenwich]]), ved valg av et vilkårlig punkt; Mädler og Beer valgte en linje for deres første kart i 1830. Etter at [[Mariner 9]] leverte omfattende bilder i 1972, ble et lite krater (senere kalt [[Airy-0]]) som ligger i [[Sinus Meridiani]] valgt som definisjonen for 0,0° lengdegrader for å sammenfalle med det opprinnelige valget.<ref name="archinal_caplinger" />

Siden Mars ikke har noe hav eller «havnivå», ble nullhøydeflaten valgt som Mars' ''areoid'',<ref name="NASAMola2007" /> analogt med det den terrestriske [[geoide]]n. Nullhøyden er definert av høyden hvor det er 610,5&nbsp;[[Pascal (enhet)|Pa]] (6,105&nbsp;mbar) [[atmosfærisk trykk]].<ref name="pers66" /> Dette trykket tilsvarer [[trippelpunkt]]et for vann og er rundt 0,6&nbsp;% av overflatetrykket på havnivået på jorden (0,006&nbsp;atm).<ref name="lunine99" group="L" /> I dag blir overflaten i praksis definert direkte fra gravitasjonsmålinger med satellitter.

{{Panoramabilde|Victoria_Crater%2C_Cape_Verde-Mars.jpg|1100px|Et bilde i tilnærmet sanne farger, tatt av Mars Exploration [[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity-rover]]. Bildet viser [[Victoria (krater)|Victoria-krateret]] fra Kapp Verde. Det ble tatt over en periode på tre uker, fra 16. oktober til 6. november 2006.{{Byline|NASA}}}}

==== Nedslagstopografi ====
[[Fil:MarsTopoMap-PIA02031 modest.jpg|right|thumb|250px|Vulkanske platåer (rødt) og nedslagsbasseng (blått) dominerer dette topografiske kartet over Mars{{Byline|NASA}}]]
Dikotomien i topografien er slående: De nordlige slettene er flatet ut av lavastrømmer, mens det sørlige høylandet er fulle av arr gamle nedslagskratre. Forskning i 2008 bekreftet en teori fra 1980 om at den nordlige halvkulen for fire milliarder år siden ble truffet av et objekt med størrelse på en tiendedel til to tredjedeler av [[månen]]. Teorien tilsier at den nordlige halvkulen er åstedet for et nedslagskrater som er {{Formatnum:10600}}&nbsp;km langt og {{Formatnum:8500}}&nbsp;km bredt. Området er omtrent på størrelse med Europa, Asia og Australia til sammen, overgår [[Sydpol-Aitkenbassenget]], og er det største nedslagskrateret i solsystemet.<ref name="northcratersn" /><ref name="northcraterguard" />

Totalt {{Formatnum:43000}} [[nedslagskrater|nedslagskratre]] har en diameter på 5&nbsp;km eller mer.<ref name="wright03" /> Det største er [[Hellas Planitia|nedslagsbassenget Hellas]], en lys [[Albedoformasjoner på Mars|albedoformasjon]] godt synlig fra jorden.<ref name="ucar_geography" /> På grunn av Mars' mindre masse er sannsynligheten for at et objekt kolliderer med planeten rundt halvparten av jordens. Planeten ligger imidlertid nærmere asteroidebeltet, og har derfor økt sjanse for å bli truffet av steiner herfra. I tillegg er sannsynligheten større for å treffes av kortperiodiske [[komet]]er som ligger innenfor banen til [[Jupiter]].<ref name="emp9" /> Mars har likevel langt færre kratre enn månen, fordi atmosfæren gir beskyttelse mot små meteorer. Morfologien til noen kratre tyder på at bakken ble våt etter at meteoren slo ned.<ref name="emp45" />

==== Vulkaner ====
{{Utdypende|Vulkaner på Mars}}
[[Fil:Olympus Mons alt.jpg|right|thumb|Olympus Mons, det høyeste kjente fjellet i solsystemet, sett ovenfra i en høyde av 27&nbsp;000&nbsp;meter.{{Byline|Foto: Viking 1|22. juni 1978}}]]
[[Skjoldvulkan]]en [[Olympus Mons]] (''Mount Olympus'') på 21,3&nbsp;km er det høyeste kjente fjellet i solsystemet.<ref name="glenday09" group="L" /> Det er en utdødd vulkan i det aller høyereliggende regionen [[Tharsis]] som inneholder en rekke andre store vulkaner. Olympus Mons er over tre ganger så høy som [[Mount Everest]], som til sammenligning er 8&nbsp;848 meter.<ref name="scsdes49" />

==== Tektoniske steder ====
Den store [[canyon|dalen]] [[Valles Marineris]] (latin for ''[[Mariner-programmet|Mariner]] Valleys'', også kjent som Agathadaemon i de gamle kanalkartene) har en lengde på {{Formatnum:4000}}&nbsp;km og en dybde på opp til 7&nbsp;km. Dens lengde tilsvarer lengden av Europa og strekker seg over en femtedel av Mars' omkrets. Til sammenligning er [[Grand Canyon]] på jorden 446&nbsp;km lang og nesten 2&nbsp;km dyp. Valles Marineris ble dannet av hevelser i Tharsis-området som forårsaket at jordskorpen i området ved Valles Marineris kollapset. Dalen [[Ma'adim Vallis]] (''Ma'adim'' er [[hebraisk]] for Mars) er 700&nbsp;km lang og flere ganger større enn Grand Canyon med en bredde på 20&nbsp;km og en dybde på 2&nbsp;km enkelte steder. Det er mulig at Ma'adim Vallis ble oversvømmet av flytende vann i fortiden.<ref name="lucchita_rosanova" />

==== Grotter ====
[[Fil:Mars caves from NASA orbiters.jpg|right|thumb|THEMIS-bilder av mulige grotteinnganger på Mars. Gropene har uformelt blitt navngitt (A) Dena, (B) Chloe, (C) Wendy, (D) Annie, (E) Abby (venstre) og Nikki, og (F) Jeanne.{{Byline|NASA}}]]
Bilder fra [[Thermal Emission Imaging System]] (THEMIS) ombord på NASAs [[banesonde]] [[Mars Odyssey]] har avdekket syv mulige [[grotte]]innganger på flankene av vulkanen [[Arsia Mons]].<ref name="cushing_titus_wynn07" /> Grottene, oppkalt etter oppdagernes kjære, er kollektivkt kjent som «syv søstre».<ref name="nau070328" /> Grotteinngangene er fra 100–252&nbsp;m brede og de antas å være minst 73–96&nbsp;m dype. Siden lyset aldri når bunnen av de fleste hulene er det sannsynlig at de går mye dypere enn disse lave estimatene, og at de utvides under overflaten. «Dena» er det eneste unntaket; dens bunn er synlig og ble målt til å være 130&nbsp;m dyp. Innsiden av disse grottene kan være beskyttet fra [[mikrometeoroide]]r, [[ultrafiolett stråling]], [[solstorm]]er og høyenergi-partikler som bombarderer planetens overflate.<ref name="bbc070317" />

=== Atmosfære ===
{{Utdypende artikkel|Mars' atmosfære}}
[[Fil:Mars atmosphere.jpg|right|thumb|Den tynne atmosfæren er synlig i horisonten på dette bildet som er tatt i en lav bane.{{Byline|NASA}}]]
Mars mistet [[magnetosfære]]n for fire milliarder år siden.<ref name="swind" /> [[Solvind]]en vekselvirker direkte med [[Ionosfæren|ionosfære]]n og senker den atmosfæriske tettheten ved å fjerne [[atom]]er fra de ytre lagene. Både [[Mars Global Surveyor]] og Mars Express har oppdaget disse atmosfæriske partiklene forsvinne ut i rommet utenfor Mars.<ref name="swind" /><ref name="swind2" /> Sammenlignet med jorden er atmosfæren ganske fortynnet. Det [[atmosfærisk trykk|atmosfæriske trykket]] ved overflaten går fra et minimum på 30&nbsp;[[Pascal (enhet)|Pa]] (0,030&nbsp;kPa) på [[Olympus Mons]] til over {{Formatnum:1155}}&nbsp;Pa (1,155&nbsp;kPa) i [[Hellas Planitia]], noe som betyr et overflatetrykk på 600&nbsp;Pa (0,60&nbsp;kPa).<ref name="bolonkin09" group="L" /> Overflatetrykket på det tykkeste tilsvarer trykket som finnes 35&nbsp;km over jordens overflate,<ref name="atkinson07" /> som er mindre enn 1&nbsp;% av jordens overflatetrykk (101,3&nbsp;kPa). [[Skalahøyde]]n av atmosfæren er ca. 10,8&nbsp;km,<ref name="carr06" group="L" /> noe som er høyere enn jordens (6&nbsp;km) fordi overflategravitasjonen bare er ca. 38&nbsp;% av jordens – en effekt oppveid av både lavere temperatur og 50&nbsp;% høyere gjennomsnittlig molekylvekt i atmosfæren på Mars.

Atmosfæren består av 95&nbsp;% [[karbondioksid]], 3&nbsp;% [[nitrogen]], 1,6&nbsp;% [[argon]] og inneholder spor av [[oksygen]] og [[vann]].<ref name="nssdc" /> Den er ganske støvete og inneholder partikler på ca. 1,5 [[mikrometer|µm]] i diameter som gir marshimmelen en gulbrun farge når den ses fra overflaten.<ref name="dusty" />

[[Metan]] med en molekylfraksjon på rundt 30&nbsp;[[ppb]]<ref name="methane-me" /><ref name="methane" /> oppstår i bestandige søyler, og profilene innebærer at metan ble løslatt fra adskilte regioner. I den nordlige midtsommeren inneholdt hovedsøylene {{Formatnum:19000}}&nbsp;[[tonn|metriske tonn]] med metan, med en estimert kildestyrke på 0,6&nbsp;kilogram per sekund.<ref name="plumes" /><ref name="hand08" /> Profilene antyder to lokale kilderegioner, den første sentrert nær 30°&nbsp;N,&nbsp;260°&nbsp;W og den andre nær 0°,&nbsp;310°&nbsp;W.<ref name="plumes" /> Det har blitt anslått at Mars må produsere 270&nbsp;tonn metan per år.<ref name="plumes" /><ref name="results" />

Den underforståtte nedbrytingstiden for metan kan være så lang som fire år og så kort som omtrent 0,6 år.<ref name="plumes" /><ref name="nature460" /> Denne raske omveltningen skulle tilsi en aktiv kilde til gass. [[Vulkan]]sk aktivitet, [[komet]]nedslag og [[metanogen]]ske [[mikroorganisme|mikrobielle]] livsformer er blant andre mulige kilder. Metan kan også bli produsert av en ikke-biologisk prosess kalt ''[[Serpentinitt|serpentinisering]]''<ref name="serpentinisering" group="lower-alpha" /> som involverer vann, karbondioksid og [[mineral]]et [[olivin]], som er vanlig på Mars.<ref name="olivine" />

=== Klima ===
[[Fil:2005-1103mars-full.jpg|thumb|Mars fra [[Hubble Space Telescope]] 28. oktober 2005 med en synlig sandstorm.{{Byline|NASA og ESA}}]]
{{Utdypende artikkel|Mars' klima}}
Av alle planetene i solsystemet er årstidene på Mars mest lik jordens, fordi helningen på rotasjonsaksene er veldig like. Årstidene er likevel rundt dobbelt så lange som jordens, ettersom omløpstiden rundt solen tilsvarer 1,88 år på jorden. Overflatetemperaturene varierer fra ca. &minus;150&nbsp;℃ under vinteren ved polene til +20&nbsp;℃ på det meste om somrene.<ref name="h" /> Det store spranget i temperaturene kommer av den tynne atmosfæren som ikke kan lagre mye solvarme, det lave atmosfæriske trykket og den lave [[volumetrisk varmekapasitet|termiske tregheten]] i jordsmonnet.<ref name="nasa_surface" /> Planeten er også 1,52 ganger lenger unna solen enn jorden, og mottar kun rundt 43&nbsp;% av sollyset.<ref name="disc920901" />

Hvis Mars hadde en jordlignende bane, ville dens årstider være like jordens fordi [[aksehelning]]en ligner på jordens. Den relativt store eksentrisiteten i Mars bane ville imidlertid ha en betydelig effekt. Mars er i nærheten av [[Apside|perihelion]] når det er sommer på den sørlige halvkulen og vinter på den nordlige, og nær [[Apside|aphel]] når det er vinter på den sørlige halvkulen og sommer på den nordlige. Årstidene på den sørlige halvkulen er derfor mer ekstreme, og årstidene på den nordlige halvkulen er mildere enn det som ellers ville vært tilfelle. Sommertemperaturene i sør kan komme opp i 30&nbsp;°C varmere enn ekvivalente sommertemperaturer i nord.<ref name="goodman97" />

Mars har også de største [[sandstorm]]ene i solsystemet. Disse kan variere fra en storm over et lite område til gigantiske stormer som dekker hele planeten. De oppstår tilsynelatende når Mars er nærmest solen, og øker den globale temperaturen.<ref name="philips01" />

== Omløp og rotasjon ==
[[Fil:Marsorbitsolarsystem.gif|thumb|Mars' gjennomsnittlige avstand fra solen er omtrent 230&nbsp;millioner kilometer (1,5&nbsp;AE) og dens omløpsperiode er 687&nbsp; jorddøgn som vist av den røde traseen, med jordens bane i blått for sammenligning.]] 
Gjennomsnittlig avstand fra solen er omtrent 230&nbsp;millioner kilometer (1,5&nbsp;AE) og omløpsperioden er 687&nbsp; [[døgn|jorddøgn]]. Et soldøgn (eller [[Sol (tidsenhet)|sol]]) på Mars er bare litt lengre enn jordens døgn; 24&nbsp;timer, 39&nbsp;minutter og 35,244&nbsp;sekunder. Et år på Mars tilsvarer 1,8809&nbsp;år på jorden, eller 1&nbsp;år, 320&nbsp;dager og 18,2&nbsp;timer.<ref name="nssdc" />

Aksehelningen er 25,19 grader, noe som er tilsvarende aksehelningen til jorden.<ref name="nssdc" /> Som et resultat er årstidene like jordens, selv om de på Mars er nærmere dobbelt så lange på grunn av planetens lange år. [[Nordpolen]]s nåværende orientering er nær [[stjerne]]n [[Deneb]].<ref name="barlow08" group="L" /> Mars passerte sitt [[aphelium]] i mars 2010,<ref name="mars2010" /> sitt [[perihelium]] i mars 2011,<ref name="mars2010" /> og sitt aphelium i februar 2012.<ref name="Mars2011">[https://archive.today/20130112013835/http://home.surewest.net/kheider/astro/Mars2011.txt Mars distance from the Sun from January 2011 to January 2015], besøkt 30. juni 2012</ref> Den passerer sitt neste perihelion i januar 2013.<ref name="Mars2011" />

