Vis kilden til Neptun (planet)

{{Planetinfo}}
'''Neptun''' ({{Astrosymb|Neptun|15px|lenke}}) er den åttende og ytterste [[planet]]en i [[solsystemet]] regnet fra [[solen]], og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet. Den er oppkalt etter [[Neptun (gud)|Neptun]], den [[Romersk mytologi|romerske]] havguden. Den er den fjerde største planeten i solsystemet etter diameter og har den tredje største massen. Neptun går i en [[bane]] som i gjennomsnitt er 30,1&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]] fra solen, det vil si omtrent 30 ganger avstanden mellom jorden og solen. Det astronomiske symbolet {{Astrosymb|Neptun|15px}} er en stilisert versjon av guden Neptuns [[trefork]].

Neptun var den første planeten som ble funnet på bakgrunn av matematisk prediksjon. [[Alexis Bouvard]] (1767–1843) oppdaget uventede endringer i banen til [[Uranus]], og utledet at banen var påvirket av [[Tyngdekraft|gravitasjonell]] [[perturbasjon]] fra en ukjent planet. Neptun ble så observert 23. september 1846<ref name="Hamilton" /> av [[Johann Gottfried Galle]] (1812–1910) innenfor én grad av en posisjon som var beregnet av [[Urbain Le Verrier]] (1811–1877). Kort tid etter ble [[Triton (måne)|Triton]], Neptuns største måne, oppdaget. Den tredje største månen [[Nereid (måne)|Nereid]] ble oppdaget 1. mai 1949. Elleve [[Neptuns måner|andre måner]] ble oppdaget teleskopisk fra 1981 til 2003, mens den 14. månen ble oppdaget i 2013 på bilder fra 2004. Neptun har hittil blitt besøkt av bare ett romfartøy, ''[[Voyager 2]]'', som fløy forbi planeten 25. august 1989.

Neptun har en lignende kjemisk sammensetning som Uranus,<ref name="Podolak1995" /> og begge skiller seg fra sammensetningen til de langt større gasskjempene [[Jupiter]] og [[Saturn]]. Som en følge av denne forskjellen plasserer astronomer i visse tilfeller de to førstnevnte i en egen kategori, «[[iskjempe]]ne». Jupiters og Saturns atmosfære består hovedsakelig av [[hydrogen]] og [[helium]], sammen med spor av [[hydrokarbon]]er og muligens [[nitrogen]]. Neptuns atmosfære har en større mengde isdannende stoffer, som blant annet [[vann]], [[ammoniakk]] og [[metan]]. Planetens blå utseende kommer hovedsakelig av at rødt sollys absorberes av metan i de øvre atmosfærelagene.<ref name="bluecolour" /><ref name="blåfarge" />

I motsetning til den relativt rolige atmosfæren til Uranus er Neptuns atmosfære kjent for sine aktive og synlige værmønstre. ''Voyager 2'' oppdaget i 1989 en [[Neptuns mørke flekker|stor mørk flekk]] på den [[Polene til astronomiske legemer|sørlige halvkulen]] som var på størrelse med [[jorden]]. Dette var en [[antisyklonsk storm]] som er sammenlignbar med [[den store røde flekken]] på [[Jupiter]]. Flekken var borte i 1994, mens en lignende flekk er dukket opp på den nordlige halvkulen. Neptuns svake og fragmenterte [[Planetarisk ring|ringsystem]] kan ha blitt fotografert på 1960-tallet, og ble udiskutabelt bekreftet av ''Voyager 2'' i 1989.<ref name="ring1" />

== Historie ==
=== Oppdagelse ===
{{Utdypende artikkel|Oppdagelsen av Neptun}}
Det er nå alminnelig antatt at [[Galileo Galilei|Galileo]] først observerte Neptun 28. desember 1612, og igjen 27. januar 1613, men at han mistolket planeten for en [[stjerne]] fordi den var svært nær – i [[konjunksjon (astronomi)|konjunksjon]] til – Jupiter på nattehimmelen.<ref name="Hirschfeld2001" group="L" /> Derfor er han ikke kreditert for oppdagelsen. I løpet av perioden for hans første observasjon i desember 1612 var Neptun stasjonær på himmelen, fordi den hadde snudd til [[retrograd bevegelse]] samme dag. Siden Neptun bare var i begynnelsen av sin årlige retrograde syklus, var planetens bevegelse altfor liten til å oppdages med Galileos lille teleskop.<ref name="Littmann2004" group="L" /> 

I juli 2009 kunngjorde fysikeren [[David Jamieson]] ved [[University of Melbourne]] nye analyser av Galileos notater. Disse antyder at Galileo var klar over at stjernen han hadde observert hadde beveget seg relativt til andre stjerner.<ref name="robert roy" /><ref name="jamieson" />

I 1821 publiserte [[Alexis Bouvard]] astronomiske tabeller for [[bane]]n til Neptuns nabo, Uranus.<ref name="Bouvard1821" group="L" /> Senere observasjoner viste betydelige avvik fra tabellene, og det førte Bouvard til en hypotese om at banen ble [[perturbasjon|påvirket]] av tyngdekraften fra et ukjent legeme.<ref name="MNRAS7" /> [[Mary Somerville]] nevner også uregelmessighetene i sin bok ''On the Connexion of the Physical Sciences''<ref>{{kilde artikkel | tittel=John Couch Adams: mathematical astronomer, college friend of George Gabriel Stokes and promotor of women in astronomy | forfatter=Davor Krajnović | utgiver=The Royal Society | år=2020}}</ref> I 1843 begynte [[John Couch Adams]] å arbeide med Uranus' bane ved å bruke de dataene han hadde. Via direktør [[James Challis]] ved [[Cambridge Observatory]] forespurte han [[Astronomer Royal]] [[George Biddell Airy|George Airy]] om ytterligere data, og disse ble sendt i februar 1844. Adams fortsatte å jobbe med dette i 1846–46 og lagde flere ulike estimater om en ny planet.<ref name="O'Connor" /><ref name="Adams, J.C." />

[[Fil:Urbain Le Verrier.jpg|thumb|left|Urbain Le Verrier]]

I 1845–46 utviklet [[Urbain Le Verrier]] kalkulasjoner uavhengig av Adams, men han opplevde liten entusiasme blant sine franske kolleger. Da Airy så Le Verriers første publiserte estimater for planeten i 1846, merket han seg likheten med Adams' anslag. Airy overtalte da James Challis til å søke etter planeten, noe denne gjorde gjennom hele august og september.<ref name="MNRAS7" /><ref name="Challis1846" />

I mellomtiden sendte Le Verrier brev til astronomen [[Johann Gottfried Galle]] ved [[Berlins observatorium]] og oppfordret ham til å søke etter planeten med observatoriets [[refraktor]]. [[Heinrich Louis d'Arrest|Heinrich d'Arrest]], en student ved observatoriet, foreslo overfor Galle at de kunne sammenligne et nylig tegnet himmelkart for regionen med Le Verriers utregninger for hvor planeten skulle befinne seg til enhver tid. På denne måten kunne de se etter en forflytning som er karakteristisk for en planet, i motsetning til en fiksstjerne. 

Om kvelden den 23. september 1846, samme dag som de hadde mottatt brevet fra Le Verrier, ble Neptun oppdaget innenfor én grad av hvor Le Verrier hadde forutsagt at den skulle være, og rundt 12 grader fra Adams' forutsigelse. Challis innså senere at han observerte planeten to ganger i august uten å identifisere den.<ref name="MNRAS7" /><ref name="Galle1846" />

I kjølvannet av oppdagelsen var det mye nasjonalistisk rivalisering mellom franskmennene og britene om hvem som hadde prioritet og fortjente æren for oppdagelsen. Til slutt ble det internasjonal konsensus om at Le Verrier og Adams i fellesskap fortjente æren. Siden 1966 har [[Dennis Rawlins]] stilt spørsmål ved troverdigheten til Adams' krav som med-finner, og saken ble på nytt evaluert av historikere ved tilbakeføringen av «Neptun papers» (historiske dokumenter) til [[Greenwich-observatoriet]] i 1998.<ref name="Neptdisc" /> Etter en gjennomgang av dokumentene foreslo de at ''«Adams ikke fortjener like mye ære som Le Verrier for oppdagelsen av Neptun. Den æren tilhører kun den personen som lyktes både i å forutsi planetens sted og i å overbevise astronomer om å søke etter den.»''<ref name="Sheehan2004" />

=== Navngivelse ===
Kort tid etter oppdagelsen ble Neptun referert til som «planeten utenfor Uranus» eller som «Le Verriers planet». Det første forslaget til et navn kom fra Galle, som foreslo navnet ''[[Janus (mytologi)|Janus]]''. I England foreslo Callis navnet ''[[Okeanos]]'' ([[engelsk]]: ''Oceanus'').

Le Verrier påberopte seg retten til å navngi sin oppdagelse, og foreslo raskt navnet Neptun. Samtidig hevdet han feilaktig at dette hadde blitt offisielt godkjent av det franske [[Bureau des longitudes]].<ref name="Littmann2004_s50" group="L" /> I oktober forsøkte han å navngi planeten Le Verrier, etter seg selv, og han hadde lojal støtte for dette fra direktøren for observatoriet, [[Dominique François Jean Arago|François Arago]]. Dette forslaget møtte imidlertid hard motstand utenfor Frankrike.<ref name="Baum&Sheenan2003_s109-110" group="L" /> Franske almanakker gjeninnførte raskt navnet ''Herschel'' for Uranus, etter planetens oppdager [[William Herschel]], og ''Leverrier'' for den nye planeten.<ref name="Gingerich1958" />

Den russiske astronomen [[Friedrich Georg Wilhelm von Struve]] nådde frem med navnet ''Neptun'' overfor [[det russiske vitenskapsakademi]] 29. desember 1846,<ref name="Hind1847" />, og snart ble ''Neptun'' det internasjonalt aksepterte navnet. I [[romersk mytologi]] var [[Neptun (gud)|Neptun]] havguden, identifisert med greske [[Poseidon]]. Kravet til et mytologisk navn var i tråd med nomenklaturen for andre planeter, som alle, bortsett fra jorden, har fått navn fra [[Gresk mytologi|gresk]] og romersk mytologi.<ref name="USGS" />

De fleste land, også land uten direkte forbindelse til gresk-romersk kultur, bruker i dag varianter av navnet «Neptun» om planeten. I [[Kina]] blir planeten kalt «havkongestjernen» ([[kinesisk]]: 海王星, [[pinyin]]: ''hǎiwángxīng'', [[kantonesisk]]: ''huoiwongsing'') siden Neptun var havets gud.<ref name="nineplanets" /> Denne navneformen brukes også i [[Korea]] ([[hangul]]: 해왕성, [[Revidert romanisering av koreansk|revidert romanisering]]: ''haewangseong'') og på [[japansk]] (''kaiousei'').<ref name="nineplanets" />

=== Status ===
Fra 1846 og frem til den senere oppdagelsen av [[Pluto]] i 1930, var Neptun den fjerneste kjente planeten i solsystemet. Etter oppdagelsen av Pluto ble Neptun den nest ytterste planeten, med unntak av en tjueårsperiode mellom 1979 og 1999, da Plutos [[Ellipse|elliptiske]] bane brakte denne nærmere solen enn Neptun.<ref name="Long2008" /> Oppdagelsen av [[Kuiperbeltet]] i 1992 førte til en debatt om Pluto skulle anses som en planet i sin egen rett eller som en del av Kuiper-beltet.<ref name="Weissman" /><ref name="IAU1999" /> I 2006 definerte [[den internasjonale astronomiske union]] begrepet «planet» for første gang, og Pluto ble da klassifisert ned til en «[[dvergplanet]]». Neptun ble igjen den ytterste planeten i solsystemet.<ref name="klassifisering" />

== Sammensetning og struktur ==
[[Fil:Neptune, Earth size comparison true color.jpg|thumb|En sammenligning av størrelsen på Neptun og jorden {{Byline|[[NASA]]}}]]
Neptuns masse på 1,0243{{E|26}}&nbsp;[[Kilogram|kg]]<ref name="fact" /> er omtrent midt mellom [[jorden]]s og de større [[gasskjempe]]nes: Massen er sytten ganger høyere enn jordens, men bare en nittendedel av [[Jupiter]]s.<ref name="mass" group="lower-alpha" /> Planetens [[overflategravitasjon]] overgås kun av Jupiters.<ref name="unsoeld2001" group="L" /> Neptuns [[ekvator]]radius på {{Formatnum:24764}}&nbsp;km<ref name="Seidelmann2007" /> er nær fire ganger jordens radius. Neptun og [[Uranus]] anses ofte som en underklasse av gasskjempene og kalles «[[iskjempe]]r». De er mindre av størrelse og har høyere konsentrasjoner av [[volatiler]] enn Jupiter og [[Saturn]] har.<ref name="eksempel" group="lower-alpha" /> I letingen etter [[eksoplanet|planeter utenfor solsystemet]] har Neptun blitt brukt som et [[Metonymi|metonym]]: oppdagede legemer av tilsvarende størrelse blir ofte referert til som «Neptuner»,<ref name="metonym" /> akkurat som astronomer refererer til ulike ekstrasolare legemer som «Jupitere».

