Vis kilden til Oliver Heaviside

{{Infoboks vitenskapsmann
| bilde = Oheaviside.jpg
| bildetekst = Heaviside rundt 1900
| fsted = [[Camden Town]] i [[London]] i England
| død = {{Dødsdato og alder|1925|2|3|1850|5|18}}
| dsted = [[Torquay]] i [[Devon]] i England
| nasjonalitet = {{Flagg|Storbritannia}} Storbritannia
| religion = [[Unitarisme]]/[[Ateisme]]
| forskningsområde = [[Elektroteknikk]], [[telefoni]], [[elektromagnetisme]] og [[matematikk]]
| kjent_for = Elektrotekniske begreper<br /> Kennelly–Heaviside laget ([[E-laget]])<br /> [[Unit-step funksjonen]]<br /> Differensialoperatorer<br /> Vektor analyse<br /> [[Koaksialkabel]]en
| utdannelse = [[Grammar school]] 
| utmerkelser = [[Faraday Medal]] {{Small|(1922)}}<br />[[Fellow of the Royal Society]] [[Æresdoktor]] ved [[Universitetet i Göttingen]]
| arbeidssteder = Great Northern Telegraph Company
}}
'''Oliver Heaviside''' (1850–1925) var en [[autodidakt]] engelsk [[elektroteknikk|elektroingeniør]], [[matematiker]] og [[fysiker]] som hadde stor påvirkning innenfor utviklingen av teorien rund elektromagnetisme og teknologiutvikling i siste halvdel av 1800-tallet. Han utviklet matematiske teknikker for løsning av [[differensiallikninger]] (senere funnet å være lik [[Laplacetransformasjon]]), reformulerte [[Maxwells ligninger]] på formen for [[elektrisk]]e- og [[magnetisme|magnetiske]] krefter og [[fluks|energifluks]], samt reformulerte teknikker for [[vektoranalyse]]. Selv om han var i opposisjon til det vitenskapelige etablissement gjennom det meste av sitt liv, hadde han stor innflytelse innenfor så vel praktiske som teoretiske felter, spesielt innenfor [[elektromagnetisme]] og matematikk. Han gjorde også viktige bidrag innenfor utviklingen av [[telefoni]].

== Oppvekst og familie ==
Heaviside ble født i Kings Gate 55<ref name="Birth street">{{Cite book| ref=Nahin|author = Nahin, Paul J. | title = Oliver Heaviside: The Life, Work, and Times of an Electrical Genius of the Victorian Age| url =https://archive.org/details/oliverheavisidel00nahi| date = 9. oktober 2002| publisher = JHU Press| isbn = 978-0-8018-6909-9| page = [https://archive.org/details/oliverheavisidel00nahi/page/13 13] }}</ref> (nå Plender Street) i bydelen [[Camden Town]] i London, som den yngste av fire sønner til Thomas Heaviside og Rachel West. Faren Thomas Heaviside var [[treskjærer]], mens moren Rachel West var [[guvernante]], blant annet hos familien Spottiswoode. {{Ikkerød|William Spottiswoode}}, som  senere ble president i [[Royal Society]], var en av hennes elever. Familien Heaviside var svært dårlig stilt, og fattigdommen i de tidlige årene hadde varig innflytelse på sønnen Oliver.<ref>{{Kilde www| forfatter= | tittel=Archives biographies: Oliver Heaviside 1850-1925 |  url=http://www.theiet.org/resources/library/archives/biographies/heaviside.cfm | besøksdato= 8. juni 2015 | verk= |utgiver=The Institution of Engineering and Technology | arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref>

Heaviside var kortvokst og rødhåret, og som barn fikk han [[skarlagensfeber]] noe som førte til hørselshemming. Dette gjorde at han som gutt hørte så dårlig at han ikke kunne leke sammen med de andre barna i nabolaget. Livet i Camden Town var hardt med mange mennesker som kjempet for levebrødet. Heaviside observerte tuskhandlernes sjofle triks som han foraktet. Han så også de voksnes fyll på vertshusene, noe som han selv ga som forklaring på at han ble [[totalavhold]]smann for resten av livet.<ref name="AFRO" />