Mars har en markant [[baneeksentrisitet]] på ca. 0,09. Av de syv andre planetene i solsystemet er det kun [[Merkur]] som har en større eksentrisitet. For 1,35&nbsp;millioner år siden var banen mye mer sirkulær, med en eksentrisitet på 0,002 – mye mindre enn jorden har i dag.<ref name="mars_eccentricity" /> Syklusen for eksentrisiteten er {{Formatnum:96000}}&nbsp;år sammenlignet med jordens {{Formatnum:100000}}&nbsp;år.<ref name="Meeus2003" /> Imidlertid har Mars også en mye lengre syklus for eksentrisiteten med en periode på 2,2&nbsp;millioner år, og dette overskygger syklusen på {{Formatnum:96000}}&nbsp;år i grafer over eksentrisiteten. I de siste {{Formatnum:35000}}&nbsp;årene har banen vært noe mer eksentrisk på grunn av påvirkningen fra andre planeters gravitasjon. Den minste avstanden mellom jorden og Mars vil fortsatt reduseres noe de neste {{Formatnum:25000}}&nbsp;årene.<ref name="Baalke2003" />

{|class="wikitable" style="width:800px; margin-left:auto; margin-right:auto;"
|-
|style="border:0;"|[[Fil:ThePlanets Orbits Ceres Mars PolarView.svg|260px]]
|style="border:0;"|<span style="font-size: smaller;">Bildet til venstre viser en sammenligning mellom Mars og [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], en [[dvergplanet]] i [[asteroidebeltet]], sett fra den nordlige [[Ekliptikken|ekliptiske]] polen, mens bildet til høyre er sett fra [[baneplanknute|oppstigende knute]]. Banesegmentene sør for ekliptikken vises med mørkere farger. [[Perihelium|Perihel]] (q) og [[Aphelium|aphel]] (Q) er merket med dato for den nærmeste passasjen. Banen til Mars er vist med rødt, mens banen til Ceres er vist med gult.</span>
|style="border:0;"|[[Fil:ThePlanets Orbits Ceres Mars.svg|260px]]
|}

== Måner ==
{{Utdypende artikkel|Mars' måner|Phobos (måne){{!}}Phobos|Deimos}}
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|justering=right
|bilde1=Phobos colour 2008.jpg
|bilde2=Deimos-MRO.jpg
|bredde=220
|bildetekst1=Phobos i farger av ''[[Mars Reconnaissance Orbiter]]'' – ''[[HiRISE]]'', 23. mars 2008
|bildetekst2=Deimos i farger 21. februar 2009, av HiRISE (ikke i skala)
}}
To relativt små [[Naturlig satellitt|naturlige måner]], [[Phobos (måne)|Phobos]] og [[Deimos]], går i bane nær planeten. Begge månene ble oppdaget av [[Asaph Hall]] i 1877 – Deimos den 12. august og Phobos den 18. august. De er oppkalt etter skikkelsene [[Phobos (mytologi)|Phobos]] (frykt) og [[Deimos (mytologi)|Deimos]] (avsky) i [[gresk mytologi]]. Phobos var personifikasjonen av frykt, og hans navn er opprinnelsen til begrepet «[[fobi]]». Deimos var hans tvillingbror. De var sønner av kjærlighetens gudinne [[Afrodite]] og krigsguden [[Ares]] (av romerne kalt Mars). Sammen med krigsgudinnen [[Enyo (mytologi)|Enyo]] og splidens gudinne [[Eris (gudinne)|Eris]] (søstre av Ares), deltok de i krigshandlinger sammen med Ares.<ref name="theoi" /><ref name="qjras19" />

Fra overflaten på Mars fremstår bevegelsene til Phobos og Deimos svært forskjellig fra vår egen måne. Phobos stiger opp i vest, går ned i øst, og stiger opp igjen på kun 11&nbsp;timer. Deimos, som bare såvidt er utenfor [[synkron bane]] – hvor omløpsperioden er lik planetens rotasjonsperiode – stiger som ventet i øst, men svært sakte. Til tross for 30&nbsp;timers bane, tar det 2,7&nbsp;dager å gå ned i vest ettersom de langsomt faller bak Mars' rotasjon, og så like lang tid for å stige igjen.<ref name="phobos.html" />

Fordi Phobos' bane er under synkron høyde, vil [[Tidevannskrefter|tidevannskreftene]] fra planeten Mars gradvis senke dens bane. Om ca. 50&nbsp;millioner år vil den enten krasje med Mars eller brytes opp i en ringstruktur rundt planeten.<ref name="phobos.html" />

Opprinnelsen til månene er uklar. En utbredt teori er at de er [[asteroide]]r fanget av Mars' gravitasjon, og dette støttes av deres lave albedo og sammensetningen av [[karbonholdig kondritt]].<ref name="esa31031" /> Den ustabile banen til Phobos synes å peke mot en relativt nylig fangst, men begge har sirkulære baner, svært nær ekvator, noe som er svært uvanlig for fangede objekter og de nødvendige dynamikkene for å fange objekter er komplekse. [[Akkresjon]] tidlig i Mars' historie er også plausibelt, men ville ikke forklare en sammensetning som ligner asteroider snarere enn Mars selv, hvis det er bekreftet.

En tredje mulighet involverer et tredje legeme eller noen form for splittelse etter et nedslag.<ref name="ellis07" /> Nyere linjer med bevis for at Phobos har et svært porøst indre<ref name="Andert" /> og antyder en sammensetning som hovedsakelig består av [[fyllosilikater]] og andre mineraler kjent fra Mars,<ref name="Giuranna" /> peker mot en opprinnelse fra materialer kastet ut av et nedslag på Mars som reakkrerte i en marsbane,<ref name="Blast" /> lik den [[Nedslagsteorien|rådende teorien]] for opprinnelsen til jordens måne. Mens [[VNIR]]-spektra av månene til Mars ligner asteroider i det ytre beltet, er det termiske infrarøde spektra av Phobos rapportert å være uforenlig med [[kondritt]]er av noen klasse.<ref name="Giuranna" />

== Liv ==
{{Utdypende artikkel|Liv på Mars}}
Den gjeldende forståelsen av [[planeters evne til å opprettholde liv]], favoriserer planeter med flytende vann på overflaten. Dette krever som oftest at planeten ligger innenfor den [[Planeters evne til å opprettholde liv#En stabil beboelig sone|beboelig sone]], som for solen i dag strekker seg fra like utenfor Venus og omtrent til Mars' [[store halvakse]].<ref name="Nowack" /> Under perihel befinner Mars seg innenfor denne regionen, men den tynne (lavtrykk) atmosfæren hindrer flytende vann fra å eksistere i store regioner over lengre perioder. Den siste strømmen av flytende vann demonstrerer imidlertid planetens potensial for beboelighet. Noen nyere bevis antyder at vannet på overflaten kan ha vært for salt og syrlig til å opprettholde vanlig jordisk liv.<ref name="saltlife" />
[[Fil:Mars Viking 11d128.png|thumb|300px|Armen fra [[Viking 1]] tar prøver av jordsmonnet 26. mai 1977]]
[[File:ALH84001 structures.jpg|thumb|Strukturer i meteoritten [[ALH84001]] sett gjennom elektronmikroskop.]]
Mangelen på en magnetosfære og den ekstremt tynne atmosfæren er en utfordring. Planeten har lite [[Varmetransport|varmeoverføring]] over overflaten, dårlig beskyttelse mot bombardement fra [[solvind]]en og utilstrekkelig atmosfærisk trykk til å opprettholde flytende vann (vann sublimerer i stedet til gassform). Mars er også nær, eller kanskje totalt, geologisk død; slutten på vulkansk aktivitet har tilsynelatende stoppet resirkulasjonen av kjemikalier og mineraler mellom overflaten og planetens indre.<ref name="hannsson97" group="L" />

Planeten var en gang betydelig mer beboelig, men om levende [[organisme]]r har eksistert der er ukjent. [[Viking-programmet|Viking-sondene]] gjennomførte på midten av 1970-tallet eksperimenter for å oppdage mikroorganismer i jordsmonnet ved deres respektive landingssteder. De ga positive resultater, inkludert en midlertidig økning av CO<sub>2</sub>-produksjon ved eksponering for vann og næringsstoffer. Livstegnet ble bestridet i etterkant og resulterte i en kontinuerlig debatt, hvor NASA-forsker Gilbert Levin hevdet at Viking kunne ha funnet liv. En senere analyse av dataene, i lys av moderne kunnskap om [[Ekstremofile organismer|ekstremofile]] former for liv, har antydet at Viking-testene ikke var sofistikerte nok til å oppdage slike former for liv. Testene kan også ha drept en (hypotetisk) livsform.<ref name="physorg070107" /> Tester utført av ''Phoenix Mars Lander'' har vist at jordsmonnet har en svært [[Base|alkalisk]] [[pH]] og inneholder [[magnesium]], [[natrium]], [[kalium]] og [[klorid]].<ref name="nutrient" /> Næringsstoffene i jorden kan støtte liv, men liv må også skjermes fra det ultrafiolette lyset.<ref name="UV" />

Ved [[Lyndon B. Johnson Space Center]] ble det 6. august 1996 funnet figurer i [[meteoritt]]en [[ALH 84001]] som stammer fra Mars. Noen forskere antyder at de kan være forsteinede [[Mikroorganisme|mikrober]] som ble sprengt ut i rommet av et meteornedslag og sendt ut på en 15&nbsp;millioner år lang ferd mot jorden. En utelukkende uorganisk opprinnelse er også foreslått.<ref name="am89" />

Små mengder med [[metan]] og [[formaldehyd]] som har blitt oppdaget av omløpssonder rundt Mars er begge hevdet å være hint om liv, ettersom disse [[kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelsene]] raskt brytes ned i atmosfæren.<ref name="icarus172" /><ref name="form" /> Det er mulig at disse stoffene i stedet kan fullstendiggjøres eksternt av vulkansk eller geologiske virkemiddel som [[serpentinitt|serpentinisasjon]].<ref name="olivine" />

== Utforskning ==
{{Utdypende artikkel|Utforskning av Mars}}
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|justering=left
|bilde1=Mars Viking 21i093.png
|bilde2=Mars Viking 11h016.png
|bredde=200
|bildetekst1=Landingssted for landingsfartøyet til [[Viking 2]], mai 1979
|bildetekst2=Landingssted for landingsfartøyet til [[Viking 1]], februar 1978
}}
Dusinvis av [[romsonde]]r, inkludert [[banesonde]]r, [[landingsfartøy]] og [[rover]]e, har blitt sendt til Mars av [[Sovjetunionens romprogram|Sovjetunionen]], [[NASA|USA]], [[Den europeiske romfartsorganisasjon|Europa]] og [[JAXA|Japan]] for å studere planetens overflate, klima og geologi. Per 2008 har det kostet omtrent {{Formatnum:309000}}&nbsp;[[Amerikansk dollar|dollar]] per kilo material som ble fraktet fra [[jorden]]s overflate til Mars' overflate.<ref name="universe307" />

Aktive sonder per 2014 inkluderer [[Mars Reconnaissance Orbiter]] (siden 2006), [[Mars Express]] (siden 2003), [[Mars Odyssey]] (siden 2001), [[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]] (siden 2004) og [[Curiosity|Mars Science Laboratory]] (siden 2012). Mer nylig avsluttede oppdrag omfatter [[Mars Global Surveyor]] (1997–2006) og [[Spirit (Mars-rover)|Spirit]] (2004–2010).

Omtrent to tredjedeler av alle romfartøyer med mål for Mars har sviktet før de har fullført eller begynt på sine oppdrag. Den vanskelige perioden var slutten av det 20. århundre med tidlige pionerer og nybegynnere; i det 21. århundret er feil mindre vanlig.<ref name="dinerman04" /> Mislykkede oppdrag tilskrives typisk tekniske problemer som tap av eller svikt i kommunikasjon eller designfeil, ofte på grunn av manglende finansiering eller manglende kompetanse for et gitt oppdrag.<ref name="dinerman04" /> En satirisk motkultur skylder på et «[[Bermudatriangelet|Bermudatriangel]]» mellom jorden og Mars, en «Mars-forbannelse» eller en «stor galaktisk [[Ghoul]]» som livnærer seg på Mars-sonder.<ref name="dinerman04" /> Noen av de nyeste mislykkede oppdragene inkluderer [[Beagle 2]] (2003), [[Mars Climate Orbiter]] (1999), [[Mars 96]] (1996) og [[Fobos-Grunt]] (2012).

=== Tidligere oppdrag ===
[[Fil:1972 CPA 4114.jpg|thumb|[[Mars 3]] på et sovjetisk frimerke fra 1972.]]
Den første vellykkede forbiflyvningen av Mars fant sted 14.–15. juli 1965 av NASAs [[Mariner 4]]. 14. november 1971 ble [[Mariner 9]] den første romsonden til å gå i bane rundt en annen planet da den gikk inn i bane rundt Mars.<ref name="nasa_mariner9" /> De første objektene til å vellykket lande på overflaten var to [[Sovjetunionen|sovjetiske]] sonder – [[Mars 2]] den 27. november 1971 og [[Mars 3]] den 2. desember samme år – men begge sluttet å kommunisere få sekunder etter landing.

Oppskytningen av NASAs [[Viking-programmet|Viking-program]] i 1975 bestod av to banesonder, hver med et landingsfartøy; begge sondene landet vellykket i 1976. [[Viking 1]] forble operativ på planeten i seks år, [[Viking 2]] i tre år. Landingsfartøyene sendte panoramabilder av Mars i farger<ref name="other_missions" /> og banesondene kartla overflaten så godt at bildene fremdeles er i bruk.

De sovjetiske sondene [[Fobos-programmet|Phobos 1 og 2]] ble sendt til Mars i 1988 for å studere planeten og dens [[Mars' måner|to måner]]. Phobos 1 mistet kontakten på vei til Mars. Phobos 2, som vellykket fotograferte Mars og [[Phobos (måne)|Phobos]], mislyktes like før den skulle sette ut to landingsfartøy på overflaten av Phobos.<ref name="nature341" /> Etter at banesonden [[Mars Observer]] feilet i 1992, gikk NASAs [[Mars Global Surveyor]] inn i bane rundt Mars i 1997. Dette oppdraget var en suksess og fullførte det primære oppdraget med kartlegging tidlig i 2001. Kontakten med sonden ble brutt i 2006 under dens tredje utvidede program, etter nøyaktig ti operative år i verdensrommet. NASAs [[Mars Pathfinder|Pathfinder]], som brakte med seg [[robot]]en [[Sojourner]], landet i [[Ares Vallis]] sommeren 1997 og returnerte mange bilder.<ref name="cnn_mgs" />

{{Flere bilder
|retning=vertikal
|justering=right
|bilde1=MER Spirit Lander Pan Sol16-A18R1 br2.jpg
|bilde2=PhoenixSolarPanelandRoboticArm.png|bredde=200
|bildetekst1=[[Spirit (Mars-rover)|Spirits]] landingsfartøy på Mars, 2004
|bildetekst2=Utsikt fra [[Phoenix (romsonde)|Phoenix']] landingsfartøy, 2008
}}

Landingsfartøyet [[Phoenix (romsonde)|Phoenix]] nådde den nordlige polarregionen 25. mai 2008.<ref name="ua_phoenix" /> Robotarmen ble brukt til å grave i jordsmonnet og tilstedeværelsen av vann ble bekreftet 20. juni.<ref name="phoenix_water" /><ref name="uanews_frozen_water" /><ref name="uanews_frozen_water" /> Oppdraget ble avsluttet 10. november 2008 etter at kontakten ble brutt.<ref name="BBC_NASA_Mission_Declared_Dead" />

Romsonden [[Dawn (romsonde)|Dawn]] fløy forbi Mars i februar 2009, og brukte planetens gravitasjon for å komme videre til [[4 Vesta]] og deretter [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]].<ref name="agle090212" />

Det russisk-kinesiske oppdraget [[Fobos-Grunt]] var tiltenkt oppgaven å ta prøver av marsmånen Phobos. Den ble skutt opp fra [[Bajkonur kosmodrom]] 8. november 2011, men rakettene som skulle sende den videre feilet. Den endte opp med å sirkulere i [[lav jordbane]] og falt ned i [[Stillehavet]] 15. januar 2012.