=== Indre struktur ===
Neptuns indre struktur minner om [[Uranus#Indre struktur|Uranus]] sin. Atmosfæren utgjør rundt 5 til 10 prosent av planetens masse og strekker seg kanskje 10 til 20 prosent av veien inn mot kjernen, hvor atmosfæren når trykk på opp mot 10&nbsp;[[Pascal (enhet)|GPa]]. I de lavere regionene av atmosfæren er det oppdaget økende konsentrasjoner av [[metan]], [[ammoniakk]] og vann i forhold til i de høyere regionene.<ref name="hubbard" />

[[Fil:Neptune diagram.svg|thumb|left|Neptuns indre struktur:<br />1) Øvre atmosfære, toppskyer<br />2) Atmosfære bestående av hydrogen, helium og metangass<br />3) Mantel bestående av vann, ammoniakk og ispartikler<br />4) Kjerne bestående av stein (silikater og nikkel-jern) {{Byline|[[NASA]]}}]]

[[Mantelen]] når temperaturer på {{Formatnum:2000–5000}}&nbsp;K, tilsvarer 10 til 15 jordmasser og er rik på vann, ammoniakk og metan.<ref name="Hamilton" /> Som vanlig innen planetvitenskap omtales denne blandingen som [[volatiler|isete]], selv om det er en varm og svært tett væske. Denne væsken, som har høy elektrisk ledningsevne, blir noen ganger kalt for et vann-ammoniakk-hav.<ref name="Atreya2006" /> 

På en dybde av {{Formatnum:7000}}&nbsp;km kan forholdene være slik at metan brytes ned i [[diamant]]krystaller, som deretter faller mot kjernen.<ref name="Kerr1999" /> Mantelen kan bestå av et lag med ionisk vann, der vannmolekylene brytes ned i en suppe av hydrogen- og oksygenioner, og dypere ned av [[superionisk vann]], hvor oksygenet krystalliseres, mens hydrogenionene flyter fritt rundt innenfor oksygengitteret.<ref name="new scientist2010" />

[[Planetkjerne|Kjernen]] er sammensatt av [[jern]], [[nikkel]] og [[silikat]]er med en indre modell som gir en masse som er om lag 1,2 ganger så stor som jordens.<ref name="pass43" /> Trykket i sentrum er 7&nbsp;[[bar (enhet)|Mbar]] (700&nbsp;GPa), millioner av ganger så høyt som trykket på jordens overflate, og temperaturen er muligens {{Formatnum:5400}}&nbsp;K.<ref name="hubbard" /><ref name="nettelmann" />

=== Atmosfære ===
[[Fil:Neptune-Methane.jpg|thumb|Kombinert farge- og nær-[[infrarød stråling|infrarødt]] bilde av Neptun som viser striper av [[metan]] i [[atmosfære]]n, og fire av dens [[naturlig satellitt|måner]], [[Proteus (måne)|Proteus]], [[Larissa (måne)|Larissa]], [[Galatea (måne)|Galatea]] og [[Despina]].{{Byline|''Hubble Space Telescope''}}]]
I store høyder er Neptuns atmosfære 80 prosent [[hydrogen]] og 19 prosent [[helium]].<ref name="hubbard" /> En spormengde av [[metan]] finnes også. Tydelige absorpsjonsstriper av metan oppstår på bølgelengder over 600&nbsp;nm i den røde og infrarøde delen av spekteret. I likhet med på Uranus er dette at rødt lys absorberes av atmosfærisk metan, en viktig årsak til Neptuns blå farge,<ref name="Crisp1995" /> selv om dens livlige asur-nyanse skiller seg fra Uranus' mildere [[Turkis (farge)|cyan]]. Siden Neptuns atmosfæriske metaninnhold er omtrent like høyt som Uranus sitt, antas det at det er en ukjent bestanddel i atmosfæren som også bidrar til Neptuns farge.<ref name="bluecolour" />

Neptuns atmosfære er delt inn i to hovedregioner; den nedre [[troposfæren]], hvor temperaturen synker med høyden, og [[stratosfæren]], der temperaturen øker med høyden. Grensen mellom de to, [[tropopause]]n, oppstår ved et trykk på 0,1&nbsp;bar (100&nbsp;hPa).<ref name="atmo" /> Stratosfæren gir så vei for [[termosfæren]] ved et trykk lavere enn 10<sup>-5</sup>–10<sup>-4</sup> mikrobar (1–10&nbsp;Pa).<ref name="atmo" /> Termosfæren går gradvis over til [[eksosfæren]].

[[Fil:Neptune clouds.jpg|thumb|Striper med skyer i stor høyde kaster skygge over Neptuns lavere skydekke{{Byline|''Voyager 2''}}]]

Modeller antyder at troposfæren har stripedannelser av skyer med varierende sammensetning avhengig av høyde. Skyene i det øverste nivået oppstår ved trykk på under én bar, hvor temperaturen er passende for at metan kondenserer. For trykk på mellom én og fem bar ({{Formatnum:1000–5000}}&nbsp;hPa) antas det at skyer av ammoniakk og [[hydrogensulfid]] dannes. Ved trykk på over fem bar kan skyene bestå av ammoniakk, [[ammoniumsulfid]], hydrogensulfid og vann. Dypere skyer av is bør finnes ved trykk på ca. 50&nbsp;bar (5,0&nbsp;MPa), der temperaturen er 0&nbsp;°C. Under kan det finnes skyer av ammoniakk og hydrogensulfid.<ref name="elkins-tanton" group="L" />

Høytliggende skyer er observert å kaste skygger på det ugjennomsiktige skydekket nedenfor. Det er også høytliggende striper av skyer som brytes rundt planeten ved konstante breddegrader. Disse stripene har bredder på 50&nbsp;km og ligger 50–110&nbsp;km over skydekket.<ref name="apj125" /> På grunn av den store avstanden fra solen og at planeten bare mottar litt over en promille av sollyset vi mottar på jorden, er Neptuns ytre atmosfære et av de kaldeste stedene i solsystemet. Temperaturen i skytoppene ligger på rundt −218&nbsp;[[Grad Celsius|°C]] (55&nbsp;[[Kelvin|K]]).<ref name="ødegaard" />

Neptuns spektra antyder at den nedre stratosfæren er tåkete på grunn av kondensasjon av produkter fra ultrafiolett [[fotolyse]] av metan, som [[etan]] og [[acetylen]].<ref name="atmo" /><ref name="hubbard" /> I stratosfæren finnes det også spormengder av [[karbonmonoksid]] og [[hydrogencyanid]].<ref name="atmo" /><ref name="Encrenaz2003" /> Neptuns stratosfære er varmere enn Uranus' på grunn av forhøyede konsentrasjoner av [[hydrokarbon]]er.<ref name="atmo" />

Av ukjente årsaker har planetens termosfære en uventet høy temperatur, på omtrent 750&nbsp;K.<ref name="Broadfoot19989" /><ref name="Herbert1999" /> Planeten er for langt fra solen til at denne varmen kan være generert av [[ultrafiolett stråling]]. Noe som muligens fungerer som en varmemekanisme, er atmosfærisk vekselvirkning med ioner i planetens [[Magnetosfære|magnetfelt]]. Andre mulige årsaker er [[tyngdebølge]]r fra det indre, som forsvinner i atmosfæren. Termosfæren inneholder spor av [[karbondioksid]] og vann, som kan ha blitt deponert fra eksterne kilder som [[meteoritt]]er eller [[Støv (verdensrommet)|støv]].<ref name="elkins-tanton" group="L" /><ref name="Encrenaz2003" />

=== Magnetosfære ===
Neptun ligner også på Uranus i [[magnetosfære]]n, med et magnetisk felt som er sterkt skråstilt i forhold til [[rotasjon]]saksen på 47 grader og en forskyvning på minst 0,55 radier, eller rundt {{Formatnum:13500}}&nbsp;km fra planetens fysiske sentrum. Før ''Voyager 2''s ankomst til Neptun hadde en hypoteser om at Uranus' skrådde magnetosfære var et resultat av dens sideveis rotasjon. På grunnlag av sammenligninger mellom de magnetiske feltene til de to planetene mener forskerne nå at den ekstreme skråstillingen kan være karakteristisk for strømmer i planetenes indre. Dette feltet kan være generert av [[konveksjon|konvektive]] væskebevegelser i et tynt sfærisk skall av [[Elektrisk leder|elektrisk ledende]] væsker (sannsynligvis en kombinasjon av ammoniakk, metan og vann)<ref name="elkins-tanton" group="L" /> som fører til en [[dynamo]]virkning.<ref name="Stanley2004" />

Den dipole komponenten av magnetfeltet ved Neptuns magnetiske ekvator er ca. 14&nbsp;[[Tesla|mikrotesla]] (0,14&nbsp;[[Gauss (enhet)|G]]).<ref name="Connerney1991" /> Det dipole [[magnetisk moment|magnetiske momentet]] for Neptun er rundt 2,2{{E|17}}&nbsp;T×m<sup>3</sup> (14&nbsp;μT×''R''<sub>''N''</sub><sup>3</sup>, hvor ''R''<sub>''N''</sub> er Neptuns radius). Neptuns magnetfelt har en kompleks geometri, som omfatter relativt store bidrag fra ikke-dipole komponenter, inkludert et sterkt kvadrupolmoment som kan overstige det [[Magnetisk moment|dipole momentet]] i styrke. Jorden, Jupiter og Saturn har derimot bare relativt små kvadrupole moment, og deres felt har mindre helninger fra polaksene. Neptuns høye kvadrupolmoment kan være resultatet av forskyvning fra planetens sentrum og geometriske begrensninger av feltets dynamogenerator.<ref name="science4936" /><ref name="Russell1997" />

Neptuns [[Baugsjokket|baugsjokk]], der magnetosfæren begynner å bremse [[solvind]]en, oppstår i en avstand på 34,9 ganger planetens radius. [[Magnetopause]]n, hvor trykket fra magnetosfæren utbalanserer solvinden, ligger i en avstand av 23–26,5 ganger planetens radius. Magnetosfærens hale strekker seg ut til minst 72 ganger Neptuns radius, og høyst sannsynlig mye lenger.<ref name="science4936" />

=== Planetariske ringer ===
{{Utdypende artikkel|Neptuns ringer}}
[[Fil:PIA02224 Neptune's rings.jpg|thumb|Neptuns ringer{{Byline|''Voyager 2''}}]]
Neptuns [[planetarisk ring|planetariske ringsystem]] er mye mindre markant enn [[Saturns ringer]]. Ringene består muligens av ispartikler belagt med silikater eller karbonbaserte materialer, som mest sannsynlig gir dem en rødlig fargetone.<ref name="Cruikshank1996" group="L" /> De tre viktigste ringene er den smale Adams-ringen, som ligger {{Formatnum:63000}}&nbsp;km fra sentrum av Neptun, Le Verrier-ringen, som ligger {{Formatnum:53000}}&nbsp;km fra sentrum, og den bredere og svakere Galle-ringen, som ligger {{Formatnum:42000}}&nbsp;km fra sentrum. En svak forlengelse utover fra Le Verrier-ringen har fått navnet Lassel; den er avgrenset i sin ytre grense av Arago-ringen, som ligger {{Formatnum:57000}}&nbsp;km unna sentrum av planeten.<ref name="Blue2004" />

Den første av disse ringene ble oppdaget i 1968 av et lag ledet av [[Edward Guinan]],<ref name="ring1" /><ref name="Guinan1982" /> men det ble senere antatt at denne ringen kunne være ufullstendig.<ref name="Goldreich1986" /> Bevis for at ringen kan ha sprekker, kom under en [[Okkultasjon|stjerneokkultasjon]] i 1984, da ringene tåkela en stjerne under nedstigning, men ikke under oppstigning.<ref name="Nicholson90" /> Bilder tatt av ''Voyager 2'' i 1989 avgjorde spørsmålet ved å vise flere svake ringer. Disse ringene har en klumpete struktur.<ref name="Planetary Society" /> Grunnen til dette er ennå ikke funnet, men det kan skyldes vekselvirkning med små måner i bane i nærheten av dem.<ref name="Wilford1989" />

Den ytterste ringen, Adams, inneholder fem betydelige buer kalt ''Courage'', ''Liberté'', ''Egalité&nbsp;1'', ''Egalité&nbsp;2'' og ''Fraternité'' (''mot'', ''frihet'', ''likhet'' og ''brorskap'').<ref name="Cox2001" group="L" /> Buenes eksistens er vanskelig å forklare, fordi en ut fra bevegelseslovene skulle forvente buer som sprer seg ut i en enhetlig ring over svært korte tidsperioder. Astronomer antar nå at buene ble drevet inn i sin nåværende form ved gravitasjonell påvirkning fra månen [[Galatea (måne)|Galatea]], like innenfor ringen.<ref name="Munsell2007" /><ref name="Salo1998" />

Jordbaserte observasjoner viste i 2005 at Neptuns ringer tilsynelatende er mye mer ustabile enn tidligere antatt. Bilder tatt fra [[Keck-observatoriet]] i 2002 og 2003 viser betydelig forfall i ringene i forhold til på bildene tatt av ''Voyager 2''. Særlig virker det som Liberté-buen kan forsvinne innen så kort tid som ett århundre.<ref name="Staff2005" />