En liten arv tillot familien å flytte til en bedre del av Camden da han var 13 år. Der ble han sendt til Camden House Grammar School. Han var en flink elev (for eksempel ble han rangert som nummer 15 av 500 studenter i 1865), men til tross for dette kunne ikke foreldrene holde ham på skolen etter at han var fylt 16 år. Dermed ble det til at han fortsatte å studere på egen hånd det neste året. Ut over dette hadde han ingen videre formell utdanning.{{sfn|Hunt|1991|p=51}}

== Start på yrkeskarrièren ==
Heavisides [[filleonkel]] var professor [[Charles Wheatstone]] (1802-1875), en av de opprinnelige oppfinnerne av den første kommersielt vellykkede telegrafen i 1830-årene, og en internasjonalt anerkjent ekspert på [[telegrafi]] og elektromagnetisme. Wheatstone fikk tidlig interesse for sin nevøs utdanning<ref name="wheatstone">{{Cite book|  author = Sarkar, T. K. | coauthors = Mailloux, Robert; Oliner, Arthur A.; Salazar-Palma, M. and Sengupta, Dipak L.| title = History of Wireless| url =https://archive.org/details/historywireless00sark_558| date = 2006| publisher = John Wiley & Sons| isbn = 978-0-471-78301-5| page = [https://archive.org/details/historywireless00sark_558/page/230 230] }}</ref> og i 1867 ble han sendt nordover for å arbeide sammen med sin eldre bror Arthur som  administrerte ett av Wheatstones telegrafselskaper i [[Newcastle upon Tyne]].{{Sfn|Hunt|1991|p=53}}

To år senere tok Heavisides jobb som telegrafist ved det danske [[GN Store Nord|Store Nordiske Telegraf-Selskab]]. Dette selskapet arbeidet med å legge en kabel fra Newcastle til [[Danmark]] med britiske entreprenører, og Heaviside ble snart tekniker i selskapet. Han fortsatte å studere mens han var i arbeid, og i en alder av 22 år publiserte han en artikkel i det prestisjetunge ''[[Philosophical Magazine]]''. Tittelen på denne var «Den beste ordningen for å bruke [[Wheatstone-bro]]en for å måle en gitt [[Motstand (resistans)|resistans]] med et gitt batteri».{{Sfn|Heaviside|1892|pp=3-8}} Artikkelen fikk positive mottagelser fra fysikere som uten hell hadde forsøkt å løse dette [[algebra]]iske problemet, blant annet [[William Thomson]] og [[James Clerk Maxwell]].

Han publiserte også en artikkel om [[Dupleks (kommunikasjonsteknologi)|dupleksmetoden]] for en telegraflinje, og gjorde narr av R. S. Culley som var sjefingeniør for [[General Post Office (Storbritannia)|Post Office-telegrafen]]. Culley hadde nemlig tidligere forkastet dupleks som en umulig og upraktisk løsning på et problem for telegrafoverføring. Senere i 1873 søkte Heaviside om å bli medlem av ''Society of Telegraph Engineers'', men ble avvist med kommentaren at «de ikke ønsker telegrafbetjenter som medlemmer». Dette opphisset Heaviside som spurte sin venn Thomson om støtte, og dermed ble han innvalgt, «på tross av P.O.-snobbene».{{Sfn|Hunt|1991|p=60}}