=== Nåværende oppdrag ===
NASAs banesonde [[Mars Odyssey]] gikk inn i bane rundt Mars i 2001.<ref name="nasa081009" /> Dens [[gammastrålingsspektrometer]] oppdaget betydelige mengder hydrogen i den øvre meteren i [[regolitt]]en på Mars. Hydrogenet er antatt å ligge i store forekomster av is.<ref name="odyssey030314" />

[[Den europeiske romfartsorganisasjon]]s (ESA) oppdrag [[Mars Express]] nådde frem til Mars i 2003. Den hadde med seg landingsfartøyet [[Beagle 2]] som startet nedstigningen til Mars-overflaten 25. desember 2003. Intet signal fra sonden ble mottatt, og Beagle 2 ble erklært tapt i februar 2004.<ref name="esa20040211" /> Tidlig i 2004 kunngjorde forskerlaget bak [[Planetary Fourier Spectrometer]] at banesonden hadde oppdaget metan i atmosfæren. I juni 2006 kunngjorde ESA oppdagelsen av [[aurora polaris]] på Mars.<ref name="aurora" />

Den 4. januar 2004 landet NASA-tvillingene i [[Mars Exploration Rover]]-programmet, ''[[Spirit (Mars-rover)|Spirit]]'' (MER-A) og ''[[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]]'' (MER-B), på Mars' overflate. Begge har oppnådd eller overgått sine mål, deriblant ved å returnere avgjørende bevis for at flytende vann på et eller annet tidspunkt har eksistert ved begge landingsstedene. [[Støvvirvel#Støvvirvler på planeten Mars|Støvvirvler]] og vindstormer har av og til rengjort begge rovernes solpaneler og gitt roverne lengre levetid.<ref name="nasa_rovers" /> Kommunikasjonen med ''Spirit'' opphørte den 22. mars 2010.

10. mars 2006 gikk NASAs sonde [[Mars Reconnaissance Orbiter]] (MRO) inn i bane for å utføre en to år lang vitenskapelig undersøkelse. Banesonden fortsetter imidlertid å kartlegge terrenget og været på Mars for å finne passende landingssteder for fremtidige landingsoppdrag. 3. mars 2008 fortalte vitenskapsmenn at MRO hadde tatt de første bildene av en serie aktive [[skred]] nær planetens nordpol.<ref name="cnn_avalanche" />

[[Curiosity|Mars Science Laboratory]], ''Curiosity'', ble skutt opp den 26. november 2011 og landet på sletten [[Aeolis Palus]] i [[Gale (krater)|Gale-krateret]] den 6. august 2012 kl. 07.30 norsk tid.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Curiosity-har-landet-pa-Mars-6958736.html Aftenposten.no – «Curiosity» har landet på Mars] (Av Lars Martin Gimse. Publisert og besøkt 6. august 2012)</ref> Den er et større og mer avansert versjon av Mars Exploration Rovers, med en bevegelseshastighet på 90&nbsp;m/t. Eksperimentene inkluderer en laser som kan samle kjemiske prøver av stein på en avstand av 13&nbsp;m.<ref name="msl" />

[[Indian Space Research Organisation]] skjøt opp sonden [[Mangalyaan]] den 5. november 2013 fra [[Andhra Pradesh]] ved å benytte en [[Polar Satellite Launch Vehicle|PSLV-C25]].<ref name='Pro'>{{Cite news |last=Walton |first=Zach |title=India Announces Mars Mission One Week After  Landing |url=http://www.webpronews.com/india-announces-mars-mission-one-week-after-curiosity-landing-2012-08 |date=15. august 2012 |work=Web Pro News |accessdate=8. september 2013 |archivedate=2017-06-14 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170614071520/http://www.webpronews.com/india-announces-mars-mission-one-week-after-curiosity-landing-2012-08/ |url-status=yes }}</ref><ref name="India-20120815">{{Cite news|title=Manmohan Singh formally announces India's Mars mission |url=http://www.thehindu.com/sci-tech/science/article3775271.ece |date=15. august 2012 |newspaper=[[The Hindu]] |accessdate=31. august 2012 |author=Staff }}</ref><ref name="NYT-20120830">{{Cite news|last=Bal |first=Hartosh Singh |title=BRICS in Space |url=http://latitude.blogs.nytimes.com/2012/08/30/india-and-china-race-to-send-a-mission-to-mars/ |date=30. august 2012 |newspaper=[[The New York Times]] |accessdate=31. august 2012 }}</ref><ref name="NYT-20131123">{{Cite news|last=Patairiya |first=Pawan Kumar |title=Why India Is Going to Mars |url=http://www.nytimes.com/2013/11/23/opinion/india-must-go-to-mars.html |date=23. november 2013 |work=[[The New York Times]] |accessdate=23. november 2013 }}</ref> Sonden gikk i bane rundt jorden i omkring en måned, før den satte kursen mot Mars den 30. november 2013.<ref>{{Cite news |title=Mars Orbiter Mission Update |url=http://www.isro.org/mars/updates.aspx |accessdate=30. november 2013 |archivedate=2013-12-03 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131203010404/http://www.isro.org/mars/updates.aspx |url-status=yes }}</ref> Sonden ankom Mars 24. september 2014<ref>{{kilde www|url=http://www.isro.gov.in/mars/home.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131109013110/http://isro.gov.in/mars/home.aspx |arkivdato=2013-11-09 }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/world/india-is-the-first-asian-nation-to-touch-mars-orbit-joins-elite-global-space-club/2014/09/23/b6bc6992-a432-4f1e-87ad-5d6fc4da3460_story.html|title=India becomes first Asian nation to reach Mars orbit, joins elite global space club|work=Washington Post|accessdate=25. september 2014}}</ref> og går i bane rundt planeten.

Banesonden [[MAVEN|Mars Atmosphere and Volatile Evolution]] (MAVEN) har til oppgave å studere Mars-atmosfæren. Oppdraget ble kunngjort i 2008.<ref name="nasa_maven" /> Blant målsettingene er å finne ut hvorfor atmosfæren og mengden med vann, som en gang antas å ha vært betydelig, har blitt så radikalt redusert over tid.<ref name="NYT-20131115">{{Cite news|last=Chang |first=Kenneth |title=Probe May Help Solve Riddle of Mars’s Missing Air |url=http://www.nytimes.com/2013/11/16/science/space/nasa-probe-may-help-solve-riddle-of-marss-missing-air.html |date=15. november 2013 |work=[[The New York Times]] |accessdate=15. november 2013 }}</ref><ref name="SAM">[http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/hostile_mars.html New NASA Missions to Investigate How Mars Turned Hostile] {{Wayback|url=http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/hostile_mars.html |date=20160131041546 }}. By Bill Steigerwald (18. november 2012)</ref> Sonden ble skutt opp av NASA den 18. november 2013, og kom i bane rundt Mars den 22. september 2014.<ref>[http://www.space.com/18977-nasa-maven-mars-mission-preparation.html Maven's Haven: NASA's Next Mars Mission Preps for Launch]</ref><ref name="NASA-20140917">{{Cite web|last=Hansen |first=Izumi |last2=Zubritsky |first2=Elizabeth |title=NASA Mars Spacecraft Ready for Sept. 21 Orbit Insertion |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?release=2014-314 |date=17. september 2014 |work=[[NASA]] |accessdate=17. september 2014 }}</ref><ref>[http://www.nasa.gov/content/goddard/nasas-maven-spacecraft-makes-final-preparations-for-mars/ NASA's MAVEN Spacecraft Makes Final Preparations For Mars]</ref>
[[Fil:InsSight spacecraft appendix gallery Image 55-full.jpg|miniatyr|Illustrasjon av [[InSight]] på Mars. Foto:NASA]]
NASAs romsonde [[InSight]] ([[akronym]] for '''In'''terior Exploration using '''S'''eismic '''I'''nvestigations, '''G'''eodesy and '''H'''eat '''T'''ransport) ble skutt opp 5. mai 2018 og landet i [[Elysium Planitia]] 26. november 2018.<ref>{{Kilde avis|tittel=NASA har skutt opp ny romrakett mot Mars|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nasa-har-skutt-opp-ny-romrakett-mot-mars/69776231|besøksdato=2018-05-06|dato=2018-05-05|språk=no}}</ref> Sondens oppdrag er å undersøke det indre av Mars for å finne ut hvordan [[Terrestrisk planet|jordlignende planeter]] utvikler seg. Den benytter det samme designet som [[Phoenix (romsonde)|Phoenix]]-sonden som landet på Mars i 2008, men landet ved [[ekvator]] på Mars, og ikke ved en av [[Geografisk pol|polene]] slik Phoenix gjorde. Phoenix sendte vel 25 000 bilder og andre data tilbake til NASA.

I 2018 skjøt ESA opp sin første rover til Mars; [[ExoMars]] som skulle være i stand til å kunne bore 2&nbsp;m ned i jordsmonnet på jakt etter organiske molekyler.<ref name="bbc_rincon061110" /> Den krasjet under landing.<ref name="NYT-20161021">{{cite news |last=Chang |first=Kenneth |title=Dark Spot in Mars Photo Is Probably Wreckage of European Spacecraft |url=https://www.nytimes.com/2016/10/22/science/mars-crash-landing-site-explosion.html |date=2016-10-21 |work=The New York Times |access-date=2021-2-20 }}</ref>

Det finsk-russiske [[MetNet]]-oppdraget hadde som mål å sette ned flere små kjøretøy på Mars og etablere et spredt observasjonsnettverk for å undersøke planetens atmosfæriske struktur, fysikk og meteorologi.<ref name="metnet_mission" /> Oppdraget var planlagt fra 2014.<ref name="Metnet" />

=== Perseverance ===
NASA skjøt opp roveren [[Perseverance]] 30. juli 2020, og den landet i krateret Jezero 18. februar 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/i-dag-lander-nasa-roveren-_perseverance_-pa-mars-med-norskutviklet-georadar-1.15380464|tittel=Vellykket landing på Mars|besøksdato=2021-02-19|dato=2021-02-18|fornavn=Emil H.|etternavn=Indsetviken|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Roverens formål er å undersøke et [[astrobiologi]]sk relevant urmiljø på Mars og [[areologi]]ske prosesser på overflaten, inkludert [[Planeters evne til å opprettholde liv|planetens historiske evne til å opprettholde liv]], muligheten for tidligere [[liv på Mars]], og potensialet for å bevare [[biosignatur]]er i tilgjengelig geologisk stoff.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jpl.nasa.gov/images/perseverances-mastcam-z-video-of-ingenuity-hovering|tittel=Perseverance's Mastcam-Z Video of Ingenuity Hovering| dato=2021-04-19| besøksdato=2021-04-19| språk=en|utgiver=NASA Jet Propulsion Laboratory (JPL)}}</ref> Roveren skal plassere beholdere med prøver som kan hentes av en potensiell framtidig [[Mars sample return mission]].

Perservance er utstyrt med mange instrumenter, blant annet et [[spektrometer]] (PIXL), en oksygenprodusent (MOXIE) som skal sjekke hvordan man kan produsere oksygen på Mars, og en [[georadar]] (RIMFAX) utviklet av [[Forsvarets forskningsinstitutt]] som kan ta bilder opp til ti meter ned i Mars-overflaten.<ref>{{Kilde www|url=https://mars.nasa.gov/mars2020/spacecraft/instruments/rimfax/|tittel=Radar Imager for Mars' Subsurface Exploration (RIMFAX)|besøksdato=2021-02-19|etternavn=mars.nasa.gov|språk=en|verk=mars.nasa.gov}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ffi.no/forskning/prosjekter/rimfax|tittel=Rimfax – georadaren som skal til Mars|besøksdato=2021-02-19|språk=no|verk=Norsk}}</ref>

[[Fil:First Video of NASA’s Ingenuity Mars Helicopter in Flight, Includes Takeoff and Landing (High-Res) (720p 30fps H264-192kbit AAC).webm|miniatyr|høyre|Video av «Ingenuity»s første flyging i Mars' atmosfære.]]
Perservance hadde med seg [[drone]]n «Ingenuity» som 19. april 2021 foretok en flytur som varte rundt 40 sekunder i [[Mars' atmosfære]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.cbsnews.com/news/mars-ingenuity-helicopter-nasa-maiden-flight/
| tittel=NASA's Ingenuity helicopter makes maiden flight on Mars in a "Wright brothers moment"
| dato=2021-04-19
| besøksdato=2021-04-19
| utgiver=[[CBS]]
| forfatter=William Harwood
| språk=en-US
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210419174805/https://www.cbsnews.com/news/mars-ingenuity-helicopter-nasa-maiden-flight/
| arkivdato=2021-04-19
| url-status=live
}}</ref> Dette var historiens første motordrevne flyging i en utenomjordisk atmosfære.<ref name=":0">{{Cite news|last=Palca|first=Joe|date=2021-04-19|title=Success! NASA's Ingenuity Makes First Powered Flight On Mars|work=[[National Public Radio]]|url=https://www.npr.org/2021/04/19/985588253/success-nasas-ingenuity-makes-first-powered-flight-on-mars|access-date=19 April 2021}}</ref><ref>{{Cite news|last=Hotz|first=Robert Lee|date=2021-04-19|title=NASA’s Mars Helicopter Ingenuity Successfully Makes Historic First Flight|language=en-US|work=Wall Street Journal|url=https://www.wsj.com/articles/nasas-ingenuity-helicopter-successfully-makes-historic-first-flight-on-mars-11618830461|access-date=2021-04-19|issn=0099-9660}}</ref> Dronen fløy ca. tre meter opp, tok et bilde og landet igjen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2021/04/19/world/mars-helicopter-ingenuity-first-flight-scn-trnd/index.html|tittel=NASA's Mars helicopter Ingenuity successfully completed its historic first flight|besøksdato=2021-04-19|fornavn=Ashley Strickland|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

=== Planer om bemannede oppdrag ===
ESA håper å kunne sette ned mennesker på Mars mellom 2030 og 2035.<ref name="aurora021011" /> Dette vil innledes med suksessivt større sonder som starer med lanseringen av ExoMars-sonden<ref name="esa091212" /> og [[Mars Sample Return]], et felles oppdrag mellom ESA og NASA<ref name="esa091208" />

Bemannet utforskning ble av USA satt som et langsiktig mål i [[Vision for Space Exploration]] som ble annonsert i 2004 av [[USAs president|president]] [[George W. Bush]].<ref name="britt_bush_vision" /> Den planlagte romsonden ''[[Orion (romfartøy)|Orion]]'' er planlagt brukt til en bemannet ekspedisjon til jordens måne i 2020 som et springbrett for en ekspedisjon til Mars. 28. september 2007 uttalte NASAs administrator [[Michael Griffin]] at NASA har som mål å sette en mann på Mars innen 2037.<ref name="mars_daily" />

Mars Direct, et rimelig bemannet oppdrag foreslått av [[Robert Zubrin]], grunnleggeren av [[Mars Society]], ville bruke tungtløftende raketter i [[Saturn V]]-klassen som [[SpaceX|Space X]], [[SpaceX|Falcon X]] eller [[Ares V]] for å utelate banekonstruksjoner, møter i lav bane og drivstoffdepoter på månen. Et modifisert forslag, kalt «[[Mars to Stay]]», innebærer å ikke returnere de første immigrantene umiddelbart, om noensinne<!--(se [[kolonisering av Mars]])-->.