== Klima ==
En forskjell mellom Neptun og Uranus er den meteorologiske aktiviteten. Da romfartøyet ''Voyager 2'' fløy forbi Uranus i 1986, var planeten visuelt ganske mild – i motsetning til Neptun, som fremviste bemerkelsesverdige værfenomener da fartøyet passerte i 1989.<ref name="spot" />

[[Fil:Neptune storms.jpg|thumb|[[Neptuns mørke flekker|Den store mørke flekken]] (toppen), Scooter (hvit sky i midten),<ref name="scooter" /> og den lille mørke flekken (nederst) med overdrevet kontrast.{{Byline|''Voyager 2''}}]]

Neptuns vær er preget av ekstremt dynamiske stormsystemer med vinder som når hastigheter på nesten 600&nbsp;m/s – nesten [[supersonisk]] strømning.<ref name="Suomi1991" /> Ved å følge bevegelsene til langvarige skyer har man funnet mer typiske vindmønstre, der vindhastighetene varierer fra 20&nbsp;m/s i østlig retning til 325&nbsp;m/s vestover.<ref name="Hammel1989" /> I skytoppene varierer hastighetene fra 400&nbsp;m/s langs ekvator til 250&nbsp;m/s ved polene.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> De fleste vindene på Neptun beveger seg i motsatt retning av planetens rotasjon.<ref name="Burgess1991_s64-70" group="L" /> Det generelle mønsteret i vindene viser en prograd rotasjon ved høyere breddegrader og retrograd rotasjon ved lavere breddegrader. Forskjellen i strømningsretningen antas å være en «lag-effekt» og ikke et resultat av dypere atmosfæriske prosesser.<ref name="atmo" /> Ved 70. sørlige breddegrad er det en høyhastighets-jet som beveger seg i 300&nbsp;m/s.<ref name="atmo" />

Mengden av metan, etan og [[Acetylen|etyn]] ved Neptuns ekvator er 10–100 ganger større enn ved polene. Dette tolkes som bevis for utbuling ved ekvator og innsynkning nær polene.<ref name="atmo" />

I 2007 ble det oppdaget at den øvre troposfæren ved sørpolen var omtrent 10&nbsp;°C varmere enn resten av Neptun, som i gjennomsnitt er ca. –200&nbsp;°C (70&nbsp;K).<ref name="Orton2007" /> Varmeforskjellen er nok til at metan som ellers ligger frosset i Neptuns øvre atmosfære, kan lekke som gass ut i verdensrommet gjennom sørpolen. Dette relative «varmepunktet» kommer av planetens [[aksehelning]], som har eksponert sørpolen for solen den siste fjerdedelen av Neptuns år, omtrent 40&nbsp;[[år|jordår]]. Etter hvert som Neptun sakte beveger seg mot den andre siden av solen, vil sørpolen bli mørklagt og nordpolen opplyst. Frigjøringen av metan vil da skje ved nordpolen.<ref name="Orton2007_2" />

Det er observert at skystripen på den sørlige halvkulen øker i størrelse og albedo. Denne trenden, som skyldes årstidene, ble første gang sett i 1980 og forventes å vare frem til ca. 2020. Den lange [[omløpstid]]en til Neptun resulterer nemlig i årstider som varer i rundt førti år.<ref name="villard" />

=== Stormer ===
{{Utdypende|Neptuns mørke flekker}}
[[Fil:Neptune's Great Dark Spot.jpg|thumb|left|Den store mørke flekken.{{Byline|''Voyager 2''}}]]
I 1989 ble den store mørke flekken, et [[antisyklon]]sk stormsystem som strekker seg over {{Formatnum: 13000}}×{{Formatnum: 6600}}&nbsp;km,<ref name="spot" /> oppdaget av [[NASA]]s romsonde ''Voyager 2''. Stormen lignet [[den store røde flekken]] på Jupiter. Omtrent fem år senere så ikke [[Hubble-teleskopet]] den store mørke flekken på planeten. I stedet ble en ny storm som lignet den store mørke flekken, oppdaget på planetens nordlige halvkule.<ref name="Hammel1995" /> Disse værmønstrene er drevet av vedvarende vinder, de sterkeste på noen planet i solsystemet, med registrerte hastigheter opp mot {{Formatnum: 2100}}&nbsp;km/t.<ref name="Suomi1991" />

''Scooter'' er en annen type storm, en hvit gruppe skyer lengre sør enn den store mørke flekken. Kallenavnet kommer av det faktum at da den først ble oppdaget i månedene før ''Voyager 2'' passerte i 1989, beveget den seg raskere enn den store mørke flekken.<ref name="Burgess1991_s64-70" group="L" /> Senere bilder viste enda raskere skyer. Den lille mørke flekken er en sørlig syklonstorm, den nest mest intense stormen observert i løpet av passeringen i 1989. Den var i utgangspunktet helt mørk, men etter hvert som ''Voyager 2'' nærmet seg planeten, utviklet det seg en lys kjerne, som kan sees på de fleste bildene med høy oppløsning.<ref name="Lavoie1996" />

Det antas at Neptuns mørke flekker oppstår i [[troposfæren]] ved lavere høyder enn de lyse skystrukturene,<ref name="Gibbard2003" /> slik at de vises som hull i de øvre skydekkene. Ettersom de er stabile strukturer som kan vedvare i flere måneder, antas det at de er [[virvelbevegelse|virvelstrukturer]].<ref name="apj125" /> Lysere og vedvarende metanskyer som dannes rundt [[tropopause]]laget, blir ofte forbundet med mørke flekker.<ref name="Stratman2001" /> Det er også observert at noen tidligere mørke skyer fortsetter å eksistere som [[syklon]]er selv om de ikke lenger er synlige som mørke strukturer. Mørke flekker kan forsvinne når de vandrer for nær ekvator eller eventuelt gjennom en annen ukjent mekanisme.<ref name="Sromovsij2000" />

=== Indre varme ===
[[Fil:Different Faces Neptune.jpg|thumb|Fire bilder tatt med et par timers mellomrom.<ref name="spacetelescope" />{{Byline|NASA/ESA Hubble Space Telescope's Wide Field Camera3.}}]]
Det antas at Neptuns mer varierte vær sammenlignet med Uranus delvis skyldes planetens høyere indre varme.<ref name="heat" /> Selv om Neptun ligger en halv gang så langt fra solen som Uranus og bare mottar 40 prosent av mengden [[sollys]],<ref name="atmo" /> er overflatetemperaturen på de to planetene omtrent den samme.<ref name="heat" /> De øvre regionene av Neptuns troposfære når en nedre temperatur på –221,4&nbsp;°C (51,8&nbsp;K). 

På dybder hvor det [[atmosfærisk trykk|atmosfæriske trykket]] tilsvarer 1&nbsp;bar ({{Formatnum:1000}}&nbsp;hPa), er temperaturen –201,15&nbsp;°C (72&nbsp;K).<ref name="Lindal1992" /> Dypere inne i gasslagene stiger temperaturen jevnt. I likhet med Uranus er kilden til denne varmen ukjent, men avviket er større: Uranus utstråler bare 1,1 ganger så mye energi som den mottar fra solen;<ref name="CUB" /> mens Neptun utstråler omtrent 2,61 ganger så mye energi som den mottar fra solen.<ref name="Pearl1991" />

Neptun er den ytterste planeten i [[solsystemet]], men dens indre energi er tilstrekkelig til å drive de raskeste planetariske vindene som er oppdaget i systemet. Flere forklaringer har blitt foreslått, deriblant radiogen oppvarming fra planetens kjerne,<ref name="williams" /> konvertering av metan under høyt trykk til hydrogen, [[diamant]]er og lengre [[hydrokarbon]]er (hydrogenet og diamantene vil da henholdsvis stige og synke og frigjøre gravitasjonell [[potensiell energi]]),<ref name="williams" /><ref name="Scandolo2003" /> og [[konveksjon]] i den nedre atmosfæren som forårsaker at [[tyngdebølge]]r bryter over tropopausen.<ref name="McHugh1999" /><ref name="McHugh1996" />

== Omløp og rotasjon ==
[[Fil:Neptune Orbit.gif|thumb|Den gjennomsnittlige avstanden mellom Neptun og solen er 4,5&nbsp;milliarder kilometer (ca. 30,1&nbsp;AE), og planeten fullfører ett omløp i gjennomsnitt hvert 164,79&nbsp;år, med en variasjon på rundt ±0,1 år.]]
Den gjennomsnittlige avstanden mellom Neptun og solen er 4,5&nbsp;milliarder kilometer (ca. 30,1&nbsp;AE), og planeten fullfører ett omløp i gjennomsnitt hvert 164,79&nbsp;år, med en variasjon på rundt ±0,1 år.

Den 9. juli 2011 avsluttet Neptun sitt første [[Barysentriske koordinater|barysentriske]] omløp siden oppdagelsen i 1846,<ref name="obsjul711" /><ref name="azureworld" /> selv om den ikke vistes på nøyaktig samme posisjon på vår himmel fordi jorden var i en annen posisjon i sin 365,25-dagers bane. På grunn av solens bevegelse i forhold til solsystemets [[Massefellespunkt#Astronomi|barysenter]], var Neptun den 11. juli heller ikke i eksakt oppdagelsesposisjon i forhold til solen; hvis man bruker det vanligere [[heliosentrisme|heliosentriske]] koordinatsystemet, ble oppdagelsens lengdegrad nådd 9. juli 2011.<ref name="fact2" /><ref name="UT2010-08" /><ref name="Horizons2011" />

Neptuns elliptiske bane har en inklinasjon på 1,77° sammenlignet med jorden. På grunn av en [[baneeksentrisitet]] på 0,011 varierer avstanden mellom Neptun og solen med 101&nbsp;millioner&nbsp;km mellom [[perihelium]] og [[aphelium]], henholdsvis de nærmeste og fjerneste punktene fra solen i omløpsbanen.<ref name="horizons" />

Aksehellingen til Neptun er 28,32°,<ref name="Williams2005" /> noe som er lignende jordens (23°) og [[Mars (planet)|Mars]]' (25°) hellinger. Som en følge av dette har planeten også tilsvarende sesongmessige forandringer, men den lange omløpstiden betyr at en sesong varer i førti år.<ref name="villard" /> Den sideriske rotasjonsperioden (dag) er på ca. 16,11&nbsp;timer.<ref name="fact2" /> Siden aksehellingen er sammenlignbar med jordens, er ikke variasjonen i lengden på dagen i løpet av det lange året noe mer ekstrem.

Fordi Neptun ikke er et fast legeme, oppstår det en [[differensiell rotasjon]] i atmosfæren. Den brede ekvatorsonen roterer med en periode på ca. 18&nbsp;timer, noe som er tregere enn rotasjonen til planetens magnetfelt, som tar 16,1&nbsp;timer. I motsetning er rotasjonsperioden på bare 12&nbsp;timer i polområdene. Denne differensielle rotasjonen er den mest markante av alle planetene i solsystemet,<ref name="Hubbard1991" /> og det resulterer i sterke breddegradsvindskjær.<ref name="apj125" />

=== Baneresonans ===
{{Utdypende artikkel|Kuiper-legemer|Resonante transneptunske-objekt|Neptuntrojanere}}
[[Fil:TheKuiperBelt classes-no.svg|thumb|Et diagram som viser de største baneresonansene i Kuiperbeltet forårsaket av Neptun: de markerte regionene er 2:3-resonansen ([[plutino]]er), det ikke-resonante «klassiske beltet» ([[cubewano]]er, og 1:2-resonans ([[Resonante transneptunske-objekt|twotinoer]]).]]
Neptuns bane har en betydelig innflytelse på regionene direkte utenfor, kjent som [[Kuiperbeltet]]. Kuiperbeltet er en ring av små isete verdener, tilsvarende [[asteroidebeltet]], men mye større. Beltet strekker seg fra Neptuns bane ved 30&nbsp;AE og ut til ca. 55&nbsp;AE fra solen.<ref name="Stern1997" /> På samme måte som Jupiters tyngdekraft dominerer asteroidebeltet og former dets struktur, dominerer Neptuns gravitasjon [[Kuiperbeltet]]. I løpet av solsystemets levetid blir visse regioner av Kuiperbeltet destabilisert av Neptuns tyngdekraft, som lager hull i Kuiperbeltet. Området mellom 40 og 42&nbsp;AE er et eksempel på dette.<ref name="Petit1998" />

Det finnes baner innenfor disse tomme områdene hvor objekter kan overleve gjennom hele solsystemets alder. Disse [[baneresonans|resonansene]] oppstår når Neptuns omløpstid er en presis brøkdel av et annet objekts omløpstid, for eksempel 1:2 eller 3:4. Hvis for eksempel et objekt går én runde rundt solen for hver andre gang Neptun går en runde, vil det bare fullføre en halv runde før Neptun er tilbake til sin utgangsposisjon. 

