Vis kilden til Moll

'''Moll''' (gj ty. fra lat., av mollis 'myk, mild') er et adjektiv som brukes i vestlig [[musikkteori]] om følgende: en type [[skala_(musikk)|skala]], den relative størrelsen på [[intervall_(musikk)|intervall]]ene [[ters]] eller [[sekst]], en av de elementære [[treklang]]ene og om [[toneart]]er.

Det motsatte av moll er '''[[dur]]''' (gj ty. fra lat. durus 'hard'). Begrepene moll og dur har en lang, sammenvevd og kompleks [[#Mollbegrepets Historie|historie]] i vestens musikkpraksis, -teori og -tenkning. I groveste forstand kan vi si at i vestlig kulturkrets konnoterer begrepene dur og moll til hhv "gledesfylte" og "sørgmodige" harmonier eller stemninger.<ref name="Zarlino i Sundberg (2002)">''[[Ove Kr. Sundberg|Sundberg, Ove Kr.]]: Musikktenkningens Historie II'', s83. [[Solum Forlag]], Oslo, 2002.</ref>

Moll brukes også i overført betydning, om mørke og sørgmodige stemninger i for eksempel litteratur, kunst og lignende.

==En type skala==
{{Hovedartikkel|Skala (musikk)|}}
Skala (gj it. fra lat. scalae 'stige, trapp') betyr i [[musikkteori]]en en rekke av [[tone]]r ordnet i stigende rekkefølge. Det finnes flere ulike former for mollskalaer, som [[#Ren moll|ren moll]], [[#Harmonisk moll|harmonisk moll]], [[#Melodisk moll|melodisk moll]] og [[#Sigøynermoll|sigøynermoll]].<ref name="Mollskalaer i Benestad (2004)">[[Finn Benestad|Benestad, Finn]]: ''Musikklære'', s38-40. [[Universitetsforlaget]], [[Oslo]], 2004.</ref> Når ''mollskala'' brukes, refereres det vanligvis til en ren mollskala. Den rene mollskalaen er en [[diatonisk skala|diatonisk]] skala, i likhet med [[Dur|durskalaen]] og [[kirketoneart]]ene.

===Ren moll===
'''Ren moll''' defineres: 

* i forhold til durskalaen: mollskalaen har et [[Notelære#Fortegn_og_faste_fortegn|senket]] tredje [[Skala_(musikk)#Trinn_i_en_skala|trinn]], senket sjette trinn og senket syvende trinn. Dette kan skrives med [[arabiske tall]] slik: ''1 2 b3 4 5 b6 b7''.
*: Eks.: En C durskala, ''C D E F G A B C'', blir til en ren C mollskala ved å senke tredje, sjette og syvende note, ''C D Eb F G Ab Bb C.''
* som en rekkefølge av følgende intervaller, slik de forholder seg til [[grunntone]]n – rangert i stigende rekkefølge: [[Prim]], [[stor sekund]], [[liten ters]], ren [[kvart]], ren [[kvint]], [[liten sekst]], [[liten septim]] og ren[[oktav]]. Til sammenligning er dur: Prim, stor sekund, [[stor ters]], ren kvart, ren kvint, [[stor sekst]], [[stor septim]] og ren oktav.
* som en skala som består av et [[tetrakord_(musikk)#Molltetrakord|molltetrakord]] og et [[tetrakord_(musikk)#Frygisk tetrakord|frygisk tetrakord]], med et helt trinn i mellom. 
*:Eksempel: ''C D Eb F'' – molltetrakord, ''G Ab B C'', frygisk tetrakord. Til sammenligning består durskalaen av to dur-tetrakorder, med et helt trinn i mellom: ''C D E F'' – durtetrakord, ''G A H C'', durtetrakord.
* som en rekke av [[halvtonetrinn]] og [[heltonetrinn]]: ''Hel, halv, hel, hel, halv og hel''. Durskalaen er til sammenligning: ''Hel, hel, halv, hel, hel, hel, halv''.
* som lik med den [[eolisk_(musikk)|eoliske]] [[kirketoneart]].

Enhver mollskala har en [[parallelltoneart|parallell durskala]], og omvendt.<ref name="Parallelle tonearter i Benestad (2004)">[[Finn Benestad|Benestad,Finn]]: ''Musikklære'', s 40-41. Universitetsforlaget, Oslo, 2004.</ref> Denne deler de samme notenenavnene som den opprinnelige mollskala, men den parallelle durskalaen starter på tredje trinn og får følgelig en annen oppbygning.<ref name="Parallelle tonearter i Benestad (2004)"/> Molls parallellskala har tredjetrinn som start, og durs parallellskala har sjettetrinn. 
: Eksempel: En ren A mollskala, ''A H C D E F G A'', blir vanlig C dur om vi begynner på tredje trinn.

Hvis vi utelukker de [[enharmonisk]]e mollskalaer, finnes 12 mollskalaer, én for hvert trinn i den [[kromatisk_skala|kromatiske skalaen]].