== Historiske observasjoner ==
Mars som et vandrende objekt på nattehimmelen ble nedtegnet av de gamle [[egyptisk astronomi|egyptiske astronomene]], og i året 1534 f.Kr. var de kjent med den [[retrograd bevegelse|retrograde bevegelsen]] til planeten.<ref>Novakovic, B.: [Senenmut: An Ancient Egyptian Astronomer], Publications of the Astronomical Observatory of Belgrade, bind 85, s. 19-23, 10/2008, [http://adsabs.harvard.edu/abs/2008POBeo..85...19N 2008POBeo..85...19N]</ref> Under [[det nybabylonske rike]] (626–529 f.Kr.) foretok [[babylonsk astronomi|babylonske astronomer]] regulære nedtegnelser av planetenes posisjoner og systematiske observasjoner av deres adferd. De visste at planeten Mars foretok 37 [[omløpstid|synodiske perioder]], eller 42 omløp i [[zodiak]]en, hvert 79. år. De skapte også aritmetiske metoder for å foreta mindre rettelser av planetenes forutsagte posisjoner.<ref>North, John David (2008). Cosmos: an illustrated history of astronomy and cosmology. University of Chicago Press. pp. 48–52. ISBN 0-226-59441-6</ref><ref>Swerdlow, Noel M. (1998). The Babylonian theory of the planets. Princeton University Press. s. 34–72. ISBN 0-691-01196-6. Periodicity and Variability of Synodic Phenomenon.</ref>

I det fjerde århundre f.Kr. observerte [[Aristoteles]] at Mars forsvant bak Månen under en [[okkultasjon]], som indikerte at planeten var lengre unna enn Månen.<ref>Poor, Charles Lane (1908). The solar system: a study of recent observations. 17. G. P. Putnam's sons. s. 193.</ref> I det 2. århundre forsøkte [[Klaudios Ptolemaios]], en gresk-romersk borger i [[Alexandria]],<ref>David Michael Harland (2007). "''[http://books.google.com/books?id=ScORNbV0E8wC&pg=PA1&dq#v=onepage&q=&f=false Cassini at Saturn: Huygens results]''". s. 1. ISBN 0-387-26129-X</ref> å løse problemet med omløpsbevegelsene til Mars. Hans modell og hans samlede verker om astronomi ble presentert i flerbindsverket ''[[Almagest]]'', som ble den autoritative avhandling om [[Astronomiens historie|vestlig astronomi]] i de neste fjorten århundrene.<ref>Hummel, Charles E. (1986). ''[http://books.google.com/books?id=2b3ab2ErEtUC&pg=PA38&dq#v=onepage&q=&f=false The Galileo connection: resolving conflicts between science & the Bible].'' InterVarsity Press. pp. 35–38. ISBN 0-87784-500-X.</ref> Litteratur fra det gamle Kina viser at Mars ble kjent av [[kinesisk astronomi|kinesiske astronomer]] ikke senere enn det fjerde århundre f.Kr.<ref>Needham, Joseph; Ronan, Colin A. (1985). The Shorter Science and Civilisation in China: An Abridgement of Joseph Needham's Original Text. 2 (3rd ed.). Cambridge University Press. p. 187. ISBN 0-521-31536-0</ref> I det femte århundre e.Kr. ble diameteren til Mars beregnet i den [[indisk astronomi|indiske astronomiske]] teksten ''[[Surya Siddhanta]]''.<ref>Thompson, Richard (1997). [http://www.scientificexploration.org/journal/jse_11_2_thompson.pdf Planetary Diameters in the Surya-Siddhanta]   {{Wayback|url=http://www.scientificexploration.org/journal/jse_11_2_thompson.pdf |date=20100107161952 }}. Journal of Scientific Exploration 11 (2): 193–200 [193–6].</ref>

I det syttende århundre målte [[Tycho Brahe]] [[parallakse]]n til Mars, som [[Johannes Kepler]] senere benyttet til å lage en foreløpig kalkulasjon av den relative avstanden til planeten.<ref>Taton, Reni (2003). Reni Taton, Curtis Wilson og Michael Hoskin (red). Planetary Astronomy from the Renaissance to the Rise of Astrophysics, Part A, Tycho Brahe to Newton. Cambridge University Press. s. 109. ISBN 0-521-54205-7</ref> Da teleskopet ble tilgjengelig, ble parallaksen til Mars enda en gang målt av [[Giovanni Domenico Cassini]] i 1672 i et forsøk på å bestemme avstanden mellom Solen og Jorden. Disse tidlige målingene var unøyaktige på grunn av kvaliteten på instrumentene.<ref>Hirschfeld, Alan (2001). Parallax: the race to measure the cosmos. Macmillan. s. 60–61. ISBN 0-7167-3711-6</ref> Den 13. oktober 1590 ble en okkultasjon av Mars av Venus observert av [[Michael Maestlin]] nær [[Heidelberg]].<ref>Breyer, Stephen (1979). "Mutual Occultation of Planets". Sky and Telescope 57 (3), s. 220, 03/1979, [http://adsabs.harvard.edu/abs/1979S&T....57..220A Bibcode 1979S&T....57..220A]</ref> I 1610 ble Mars observert av [[Galileo Galilei]], som var den første til å se planeten via teleskop.<ref>Peters, W. T. (1984). "The Appearance of Venus and Mars in 1610". Journal of the History of Astronomy 15 (3), s. 211–214, [http://adsabs.harvard.edu/abs/1984JHA....15..211P Bibcode 1984JHA....15..211P]</ref> Den første personen som tegnet et kart over Mars som viste deler av dens overflateformasjoner, var den nederlandske astronomen [[Christiaan Huygens]].<ref>Sheehan, William (1996). "[http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/mars/chap02.htm Chapter 2: Pioneers] {{Wayback|url=http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/mars/chap02.htm |date=20120426163500 }}". ''The Planet Mars: A History of Observation and Discovery.'' Tucson: University of Arizona. Besøkt 2010-01-16.</ref>

== Mars i populærkulturen ==
[[Fil:War-of-the-worlds-tripod.jpg|thumb|Illustrasjon fra den franske 1906-utgaven av ''Klodenes kamp'' av H.G. Wells.]]
Mars har alltid fascinert menneskene. Den røde, ildfulle planeten på himmelen er mystisk og fengslende.<ref>Lightman, Bernard V. (1997): ''Victorian Science in Context'', University of Chicago Press. s. 268–273. ISBN 0-226-48111-5</ref> Etter at [[Giovanni Schiaparelli]] i 1877 publiserte sin oppdagelse av [[Kanaler på Mars|kanalene på Mars]], og senere kartla dem, begynte en å tenke seg mulighetene for livsformer der. [[Herbert George Wells]] utga i 1898 ''[[Klodenes kamp]]'', hvor Marsboere prøvde å flykte fra deres døende planet ved å invadere jorden. Boken ga opphav til episoden [[The War of the Worlds (radio drama)|''The War of the Worlds'']] i det [[USA|amerikanske]] [[radio]][[hørespill]]et ''[[The Mercury Theatre on the Air]]''. Episoden ble sendt [[halloween]] den 30. oktober 1938 med regi av [[Orson Welles]] og beskrev en romskipslanding i [[Central Park]], [[New York]] som direktesendt reportasje. Publikum var stort sett dårlig forberedt, og det ble kaos og panikkstemning i byen. Repriser har senere blitt behørig varslet både før og under sendingen.<ref>Lubertozzi, Alex; Holmsten, Brian (2003). ''The war of the worlds: Mars' invasion of earth, inciting panic and inspiring terror from H.G. Wells to Orson Welles and beyond'', Sourcebooks, Inc. s. 3–31. ISBN 1-57071-985-3</ref>

Andre forfattere brukte planeten som arena for heltehistorier. De mest kjente er [[Ray Bradbury]]'s ''[[The Martian Chronicles]]'', hvor menneskelige utforskere ved et uhell ødelegger en Mars-sivilisasjon, [[Edgar Rice Burroughs]]' ''Den røde planet'' ([[Barsoom|''Barsoom'' serien]]) med helten ''John Carter'', [[C. S. Lewis]]' roman ''[[Reisen til Malacandra]]'' (''Out of the Silent Planet'', 1938, norsk utgave 1948 og 1975),<ref>Sanford, Schwartz (2009): ''C. S. Lewis on the Final Frontier: Science and the Supernatural in the Space Trilogy'', s. 19-20, Oxford University Press US, ISBN 0-19-537472-X</ref><ref>''Reisen til Malacandra''. Oversatt av Randi Brun Mannsåker. Gyldendal, 1975. (Lanterne-bøkene ; 252). ISBN 82-05-08075-5</ref> og en rekke andre fortellinger av [[Robert A. Heinlein]] før midten av 1960-tallet.<ref>Buker, Derek M. (2002): ''The science fiction and fantasy readers' advisory: the librarian's guide to cyborgs, aliens, and sorcerers'', ALA readers' advisory series. ALA Editions. s. 26. ISBN 0-8389-0831-4</ref> I ''[[Stranger in a Strange Land (bok)|Stranger in a Strange Land]]'' (1961) skildrer Heinlein marsboerne som kalde filosofer med uante mentale krefter grunnet sin overlegne verdensforståelse. Illustratører og tegneserieskapere fremstilte muskuløse helter som forsvarer vakre kvinner mot amøboide eller insektoide angrep.

I 19. kapittel av romanen [[Gullivers reiser]] (1726) omtalte den [[anglo-irsk]]e forfatteren [[Jonathan Swift]] de to månene til Mars, med en nøyaktig beskrivelse av deres omløp, 151 år før deres oppdagelse av [[Asaph Hall]] i 1877.<ref>Darling, David: [http://www.daviddarling.info/encyclopedia/S/Swift.html Jonathan Swift and the moons of Mars], The Encyclopedia of Science, besøkt 12. januar 2013</ref> Kanskje ble Swift inspirert av den tyske astronomen [[Johannes Kepler]] som i ''[[Harmonices Mundi]]'' («Verdens harmonier») fra 1619 helt korrekt hevdet at Mars hadde to måner, men med feil logikk: Ettersom jorden har en måne, og [[Jupiter (planet)|Jupiter]] hadde fire kjente (de [[galileiske måner]]), var det «logisk» at Mars hadde to.<ref name="Galileo">{{Kilde www
|url=http://www.mathpages.com/home/kmath151/kmath151.htm
|tittel=Galileos anagrammer og Mars' måner
|besøksdato=2014-01-09
|språk=engelsk
|utgiver=MathPages
}}</ref> Swift kan ha påvirket [[Voltaire]], som i novellen ''[[Micromégas]]'' (1750) omtalte de to månene til Mars.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/mars/chap14.htm
|tittel=Planeten Mars: Historien bak observasjonen og oppdagelsen
|besøksdato=2011-05-08
|språk=engelsk
|forfatter=William Sheehan
|utgivelsesår=1996
|utgiver=[[University of Arizona]]
|arkiv-dato=2004-07-05
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040705174332/http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/mars/chap14.htm
|url-status=død
}}</ref>

Tegneseriefiguren ''[[Marvin the Martian]]'' kom på TV i 1948 i [[tegnefilm]]en ''[[Looney Tunes]]'' av [[Warner Brothers]] og har vært en del av populærkulturen frem til i dag.<ref>Rabkin, Eric S. (2005). ''Mars: a tour of the human imagination''. Greenwood Publishing Group. pp. 141–142. ISBN 0-275-98719-1</ref>

Etterhvert som astronomiske fakta ble flere, skildret romanene ekspedisjoner, kravene for å leve sammen på en så lang reise, og hva som trengtes for å klare seg ellers. Problemet med lite vann ble tenkt løst ved å forflytte en eller flere vannholdige asteroider. Energi- og lys/varmebehovet ble tenkt løst ved å sette i gang en kjernefysisk reaksjon på en av månene som deretter vil kunne tjene som minisol. Et eksempel fra denne sjangeren, er ''[[Mars Trilogy]]'' av [[Kim Stanley Robinson]].

Noen forfattere ser muligheter for regimene på Jorden til å bruke planeten slik en i sin tid brukte Australia: Eksil for uønskede individer (Luna er tiltenkt lignende rolle hos noen forfattere). En marskoloni som kjemper for uavhengighet fra Jorden er temaet i novellene til [[Greg Bear]], i filmen [[Total Recall (1990)|Total Recall]] (1990) som var basert på en novelle av [[Philip K. Dick]] og i TV-serien ''[[Babylon 5]]''. [[Videospill]]ene ''[[Red Faction]]'' (2001) og ''[[Zone of the Enders (videospill)|Zone of the Enders]]'' for [[PlayStation 2]], [[Microsoft Windows]] og [[Macintosh]], tar også opp disse temaene. Mars og dens to måner var også settingen i videospillene ''[[DOOM]]'' (1993) og ''[[Martian Gothic: Unification]]'' (2000).

Marsboere ble etterhvert sjeldnere, men fikk en renessanse i [[Robert A. Heinlein]]s senere bøker. ''[[The Number of the Beast (roman)|Number of The Beast]]'' (1980) skildrer marsboere fra et Barsoom-lignende parallellunivers.

De senere årene er det blitt merkbart færre romaner om planetene rundt Jorden. Fantasien har flyttet til reiser flere lysår vekk og planeter rundt andre soler.