Den mest omfattende resonansen i Kuiperbeltet, med over 200 kjente objekter,<ref name="MPC" /> er 2:3-resonansen. Objekter i denne resonansen fullfører to omløp for hver gang Neptun fullfører tre, og er kjent som [[plutino]]er på grunn av at det største av de kjente objektene i Kuiperbeltet, [[Pluto]], er blant dem.<ref name="Jewitt2004" /> Selv om Pluto jevnlig krysser Neptuns bane, sikrer 2:3-resonansen at de aldri vil kollidere.<ref name="Varadi" /> 3:4-, 4:7- og 2:5-resonansene har færre objekter.<ref name="Davies2001" group="L" />

Ni kjente [[Trojansk objekt|trojanske objekter]] opptar [[Lagrange-punkt]]et [[Lagrange-punkt#L4_og_L5|L<sub>4</sub>]] mellom solen og Neptun – en gravitasjonelt stabil region som leder dem inn i sin bane.<ref name="Chiang" /> [[Neptuntrojanere]] er i en 1:1-resonans med Neptun. De er bemerkelsesverdig stabile i sine baner, og har sannsynligvis blitt dannet sammen med Neptun og ikke blitt innfanget. Det første, og så langt det eneste objektet som er identifisert og assosiert med Neptuns bakre Lagrange-punkt [[Lagrange-punkt#L4_og_L5|L<sub>5</sub>]], er [[2008 LC18]].<ref name="Sheppard" />

== Dannelse og vandring ==
{{Utdypende artikkel|Solsystemets opprinnelse og utvikling|Nice-modellen}}
[[File:Lhborbits.png|thumb|En simulering som viser de ytre planetene i Kuiperbeltet:<br />a) før Jupiter og Saturn oppnådde 2:1-resonans;<br />b) etter Kuiperbeltets spredning innover som følger Neptuns baneendringer;<br />c) etter utkasting av spredte Kuiper-legemer av Jupiter.]]
Dannelsen av iskjempene Neptun og Uranus er vanskelig å modellere nøyaktig. Nåværende modeller antyder at tettheten av materie i de ytre delene av solsystemet var for lav til å kunne danne slike store legemer ut ifra tradisjonelt aksepterte metoder for [[akkresjon]] i kjernen. Ulike hypoteser har blitt fremmet for å forklare disse skaperverkene. Den ene er at iskjempene ikke ble skapt av akkresjon i kjernen, men fra ustabiliteter innenfor den opprinnelige [[protoplanetarisk skive|protoplanetariske skiven]], og senere fikk atmosfæren sprengt bort av stråling fra en nærliggende massiv [[OB-stjerne]].<ref name="Boss2002" />

Et alternativt konsept er at de ble dannet nærmere solen der tettheten av materie var høyere før de forflyttet seg til sine nåværende baner etter at den protoplanetariske gasskiven forsvant.<ref name="Thommes2001" /> Denne hypotesen om [[Solsystemets opprinnelse og utvikling#Planetvandring|planetvandring]] er favorisert på grunn av evnen til bedre å kunne forklare bestandene av små objekter som er observert i den transneptunske regionen.<ref name="Hansen2005" /> Den forklaringen på detaljene i denne hypotesen som er mest akseptert i dag, er kjent som [[Nice-modellen]], som forklarer effekten av en vandrende Neptun og de andre kjempeplanetene på Kuiperbeltets struktur.<ref name="Crida2009" /><ref name="Desch07" /><ref name="Smith2009" />

== Måner ==
[[Fil:Voyager 2 Neptune and Triton.jpg|thumb|Neptun (øverst) og månen [[Triton (måne)|Triton]] (nederst). Bildet er tatt i en avstand av 4,86 millioner km fra Neptun.{{Byline|Foto: [[Voyager 2]]|28. august 1989}}]]
{{Utdypende artikkel|Neptuns måner|seogså=Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet}}
[[Fil:Neptune-visible.jpg|thumb|left|Naturlig fargebilde av Neptun med månene [[Proteus (måne)|Proteus]] (øverst), [[Larissa (måne)|Larissa]] (nederst til høyre) og [[Despina]] (venstre).{{Byline|Hubble Space Telescope}}]]
Neptun har 14 kjente [[Naturlig satellitt|måner]].<ref name="fact" /> Sortert fra innerst til ytterst, kalles de [[Naiad (måne)|Naiad]], [[Thalassa]], [[Despina]], [[Galatea (måne)|Galatea]], [[Larissa (måne)|Larissa]], [[Hippocamp]], [[Proteus (måne)|Proteus]], [[Triton (måne)|Triton]], [[Nereid (måne)|Nereid]], [[Halimede (måne)|Halimede]], [[Sao (måne)|Sao]], [[Laomedeia (måne)|Laomedeia]], [[Psamathe (måne)|Psamathe]] og [[Neso (måne)|Neso]]. De fire innerste månene går i bane innenfor [[Neptuns ringer]].

Den klart største er Triton. Den består av mer enn 99,5 % av massen i bane rundt Neptun<ref name="Tritons masse" group="lower-alpha" /> og er den eneste som er tilstrekkelig massiv til å være [[Rotasjonsellipsoide|rotasjonsellipsoidisk]]. Triton ble oppdaget av [[William Lassell]] den 10. oktober 1846 &ndash; kun 17&nbsp;dager etter oppdagelsen av Neptun. I motsetning til andre store planetmåner i solsystemet har Triton en [[retrograd bevegelse|retrograd bane]]. Dette indikerer at den ikke ble dannet rundt Neptun, men er en tidligere [[dvergplanet]] fra Kuiperbeltet som er blitt innfanget.<ref name="Agnor2006" /> 

Triton er tilstrekkelig nær Neptun til at den er låst i en [[bundet rotasjon]]. Den går sakte i en spiral innover på grunn av [[tidevannsakselerasjon]] og vil til slutt bli revet i biter rundt 3,6&nbsp;milliarder år fra nå, når den når [[Roche-grensen]].<ref name="Chyba1989" /> I 1989 var Triton det kaldeste legemet som til da hadde blitt målt i solsystemet,<ref name="Wilford1989_2" /> med en anslått temperatur på –235&nbsp;°C (38&nbsp;K).<ref name="Nelson1990" />

Den andre av Neptuns satellitter som ble oppdaget, var Nereid. Månen ble oppdaget 1. mai 1949, mer enn 102 år etter Triton. Denne irregulære månen har en av de mest eksentriske banene blant satellittene i solsystemet. Eksentrisiteten på 0,7512 gir et [[Apsis (astronomi)|apoapsis]], som er syv ganger dens [[Apsis (astronomi)|periapsisavstand]] fra Neptun.<ref name="apsis_periapsis" group="lower-alpha" /> En kuriositet ved Nereid, er at den roterer i motsatt retning av Triton.

[[Fil:Proteus (Voyager 2).jpg|thumb|Neptuns måne [[Proteus (måne)|Proteus]] i en avstand av 146&nbsp;000 km.{{Byline|Foto: [[Voyager 2]]|25. september 1989}}]]

Den neste oppdagelsen kom 24. mai 1981. Da ble månen Larissa oppdaget, mens den [[Okkultasjon|okkulterte]] en [[stjerne]]. Okkultasjonen ble av enkelte astronomer tilskrevet ringbuer; da romsonden [[Voyager 2]] ankom Neptun i 1989, ble det endelig påvist at okkultasjonen var forårsaket av månen.

I juli 1989 oppdaget Voyager 2 den indre månen Despina, sammen med Proteus. I september 1989 oppdaget Voyager 2 de tre andre indre månene Naiad, Thalassa og Galatea.<ref name="science4936_2" /> Den uregelmessig formede Proteus er så stor som et legeme med denne tettheten kan ha uten å bli trukket inn i en sfærisk form av sin egen tyngdekraft.<ref name="Brown" /> Den er den nest mest massive av Neptuns måner, men massen er likevel bare 0,25 % av massen til Triton. 

Fire irregulære måner ble oppdaget i 2002: Halimede, Sao, Laomedeia og Neso. Den irregulære månen Psamathe ble oppdaget i 2003. Alle fem oppdagelsene ble kunngjort 18. august 2004.<ref name="HolmanKavelaarsGrav2004" /><ref name="Staff2004" /> Siden Neptun var romernes havgud, ble månene oppkalt etter mindre havguder.<ref name="USGS" />

Den 14. månen, [[Hippocamp]], er en regulær måne. Den ble oppdaget av [[Mark Showalter]] den 1. juli 2013 mens han gikk gjennom bilder tatt av [[Hubble-teleskopet]] i 2004.<ref name="JPL_SSD">{{Cite web
 | last = Yeomans | first = D. K. | authorlink = | coauthors = Chamberlin, A. B. 
 | title = Planetary Satellite Discovery Circumstances
 | work = JPL Solar System Dynamics web site
 | publisher = [[Jet Propulsion Lab]] | date = 2013-07-15
 | url = http://ssd.jpl.nasa.gov/?sat_discovery | accessdate = 2013-07-17}}</ref><ref name="Beatty_2013">{{Cite news|url=http://www.skyandtelescope.com/news/Neptunes-Newest-Moon-215535121.html |title=Neptune's Newest Moon |work=Sky & Telescope |author=Kelly Beatty |date=15. juli 2013 |accessdate=15. juli 2013 |archiveurl=https://archive.today/20130716121048/http://www.skyandtelescope.com/news/Neptunes-Newest-Moon-215535121.html |archivedate=2013-07-16 |url-status=dead }}</ref>

== Observasjon ==
Neptun er aldri synlig for det blotte øye. Den har en lysstyrke mellom [[Tilsynelatende størrelsesklasse|størrelsesklasse]] 7,7 og 8,0,<ref name="fact" /><ref name="ephemeris" /> noe som kan komme i skyggen av Jupiters [[galileiske måner]], [[dvergplanet]]en [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] og [[asteroide]]ne [[4 Vesta]], [[2 Pallas]], [[7 Iris]], [[3 Juno]] og [[6 Hebe]].<ref name="magnitud" group="lower-alpha" /> Et teleskop eller en sterk kikkert vil syne Neptun som en blå skive, lignende Uranus av utseende.<ref name="Moore2000" group="L" />

På grunn av avstanden mellom jorden og Neptun går [[vinkeldiameter]]en til planeten bare fra 2,2–2,4&nbsp;[[buesekund]]er,<ref name="fact" /><ref name="ephemeris" /> den minste av solsystemets planeter. Den lille tilsynelatende størrelsen har gjort det utfordrende å studere planeten visuelt. De fleste teleskopdataene var ganske begrenset frem til [[Hubble-teleskopet]] og store bakkebaserte teleskop med [[adaptiv optikk]] ble tatt i bruk.<ref name="eksempel2" group="lower-alpha" /><ref name="Max1999" />

Fra jorden går Neptun gjennom en tilsynelatende [[retrograd bevegelse]] hver 367. dag, noe som resulterer i en loop-bevegelse mot bakgrunnsstjernene under hver [[Opposisjon (astronomi)|opposisjon]]. Disse loopene brakte den nær koordinatene for oppdagelsen i 1846, i april og juli 2010, og i oktober og november 2011.<ref name="Horizons2011" />

Observasjon av Neptun i [[radio]]frekvensbandet viser at planeten er en kilde for både kontinuerlige utslipp og uregelmessige utblåsinger. Begge kildene antas å stamme fra planetens roterende magnetfelt.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> I den [[infrarød stråling|infrarøde]] delen av spektret vises Neptuns stormer som lyse mot den kjøligere bakgrunnen, hvilket gjør at størrelsen og formen på disse formasjonene lett kan spores.<ref name="Gibbard1999" />

== Utforskning ==
[[Fil:Triton moon mosaic Voyager 2 (large).jpg|thumb|Mosaikk av Triton.{{Byline|''Voyager 2''}}]]
{{Utdypende artikkel|Utforskning av Neptun}}
[[Fil:SunsetNeptune.png|thumb|left|Illustrasjon av ''Voyager 2'' som passerer Neptun i 1989.]]
''Voyager 2''s nærmeste tilnærming til Neptun fant sted 25. august 1989. Siden dette var den siste store planeten fartøyet skulle besøke, ble det besluttet å gjennomføre en nær forbiflyvning av månen Triton, uavhengig av konsekvensen for banen, tilsvarende det som ble gjort for ''[[Voyager 1]]''s møte med [[Saturn]] og dens måne [[Titan (måne)|Titan]]. Bildene som ble sendt tilbake til jorden fra ''Voyager 2'' ble grunnlaget for en nattsending fra [[PBS]], ''Neptune All Night''.<ref name="Phillips2003" />

Under møtet tok det 246&nbsp;minutter før signalene fra romsonden nådde jorden. Derfor var det meste av ''Voyager 2''-oppdraget basert på forhåndsprogrammerte kommandoer. Romfartøyet gjennomførte et nær-møte med månen [[Nereid (måne)|Nereid]] før den kom innenfor {{Formatnum:4400}}&nbsp;km av Neptuns atmosfære 25. august, for så å passere nær planetens nærmeste måne [[Triton (måne)|Triton]] senere den samme dagen.<ref name="burgess1991_s46-55" group="L" />