===Harmonisk moll===
'''Harmonisk moll''' tar utgangspunkt i ren moll, men har hevet [[septim]]en (syvende trinn) med en halv tone, slik at spranget fra sjette til syvende trinn er en og en halv tone, altså en forstørret [[Sekund (musikk)|sekund]]. Harmonisk moll består av et [[tetrakord_(musikk)#molltetrakord|moll tetrakord]] og et [[tetrakord_(musikk)#harmonisk tetrakord|harmonisk tetrakord]]. 
: Eksempel: A harmonisk moll = ''A H C D E F G#''

===Melodisk moll===
'''Melodisk moll''' tar utgangspunkt i ren moll, men hever også [[sekst]]en for å unngå en forstørret sekund mellom seksten og [[septim]]en ved oppadgående bevegelse. Ved nedadgående bevegelse tilsvarer melodisk moll ren moll. Melodisk moll består av et moll tetrakord og et durtetrakord. 
: Melodisk e-mollskala blir altså, med latinske bokstaver, slik, i stigende form: ''E F# G A H C# D# E'', og slik, i nedadgående form: ''E D C H A G F# E''.

Skrevet med arabiske tall er skalaen ved oppadgående skalabevegelse slik, ''1 2 b3 4 5 6 7 (8)'', og slik, ved nedadgående ''(8) b7 b6 5 4 b3 2 1''.

===Sigøynermoll===

Sigøynermoll er en skala som er mye brukt i Jødisk, Rumensk og sigøyner-musikk. Skalaen er som en harmonisk moll-skala bortsett fra en hevet kvart, eller fjerde trinn. 

Eksempel: a-sigøynermoll: A – H – C – D# – E – F – G# – A

==Mollters og mollsekst==
{{hovedartikkel|Intervall (musikk)}}

[[Liten ters]] og [[liten sekst]] kan defineres på forskjellige måter: 

* som navnet på avstanden fra grunntonen i en mollskala til tersen i den samme mollskala, dvs. avstanden fra første til tredje trinn i en mollskala. Tilsvarende er en liten sekst navnet på avstanden fra grunntonen i en mollskala til seksten i den samme mollskala. 
** Eks.: I en ren A-mollskala, ''A H C D E F G A'', er intervallet 'A' til 'C' en liten ters. Intervallet 'A' til 'F' er en liten sekst.
* via den [[kromatisk_skala|kromatiske skala]]: En liten ters er det fjerde trinnet i den kromatiske skalaen, hvis vi teller med utgangsnoten. Tilsvarende er en liten sekst det niende trinnet..
** Eks.: A(1) A#(2) H(3) C(4) (liten ters), og A(1) A#(2) H(3) C(4) C#(5) D(6) D#(7) E(8) F(9).
* innenfor [[temperert_stemming#likestemming|likestemming]] kan man finne en liten ters til en gitt [[frekvens]] ved å benytte følgende ligning: '''F''' er utgangsfrekvens <math>F * (3*(\sqrt[12]{2}\,))</math> Dette er det samme som å finne fjerde trinn på en kromatisk skala.
* innenfor [[temperert_stemming#renstemming|renstemming]] har ''liten ters'' et svingningsforholdet på 5:6. Dette er likt forholdet mellom femte og sjette tone i [[overtone]]rekken fra en klingende [[tone]]. Tilsvarende er svingningsforholdet for ''liten sekst'' likt forholdet mellom femte og åttende tone i overtonerekken, dvs 5:8

==Molltreklang==
{{hovedartikkel|Mollakkord}}

Det er vanlig å regne med fire grunnleggende [[treklang]]er: '''dur''', '''moll''', '''[[forstørret_treklang|forstørret]]''' og '''[[forminsket_treklang|forminsket]]'''.<ref name="Akkorder">[[Finn Benestad|Benestad, Finn]]: ''Musikklære'', s 50. Universitetsforlaget, Oslo, 2004.</ref> Benestad skriver at ''molltreklang'' '' består av en liten ters pluss en stor ters''.<ref name="Akkorder"/> Når en treklang er en molltreklang skal altså ha en [[grunntone]], en [[liten ters]] og en [[ren kvint]].

Hvis vi utelukker de [[enharmonisk]]e molltreklangene, finnes det finnes 'tolv' ulike molltreklanger, en for hvert trinn i den kromatiske skalaen.

==Molltoneart eller molltonalitet==
{{hovedartikkel|toneart}}
'''Molltoneart''' er en toneart hvor tersen er en liten ters, enten i [[tonika]] eller den dominerende [[skala_(musikk)|skala]]en. Denne definisjonen knyttes tilbake til italieneren [[Gioseffo Zarlino]].<ref name="Zarlino i Sundberg (2002)"/>

==Mollbegrepets historie==
Se [[Toneart#Teorien bak toneartene|Teorien bak toneartene]].

==Se også==
* [[Dur]]
* [[Mollakkord]]
* [[Skala (musikk)]]
* [[Modal skala]]
* [[Intervall (musikk)]]
* [[Toneart]]
* [[Akustikk]]
{{kvintsirkelen}}

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* {{Kilde bok 
  | forfatter=[[Finn Benestad|Benestad, Finn]]
  | utgivelsesår=2004
  | tittel=Musikklære
  | utgave=3
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Universitetsforlaget
  | isbn=82-15-00610-8
  | språk=Norsk
 }}
*{{Kilde www
 |url=http://www.oxfordmusiconline.com/subscriber/article/grove/music/18743
 |tittel=Minor
 |besøksdato= 2010-02-13
 |utgiver=Grove Music Online. Oxford Music Online
 |språk=Engelsk
|forfatter=Drabkin, William
 }}
* {{Kilde bok
  | forfatter=[[Ove Kr. Sundberg|Sundberg, Ove Kr.]]
  | utgivelsesår=2002
  | tittel=Musikktenkingens historie II
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Solum
  | isbn=82-560-1364-8
  | språk=Norsk
 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkteori]]
{{stubb}}