== Se også ==
* [[Ansiktet på Mars]]
* [[Kanaler på Mars]]
* [[Liste over fjell på Mars målt etter høyde]]

== Noter og referanser ==
;Noter
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha">
<ref name="amazonsk periode" group="lower-alpha">Den ''amazonske perioden'' går fra 2,9–3,3&nbsp;milliarder år siden til i dag. Amazonske regioner har få kratre etter [[Kosmisk nedslag|meteorittnedslag]], men er ellers ganske variert. [[Olympus Mons]] ble dannet under denne perioden, sammen med øvrige lavastrømmer på Mars.</ref>
<ref name="ekvatordiameter" group="lower-alpha">Beste tilpassede [[ellipsoide]]</ref>
<ref name="hesperisk periode" group="lower-alpha">Den ''hesperiske perioden'' varte fra 3,5&nbsp;milliarder år siden til 2,9–3,3&nbsp;milliarder år siden. Perioden er preget av dannelsen av de omfattende lavaslettene.</ref>
<ref name="inklinasjon" group="lower-alpha">1.850&nbsp;° mot [[ekliptikken]], 5.65&nbsp;° mot [[solen]]s [[ekvator]] og 1.67&nbsp;° mot det konstante planet.</ref>
<ref name="noachisk periode" group="lower-alpha">Den ''noachiske perioden'' inneholdt dannelsen av de eldste bevarte flatene på Mars, 4,5–3,5&nbsp;milliarder år siden. Overflater fra denne tidsperioden er merket av mange store nedslagskratre. [[Tharsis]]-platået, et vulkansk høyland, er antatt å ha blitt dannet i denne perioden med omfattende oversvømmelser av flytende vann sent i perioden.</ref>
<ref name="serpentinisering" group="lower-alpha">Der er mange [[serpentinitt|serpentiniseringsreaksjoner]]. [[Olivin]] er en fast løsning mellom forsteritt og fayalitt hvis generell formel er  <math>(Fe,Mg)_2SiO_4</math>. Reaksjonen som produserer metan fra olivin kan skrives som: ''fosteritt + fayalitt + vann + karbonsyre → serpentin + magnetitt + metan'', eller (i balansert form): <math>18 Mg_2SiO_4 + 6 Fe_2SiO_4 + 26 H_2O + CO_2</math> → <math>12 Mg_3Si_2O_5(OH)_4 + 4 Fe_3O_4 + CH_4</math></ref>
</references>

;Litteraturhenvisninger
<references group="L">

<ref name="barlow08" group="L">[[#Barlow2008|Barlow]] (2008) s. 21</ref>

<ref name="bolonkin09" group="L">[[#Bolonkin2009|Bolonkin]] (2009) s. 599-625</ref>

<ref name="carr06" group="L">[[#Carr2006|Carr]] (2006) s. 16</ref>

<ref name="glenday09" group="L">[[#Glenday2009|Glenday]] (2009) s. 12</ref>

<ref name="hannsson97" group="L">[[#Hansson1997|Hansson]] (1997)</ref>

<ref name="lodders1998" group="L">[[#Lodders1998|Lodders]] (1998) s. 190</ref>

<ref name="lunine99" group="L">[[#Lunine1999|Lunine]] (1999) s. 183</ref>

<ref name="zharkov93" group="L">[[#Zharkov1993|Zharkov]] (1993) s. 7-17</ref>
</references>

;Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l.
<references>

<ref name="barlow88">{{Cite conference|author=Barlow, N. G.|date=5.–7. oktober 1988|title=Conditions on Early Mars: Constraints from the Cratering Record|booktitle=MEVTV Workshop on Early Tectonic and Volcanic Evolution of Mars. LPI Technical Report 89-04|page=15|publisher=Lunar and Planetary Institute|location=Easton, Maryland|editors=H. Frey|bibcode=1989eamd.work...15B}}</ref>

<ref name="esa050221">{{Cite news|title=Mars pictures reveal frozen sea|publisher=ESA|author=Staff|date=21. februar 2005|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4285119.stm|accessdate=1. november 2011}}</ref>

<ref name="icarus213_2_451">{{Citation| display-authors=1 | last1=Rivoldini | first1=A. | last2=van Hoolst | first2=T. | last3=Verhoeven | first3=O. | last4=Mocquet | first4=A. | last5=Dehant | first5=V. | title=Geodesy constraints on the interior structure and composition of Mars | journal=Icarus | volume=213 | issue=2 | pages=451–472 | month=June | year=2011 | doi=10.1016/j.icarus.2011.03.024 | bibcode=2011Icar..213..451R }}</ref>

<ref name="icarus165_1">{{Cite journal|language=engelsk|author=Lunine, Jonathan I.; Chambers, John; Morbidelli, Alessandro; Leshin, Laurie A.|title=The origin of water on Mars|journal=Icarus|volume=165|issue=1|pages=1–8|year=2003|doi=10.1016/S0019-1035(03)00172-6|bibcode=2003Icar..165....1L}}</ref>

<ref name="icarus168_1">{{Cite journal|language=engelsk|author=Clancy, R. T.; Sandor, B. J.; Moriarty-Schieven, G. H.|title=A measurement of the 362 GHz absorption line of Mars atmospheric H2O2|journal=Icarus|volume=168|issue=1|pages=116–121|year=2004|doi=10.1016/j.icarus.2003.12.003|bibcode=2004Icar..168..116C}}</ref>

<ref name="icarus169">{{Cite journal|language=engelsk|author=Mellon, J. T.; Feldman, W. C.; Prettyman, T. H.|title=The presence and stability of ground ice in the southern hemisphere of Mars|journal=Icarus|year=2003|volume=169|issue=2|pages=324–340|bibcode=2004Icar..169..324M|doi=10.1016/j.icarus.2003.10.022}}</ref>

<ref name="jacque03">{{Cite news|author=Jacqué, Dave|url=http://www.anl.gov/Media_Center/News/2003/030926mars.htm|title=APS X-rays reveal secrets of Mars' core|publisher=Argonne National Laboratory|date=26. september 2003|accessdate=2011-10-19}}</ref>

<ref name="jog91">{{Cite journal|language=engelsk|last=Tanaka|first=K. L.|year=1986|title=The Stratigraphy of Mars|journal=Journal of Geophysical Research|volume=91|issue=B13|pages=E139–E158|doi=10.1029/JB091iB13p0E139|bibcode=1986JGR....91..139T}}</ref>

<ref name="magnetosphere">{{Kilde www|url=http://mgs-mager.gsfc.nasa.gov/Kids/magfield.html |tittel=Magnetic Fields and Mars |besøksdato=2011-11-01 |forfatter=Valentine, Theresa; Amde, Lishan |utgivelsesdato=2006-11-09 |utgiver=Mars Global Surveyor @ NASA |arkiv_url=https://archive.today/20120914152639/http://mgs-mager.gsfc.nasa.gov/Kids/magfield.html |arkivdato=2012-09-14 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref Name="MallamaSky">{{Cite journal|language=engelsk|author=Mallama, A.|title=Planetary magnitudes|journal=Sky and Telescope|volume=121(1)|pages=51–56|year=2011}}</ref>

<ref name="marswater">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/mars/news/mgs-20061206.html |tittel=NASA Images Suggest Water Still Flows in Brief Spurts on Mars |besøksdato=2011-11-01 |utgivelsesdato=2006-12-06 |utgiver=NASA/JPL |arkiv_url=https://archive.today/20120914152741/http://www.nasa.gov/mission_pages/mars/news/mgs-20061206.html |arkivdato=2012-09-14 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="nasa_hematitt">{{Kilde www|url=http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast28mar_1.htm |tittel=The Lure of Hematite |besøksdato=2011-11-01 |utgivelsesdato=2001-03-28 |verk=Science@NASA |utgiver=NASA |arkiv_url=https://archive.today/20120914152901/http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2001/ast28mar_1/ |arkivdato=2012-09-14 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="Nimmo 2005">{{Cite journal| last1=Nimmo | first1=Francis | last2=Tanaka | first2=Ken | doi=10.1146/annurev.earth.33.092203.122637 | title=Early Crustal Evolution Of Mars | year=2005 | page=133 | issue=1 | volume=33 | journal=Annual Review of Earth and Planetary Sciences | bibcode=2005AREPS..33..133N }}</ref>

<ref name="northcratersn">{{Kilde www|url=http://www.sciencenews.org/view/generic/id/33622/title/Impact_may_have_transformed_Mars_ |tittel=Impact May Have Transformed Mars |besøksdato=2008-08-12 |utgivelsesdato=2008-07-19 |utgiver=ScienceNews.org |arkiv_url=https://archive.today/20120914153420/http://www.sciencenews.org/view/generic/id/33622/title/Impact_may_have_transformed_Mars_ |arkivdato=2012-09-14 |språk=engelsk |forfatter=Yeager, Ashley |url-status=død }}</ref>

<ref name="northcraterguard">{{Cite news|date=26. juni 2008|title=Cataclysmic impact created north-south divide on Mars|publisher=Science @ guardian.co.uk|first=Ian|last=Sample|url=http://www.guardian.co.uk/science/2008/jun/26/mars.asteroid?gusrc=rss&feed=science|accessdate=2011-11-01|location=London}}</ref>

<ref name="nyt080626">{{Cite news|url=http://www.nytimes.com/2008/06/26/science/space/26mars.html?em&ex=1214712000&en=bd0be05a87523855&ei=5087%0A|title=Huge Meteor Strike Explains Mars’s Shape, Reports Say|publisher=New York Times|accessdate=2008-06-27|first=Kenneth|last=Chang|date=26. juni 2008}}</ref>

<ref name="plates">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/centers/goddard/news/topstory/2005/mgs_plates.html |tittel=New Map Provides More Evidence Mars Once Like Earth |besøksdato=2011-10-29 |utgiver=NASA/Goddard Space Flight Center |arkiv_url=https://archive.today/20120914153601/http://www.nasa.gov/centers/goddard/news/topstory/2005/mgs_plates.html |arkivdato=2012-09-14 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref>

<ref name="rust">{{Kilde www|url=http://www.bioedonline.org/news/news-print.cfm?art=953 |tittel=How Mars got its rust |besøksdato=2011-11-01 |verk=BioEd Online |utgiver=MacMillan Publishers Ltd. |arkiv_url=https://archive.today/20120914153630/http://www.bioedonline.org/news/news-print.cfm?art=953 |arkivdato=2012-09-14 |språk=engelsk |forfatter=Peplow, Mark |url-status=død }}</ref>

<ref name="sci300a">{{Cite journal|language=engelsk|last=Christensen|first=Philip R.|coauthors=''et al''.|date=27. juni 2003|title=Morphology and Composition of the Surface of Mars: Mars Odyssey THEMIS Results|journal=Science|volume=300|issue=5628|pages=2056–2061|doi=10.1126/science.1080885|pmid=12791998|bibcode=2003Sci...300.2056C }}</ref>

<ref name="sci300b">{{Cite journal|language=engelsk|last=Golombek|first=Matthew P.|date=27. juni 2003|title=The Surface of Mars: Not Just Dust and Rocks|journal=Science|volume=300|issue=5628|pages=2043–2044|doi=10.1126/science.1082927|pmid=12829771}}</ref>

<ref name="sciam080627">{{Kilde www|url=http://www.sciam.com/article.cfm?id=giant-asteroid-flattened|tittel=Giant Asteroid Flattened Half of Mars, Studies Suggest|besøksdato=2011-11-01|utgiver=Scientific American}}</ref>

<ref name="science294_5548">{{Cite journal|language=engelsk|author=Krasnopolsky, Vladimir A.; Feldman, Paul D.|title=Detection of Molecular Hydrogen in the Atmosphere of Mars|journal=Science|volume=294|issue=5548|pages=1914–1917|year=2001|pmid=11729314|doi=10.1126/science.1065569|bibcode=2001Sci...294.1914K}}</ref>

<ref name="Seidelmann2007">{{Cite journal|language=engelsk|last=Seidelmann|first=P. Kenneth|coauthors=Archinal, B. A.; A'hearn, M. F.; ''et al''.|title=Report of the IAU/IAG Working Group on cartographic coordinates and rotational elements: 2006|url=https://archive.org/details/sim_celestial-mechanics-and-dynamical-astronomy_2007_98_3/page/155|journal=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|volume=98|issue=3|pages=155–180|year=2007|doi=10.1007/s10569-007-9072-y|bibcode=2007CeMDA..98..155S}}</ref>

<ref name="specials1">{{Kilde www|url=http://www.esa.int/SPECIALS/Mars_Express/SEMGKA808BE_0.html|tittel=Water ice in crater at Martian north pole|besøksdato=2011-11-01|utgivelsesdato=2005-07-28|utgiver=ESA}}</ref>

<ref name="spacecraft1">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/phoenix/news/phoenix-20080731.html|tittel=NASA Spacecraft Confirms Martian Water, Mission Extended|besøksdato=2011-11-01|utgivelsesdato=2008-07-31|utgiver=Science @ NASA|arkiv-dato=2012-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120418005710/http://www.nasa.gov/mission_pages/phoenix/news/phoenix-20080731.html|url-status=yes}}</ref>

<ref name="ssr96_1_4_197">{{Cite journal|language=engelsk|doi=10.1023/A:1011997206080|author=Halliday, A. N.; Wänke, H.; Birck, J.-L.; Clayton, R. N.|year=2001|title=The Accretion, Composition and Early Differentiation of Mars|journal=Space Science Reviews|volume=96|issue=1/4|pages=197–230|bibcode=2001SSRv...96..197H}}</ref>

<ref name="strømmende vann">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/MRO/news/mro20110804.html|tittel=NASA Spacecraft Data Suggest Water Flowing on Mars|språk=engelsk|besøksdato=2011-08-22|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304075750/http://www.nasa.gov/mission_pages/MRO/news/mro20110804.html|url-status=yes}}</ref>

<ref name="webster_beasley05">{{Kilde www|url=http://mpfwww.jpl.nasa.gov/mgs/newsroom/20050920a.html |tittel=Orbiter's Long Life Helps Scientists Track Changes on Mars |besøksdato=2011-11-01 |forfatter=Webster, G.; Beasley, D. |utgivelsesdato=2005-09-20 |utgiver=NASA |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070430085506/http://mpfwww.jpl.nasa.gov/mgs/newsroom/20050920a.html |arkivdato=2007-04-30 }}</ref>

<ref name="ssr_96_1_4">{{Cite journal|language=engelsk|doi=10.1023/A:1011945222010|title=Cratering Chronology and the Evolution of Mars|author=Hartmann, William K.; Neukum, Gerhard|journal=Space Science Reviews|volume=96|issue=1/4|pages=165–194|year=2001|bibcode=2001SSRv...96..165H}}</ref>

<ref name="ag44_4">{{Cite journal|language=engelsk|author=Mitchell, Karl L.; Wilson, Lionel|title=Mars: recent geological activity : Mars: a geologically active planet|journal=Astronomy & Geophysics|volume=44|issue=4|pages=4.16–4.20|year=2003|doi=10.1046/j.1468-4004.2003.44416.x|bibcode=2003A&G....44d..16M}}</ref>

<ref name="dc080304">{{Kilde www|url=http://dsc.discovery.com/news/2008/03/04/mars-avalanche.html|tittel=Mars avalanche caught on camera|besøksdato=2011-11-02|utgivelsesdato=2008-03-04|verk=Discovery Channel|utgiver=Discovery Communications}}</ref>

<ref name="bbc080627">{{Cite news|title=Martian soil 'could support life'|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7477310.stm|publisher=BBC News|date=27. juni 2008|accessdate=2011-11-01}}</ref>

<ref name="marssalt">{{Cite news|url=http://www.usatoday.com/tech/science/space/2008-08-04-mars-soil_N.htm|title=Scientists: Salt in Mars soil not bad for life|last=Chang|first=Alicia|agency=Associated Press|accessdate=2011-11-01|date=5. august 2008|work=USA Today}}</ref>

<ref name="jpl_soil">{{Kilde www|url=http://www.jpl.nasa.gov/news/phoenix/release.php?ArticleID=1816|tittel=NASA Spacecraft Analyzing Martian Soil Data|besøksdato=2011-11-01|utgiver=JPL|arkiv-dato=2017-05-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170522063940/https://www.jpl.nasa.gov/news/phoenix/release.php?ArticleID=1816|url-status=yes}}</ref>

<ref name="jpl_dust_devil">{{Kilde www|url=http://hirise.lpl.arizona.edu/ESP_013751_1115|tittel=Dust Devil Etch-A-Sketch (ESP_013751_1115)|besøksdato=2011-11-01|utgivelsesdato=2009-07-02|utgiver=NASA/JPL/University of Arizona}}</ref>

<ref name="gpl29_23_41">{{Cite journal|author=Schorghofer, Norbert; Aharonson, Oded; Khatiwala, Samar|title=Slope streaks on Mars: Correlations with surface properties and the potential role of water|journal=Geophysical Research Letters|volume=29|issue=23|pages=41-1|month=desember|year=2002|doi=10.1029/2002GL015889|bibcode=2002GeoRL..29w..41S }}</ref>