Romsonden bekreftet eksistensen av et magnetfelt rundt planeten og oppdaget at feltet var sidesatt fra sentrum og skråstilt på en måte som ligner på feltet rundt Uranus. Spørsmålet om planetens rotasjonsperiode ble avgjort ved hjelp av målinger av radiostråling. ''Voyager 2'' viste også at Neptun hadde et overraskende aktivt værsystem. Seks nye måner ble oppdaget, og det viste seg at planten hadde mer enn én ring.<ref name="science4936" /><ref name="burgess1991_s46-55" group="L" />

== Se også ==
* [[Neptunium]]

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha">
<!-- Alfabetisk etter «name=» -->

<ref name="1bar" group="lower-alpha">Refererer seg til nivået for 1&nbsp;[[bar (enhet)|bar]] ({{Formatnum:1000}}&nbsp;[[Pascal (enhet)|hPa]]) [[atmosfærisk trykk]]</ref>

<ref name="apsis_periapsis" group="lower-alpha"><math>\begin{smallmatrix}\frac{r_{a}}{r_{p}} = \frac{2}{1-e}-1 = 2/0.2488-1=7.039.\end{smallmatrix}</math></ref>

<ref name="eksempel" group="lower-alpha">Se for eksempel {{Cite journal|first=Alan P.|last=Boss|title=Formation of gas and ice giant planets|journal=Earth and Planetary Science Letters|year=2002|volume=202|issue=3–4|pages=513–523|doi=10.1016/S0012-821X(02)00808-7|bibcode=2002E&PSL.202..513B|language=engelsk | issn=0012-821X }}</ref>

<ref name="eksempel2" group="lower-alpha">I 1977, for eksempel, var til og med rotasjonsperioden til Neptun uvisst.<br />Se: {{Cite journal|last=Cruikshank|first=D. P.|title=On the rotation period of Neptune|journal=Astrophysical Journal, Part 2&nbsp;– Letters to the Editor|date=1. mars 1978|volume=220|pages=L57–L59|bibcode=1978ApJ...220L..57C|publisher=University of Chicago Press|doi=10.1086/182636|language=engelsk}}</ref>

<ref name="inklinasjon" group="lower-alpha">1,767975° mot [[ekliptikken]], 6,43° mot solens ekvator og 0,72° mot det konstante planet</ref>

<ref name="magnitud" group="lower-alpha">Se de respektive artiklene for data om størrelsesklasser</ref>

<ref name="mass" group="lower-alpha">Jordens masse er 5,9736{{E|24}}&nbsp;kg, noe som gir et masseforhold på:
:<math>\begin{smallmatrix}\frac{M_{\text{Neptun}}}{M_{\text{Jorden}}} \ =\ \frac{1.02 \times 10^{26}}{5.97 \times 10^{24}} \ =\ 17.09\end{smallmatrix}</math>
Uranus' masse er 8,6810{{E|25}}&nbsp;kg, noe som gir et masseforhold på:
:<math>\begin{smallmatrix}\frac{M_{\text{Uranus}}}{M_{\text{Jorden}}} \ =\ \frac{8.68 \times 10^{25}}{5.97 \times 10^{24}}\ =\ 14.54\end{smallmatrix}</math>
Jupiters masse er 1,8986{{E|27}}&nbsp;kg, noe som gir et masseforhold på:
:<math>\begin{smallmatrix}\frac{M_{\text{Jupiter}}}{M_{\text{Neptun}}} \ =\ \frac{1.90 \times 10^{27}}{1.02 \times 10^{26}}\ =\ 18.63\end{smallmatrix}</math>
Se: {{Kilde www|utgivelsesdato=2007-11-29|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/|tittel=Planetary Fact Sheet&nbsp;– Metric|utgiver=NASA|besøksdato=2008-03-13|språk=en|forfatter=Williams, David R.}}</ref>

<ref name="Tritons masse" group="lower-alpha">Tritons masse: 2,14{{E|22}}&nbsp;kg. Samlet masse for de tolv andre kjente månene til Neptu: 7,53{{E|19}}&nbsp;kg, eller 0,35 prosent. Massen til ringene er neglisjerbare.</ref>
</references>

== Referanser ==
;Litteraturhenvisninger
<references group="L">
<!-- Alfabetisk etter «name=» -->

<ref name="Baum&Sheenan2003_s109-110" group="L">[[#Baum&Sheenan2003|Baum & Sheenan]] (2003) s. 109–110</ref>

<ref name="Bouvard1821" group="L">[[#Bouvard1821|Bouvard]] (1821)</ref>

<ref name="burgess1991_s46-55" group="L">[[#Burgess2001|Burgess]] (2001) s. 46–55</ref>

<ref name="Burgess1991_s64-70" group="L">[[#Burgess2001|Burgess]] (2001) s. 64–70</ref>

<ref name="Cox2001" group="L">[[#Cox2001|Cox]] (2001)</ref>

<ref name="Cruikshank1996" group="L">[[#Cruikshank1996|Cruikshank]] (1996) s. 703–804</ref>

<ref name="Davies2001" group="L">[[#Davies2001|Davies]] (2001) s. 104</ref>

<ref name="elkins-tanton" group="L">[[#Elkins-Tanton2006|Elkins-Tanton]] (2006) s. 79-83</ref>

<ref name="Hirschfeld2001" group="L">[[#Hirschfeld2001|Hirschfeld]] (2001)</ref>

<ref name="Littmann2004" group="L">[[#Littmann2004|Littmann]] (2004)</ref>

<ref name="Littmann2004_s50" group="L">[[#Littmann2004|Littmann]] (2004) s. 50</ref>

<ref name="Moore2000" group="L">[[#Moore2000|Moore]] (2000) s.207</ref>

<ref name="unsoeld2001" group="L">[[#Unsöld2001|Unsöld]] (2001) s. 47, se tabell 3.1</ref>

</references>

;Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l.
<references>
<!-- Alfabetisk etter «name=» -->

<ref name="Adams, J.C.">{{Cite journal|first=J.C.|last=Adams|bibcode=1846MNRAS...7..149A|title=Explanation of the observed irregularities in the motion of Uranus, on the hypothesis of disturbance by a more distant planet|journal=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|volume=7|pages=149|date=13. november 1846|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Agnor2006">{{Cite journal|first=Craig B.|last=Agnor|coauthors=Hamilton, Douglas P.|title=Neptune's capture of its moon Triton in a binary–planet gravitational encounter|journal=Nature|year=2006|volume=441|issue=7090|pages=192–194|doi=10.1038/nature04792|publisher=Nature Publishing Group|pmid=16688170|bibcode=2006Natur.441..192A|language=engelsk}}</ref>

<ref name="apj125">{{Cite journal|last=Max|first=C. E.|coauthors=Macintosh, B. A.; Gibbard, S. G.; Gavel, D. T.; Roe, H. G.; de Pater, I.; Ghez, A. M.; Acton, D. S.; Lai, O.; Stomski, P.; Wizinowich, P. L.|title=Cloud Structures on Neptune Observed with Keck Telescope Adaptive Optics|url=https://archive.org/details/sim_astronomical-journal_2003-01_125_1/page/364|journal=The Astronomical Journal,|year=2003|volume=125|issue=1|pages=364–375|bibcode=2003AJ....125..364M|doi=10.1086/344943|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Atreya2006">{{Cite journal|last=Atreya|first=S.|coauthors=Egeler, P.; Baines, K.|title=Water-ammonia ionic ocean on Uranus and Neptune?|journal=Geophysical Research Abstracts|volume=8|pages=05179|year=2006|format=pdf|url=http://www.cosis.net/abstracts/EGU06/05179/EGU06-J-05179-1.pdf|language=engelsk|accessdate=2011-08-21|archivedate=2012-02-05|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120205194205/http://www.cosis.net/abstracts/EGU06/05179/EGU06-J-05179-1.pdf}}</ref>

<ref name="atmo">{{Cite journal|title=The Atmospheres of Uranus and Neptune|last=Lunine|first=Jonathan I.|publisher=Lunar and Planetary Observatory, University of Arizona|year=1993|bibcode=1993ARA&A..31..217L|doi=10.1146/annurev.aa.31.090193.001245|language=engelsk}}</ref>

<ref name="azureworld">{{Kilde www|utgivelsesdato=2011-07-01|url=http://azureworld.blogspot.com/2011/07/neptune-completes-first-orbit-since.html|tittel=Neptune Completes First Orbit Since Discovery: 11th 2011 (at 21:48 U.T.±15min)|besøksdato=2011-07-10|språk=en}}</ref>

<ref name="Blue2004">{{Kilde www|utgivelsesdato=2004-12-08|url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/append8.html|tittel=Nomenclature Ring and Ring Gap Nomenclature|verk=Gazetteer of Planetary|utgiver=USGS|besøksdato=2008-02-28|språk=en|forfatter=Blue, Jennifer}}</ref>

<ref name="bluecolour">{{Kilde www|medforfattere=Smith. juli Harman; Harvey, Samantha |utgivelsesdato=2007-11-13 |url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune&Display=OverviewLong |tittel=Neptune overview |verk=Solar System Exploration |utgiver=NASA |besøksdato=2008-02-20 |språk=en |forfatter=Munsell, Kirk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080303045911/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune&Display=OverviewLong |arkivdato=2008-03-03 }}</ref>

<ref name="blåfarge">{{Kilde www|url=http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/neptune.html|utgiver=astronomi.no|besøksdato=2012-05-30|tittel=Neptun|arkiv-dato=2017-04-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170401145139/http://www.astronomi.no/DNP/nineplanets/neptune.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="Boss2002">{{Cite journal|title=Formation of gas and ice giant planets|first=Alan P. |last=Boss|date=2002-09-30|journal=Earth and Planetary Science Letters|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Broadfoot19989">{{Cite journal|last=Broadfoot|first=A.L.|coauthors=Atreya, S.K.; Bertaux, J.L. et al.|title=Ultraviolet Spectrometer Observations of Neptune and Triton|journal=Science|volume=246|pages=1459–1456|year=1999| url=http://www-personal.umich.edu/~atreya/Articles/1989_Voyager_UV_Spectrometer.pdf|format=pdf|doi=10.1126/science.246.4936.1459|pmid=17756000|issue=4936|bibcode=1989Sci...246.1459B|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Brown">{{Kilde www|url=http://web.gps.caltech.edu/~mbrown/dwarfplanets/|tittel=The Dwarf Planets|forfatter=[[Mike Brown|Brown, Michael E.]]|utgiver=California Institute of Technology, Department of Geological Sciences|besøksdato=2008-02-09|språk=en}}</ref>

<ref name="Challis1846">{{Cite journal|first=Rev. J.|last=Challis|bibcode=1846MNRAS...7..145C|title=Account of observations at the Cambridge observatory for detecting the planet exterior to Uranus|journal=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|volume=7|pages=145–149|date=13. november 1846|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Chiang">{{Cite journal|title=Resonance Occupation in the Kuiper Belt: Case Examples of the 5 : 2 and Trojan Resonances|url=https://archive.org/details/sim_astronomical-journal_2003-07_126_1/page/430|first=E. I.|last=Chiang|coauthors=Jordan, A. B.; Millis, R. L.; M. W. Buie; Wasserman, L. H.; Elliot, J. L.; Kern, S. D.; Trilling, D. E.; Meech, K. J.; Wagner, R. M.|year=2003|doi=10.1086/375207|journal=The Astronomical Journal|volume=126|pages=430–443|bibcode=2003AJ....126..430C|arxiv=astro-ph/0301458|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Chyba1989">{{Cite journal|first=Christopher F.|last=Chyba|coauthors=Jankowski, D. G.; Nicholson, P. D.|title=Tidal evolution in the Neptune-Triton system|journal=Astronomy and Astrophysics|year=1989|volume=219|issue=1–2|pages=L23–L26|bibcode=1989A&A...219L..23C|publisher=EDP Sciences|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Connerney1991">{{Cite journal|last=Connerney|first=J.E.P.|coauthors=Acuna, Mario H.; Ness, Norman F.|title=The magnetic field of Neptune|year=1991|journal=Journal of Geophysics Research|volume=96|pages=19,023–42|bibcode=1991JGR....9619023C|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Crida2009">{{Cite journal|last=Crida|first=A.|year=2009|title=Solar System formation|journal=Reviews in Modern Astronomy|volume=21|arxiv=0903.3008|bibcode=2009arXiv0903.3008C|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Crisp1995">{{Kilde www|medforfattere=Hammel, H. B.|utgivelsesdato=1995-06-14|url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/1995/09/image/a/|tittel=Hubble Space Telescope Observations of Neptune|utgiver=Hubble News Center|besøksdato=2007-04-22|språk=en|forfatter=Crisp, D.}}</ref>

<ref name="CUB">{{Kilde www|tittel=Class 12&nbsp;– Giant Planets&nbsp;– Heat and Formation|verk=3750&nbsp;– Planets, Moons & Rings|utgivelsesår=2004|utgiver=Colorado University, Boulder|url=http://lasp.colorado.edu/~bagenal/3750/ClassNotes/Class12/Class12.html|besøksdato=2008-03-13|språk=en|arkiv-dato=2008-06-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080621120100/http://lasp.colorado.edu/~bagenal/3750/ClassNotes/Class12/Class12.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="Desch07">{{Cite journal|last=Desch|first=S. J.|year=2007|title=Mass Distribution and Planet Formation in the Solar Nebula|journal=The Astrophysical Journal|volume=671|issue=1|pages=878–893 |doi=10.1086/522825|bibcode=2007ApJ...671..878D|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Encrenaz2003">{{Cite journal|last=Encrenaz |first=Therese|title=ISO observations of the giant planets and Titan: what have we learnt?|journal=Planet. Space Sci.|volume=51|issue=2|pages=89–103|year=2003|doi=10.1016/S0032-0633(02)00145-9| bibcode=2003P&SS...51...89E|language=engelsk}}</ref> 

<ref name="ephemeris">{{Kilde www|utgivelsesdato=2005-07-20 |url=http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/TYPE/TYPE.html |tittel=Twelve Year Planetary Ephemeris: 1995–2006 |utgiver=NASA |besøksdato=2008-03-01 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20121205061717/http://eclipse.gsfc.nasa.gov/TYPE/TYPE.html |arkivdato=2012-12-05 |forfatter=Espenak, Fred |url-status=død }}</ref>

<ref name="fact">{{Kilde www|utgivelsesdato=2004-09-01|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/neptunefact.html|tittel=Neptune Fact Sheet|utgiver=NASA|besøksdato=2007-08-14|språk=en|forfatter=Williams, David R.}}</ref>

<ref name="fact2">{{Kilde www|medforfattere=Smith, H.; Harvey, S.|url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune&Display=Facts|tittel=Neptune: Facts & Figures|utgivelsesdato=2007-11-13|utgiver=NASA|besøksdato=2007-08-14|språk=en|forfatter=Munsell, K.|arkiv-dato=2017-12-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171209161959/https://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/neptunefact.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="Galle1846">{{Cite journal|first=J. G.|last=Galle|bibcode=1846MNRAS...7..153G|title=Account of the discovery of the planet of Le Verrier at Berlin|journal=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|volume=7|pages=153|date=13. november 1846|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Gibbard1999">{{Cite journal|last=Gibbard|first=S. G.|coauthors=Roe, H.; de Pater, I.; Macintosh, B.; Gavel, D.; Max, C. E.; Baines, K. H.; Ghez, A.|title=High-Resolution Infrared Imaging of Neptune from the Keck Telescope|journal=Icarus|year=1999|volume=156|issue= 1|pages=1–15|doi=10.1006/icar.2001.6766|bibcode=2002Icar..156....1G|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Gibbard2003">{{Cite journal|last=S. G.|first=Gibbard|coauthors=de Pater, I.; Roe, H. G.; Martin, S.; Macintosh, B. A.; Max, C. E.|title=The altitude of Neptune cloud features from high-spatial-resolution near-infrared spectra|journal=Icarus|year=2003|volume=166|issue=2|pages=359–374|doi=10.1016/j.icarus.2003.07.006|url=http://cips.berkeley.edu/research/depater_altitude.pdf|format=PDF|accessdate=26. februar 2008|bibcode=2003Icar..166..359G|language=engelsk|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120220052413/http://cips.berkeley.edu/research/depater_altitude.pdf|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://cips.berkeley.edu/research/depater_altitude.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-23 |arkiv-dato=2012-02-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120220052413/http://cips.berkeley.edu/research/depater_altitude.pdf |url-status=yes }}</ref>

<ref name="Gingerich1958">{{Cite journal|first=Owen |last=Gingerich|title=The Naming of Uranus and Neptune|journal=Astronomical Society of the Pacific Leaflets|year=1958 |volume=8 |pages=9–15|bibcode=1958ASPL....8....9G|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Goldreich1986">{{Cite journal|last=Goldreich|first=P.|coauthors=Tremaine, S.; Borderies, N. E. F.|title=Towards a theory for Neptune's arc rings|journal=Astronomical Journal|year=1986|volume=92|pages=490–494|bibcode=1986AJ.....92..490G|doi=10.1086/114178|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Guinan1982">{{Cite journal|last=Guinan|first=E. F.|coauthors=Harris, C. C.; Maloney, F. P.|title=Evidence for a Ring System of Neptune|journal=Bulletin of the American Astronomical Society|year=1982|volume=14|pages=658|bibcode=1982BAAS...14..658G|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Hamilton">{{Kilde www|utgivelsesdato=2001-08-04|url=http://www.solarviews.com/eng/neptune.htm|tittel=Neptune|utgiver=Views of the Solar System|besøksdato=2007-08-13|språk=en|forfatter=Hamilton, Calvin J.}}</ref>

<ref name="Hammel1995">{{Cite journal|last=Hammel|first=H. B.|coauthors=Lockwood, G. W.; Mills, J. R.; Barnet, C. D.|title=Hubble Space Telescope Imaging of Neptune's Cloud Structure in 1994|url=https://archive.org/details/sim_science_1995-06-23_268_5218/page/n73|journal=Science|year=1995|volume=268|issue=5218|pages=1740–1742|doi=10.1126/science.268.5218.1740|pmid=17834994|bibcode=1995Sci...268.1740H|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Hammel1989">{{Cite journal|last=Hammel|first=H. B.|coauthors=Beebe, R. F.; De Jong, E. M.; Hansen, C. J.; Howell, C. D.; Ingersoll, A. P.; Johnson, T. V.; Limaye, S. S.; Magalhaes, J. A.; Pollack, J. B.; Sromovsky, L. A.; Suomi, V. E.; Swift, C. E.|title=Neptune's wind speeds obtained by tracking clouds in ''Voyager 2'' images|url=https://archive.org/details/sim_science_1989-09-22_245_4924/page/n70|journal=Science|year=1989|volume=245|pages=1367–1369|bibcode=1989Sci...245.1367H|doi=10.1126/science.245.4924.1367|pmid=17798743|issue=4924|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Hansen2005">{{Kilde www|tittel=Orbital shuffle for early solar system|utgiver=Geotimes|url=http://www.geotimes.org/june05/WebExtra060705.html|utgivelsesdato=2005-06-07|besøksdato=2007-08-26|språk=en|forfatter=Hansen, Kathryn}}</ref>

<ref name="heat">{{Kilde www |tittel=Heat Sources within the Giant Planets |forfatter=Williams, Sam |utgiver=University of California, Berkeley |utgivelsesår=2004 |url=http://www.cs.berkeley.edu/~samw/projects/ay249/z_heat_sources/Paper.doc |besøksdato=2008-03-10 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050430073843/http://www.cs.berkeley.edu/~samw/projects/ay249/z_heat_sources/Paper.doc |arkivdato=2005-04-30 }}</ref>

<ref name="Herbert1999">{{Cite journal|last=Herbert|first=Floyd|coauthors=Sandel, Bill R. |title=Ultraviolet Observations of Uranus and Neptune|journal=Planet.Space Sci.|volume=47|issue=8–9|pages=1119–1139|year=1999| bibcode=1999P&SS...47.1119H |doi=10.1016/S0032-0633(98)00142-1|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Hind1847">{{Cite journal|title=Second report of proceedings in the Cambridge Observatory relating to the new Planet (Neptune)|year=1847|journal=Astronomische Nachrichten|volume=25|issue=21|pages=309|last=Hind|first=J. R.|doi=10.1002/asna.18470252102}}</ref>

<ref name="HolmanKavelaarsGrav2004">{{Cite journal|last=Holman|first=M.J.|coauthors=Kavelaars, J.J; Grav, T. et. al.|year=2004|title=Discovery of five irregular moons of Neptune|doi=10.1038/nature02832|language=engelsk|journal=Nature|issue=7002|volume=430}}</ref>

<ref name="horizons">{{Kilde www|utgivelsesdato=2006-07-13|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons|tittel=HORIZONS System|utgiver=NASA JPL|besøksdato=2007-08-08|språk=en|kommentar=På siden, gå til «web interface» og velg så «Ephemeris Type: Elements», «Target Body: Neptune Barycenter» og «Center: Sun»|forfatter=Yeomans, Donald K.}}</ref>

<ref name="Horizons2011">{{Kilde www|forfatter=Anonym |utgivelsesdato=2007-11-16 |url=http://home.comcast.net/~kpheider/nept2011.txt |tittel=Horizons Output for Neptune 2010–2011 |besøksdato=2008-02-25 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081210085807/http://home.comcast.net/~kpheider/nept2011.txt |arkivdato=2008-12-10 |url-status=død }} – Nummer generert ved å bruke Solar System Dynamics Group, Horizons On-Line Ephemeris System.</ref>

<ref name="hubbard">{{Cite journal|last=Hubbard|first=W. B.|title=Neptune's Deep Chemistry|journal=Science|year=1997|volume=275|issue=5304|pages=1279–1280|doi=10.1126/science.275.5304.1279|pmid=9064785|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Hubbard1991">{{Cite journal|last=Hubbard|first=W. B.|coauthors=Nellis, W. J.; Mitchell, A. C.; Holmes, N. C.; McCandless, P. C.; Limaye, S. S.|title=Interior Structure of Neptune: Comparison with Uranus|url=https://archive.org/details/sim_science_1991-08-09_253_5020/page/n58|journal=Science|year=1991|volume=253|issue=5020|pages=648–651|doi=10.1126/science.253.5020.648|pmid=17772369|bibcode = 1991Sci...253..648H|language=engelsk}}</ref>

<ref name="IAU1999">{{Kilde www|utgivelsesår=1999 |tittel=The Status of Pluto:A clarification |verk=[[Den internasjonale astronomiske union]], pressemelding |url=http://www.iau.org/STATUS_OF_PLUTO.238.0.html |besøksdato=2006-05-25 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060615200253/http://www.iau.org/STATUS_OF_PLUTO.238.0.html |arkivdato=2006-06-15 |språk=en |url-status=død }}</ref>

<ref name="jamieson">{{Kilde www|forfatter=Jamieson, David|url=http://www.spaceref.com/news/viewpr.html?pid=28689|tittel=
Did Galileo Discover Neptune? Galileo's Notebooks May Reveal Secrets of New Planet|utgivelsesdato=2009-07-09|verk=SpaceRef|besøksdato=2012-06-11|språk=en}}</ref>

<ref name="Jewitt2004">{{Kilde www|utgivelsesår=2004|url=http://www2.ess.ucla.edu/~jewitt/kb/plutino.html|tittel=The Plutinos|utgiver=UCLA|besøksdato=2008-02-28|språk=en|forfatter=Jewitt, David}}</ref>

<ref name="Kerr1999">{{Cite journal|last=Kerr|first=Richard A.|title=Neptune Crush Methane Into Diamonds|journal=Science |year=1999|volume=286|issue=5437|pages=25|doi=10.1126/science.286.5437.25a|pmid=10532884|language=engelsk}}</ref>

<ref name="klassifisering">{{Kilde www|url=http://www.iau.org/static/resolutions/Resolution_GA26-5-6.pdf|tittel=IAU 2006 General Assembly: Resolutions 5 and 6|utgivelsesdato=2006-08-24|utgiver=Den internasjonale astronomiske union|format=PDF|språk=en}}</ref>

<ref name="Lavoie1996">{{Kilde www|utgivelsesdato=1996-01-29|url=http://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA00064|tittel=PIA00064: Neptune's Dark Spot (D2) at High Resolution|utgiver=NASA JPL|besøksdato=2008-02-28|språk=en|forfatter=Lavoie, Sue}}</ref>

<ref name="Lindal1992">{{Cite journal|last=Lindal|first=Gunnar F.|title=The atmosphere of Neptune&nbsp;– an analysis of radio occultation data acquired with Voyager 2|journal=Astronomical Journal|year=1992|volume=103|pages=967–982|bibcode=1992AJ....103..967L|doi=10.1086/116119|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Long2008">{{Kilde www|tittel=Jan. 21. mai 1979: Neptune Moves Outside Pluto's Wacky Orbit |verk=wired.com |url=http://www.wired.com/science/discoveries/news/2008/01/dayintech_0121 |utgivelsesår=2008 |besøksdato=2008-03-13 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080327014628/http://www.wired.com/science/discoveries/news/2008/01/dayintech_0121 |arkivdato=2008-03-27 |forfatter=Long, Tony |url-status=død }}</ref>

<ref name="Max1999">{{Cite journal|last=Max|first=C.|title=Adaptive Optics Imaging of Neptune and Titan with the W.M. Keck Telescope|journal=Bulletin of the American Astronomical Society|year=1999|volume=31|pages=1512|bibcode=1999BAAS...31.1512M|language=engelsk}}</ref>

<ref name="McHugh1996">{{Cite journal|last=McHugh|first=J. P.|coauthors=Friedson, A. J.|year=1996|pages=1078|title=Neptune's Energy Crisis: Gravity Wave Heating of the Stratosphere of Neptune|journal=Bulletin of the American Astronomical Society|bibcode=1996DPS....28.0507L|language=engelsk}}</ref>

<ref name="McHugh1999">{{Cite journal|last=McHugh|first=J. P.|year=1999|volume=31|title=Computation of Gravity Waves near the Tropopause|journal=American Astronomical Society, DPS meeting #31, #53.07|bibcode=1999DPS....31.5307M|language=engelsk}}</ref>