<ref name="oleb33_4_515">{{Cite journal|author=Gánti, Tibor|coauthors=''et al.''|title=Dark Dune Spots: Possible Biomarkers on Mars?|journal=Origins of Life and Evolution of the Biosphere|volume=33|issue=4|pages=515–557|month=October|year=2003|bibcode=2003OLEB...33..515G }}</ref>

<ref name="h">{{Kilde www|url=http://solarsystem.jpl.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Mars&Display=Facts|tittel=NASA, Mars: Facts & Figures|besøksdato=2010-01-28|arkiv-dato=2010-05-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100528121225/http://solarsystem.jpl.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Mars&Display=Facts|url-status=død}}</ref>

<ref name="jgr110">{{Cite journal|journal=Journal of Geophysical Research|date=7. mai 2005|last=Heldmann|first=Jennifer L.|coauthors=''et al''.|title=Formation of Martian gullies by the action of liquid water flowing under current Martian environmental conditions|url=http://daleandersen.seti.org/Dale_Andersen/Science_articles_files/Heldmann%20et%20al.2005.pdf|format=PDF|volume=110|issue=E5|page=Eo5004|doi=10.1029/2004JE002261|accessdate=2008-09-17|bibcode=2005JGRE..11005004H|archivedate=2008-10-01|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081001162643/http://daleandersen.seti.org/Dale_Andersen/Science_articles_files/Heldmann%20et%20al.2005.pdf}} 'tilstander som nå skjer på Mars, utenfor det temperaturtrykkstabile regimet for flytende vann'... 'Flytende vann er typsik stabilt ved de laveste høydene og lavere bredegrader på planeten fordi det atmosfæriske trykket er større enn damptrykket for vann og overflatetemperaturer kan nå 273&nbsp;K for deler av dagen [Haberle ''et al''., 2001]'</ref>

<ref name="kostama">{{Cite journal|journal=Geophysical Research Letters|volume=33|issue=11|page=L11201|date=3. juni 2006|author=Kostama, V.-P.; Kreslavsky, M. A.; Head, J. W.|title=Recent high-latitude icy mantle in the northern plains of Mars: Characteristics and ages of emplacement|url=http://www.agu.org/pubs/crossref/2006/2006GL025946.shtml|doi=10.1029/2006GL025946|accessdate=2007-08-12|bibcode=2006GeoRL..3311201K|archivedate=2009-03-18|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090318010946/http://www.agu.org/pubs/crossref/2006/2006GL025946.shtml}} 'Martian high-latitude zones are covered with a smooth, layered ice-rich mantle'.</ref>

<ref name="sci299">{{Cite journal|language=engelsk|author=Byrne, Shane; Ingersoll, Andrew P.|title=A Sublimation Model for Martian South Polar Ice Features|journal=Science|volume=299|issue=5609|pages=1051–1053|year=2003|pmid=12586939|doi=10.1126/science.1080148|bibcode=2003Sci...299.1051B }}</ref>

<ref name="nasa070315">{{Kilde www|url=http://jpl.nasa.gov/news/news.cfm?release=2007-030|tittel=Mars' South Pole Ice Deep and Wide|besøksdato=2011-11-01|utgivelsesdato=2007-03-15|utgiver=NASA|arkiv-dato=2009-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090420204127/http://jpl.nasa.gov/news/news.cfm?release=2007-030|url-status=yes}}</ref>

<ref name="bbc040124">{{Cite news|first=David|last=Whitehouse|date=24. januar 2004|title=Long history of water and Mars|work=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/3426539.stm|accessdate=2010-03-20}}</ref>

<ref name="jsg.utexas.edu">{{Kilde www|url=http://www.jsg.utexas.edu/news/rels/112008.html |tittel=Scientists Discover Concealed Glaciers on Mars at Mid-Latitudes |besøksdato=2011-11-02 |utgivelsesdato=2008-11-20 |utgiver=University of Texas at Austin |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110725200229/http://www.jsg.utexas.edu/news/rels/112008.html |arkivdato=2011-07-25 }}</ref>

<ref name="Kerr2005">{{Cite journal|last=Kerr|first=Richard A.|title=Ice or Lava Sea on Mars? A Transatlantic Debate Erupts|journal=Science|volume=307|issue=5714|pages=1390–1391|date=4. mars 2005|doi=10.1126/science.307.5714.1390a|accessdate=2007-11-16|pmid=15746395}}</ref>

<ref name="Jaeger2007">{{Cite journal|last=Jaeger|first=W. L.|coauthors=''et al''.|title=Athabasca Valles, Mars: A Lava-Draped Channel System|journal=Science|volume=317|pages=1709–1711|date=21. september 2007|doi=10.1126/science.1143315|accessdate=2011-11-01|pmid=17885126|issue=5845|bibcode=2007Sci...317.1709J }}</ref>

<ref name="nature434">{{Cite journal|last=Murray|first=John B.|coauthors=''et al''.|title=Evidence from the Mars Express High Resolution Stereo Camera for a frozen sea close to Mars' equator|journal=Nature|volume=434|pages=352–356|date=17. mars 2005|doi=10.1038/nature03379|accessdate=2008-12-18|pmid=15772653|issue=703|bibcode=2005Natur.434..352M }}</ref>

<ref name="CraddockHoward2002">{{Cite journal|language=engelsk|author=Craddock, R.A.; Howard, A.D.|title=The case for rainfall on a warm, wet early Mars|journal=Journal of Geophysical Research|volume=107|issue=E11|year=2002|doi=10.1029/2001JE001505|bibcode=2002JGRE..107.5111C}}</ref>

<ref name="sci288">{{Cite journal|language=engelsk|last=Malin|first=Michael C.|last2=Edgett|first2=KS|title=Evidence for Recent Groundwater Seepage and Surface Runoff on Mars|journal=Science|volume=288|issue=5475|pages=2330–2335|date=30. juni 2000|pmid=10875910|doi=10.1126/science.288.5475.2330|bibcode=2000Sci...288.2330M }}</ref>

<ref name="nasa061206">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/mars/news/mgs-20061206.html|tittel=NASA Images Suggest Water Still Flows in Brief Spurts on Mars|besøksdato=2011-10-24|utgivelsesdato=2006-12-06|utgiver=NASA|arkiv-dato=2011-08-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110807005557/http://www.nasa.gov/mission_pages/mars/news/mgs-20061206.html|url-status=yes}}</ref>

<ref name="bbc061206">{{Cite news|title=Water flowed recently on Mars|publisher=BBC|date=6. desember 2006|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/6214834.stm|accessdate=2006-12-06}}</ref>

<ref name="nasa061206b">{{Cite news|publisher=NASA|date=6. desember 2006|title=Water May Still Flow on Mars, NASA Photo Suggests|url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=6587226|accessdate=2006-04-30}}</ref>

<ref name="Lewis2006">{{Cite journal|language=engelsk|author=Lewis, K.W.; Aharonson, O.|title=Stratigraphic analysis of the distributary fan in Eberswalde crater using stereo imagery|journal=Journal of Geophysical Research|volume=111|issue=E06001|year=2006|doi=10.1029/2005JE002558}}</ref>

<ref name="Matsubara2011">{{Cite journal|language=engelsk|author=Matsubara, Y.; Howard, A.D.; Drummond, S.A.|title=Hydrology of early Mars: Lake basins|journal=Journal of Geophysical Research|volume=116|issue=E04001|year=2011|doi=10.1029/2010JE003739|bibcode=2011JGRE..11604001M}}</ref>

<ref name="Head1999">{{Cite journal|language=engelsk|author=Head, J.W., et al.|title=Possible Ancient Oceans on Mars: Evidence from Mars Orbiter Laser Altimeter Data|journal=Science|volume=286|issue=5447|year=1999|doi=10.1126/science.286.5447.2134|bibcode=1999Sci...286.2134H }}</ref>

<ref name="nasa040303">{{Kilde www|utgiver=NASA |utgivelsesdato=3. mars 2004 |tittel=Mineral in Mars 'Berries' Adds to Water Story |url=http://www.jpl.nasa.gov/releases/2004/88.cfm |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071109185031/http://www.jpl.nasa.gov/releases/2004/88.cfm |arkivdato=2007-11-09 |besøksdato=2006-06-13 |url-status=død }}</ref>

<ref name="sci317">{{Cite journal|language=engelsk|last=McEwen|first=A. S.|coauthors=''et al''.|title=A Closer Look at Water-Related Geologic Activity on Mars|journal=Science|volume=317|pages=1706–1709|date=21. september 2007|doi=10.1126/science.1143987|pmid=17885125|issue=5845|bibcode=2007Sci...317.1706M}}</ref>

<ref name="nasa101001">{{Kilde www|url=http://marsrover.nasa.gov/science/goal1-results.html|tittel=Mars Exploration Rover Mission: Science|besøksdato=2010-01-10|utgivelsesdato=2007-07-12|utgiver=NASA|arkiv-dato=2010-05-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100528175553/http://marsrover.nasa.gov/science/goal1-results.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="clouds">{{Cite news|date=13. desember 2004|title=Mars Rovers Spot Water-Clue Mineral, Frost, Clouds|url=http://marsrovers.jpl.nasa.gov/gallery/press/opportunity/20041213a.html|publisher=NASA|accessdate=2006-03-17}}</ref>

<ref name="darling_marspoles">{{Kilde www|url=http://www.daviddarling.info/encyclopedia/M/Marspoles.html|tittel=Mars, polar caps|besøksdato=2007-02-26|verk=Encyclopedia of Astrobiology, Astronomy, and Spaceflight|forfatter=Darling, David}}</ref>

<ref name="mira">{{Kilde www|url=http://www.mira.org/fts0/planets/097/text/txt002x.htm|tittel=MIRA's Field Trips to the Stars Internet Education Program|besøksdato=2007-02-26|utgiver=Mira.or}}</ref>

<ref name="brown">{{Cite journal|language=engelsk|last=Carr|first=Michael H.|title=Oceans on Mars: An assessment of the observational evidence and possible fate|journal=Journal of Geophysical Research|year=2003|volume=108|issue=5042|page=24|bibcode=2003JGRE..108.5042C|doi=10.1029/2002JE001963}}</ref>

<ref name="phillips">{{Kilde www|url=http://science.nasa.gov/headlines/y2003/07aug_southpole.htm |tittel=Mars is Melting, Science at NASA |besøksdato=2007-02-26 |forfatter=Phillips, Tony |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224153145/http://science.nasa.gov/headlines/y2003/07aug_southpole.htm |arkivdato=2007-02-24 }}</ref>

<ref name="sci315">{{Cite journal|language=engelsk|title=Subsurface Radar Sounding of the South Polar Layered Deposits of Mars|author=Plaut, J. J|coauthors=''et al''.|journal=Science|volume=315|year=2007|issue=5821|doi=10.1126/science.1139672|accessdate=2007-03-17|page=92|pmid=17363628|bibcode=2007Sci...316...92P }}</ref>

<ref name="geo32">{{Cite journal|language=engelsk|title=How do spiral troughs form on Mars?|last=Pelletier|first=J. D.|journal=Geology|volume=32|issue=4|year=2004|pages=365–367|url=http://geology.gsapubs.org/content/32/4/365.abstract|accessdate=2007-02-27|doi=10.1130/G20228.2|bibcode=2004Geo....32..365P }}</ref>

<ref name="eas080922">{{Kilde www|url=http://www.esa.int/esaCP/SEMO78Q4KKF_index_0.html|tittel=Mars polar cap mystery solved|besøksdato=2009-12-24|utgivelsesdato=2008-09-22|utgiver=ESA}}</ref>

<ref name="2006-100">{{Cite news|title=NASA Findings Suggest Jets Bursting From Martian Ice Cap|date=16. august 2006|publisher=NASA|url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.cfm?release=2006-100|work=Jet Propulsion Laboratory|accessdate=2009-08-11|archivedate=2009-10-10|archiveurl=https://web.archive.org/web/20091010164741/http://www.jpl.nasa.gov/news/news.cfm?release=2006-100|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Kieffer2000">{{Kilde www|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/polar2000/pdf/4095.pdf|tittel=Mars Polar Science 2000|besøksdato=2009-09-06|format=PDF|dato=2000|forfatter=Kieffer, H. H.}}</ref>

<ref name="Portyankina">{{Kilde www|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/polar2006/pdf/8040.pdf|tittel=Fourth Mars Polar Science Conference|besøksdato=2009-08-11|format=PDF|dato=2006}}</ref>

<ref name="Hugh2006">{{Cite journal|language=engelsk|title=CO2 jets formed by sublimation beneath translucent slab ice in Mars' seasonal south polar ice cap|journal=Nature|first=Hugh H.|last=Kieffer|coauthors=Christensen, Philip R.; Titus, Timothy N.|date=30. mai 2006|volume=442|issue=7104|pmid=16915284|pages=793–796|doi=10.1038/nature04945|bibcode=2006Natur.442..793K }}</ref>

<ref name="sheehan_ch04">{{Kilde www|url=http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/mars/chap04.htm|tittel=Areographers|besøksdato=2006-06-13|verk=The Planet Mars: A History of Observation and Discovery|forfatter=Sheehan, William|arkiv-dato=2017-07-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170701062415/http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/MARS/CHAP04.HTM|url-status=død}}</ref>

<ref name="Formasjonsnavn">{{Kilde www|url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/Page/Categories|utgiver=Planetary Names|tittel=Categories for Naming Features on Planets and Satellites|språk=engelsk|besøksdato=2011-09-24}}</ref>

<ref name="viking_1950_2000">{{Kilde www|url=http://history.nasa.gov/monograph21/Chapter%206.pdf|tittel=Viking and the Resources of Mars|besøksdato=2007-03-10|format=PDF|verk=Humans to Mars: Fifty Years of Mission Planning, 1950–2000|arkiv-dato=2012-01-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120112084018/http://history.nasa.gov/monograph21/Chapter%206.pdf|url-status=yes}}</ref>

<ref name="seds_huygens">{{Kilde www|url=http://www.seds.org/messier/xtra/Bios/huygens.html|tittel=Christiaan Huygens|besøksdato=2007-03-10|forfatter=Frommert, H.; Kronberg, C.|utgiver=SEDS/Lunar and Planetary Lab|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20051225063621/http://www.seds.org/messier/xtra/Bios/huygens.html|arkivdato=2005-12-25}}</ref>

<ref name="archinal_caplinger">{{Cite journal|language=engelsk|author=Archinal, B. A.; Caplinger, M.|title=Mars, the Meridian, and Mert: The Quest for Martian Longitude|journal=Abstract #P22D-06|date=høsten 2002|publisher=American Geophysical Union|bibcode=2002AGUFM.P22D..06A}}</ref>

<ref name="pers66">{{Cite journal|language=engelsk|author=Zeitler, W.; Ohlhof, T.; Ebner, H.|year=2000|title=Recomputation of the global Mars control-point network|journal=Photogrammetric Engineering & Remote Sensing|volume=66|issue=2|pages=155–161|url=http://www.asprs.org/publications/pers/2000journal/february/2000_feb_155-161.pdf|accessdate=2009-12-26}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="NASAMola2007">{{Kilde www|url=http://geo.pds.nasa.gov/missions/mgs/megdr.html|tittel=Mars Global Surveyor: MOLA MEGDRs|besøksdato=2011-11-02|forfatter=NASA|utgivelsesdato=2007-04-19|utgiver=geo.pds.nasa.gov|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111113104943/http://geo.pds.nasa.gov/missions/mgs/megdr.html|arkivdato=2011-11-13}} [http://geo.pds.nasa.gov/missions/mgs/megdr.html Mars Global Surveyor: MOLA MEGDRs] {{Wayback|url=http://geo.pds.nasa.gov/missions/mgs/megdr.html |date=20111113104943 }}</ref>

<ref name="wright03">{{Kilde www|url=http://ivis.eps.pitt.edu/projects/MC/ |tittel=Infrared Analyses of Small Impact Craters on Earth and Mars |besøksdato=2007-02-26 |utgivelsesdato=4. april 2007 |utgiver=University of Pittsburgh |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070612190405/http://ivis.eps.pitt.edu/projects/MC/ |arkivdato=2007-06-12 |forfatter=Wright, Shawn |url-status=død }}</ref>

<ref name="ucar_geography">{{Kilde www|url=http://www.windows.ucar.edu/tour/link=/mars/interior/Martian_global_geology.html|tittel=Mars Global Geography|besøksdato=2006-06-13|utgivelsesdato=2001-04-27|verk=Windows to the Universe|utgiver=University Corporation for Atmospheric Research|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060615161453/http://www.windows.ucar.edu/tour/link=/mars/interior/Martian_global_geology.html|arkivdato=2006-06-15|url-status=død}}</ref>

<ref name="emp9">{{Cite journal|language=engelsk|last=Wetherill|first=G. W.|title=Problems Associated with Estimating the Relative Impact Rates on Mars and the Moon|journal=Earth, Moon, and Planets|year=1999|volume=9|issue=1–2|page=227|bibcode=1974Moon....9..227W|doi=10.1007/BF00565406}}</ref>

<ref name="emp45">{{Cite journal|language=engelsk|last=Costard|first=Francois M.|year=1989|title=The spatial distribution of volatiles in the Martian hydrolithosphere|url=https://archive.org/details/sim_earth-moon-and-planets_1989-06_45_3/page/265|bibcode=1989EM&P...45..265C|journal=Earth, Moon, and Planets|volume=45|issue=3|pages=265–290|doi=10.1007/BF00057747}}</ref>

<ref name="scsdes49">{{Cite journal|language=engelsk|first=Junyong|last=Chen|coauthors=''et al''.|title=Progress in technology for the 2005 height determination of Qomolangma Feng (Mt. Everest)|journal=Science in China Series D: Earth Sciences|volume=49|issue=5|year=2006|pages=531–538|doi=10.1007/s11430-006-0531-1}}</ref>

<ref name="lucchita_rosanova">{{Kilde www|url=http://astrogeology.usgs.gov/Projects/VallesMarineris/|tittel=Valles Marineris; The Grand Canyon of Mars|besøksdato=2007-03-11|forfatter=Lucchitta, B. K.; Rosanova, C. E.|utgivelsesdato=2003-08-26|utgiver=USGS|arkiv-dato=2011-06-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110611053821/http://astrogeology.usgs.gov/Projects/VallesMarineris/|url-status=død}}</ref>

<ref name="cushing_titus_wynn07">{{Kilde www|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2007/pdf/1371.pdf|tittel=Themis Observes Possible Cave Skylights on Mars|besøksdato=2007-08-02|forfatter=Cushing, G. E.; Titus, T. N.; Wynne, J. J.; Christensen, P. R.|format=PDF|utgiver=Lunar and Planetary Science XXXVIII|dato=2007}}</ref>

<ref name="nau070328">{{Cite news|url=http://www4.nau.edu/insidenau/bumps/2007/3_28_07/mars.htm|title=NAU researchers find possible caves on Mars|work=Inside NAU|publisher=Northern Arizona University|volume=4|issue=12|date=28. mars 2007|accessdate=2007-05-28}}</ref>

<ref name="bbc070317">{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6461201.stm|title=Researchers find possible caves on Mars|work=Paul Rincon of BBC News|accessdate=2007-05-28|date=2007-03-17}}</ref>

<ref name="swind">{{Kilde www|url=http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast31jan_1.htm|tittel=The Solar Wind at Mars|besøksdato=2006-10-08|utgiver=Science@NASA|dato=2001|forfatter=Philips, Tony|arkiv-dato=2010-03-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100323220121/http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast31jan_1.htm|url-status=død}}</ref>

<ref name="swind2">{{Cite journal|author=Lundin, R|coauthors=''et al''.|title=Solar Wind-Induced Atmospheric Erosion at Mars: First Results from ASPERA-3 on Mars Express|journal=Science|year=2004|volume=305|pages=1933–1936|doi=10.1126/science.1101860|pmid=15448263|issue=5692|bibcode=2004Sci...305.1933L }}</ref>

<ref name="atkinson07">{{Kilde www|url=http://www.universetoday.com/2007/07/17/the-mars-landing-approach-getting-large-payloads-to-the-surface-of-the-red-planet|tittel=The Mars Landing Approach: Getting Large Payloads to the Surface of the Red Planet|besøksdato=2007-09-18|forfatter=Atkinson, Nancy|utgivelsesdato=2007-07-17}}</ref>

<ref name="dusty">{{Cite journal|last=Lemmon|first=M. T.|coauthors=''et al''.|title=Atmospheric Imaging Results from Mars Rovers|journal=Science|volume=306|pages=1753–1756|year=2004|doi=10.1126/science.1104474|pmid=15576613|issue=5702|bibcode=2004Sci...306.1753L }}</ref>

<ref name="methane">{{Cite news|date=30. mars 2004|title=Mars Express confirms methane in the Martian atmosphere|publisher=ESA|url=http://www.esa.int/esaMI/Mars_Express/SEMZ0B57ESD_0.html|accessdate=2006-03-17}}</ref>

<ref name="plumes">{{Cite journal|language=engelsk|title=Strong Release of Methane on Mars in Northern Summer 2003|journal=Science|date=20. februar 2009|first=Michael J.|last=Mumma|coauthors=''et al.''|volume=323|issue=5917|pages=1041–1045|doi=10.1126/science.1165243|url=http://images.spaceref.com/news/2009/Mumma_et_al_Methane_Mars_wSOM_accepted2.pdf|pmid=19150811|bibcode=2009Sci...323.1041M }}</ref>

<ref name="hand08">{{Cite news|first=Eric|last=Hand|title=Plumes of methane identified on Mars|date=21. oktober 2008|publisher=Nature News|url=http://esse.engin.umich.edu/psl/PRESS/Mars/NatureNews_2008.pdf|accessdate=2009-08-02}}</ref>

<ref name="results">{{Cite journal|language=engelsk|title=Some problems related to the origin of methane on Mars|author=Krasnopolsky, Vladimir A.|journal=Icarus|volume=180|issue=2|pages=359–367|url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WGF-4HTCW36-2&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=a614a9e35a422b94cc2611ccdc4bf180|doi=10.1016/j.icarus.2005.10.015|bibcode=2006Icar..180..359K|date=februar 2005|accessdate=2011-11-13|archivedate=2008-12-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20081228012538/http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WGF-4HTCW36-2&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=a614a9e35a422b94cc2611ccdc4bf180}}</ref>

<ref name="nature460">{{Cite journal|language=engelsk|title=Observed variations of methane on Mars unexplained by known atmospheric chemistry and physics|journal=Nature|date=6. august 2009|first=Lefèvre|last=Franck|coauthors=Forget, François|volume=460|pages=720–723|doi=10.1038/nature08228|pmid=19661912|issue=7256|bibcode=2009Natur.460..720L }}</ref>

<ref name="olivine">{{Cite journal|language=engelsk|author=Oze, C.; Sharma, M.|title=Have olivine, will gas: Serpentinization and the abiogenic production of methane on Mars|journal=Geophysical Research Letters|year=2005|volume=32|issue=10|page=L10203|doi=10.1029/2005GL022691|accessdate=2006-04-18|bibcode=2005GeoRL..3210203O}}</ref>

<ref name="nasa_surface">{{Kilde www|url=http://www-mgcm.arc.nasa.gov/mgcm/HTML/WEATHER/surface.html |tittel=Mars' desert surface... |besøksdato=2007-02-25 |verk=MGCM Press release |utgiver=NASA |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070707084938/http://www-mgcm.arc.nasa.gov/mgcm/HTML/WEATHER/surface.html |arkivdato=2007-07-07 }}</ref>

<ref name="disc920901">{{Kilde www|url=http://discovermagazine.com/1992/sep/marsinearthsimag105|tittel=Mars, in Earth's Image|besøksdato=2009-11-03|utgivelsesdato=1992-09-01|utgiver=Discover Magazine|forfatter=Kluger, Jeffrey}}</ref>

<ref name="goodman97">{{Kilde www|url=http://www.mit.edu/people/goodmanj/terraforming/terraforming.html |tittel=The Past, Present, and Possible Future of Martian Climate |besøksdato=2007-02-26 |utgivelsesdato=1997-09-22 |utgiver=MIT |forfatter=Goodman, Jason C |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101110051940/http://www.mit.edu/people/goodmanj/terraforming/terraforming.html |arkivdato=2010-11-10 }}</ref>

<ref name="philips01">{{Kilde www|url=http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast16jul_1.htm |tittel=Planet Gobbling Dust Storms |besøksdato=2006-06-07 |utgivelsesdato=2001-07-16 |verk=Science @ NASA |forfatter=Philips, Tony |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060613062647/http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast16jul_1.htm |arkivdato=2006-06-13 }}</ref>

<ref name="mars2010">{{Kilde www|url=http://spider.seds.org/spider/Mars/mars2010.html|tittel=Mars 2009/2010|besøksdato=2011-11-02|utgivelsesdato=2009-06-06|utgiver=Students for the Exploration and Development of Space (SEDS)}}</ref>

<ref name="mars_eccentricity">{{Kilde www|url=http://main.chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/MarsDist.html |tittel=Mars' Orbital eccentricity over time |besøksdato=2007-07-20 |verk=Solex |utgiver=Universita' degli Studi di Napoli Federico II |dato=2003 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070907013516/http://main.chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/MarsDist.html |arkivdato=2007-09-07 }}</ref>

<ref name="Meeus2003">{{Kilde www|url=http://www.ips-planetarium.org/planetarian/articles/whenmars.html |tittel=When Was Mars Last This Close? |besøksdato=2008-01-18 |utgiver=International Planetarium Society |dato=mars 2003 |forfatter=Meeus, Jean |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110516013312/http://www.ips-planetarium.org/planetarian/articles/whenmars.html |arkivdato=2011-05-16 }}</ref>

<ref name="Baalke2003">{{Kilde www|url=http://www.mail-archive.com/meteorite-list@meteoritecentral.com/msg14044.html|tittel=Mars Makes Closest Approach In Nearly 60,000 Years|besøksdato=2008-01-18|utgivelsesdato=22. august 2003|utgiver=meteorite-list|forfatter=Baalke, Ron}}</ref>

<ref name="esa31031">{{Kilde www|url=http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=31031|tittel=Close Inspection for Phobos|besøksdato=2006-06-13|verk=ESA website}}</ref>

<ref name="theoi">{{Kilde www|url=http://www.theoi.com/Olympios/AresAttendants.html|tittel=Ares Attendants: Deimos & Phobos|besøksdato=2006-06-13|verk=Greek Mythology}}</ref>

<ref name="qjras19">{{Cite journal|language=engelsk|author=Hunt, G. E.; Michael, W. H.; Pascu, D.; Veverka, J.; Wilkins, G. A.; Woolfson, M.|title=The Martian satellites—100 years on|journal=Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society, Quarterly Journal|volume=19|year=1978|pages=90–109|bibcode=1978QJRAS..19...90H}}</ref>

<ref name="phobos.html">{{Kilde www|url=http://www.nineplanets.org/phobos.html|tittel=Phobos|besøksdato=2006-06-13|forfatter=Arnett, Bill|utgivelsesdato=2004-11-20|verk=nineplanets}}</ref>

<ref name="ellis07">{{Kilde www|url=http://calspace.ucsd.edu/Mars99/docs/library/science/geological_history/moons1.html |tittel=Geological History: Moons of Mars |besøksdato=2007-08-02 |utgiver=CalSpace |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070517181817/http://calspace.ucsd.edu/Mars99/docs/library/science/geological_history/moons1.html |arkivdato=2007-05-17 |forfatter=Ellis, Scott |url-status=død }}</ref>

<ref name="Andert">{{Cite journal|last=Andert|first=T. P.|coauthors=Rosenblatt, P.; Pätzold, M.; Häusler, B.; Dehant, V.; Tyler, G. L.; Marty, J. C.|title=Precise mass determination and the nature of Phobos|journal=Geophysical Research Letters
|volume=37|issue=L09202|pages=L09202|date=7. mai 2010|doi=10.1029/2009GL041829|bibcode=2010GeoRL..3709202A}}</ref>

<ref name="Giuranna">{{Cite conference|first=M.|last=Giuranna|coauthors=Roush, T. L.; Duxbury, T.; Hogan, R. C.; Geminale, A.; Formisano, V.|title=Compositional Interpretation of PFS/MEx and TES/MGS Thermal Infrared Spectra of Phobos|booktitle=European Planetary Science Congress Abstracts, Vol. 5|date=2010|url=http://meetingorganizer.copernicus.org/EPSC2010/EPSC2010-211.pdf|accessdate=2011-11-01}}</ref>

<ref name="Blast">{{Kilde www|url=http://www.space.com/scienceastronomy/martian-moon-forged-by-catastrophic-blast-100927.html|tittel=Mars Moon Phobos Likely Forged by Catastrophic Blast|besøksdato=2011-11-01|utgivelsesdato=2010-09-27|verk=Space.com web site}}</ref>

<ref name="Nowack">{{Kilde www|url=http://web.ics.purdue.edu/~nowack/geos105/lect14-dir/lecture14_files/image022.jpg|tittel=Estimated Habitable Zone for the Solar System|besøksdato=2009-04-10|utgiver=Department of Earth and Atmospheric Sciences at Purdue University|forfatter=Nowack, Robert L.}}</ref>

<ref name="saltlife">{{Cite news|date=15. februar 2008|title=Early Mars 'too salty' for life|publisher=BBC News|first=Helen|last=Briggs|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7248062.stm|accessdate=2008-02-16}}</ref>

<ref name="physorg070107">{{Cite news|title=New Analysis of Viking Mission Results Indicates Presence of Life on Mars|publisher=Physorg.com|date=7. januar 2007|url=http://www.physorg.com/news87401064.html|accessdate=2007-03-02}}</ref>

<ref name="nutrient">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/phoenix/news/phoenix-20080626.html|tittel=Phoenix Returns Treasure Trove for Science|besøksdato=2008-06-27|utgivelsesdato=2008-06-06|utgiver=NASA/JPL|arkiv-dato=2011-11-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111113100938/http://www.nasa.gov/mission_pages/phoenix/news/phoenix-20080626.html|url-status=yes}}</ref>

<ref name="UV">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/centers/ames/research/exploringtheuniverse/marsdrill_prt.htm|tittel=NASA Field-Tests the First System Designed to Drill for Subsurface Martian Life|besøksdato=2010-01-02|utgivelsesdato=2005-07-06|utgiver=NASA|forfatter=Bluck, John|arkiv-dato=2011-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110629122238/http://www.nasa.gov/centers/ames/research/exploringtheuniverse/marsdrill_prt.htm|url-status=yes}}</ref>