<ref name="meanplane">{{Kilde www |utgivelsesdato=2009-04-03 |tittel=The MeanPlane (Invariable plane) of the Solar System passing through the barycenter |url=http://home.comcast.net/~kpheider/MeanPlane.gif |besøksdato=2009-04-10 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090420194536/http://home.comcast.net/~kpheider/MeanPlane.gif |arkivdato=2009-04-20 |url-status=død }} (laget med [http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ Solex 10] {{Wayback|url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ |date=20111129050504 }} skrevet av Aldo Vitagliano)</ref>

<ref name="metonym">{{Kilde www|utgivelsesdato=2006-05-18|medforfattere=Mayor, M.; Alibert Y.; Benz W.|url=http://www.eso.org/public/outreach/press-rel/pr-2006/pr-18-06.html|tittel=Trio of Neptunes and their Belt|utgiver=[[Det europeiske sørobservatorium|ESO]]|besøksdato=2008-02-25|språk=en|forfatter=Lovis, C.|arkiv-dato=2008-03-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080301205452/http://www.eso.org/public/outreach/press-rel/pr-2006/pr-18-06.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="MNRAS7">{{Cite journal|first=G. B. |last=Airy|bibcode=1846MNRAS...7..121A|title=Account of some circumstances historically connected with the discovery of the planet exterior to Uranus|journal=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|volume=7|pages=121–144|date=13. november 1846|language=engelsk}}</ref>

<ref name="MPC">{{Kilde www|tittel=List Of Transneptunian Objects|utgiver=Minor Planet Center|url=http://www.minorplanetcenter.org/iau/lists/TNOs.html|besøksdato=2010-10-25|språk=en}}</ref>

<ref name="Munsell2007">{{Kilde www|utgivelsesdato=2007-11-13|medforfattere=Smith, Harman; Harvey, Samantha
|url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune&Display=Rings|tittel=Planets: Neptune: Rings|verk=Solar System Exploration|utgiver=NASA|besøksdato=2009-02-29|språk=en|forfatter=Munsell, Kirk}}</ref>

<ref name="Nelson1990">{{Cite journal|last=R. M.|first=Nelson|coauthors=Smythe, W. D.; Wallis, B. D.; Horn, L. J.; Lane, A. L.; Mayo, M. J.|title=Temperature and Thermal Emissivity of the Surface of Neptune's Satellite Triton|url=https://archive.org/details/sim_science_1990-10-19_250_4979/page/n89|journal=Science|year=1990|volume=250|issue=4979|pages=429–431|doi=10.1126/science.250.4979.429|pmid=17793020|bibcode = 1990Sci...250..429N|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Neptdisc">{{Kilde www|url=http://www.ucl.ac.uk/sts/nk/neptune/index.htm |tittel=Neptune's Discovery. The British Case for Co-Prediction. |besøksdato=2007-03-19 |utgivelsesår=2001 |utgiver=University College London |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051111190351/http://www.ucl.ac.uk/sts/nk/neptune/ |arkivdato=2005-11-11 |språk=en |forfatter=Kollerstrom, Nick |url-status=død }}</ref>

<ref name="nettelmann">{{Kilde www|medforfattere=French, M.; Holst, B.; Redmer, R. |url=https://www.gsi.de/informationen/wti/library/plasma2006/PAPERS/TT-11.pdf |format=PDF |tittel=Interior Models of Jupiter, Saturn and Neptune |utgiver=University of Rostock |besøksdato=2008-02-25 |språk=en |forfatter=Nettelmann, N. |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110718120920/https://www.gsi.de/informationen/wti/library/plasma2006/PAPERS/TT-11.pdf |arkivdato=2011-07-18 }}</ref>

<ref name="new scientist2010">{{Kilde www|url=http://www.newscientist.com/article/mg20727764.500-weird-water-lurking-inside-giant-planets.html|tittel=Weird water lurking inside giant planets|verk=New Scientist|utgivelsesdato=2010-09-01|nummer=2776|språk=en}}</ref>

<ref name="Nicholson90">{{Cite journal|author=Nicholson, P. D. et al.|title=Five Stellar Occultations by Neptune: Further Observations of Ring Arcs|journal=Icarus|year=1990|volume=87|issue=1|pages=1|bibcode= 1990Icar...87....1N|doi=10.1016/0019-1035(90)90020-A|language=engelsk}}</ref>

<ref name="nineplanets">{{Kilde www|tittel=Planetary linguistics|utgiver=nineplanets.org|url=http://nineplanets.org/days.html|besøksdato=2010-04-08|språk=en}}</ref>

<ref name="O'Connor">{{Kilde www|medforfattere=Robertson, Edmund F.|utgivelsesår=2006|url=http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Extras/Adams_Neptune.html|tittel=John Couch Adams' account of the discovery of Neptune|utgiver=University of St Andrews|besøksdato=2008-02-18|språk=en|forfatter=O'Connor, John J.}}</ref>

<ref name="obsjul711">{{Kilde www|url=http://www.guardian.co.uk/science/2011/jul/10/neptune-orbit-anniversary-astronomy|besøksdato=2011-11-15|tittel=Neptune's first orbit: a turning point in astronomy|utgivelsesdato=2011-07-09|utgiver=guardian.co.uk|språk=en|forfatter=McKie, Robin}}</ref>

<ref name="Orton2007">{{Cite journal|title=Evidence for methane escape and strong seasonal and dynamical perturbations of Neptune's atmospheric temperatures|author=Orton, G. S., Encrenaz T., Leyrat C., Puetter, R. and Friedson, A. J.|doi=10.1051/0004-6361:20078277|year=2007|journal=Astronomy and Astrophysics|volume=473|pages=L5–L8|bibcode=2007A&A...473L...5O|language=engelsk}}</ref> 

<ref name="Orton2007_2">{{Kilde www|medforfattere=Encrenaz, Thérèse|url=http://www.eso.org/public/outreach/press-rel/pr-2007/pr-41-07.html|tittel=A Warm South Pole? Yes, On Neptune!|utgiver=ESO|utgivelsesdato=2007-09-18|besøksdato=2007-09-20|språk=en|forfatter=Orton, Glenn|arkiv-dato=2007-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071002084050/http://www.eso.org/public/outreach/press-rel/pr-2007/pr-41-07.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="pass43">{{Cite journal|last=Podolak|first=M.|coauthors=Weizman, A.; Marley, M.|title=Comparative models of Uranus and Neptune|url=https://archive.org/details/sim_planetary-and-space-science_1995-12_43_12/page/1517|journal=Planetary and Space Science|year=1995|volume=43|issue=12|pages=1517–1522|doi=10.1016/0032-0633(95)00061-5|bibcode=1995P&SS...43.1517P}}</ref>

<ref name="Pearl1991">{{Cite journal|last=Pearl|first=J. C.|coauthors=Conrath, B. J.|title=The albedo, effective temperature, and energy balance of Neptune, as determined from Voyager data|journal=Journal of Geophysical Research Supplement|year=1991|volume=96|pages=18,921–18,930|bibcode=1991JGR....9618921P|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Petit1998">{{Kilde www|tittel=Large Scattered Planetesimals and the Excitation of the Small Body Belts|medforfattere=Morbidelli, Alessandro; Valsecchi, Giovanni B.|url=http://www.oca.eu/morby/papers/6166a.pdf|utgivelsesår=1998|besøksdato=2007-06-23|format=PDF|språk=en|forfatter=Petit, Jean-Marc|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071201013047/http://www.oca.eu/morby/papers/6166a.pdf|arkivdato=2007-12-01}}</ref>

<ref name="Phillips2003">{{Kilde www|utgivelsesdato=2003-08-05 |url=http://www.seti.org/about-us/voices/phillips-080503.php |tittel=Fascination with Distant Worlds |besøksdato=2007-10-03 |utgiver=[[SETI]] |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071103094424/http://www.seti.org/about-us/voices/phillips-080503.php |arkivdato=2007-11-03 |språk=en |forfatter=Phillips, Cynthia |url-status=død }}</ref>

<ref name="planet_years">{{Kilde www|url=http://cseligman.com/text/sky/rotationvsday.htm|tittel=Rotation Period and Day Length|besøksdato=2009-08-13|språk=en|forfatter=Seligman, Courtney}}</ref>

<ref name="Planetary Society">{{Kilde www|url=http://www.planetary.org/explore/topics/our_solar_system/neptune/missions.html |tittel=Missions to Neptune |utgivelsesår=2007 |utgiver=The Planetary Society |besøksdato=2007-10-11 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060208140155/http://www.planetary.org/explore/topics/our_solar_system/neptune/missions.html |arkivdato=2006-02-08 |url-status=død }}</ref>

<ref name="Podolak1995">{{Cite journal|last=Podolak |first=M.|coauthors=Weizman, A.; Marley, M.|year=1995|title=Comparative models of Uranus and Neptune|url=https://archive.org/details/sim_planetary-and-space-science_1995-12_43_12/page/1517 |journal=Planetary and Space Science|volume=43|issue=12|pages=1517–1522|bibcode=1995P&SS...43.1517P|doi=10.1016/0032-0633(95)00061-5|language=engelsk}}</ref>

<ref name="ring1">{{Kilde www|utgivelsesdato=1982-06-10|tittel=Data Shows 2 Rings Circling Neptune|utgiver=The New York Times|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?sec=technology&res=950DE3D71F38F933A25755C0A964948260&n=Top/News/Science/Topics/Space
|besøksdato=2008-02-29|språk=en|forfatter=Wilford, John N.}}</ref>

<ref name="robert roy">{{Kilde www|tittel=Galileo discovered Neptune, new theory claims|utgivelsesår=2009|utgiver=MSNBC News|besøksdato=2009-07-10|url=http://www.msnbc.msn.com/id/31835303|språk=en|forfatter=Britt, Robert Roy}}</ref>

<ref name="Salo1998">{{Cite journal|last=Salo|first=Heikki|coauthors=Hänninen, Jyrki|title=Neptune's Partial Rings: Action of Galatea on Self-Gravitating Arc Particles|journal=Science|year=1998|volume=282|issue=5391|pages=1102–1104|doi=10.1126/science.282.5391.1102|pmid=9804544|bibcode=1998Sci...282.1102S|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Scandolo2003">{{Cite journal|last=Scandolo|first=Sandro|coauthors=Jeanloz, Raymond|title=The Centers of Planets|journal=American Scientist|year=2003|volume=91|issue=6|pages=516|doi=10.1511/2003.6.516|language=engelsk}}</ref>

<ref name="science4936">{{Cite journal|last=Ness|first=N. F.|coauthors=Acuña, M. H.; Burlaga, L. F.; Connerney, J. E. P.; Lepping, R. P.; Neubauer, F. M.|title=Magnetic Fields at Neptune|url=https://archive.org/details/sim_science_1989-12-15_246_4936/page/n116|journal=Science|year=1989|volume=246|issue=4936|pages=1473–1478|doi=10.1126/science.246.4936.1473|pmid=17756002|bibcode = 1989Sci...246.1473N|language=engelsk}}</ref>

<ref name="science4936_2">{{Cite journal|last=Stone|first=E. C.|coauthors=Miner, E. D.|title=The Voyager 2 Encounter with the Neptunian System|journal=Science|year=1989|volume=246|issue=4936|pages=1417–1421|doi=10.1126/science.246.4936.1417|pmid=17755996|bibcode=1989Sci...246.1417S|language=engelsk}}</ref>

<ref name="scooter">{{Kilde www|utgivelsesdato=1998-01-08|tittel=PIA01142: Neptune Scooter|url=http://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA01142|utgiver=NASA|besøksdato=2006-03-26|språk=en|forfatter=Lavoie, Sue}}</ref>

<ref name="Seidelmann2007">{{Cite journal|first=Seidelmann |last=P. Kenneth|coauthors=Archinal, B. A.; A’hearn, M. F. et al.|year=2007|title= Report of the IAU/IAGWorking Group on cartographic coordinates and rotational elements|journal=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|volume=90 |issue=3 |pages=155–180|doi=10.1007/s10569-007-9072-y|bibcode=2007CeMDA..98..155S|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Sheehan2004">{{Cite journal|author=William Sheehan, Nicholas Kollerstrom, Craig B. Waff|month=desember 2004|url=http://www.sciam.com/article.cfm?articleID=000CA850-8EA4-119B-8EA483414B7FFE9F|title=The Case of the Pilfered Planet&nbsp;– Did the British steal Neptune?|publisher=Scientific American|accessdate=20. januar 2011|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Sheppard">{{Cite journal|last=Sheppard|first=Scott S.|coauthors=Trujillo, Chadwick A.|title=Detection of a Trailing (L5) Neptune Trojan|journal=[[Science]]|volue=329|issue=5997|pages=1304|date=10. september 2010|doi = 10.1126/science.1189666|pmid=20705814|bibcode = 2010Sci...329.1304S|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Smith2009">{{Cite journal|last=Smith|first=R.|coauthors=L. J. Churcher; M. C. Wyatt; M. M. Moerchen; C. M. Telesco|year=2009|title=Resolved debris disc emission around η Telescopii: a young solar system or ongoing planet formation?|journal=Astronomy and Astrophysics|volume=493|issue=1|pages=299–308|doi=10.1051/0004-6361:200810706|bibcode=2009A&A...493..299S|language=engelsk}}</ref>

<ref name="spacetelescope">{{Kilde www|url=http://www.spacetelescope.org/images/ann1115a/|tittel=Happy birthday Neptune|utgiver=ESA/Hubble|besøksdato=2011-07-13|språk=en}}</ref>

<ref name="spot">{{Kilde www|utgivelsesdato=2000-02-16|url=http://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/PIA02245|tittel=PIA02245: Neptune's blue-green atmosphere|utgiver=NASA JPL|besøksdato=2008-02-28|språk=en|forfatter=Lavoie, Sue}}</ref>

<ref name="Sromovsij2000">{{Cite journal|last=Sromovsij|first=L. A.|coauthors=Fry, P. M.; Dowling, T. E.; Baines, K. H.|title=The unusual dynamics of new dark spots on Neptune|journal=Bulletin of the American Astronomical Society|year=2000|volume=32|pages=1005|bibcode=2000DPS....32.0903S|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Staff2004">{{Kilde www|forfatter=Staff|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/3578210.stm|tittel=Five new moons for planet Neptune|utgivelsesdato=2004-08-18|utgiver=BBC News|besøksdato=2007-08-06|språk=en}}</ref>

<ref name="Staff2005">{{Kilde www|url=http://www.newscientist.com/channel/space/mg18524925.900|tittel=Neptune's rings are fading away|utgivelsesdato=2005-03-26|forfatter=Staff|utgiver=New Scientist|besøksdato=2007-09-06|språk=en}}</ref>

<ref name="Stanley2004">{{Cite journal|last=Stanley|first=Sabine|coauthors=Bloxham, Jeremy|title=Convective-region geometry as the cause of Uranus' and Neptune's unusual magnetic fields|journal=Nature|date=2004-03-11|volume=428|pages=151–153|doi=10.1038/nature02376|pmid=15014493|issue=6979|bibcode = 2004Natur.428..151S|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Stern1997">{{Cite journal|title=Collisional Erosion in the Primordial Edgeworth-Kuiper Belt and the Generation of the 30–50 AU Kuiper Gap|first=S. Alan|last=Stern|publisher=Geophysical, Astrophysical, and Planetary Sciences, Space Science Department, Southwest Research Institute|doi=10.1086/304912|year=1997|last2=Colwell|first2=Joshua E.|journal=The Astrophysical Journal|volume=490|issue=2|pages=879–882|bibcode=1997ApJ...490..879S|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Stratman2001">{{Cite journal|last=Stratman|first=P. W.|coauthors=Showman, A. P.; Dowling, T. E.; Sromovsky, L. A.|title=EPIC Simulations of Bright Companions to Neptune's Great Dark Spots|journal=Icarus|year=2001|volume=151|issue=2|pages=275–285|doi=10.1006/icar.1998.5918|url=http://www.lpl.arizona.edu/~showman/publications/stratman-etal-2001.pdf|format=PDF|accessdate=26. februar 2008|bibcode=1998Icar..132..239L|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Suomi1991">{{Cite journal|last=Suomi|first=V. E.|coauthors=Limaye, S. S.; Johnson, D. R.|year=1991|title=High Winds of Neptune: A possible mechanism|url=https://archive.org/details/sim_science_1991-02-22_251_4996/page/n88|journal=[[Science]]|volume=251|issue=4996|pages=929–932|doi=10.1126/science.251.4996.929|pmid=17847386|bibcode=1991Sci...251..929S|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Russell1997">{{Kilde www|medforfattere=Luhmann, J. G.|utgivelsesår=1997|url=http://www-ssc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/nep_mag.html|tittel=Neptune: Magnetic Field and Magnetosphere|utgiver=University of California, Los Angeles|besøksdato=2006-08-10|språk=en|forfatter=Russell, C. T.|arkiv-dato=2019-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190629123808/http://www-ssc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/nep_mag.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="Thommes2001">{{Cite journal|title=The formation of Uranus and Neptune among Jupiter and Saturn|first=Edward W. |last=Thommes|coauthors=Duncan, Martin J.; Levison, Harold F.|year=2001|doi=10.1086/339975|journal=The Astronomical Journal|volume=123|issue=5|pages=2862–2883|arxiv=astro-ph/0111290|bibcode=2002AJ....123.2862T|language=engelsk}}</ref>

<ref name="USGS">{{Kilde www|utgivelsesdato=2008-12-17|url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/append7.html|tittel=Planet and Satellite Names and Discoverers|utgiver=USGS|besøksdato=2008-02-18|språk=en|forfatter=Blue, Jennifer}}</ref>

<ref name="UT2010-08">{{Kilde www|utgivelsesdato=2010-08-26|tittel=Clearing the Confusion on Neptune’s Orbit|utgiver=Universe Today|forfatter=Atkinson, Nancy|url=http://www.universetoday.com/72088/clearing-the-confusion-on-neptune%E2%80%99s-orbit/|besøksdato=2011-07-10|språk=en}}</ref>

<ref name="Varadi">{{Cite journal|last=Varadi|first=F.|title=Periodic Orbits in the 3:2 Orbital Resonance and Their Stability|url=https://archive.org/details/sim_astronomical-journal_1999-11_118_5/page/2526|journal=The Astronomical Journal|year=1999|volume=118|issue=5|pages=2526–2531|bibcode=1999AJ....118.2526V|doi=10.1086/301088|language=engelsk}}</ref>

<ref name="villard">{{Kilde www|medforfattere=Devitt, Terry|utgivelsesdato=2003-05-15|tittel=Brighter Neptune Suggests A Planetary Change Of Seasons|utgiver=Hubble News Center|url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2003/17/text/|besøksdato=2008-02-26|språk=en|forfatter=Villard, Ray}}</ref>

<ref name="Weissman">{{Cite journal|author=Weissman, Paul R.|title=The Kuiper Belt| work=Annual Review of Astronomy and Astrophysics| bibcode=1995ARA&A..33..327W|doi = 10.1146/annurev.aa.33.090195.001551|language=engelsk}}</ref>

<ref name="Wilford1989">{{Kilde www|utgivelsesdato=1989-12-15|tittel=Scientists Puzzled by Unusual Neptune Rings|utgiver=Hubble News Desk|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950DE7DA1030F936A25751C1A96F948260|besøksdato=2008-02-29|språk=en|forfatter=Wilford, John Noble}}</ref>

<ref name="Wilford1989_2">{{Kilde www|utgiver=The New York Times|utgivelsesdato=1989-08-29|tittel=Triton Be Coldest Spot in Solar System|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950DE4DC1138F93AA1575BC0A96F948260|besøksdato=2008-02-29|språk=en|forfatter=Wilford, John N.}}</ref>

<ref name="williams">{{Cite journal |last=Williams |first=Sam |title=Heat Sources Within the Giant Planets |date=25. november 2004 |publisher=UC Berkeley |url=http://www.cs.berkeley.edu/~samw/projects/ay249/z_heat_sources/Paper.doc |format=dok |accessdate=20. februar 2008 |language=engelsk |url-status=bot: unknown |archiveurl=https://web.archive.org/web/20050430073843/http://www.cs.berkeley.edu/~samw/projects/ay249/z_heat_sources/Paper.doc |archivedate=2005-04-30 }} {{Kilde www |url=http://www.cs.berkeley.edu/~samw/projects/ay249/z_heat_sources/Paper.doc |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-08-18 |arkiv-dato=2005-04-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050430073843/http://www.cs.berkeley.edu/~samw/projects/ay249/z_heat_sources/Paper.doc |url-status=yes }}</ref>

<ref name="Williams2005">{{Kilde www|utgivelsesdato=2005-01-06|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/planetfact.html|tittel=Planetary Fact Sheets|utgiver=NASA|besøksdato=2008-02-28|språk=en|forfatter=Williams, David R.}}</ref>

<ref name="ødegaard">{{Kilde www|url=http://blogg.nrk.no/astro/2011/07/10/gratulerer-med-dagen-neptun/|tittel=Gratulerer med dagen, Neptun!|utgiver=NRK.no|forfatter=[[Knut Jørgen Røed Ødegaard|Ødegaard, Knut Jørgen Røed]]|besøksdato=2012-06-12|utgivelsesdato=2011-07-10}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
;Litteratur til artikkelen
* {{Kilde bok|forfatter=Baum. mai Richard|medforfatter=Sheehan, William|utgivelsesår=2003|tittel=In Search of Planet Vulcan: The Ghost in Newton's Clockwork Universe|forlag=Basic Books|isbn=0-7382-0889-2|språk=engelsk|ref=Baum&Sheenan2003}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bouvard, A.|utgivelsesår=1821|tittel=Tables astronomiques publiées par le Bureau des Longitudes de France|forlag=Bachelier|utgivelsessted=Paris|språk=fransk|url=http://books.google.no/books?id=SfZ4Eiw9yR0C&pg=PT8&lpg=PT8&dq=Tables+astronomiques+publi%C3%A9es+par+le+Bureau+des+Longitudes+de+France.&source=bl&ots=rL3XJ4OGef&sig=HQKVB289dF4BakW54KUyH2BF5qo&hl=no&ei=3T3ETqGfI6PR4QSz57SbDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBwQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false|ref=Bouvard1821}}
* {{Kilde bok|forfatter=Burgess, Eric|utgivelsesår=1991|tittel=Far Encounter: The Neptune System|forlag=Columbia University Press|isbn=0-231-07412-3|språk=engelsk|ref=Burgess1991}}
* {{Kilde bok|forfatter=Cox, Arthur N.|utgivelsesår=2001|tittel=Allen's Astrophysical Quantities|forlag=Springer|isbn=0-387-98746-0|språk=engelsk|ref=Cox2001}}
* {{Kilde bok|forfatter=Cruikshank, Dale P.|tittel=Neptune and Triton|forlag=University of Arizona Press|utgivelsesår=1996|isbn=0-8165-1525-5|språk=engelsk|ref=Cruikshank1996}}
* {{Kilde bok|tittel=Beyond Pluto: Exploring the outer limits of the solar system|forfatter=Davies, John|forlag=Cambridge University Press|utgivelsesår=2001|språk=engelsk|isbn=0521800196|ref=Davies2001}}
* {{Kilde bok|forfatter=Elkins-Tanton, Linda T.|utgivelsesår=2006|tittel=Uranus, Neptune, Pluto, and the Outer Solar System|forlag=Chelsea House|sted=New York|isbn=0-8160-5197-6|språk=engelsk|ref=Elkins-Tanton2006}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hirschfeld, Alan|tittel=Parallax: The Race to Measure the Cosmos|utgivelsesår=2001|forlag=Henry Holt|utgivelsessted=New York|isbn=0-8050-7133-4|språk=engelsk|ref=Hirschfeld2001}}
* {{Kilde bok|forfatter=Littmann, Mark|medforfattere=Standish, E. M.|tittel=Planets Beyond: Discovering the Outer Solar System|utgivelsesår=2004|forlag=Courier Dover Publications|isbn=0-486-43602-0|språk=engelsk|ref=Littmann2004}}
* {{Kilde bok|forfatter=Moore, Patrick|tittel=The Data Book of Astronomy|utgivelsesår=2000|forlag=CRC Press|isbn=0-7503-0620-3|språk=engelsk|ref=Moore2000}}
* {{Kilde bok|forfatter=Unsöld, Albrecht; Baschek, Bodo|utgivelsesår=2001|tittel=The New Cosmos: An Introduction to Astronomy and Astrophysics|utgave=5|forlag=Springer|isbn=3-540-67877-8|språk=engelsk|ref=Unsöld2001}}

;Videre lesning
* {{Kilde bok|forfatter=Miner, Ellis D.|medforfatter=Wessen, Randii R.|tittel=Neptune: The Planet, Rings, and Satellites|utgivelsesår=2002|forlag=Springer-Verlag|isbn=1-85233-216-6|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Standage, Tom|tittel=The Neptune File|utgivelsesår=2001|forlag=Penguin|isbn=0802713637|språk=engelsk}}

== Eksterne lenker ==
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Offisielle lenker}}
* {{Astronomilenker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.astronomi.no/DNP//nineplanets/neptune.html Informasjon om Merkur fra «De ni planetene»] {{Wayback|url=http://www.astronomi.no/DNP//nineplanets/neptune.html |date=20111121233804 }} – Astronomi.no
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/neptunefact.html NASA's Neptune fact sheet]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.nasa.gov/worldbook/neptune_worldbook.html «Neptune»] {{Wayback|url=http://www.nasa.gov/worldbook/neptune_worldbook.html |date=20130725210332 }} – Smith, Bradford A. ''World Book Online Reference Center''. 2004. World Book, Inc. (NASA.gov)
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.astronomycast.com/astronomy/episode-63-neptune/ Neptune] – ''Astronomy Cast'' episode #63, inkluderer full transkript.
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune Neptune Profile] {{Wayback|url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune |date=20061213204351 }} – hos [http://solarsystem.nasa.gov NASA's Solar System Exploration site]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.projectshum.org/Planets/neptune.html Planets&nbsp;– Neptune] – Barnas guide til Neptun. 


{{Neptun}}
{{Solsystem}}
{{Astronomi}}
{{Universet}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Utmerket}}

[[Kategori:Neptun| ]]
[[Kategori:Himmellegemer oppdaget i 1846]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]