<ref name="am89">{{Cite journal |language=engelsk |first=D. C. |last=Golden |coauthors=''et al''. |title=Evidence for exclusively inorganic formation of magnetite in Martian meteorite ALH84001 |journal=American Mineralogist |year=2004 |volume=89 |issue=5–6 |pages=681–695 |url=http://epswww.unm.edu/facstaff/brearley/Golden_p681-695_04%5B1%5D.pdf |accessdate=2010-12-25 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110512155638/http://epswww.unm.edu/facstaff/brearley/Golden_p681-695_04%5B1%5D.pdf |archivedate=2011-05-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110512155638/http://epswww.unm.edu/facstaff/brearley/Golden_p681-695_04%5B1%5D.pdf |arkivdato=2011-05-12 |url-status=død }}</ref>

<ref name="icarus172">{{Cite journal|language=engelsk|author=Krasnopolsky, Vladimir A.; Maillard, Jean-Pierre; Owen, Tobias C.|title=Detection of methane in the Martian atmosphere: evidence for life?|journal=Icarus (journal)|Icarus|year=2004|volume=172|issue=2|pages=537–547|doi=10.1016/j.icarus.2004.07.004|accessdate=2007-02-27|bibcode=2004Icar..172..537K}}</ref>

<ref name="form">{{Cite news|date=25. februar 2005|title=Formaldehyde claim inflames Martian debate|journal=Nature|doi=10.1038/news050221-15}}</ref>

<ref name="universe307">{{Cite episode|credits=Mitchell, Cary L.; Purdue University|series=The Universe|serieslink=|title=Living in Space|episodelink=|season=2008–09|number=307}}</ref>

<ref name="dinerman04">{{Kilde www|url=http://www.thespacereview.com/article/232/1|tittel=Is the Great Galactic Ghoul losing his appetite?|besøksdato=2007-03-27|utgivelsesdato=2004-09-27|verk=The space review|forfatter=Dinerman, Taylor}}</ref>

<ref name="nasa_mariner9">{{Kilde www|url=http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?MCode=Mariner_09 |tittel=Mariner 9: Overview |besøksdato= |utgiver=NASA |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120731101459/http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?MCode=Mariner_09 |arkivdato=2012-07-31 }}</ref>

<ref name="other_missions">{{Kilde www|url=http://burro.astr.cwru.edu/stu/20th_far_mars.html |tittel=Other Mars Missions |besøksdato=2006-06-13 |verk=Journey through the galaxy |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060920021900/http://burro.astr.cwru.edu/stu/20th_far_mars.html |arkivdato=2006-09-20 }}</ref>

<ref name="nature341">{{Cite journal|language=engelsk|author=Sagdeev, R. Z.; Zakharov, A. V.|title=Brief history of the Phobos mission|journal=Nature|volume=341|issue=6243|pages=581–585|date=19. oktober 1989|doi=10.1038/341581a0|bibcode=1989Natur.341..581S }}</ref>

<ref name="cnn_mgs">{{Cite news |url=http://www.cnn.com/TECH/9706/pathfinder/surveyor/ |title=Mars Global Surveyor |work=CNN- Destination Mars |accessdate=2006-06-13 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060415081709/http://www.cnn.com/TECH/9706/pathfinder/surveyor/ |archivedate=2006-04-15 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.cnn.com/TECH/9706/pathfinder/surveyor/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-13 |arkiv-dato=2006-04-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060415081709/http://www.cnn.com/TECH/9706/pathfinder/surveyor/ |url-status=unfit }}</ref>

<ref Name="MallamaMars">{{Cite journal|author=Mallama, A.|title=The magnitude and albedo of Mars|journal=Icarus|volume=192|issue=2|pages=404–416|year=2007|doi=10.1016/j.icarus.2007.07.011|bibcode=2007Icar..192..404M}}</ref>

<ref name="ua_phoenix">{{Kilde www|url=http://phoenix.lpl.arizona.edu/05_25_pr.php|tittel=Mars Pulls Phoenix In|besøksdato=2008-05-25|verk=University of Arizona Phoenix mission Website|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080527230312/http://phoenix.lpl.arizona.edu/05_25_pr.php|arkivdato=2008-05-27}}</ref>

<ref name="phoenix_water">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/missions/solarsystem/phoenix_water.html|tittel=Phoenix: The Search for Water|besøksdato=2007-03-03|verk=NASA website|arkiv-dato=2012-01-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120111131124/http://www.nasa.gov/missions/solarsystem/phoenix_water.html|url-status=yes}}</ref>

<ref name="uanews_frozen_water">{{Kilde www|url=http://uanews.org/node/20276|tittel=Frozen Water Confirmed on Mars|besøksdato=2008-08-24|utgiver=UANews.org}}</ref>

<ref name="BBC_NASA_Mission_Declared_Dead">{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7721032.stm|title=NASA Mars Mission declared dead|accessdate=2008-11-10|publisher=BBC|date=10. november 2008|first=Jonathan|last=Amos}}</ref>

<ref name="nasa081009">{{Kilde www|url=http://mars.jpl.nasa.gov/odyssey/newsroom/pressreleases/20081009a.html|tittel=NASA's Mars Odyssey Shifting Orbit for Extended Mission|besøksdato=2008-11-15|utgivelsesdato=2008-10-09|utgiver=NASA}}</ref>

<ref name="odyssey030314">{{Kilde www|url=http://www.space.com/missionlaunches/odyssey_update_030314.html |tittel=Odyssey Spacecraft Generates New Mars Mysteries |besøksdato=2006-06-13 |utgivelsesdato=2003-03-14 |verk=Space.com |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060315103112/http://www.space.com/missionlaunches/odyssey_update_030314.html |arkivdato=2006-03-15 |forfatter=Britt, Robert |url-status=død }}</ref>

<ref name="esa20040211">{{Cite news|author=ESA Media Relations Division|title=UK and ESA announce Beagle 2 inquiry|work=ESA News|date=11. februar 2004|url=http://www.esa.int/esaCP/SEMQ5C1PGQD_Expanding_0.html|accessdate=2011-04-28 }}</ref>

<ref name="aurora">{{Cite journal|language=engelsk|last=Bertaux|first=Jean-Loup|coauthors=''et al''.|doi=10.1038/nature03603|title=Discovery of an aurora on Mars|pmid=15944698|journal=Nature|volume=435|issue=7043|page=790|date=9. juni 2005|bibcode=2005Natur.435..790B }}</ref>

<ref name="nasa_rovers">{{Kilde www|url=http://marsrovers.jpl.nasa.gov/science/|tittel=Mars Exploration Rovers- Science|besøksdato=2006-06-13|verk=MER website|utgiver=NASA}}</ref>

<ref name="cnn_avalanche">{{Cite news|url=http://edition.cnn.com/2008/TECH/space/03/03/mars.avalanche.ap/index.html |title=Photo shows avalanche on Mars |work=CNN |accessdate=2008-03-04 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080419070652/http://edition.cnn.com/2008/TECH/space/03/03/mars.avalanche.ap/index.html |archivedate=2008-04-19 |url-status=dead }}</ref>

<ref name="agle090212">{{Kilde www|url=http://www.jpl.nasa.gov/news/features.cfm?feature=2031|tittel=NASA Spacecraft Falling For Mars|besøksdato=2009-12-27|utgivelsesdato=2009-02-12|utgiver=NASA/JPL|forfatter=Agle, D. C.|arkiv-dato=2012-01-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120118134850/http://www.jpl.nasa.gov/news/features.cfm?feature=2031|url-status=yes}}</ref>

<ref name="msl">{{Kilde www|url=http://mars.jpl.nasa.gov/msl/overview/|tittel=Mars Science Laboratory|besøksdato=2007-03-03|verk=MSL website|utgiver=NASA|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090107153031/http://mars.jpl.nasa.gov./msl/overview/|arkivdato=2009-01-07|url-status=død}}</ref>

<ref name="nasa_maven">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/mars/news/maven_20080915.html|tittel=NASA Selects 'MAVEN' Mission to Study Mars Atmosphere|besøksdato=2009-09-20|utgiver=NASA|arkiv-dato=2009-06-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090619181039/http://www.nasa.gov/mission_pages/mars/news/maven_20080915.html|url-status=yes}}</ref>

<ref name="bbc_rincon061110">{{Cite news|first=Paul|last=Rincon|date=10. november 2006|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/6133712.stm|title=European Mars launch pushed back|accessdate=2006-10-10|work=BBC News}}</ref>

<ref name="metnet_mission">{{Kilde www|url=http://www.ava.fmi.fi/metnet-portal/?sivu=mainpage|tittel=Introduction to the MetNet Mars Mission|besøksdato=2008-08-28|utgiver=Finnish Meteorological Institute}}</ref>

<ref name="Metnet">{{Kilde www|url=http://metnet.fmi.fi/index.php?id=96 |tittel=The Launch Date |besøksdato=2011-10-23 |utgiver=Mars MetNet Mission |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720181341/http://metnet.fmi.fi/index.php?id=96 |arkivdato=2011-07-20 }}</ref>

<ref name="aurora021011">{{Kilde www|url=http://www.esa.int/SPECIALS/Aurora/ESAONKTHN6D_0.html|tittel=Liftoff for Aurora: Europe’s first steps to Mars, the Moon and beyond|besøksdato=2007-03-03|utgivelsesdato=2002-10-11|arkiv-dato=2010-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101002175305/http://www.esa.int/SPECIALS/Aurora/ESAONKTHN6D_0.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="esa091212">{{Kilde www|url=http://exploration.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=46048|tittel=The ESA-NASA ExoMars programme 2016–2018—an overview|besøksdato=2009-12-30|utgivelsesdato=2009-12-12|utgiver=Den europeiske romfartsorganisasjon}}</ref>

<ref name="esa091208">{{Kilde www|url=http://exploration.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=44995|tittel=Mars Sample Return|besøksdato=2009-12-30|utgivelsesdato=2009-12-08|utgiver=Den europeiske romfartsorganisasjon}}</ref>

<ref name="britt_bush_vision">{{Kilde www|url=http://www.space.com/news/bush_plan_faq_040115.html#whenmars |tittel=When do we get to Mars? |besøksdato=2006-06-13 |verk=Space.com FAQ: Bush's New Space Vision |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060209192146/http://www.space.com/news/bush_plan_faq_040115.html |arkivdato=2006-02-09 |forfatter=Britt, Robert |url-status=død }}</ref>

<ref name="mars_daily">{{Cite news|url=http://www.marsdaily.com/reports/NASA_aims_to_put_man_on_Mars_by_2037_999.html|agency=AFP|title=NASA aims to put man on Mars by 2037}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Barlow, Nadine G.|utgivelsesår=2008|tittel=Mars: an introduction to its interior, surface and atmosphere|serier=Cambridge planetary science|nummer=8|isbn=0-521-85226-9|forlag=Cambridge University Press|språk=engelsk|ref=Barlow2008}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bolonkin, Alexander A.|utgivelsesår=2009|tittel=Artificial Environments on Mars|forlag=Springer|utgivelsessted=Berlin Heidelberg|isbn=978-3-642-03629-3|språk=engelsk|ref=Bolonkin2009}}
* {{Kilde bok|forfatter=Carr, Michael H.|utgivelsesår=2006|tittel=The surface of Mars|side=16|bind=6|serie=Cambridge planetary science serier|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-87201-4|språk=engelsk|ref=Carr2006}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lodders, Katharina; Fegley, Bruce|utgivelsesår=1998|tittel=The planetary scientist's companion|forlag=Oxford University Press US|isbn=0-19-511694-1|språk=engelsk|ref=Lodders1998}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lunine, Cynthia J.|utgivelsesår=1999|tittel=Earth: evolution of a habitable world|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-64423-2|språk=engelsk|ref=Lunine1999}}
* {{Kilde bok|forfatter=Glenday, Craig|utgivelsesår=2009|tittel=Guinness World Records|forlag=Random House, Inc.|isbn=0-553-59256-4|språk=engelsk|ref=Glenday2009}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hannsson, Anders|tittel=Mars and the Development of Life|forlag=Wiley|utgivelsesår=1997|isbn=0-471-96606-1|språk=engelsk|ref=Hansson1997}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lloyd, John; Mitchinson, Johnn|tittel=The QI Book of General Ignorance|utgivelsesår=2006|forlag=Faber and Faber Limited|utgivelsessted=Britain|isbn=978-0-571-24139-2|språk=engelsk|ref=Lloyd2006}}
* {{Kilde bok|forfatter=Michael, Zeilik|utgivelsesår=2002|tittel=Astronomy: the Evolving Universe|utgave=9|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-80090-0|språk=engelsk|ref=Zeilik2002}}
* {{Kilde bok|forfatter=Zharkov, V.N.|utgivelsesår=1993|tittel=The role of Jupiter in the formation of planets|boktittel=Evolution of the Earth and planets|bibcode=1993GMS....74....7Z|språk=engelsk|ref=Zharkov1993}}

== Eksterne lenker ==
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Astronomilenker}}
* [https://web.archive.org/web/19990128233101/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/nineplanets/mars.html Informasjon om Mars fra «De ni planetene»]
* [https://web.archive.org/web/20160304120223/http://www.sarepta.org/objekt.php?aid=255&bid=256&oid=1587&s= Norsk romsenter og NAROM]
* {{Dmoz|Science/Astronomy/Solar_System/Planets/Mars/}}&nbsp;{{Språkikon|engelsk|engelsk}}
* [http://mars.jpl.nasa.gov/ Mars Exploration Program]&nbsp;{{Språkikon|engelsk|engelsk}}
* [http://history.nasa.gov/SP-4212/on-mars.html On Mars: Exploration of the Red Planet 1958–1978] {{Wayback|url=http://history.nasa.gov/SP-4212/on-mars.html |date=20041101091421 }} fra NASA History Office.&nbsp;{{Språkikon|engelsk|engelsk}}
* [http://www.marsunearthed.com/ Mars Unearthed] – Sammenligning av terrenget på jorden og Mars&nbsp;{{Språkikon|engelsk|engelsk}}
* [http://dualmoments.com/marsrovers/index.html Be on Mars] – Anaglyfer fra Mars-roverne (3D)&nbsp;{{Språkikon|engelsk|engelsk}}
* [http://forskning.no/planeter-mars-romfart-romforskning-stub/2008/02/manen-mars Månen før Mars] -artikkel fra forskning.no 27.3.05
;Medielenker
* [https://web.archive.org/web/20110513161927/http://www.maniacworld.com/mars_mariner_valley.htm Datasimulering av en forbiflyvning gjennom Mariner-dalen]&nbsp;{{Språkikon|engelsk|engelsk}}
* Film fra [https://web.archive.org/web/20111028063012/http://sos.noaa.gov/videos/Mars.mov Mars] ved National Oceanic and Atmospheric Administration&nbsp;{{Språkikon|engelsk|engelsk}}
* [http://themis.asu.edu/valles_video/ Fly inn i Mariner-dalen]—NASA/JPL/Arizona State University gjennomflyvning av Valles Marineris i 3D&nbsp;{{Språkikon|engelsk|engelsk}}

{{Solsystem}}
{{Astronomi}}
{{Universet}}
{{Mars-sonder}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mars| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Terrestriske planeter]]