I 1873, da Heaviside var 23 år, hadde han støtt på [[James Clerk Maxwell]]s nylig publiserte og berømte tobindsverk ''A Treatise on Electricity and Magnetism''. I sin alderdom fortalte Heaviside om denne hendelsen:
«Jeg husker min første titt på den store avhandlingen til Maxwell da jeg var en ung mann... Jeg så at den var stor, større og størst, med uhyre muligheter i sin kraft... Jeg var fast bestemt på å mestre boken og satt i gang å arbeide med den. Jeg var veldig uvitende. Jeg hadde ingen kunnskap om matematisk analyse ( jeg hadde bare lært skolealgebra og trigonometri som jeg stort sett hadde glemt) og med dette var arbeid lagt ut for meg. Det tok meg flere år før jeg kunne forstå så mye som jeg muligens kunne. Så jeg satte Maxwell til side og fulgte min egen kurs. Og da kom mine fremskritt mye raskere... Det skal være klart at jeg forkynner evangeliet ifølge min tolkning av Maxwell.»<ref>{{Cite book| author = Sarkar, T. K. | coauthors = Mailloux, Robert; Oliner, Arthur A.; Salazar-Palma, M. and Sengupta, Dipak L. | title = History of Wireless| url =https://archive.org/details/historywireless00sark_558| date = 30. januar 2006| publisher = John Wiley & Sons| isbn = 978-0-471-78301-5 | page = [https://archive.org/details/historywireless00sark_558/page/232 232] }}</ref>

Heaviside drev sin egen forskning på fritiden og bidrog til å utvikle en teori for overføringslinjer (bedre  kjent som ''[[telegrafligningene]]''). Han viste blant annet matematisk at jevnt fordelt [[induktans]] i en telegraflinje vil redusere både ''demping'' og ''forvrengning'' av signalet. Dersom induktansen var stor nok og [[elektrisk motstand|motstanden]] i [[Isolator|isolasjonen]] ikke er for høy, ville transmisjonen kunne bli uten forstyrrelser, samt at [[Elektrisk strøm|strømmer]] av alle [[frekvens]]er ville ha lik hastighet. Heavisides ligninger ble dermed viktig for den videre utviklingen av telefoni.<ref name="AFRO" /><ref>{{Kilde bok| forfatter = Schønning-Andreassen, Karl | utgivelsesår = 1968 | tittel = Grunnlag i moderne systemanalyse | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050404019 | side = 1}}</ref>

== Utvikling av teorier for elektromagnetisme og praktiske anvendelser ==
{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 30%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
'''Maxwells likninger på Heavisides form'''<br />
[[Gauss' lov]]<br />
:<math>\nabla \cdot \mathbf{D} = \rho</math> 
Gauss' lov for magnetisme<br />
:<math>\nabla \cdot \mathbf{B} = 0</math> 
[[Faradays induksjonslov]]<br />
:<math>\nabla \times \mathbf{E} = -\frac{\partial \mathbf{B}} {\partial t}</math> 
[[Ampères lov]]<br />
:<math>\nabla \times \mathbf{H} = \mathbf{J} + \frac{\partial \mathbf{D}} {\partial t}</math>

der:

* <math>\mathbf{E}</math> = [[elektrisk felt]] også kalt elektrisk feltstyrke, [[volt]] per [[meter]]
* <math>\mathbf{H}</math> = [[magnetisk felt]] også kalt magnetisk feltstyrke, [[ampere]] per meter
* <math>\mathbf{D}</math> = [[dielektrisk forskyvning]] også kalt elektrisk flukstetthet, coulomb per [[kvadratmeter]]
* <math>\mathbf{B}</math> = [[magnetisk flukstetthet]], [[tesla]]
* <math>\ \rho \ </math> = ''fri'' [[elektrisk ladningstetthet]], ikke inkludert dipollading bundet i et materiale, [[coulomb]] per [[kubikkmeter]]
* <math>\mathbf{J}</math> = ''fri'' [[elektriskk strømtetthet|strømtetthet]], ikke inkludert polarisasjon eller magnetiseringsstrømmer bundet i et materiale, [[Ampere]] per kvadratmeter
* <math>\nabla \cdot</math> divergensoperator per meter
* <math>\nabla \times</math> rotasjonsoperator per meter

Uthevede symboler betyr [[Vektor (matematikk)|vektorfelt]].
|}

Fra 1882 til 1902, med unntak av tre år, bidrog han jevnlig med artikler til tidsskriftet ''The Electrician''. Dette tidsskriftet ville forbedre sitt faglige nivå og han ble derfor betalt 40 [[Britisk pund|pund]] per år for sitt bidrag. Beløpet var neppe nok til å leve av, men hans krav til tilværelsen var små og han likte å gjøre det han selv ville. Mellom 1883 og 1887 var hans bidrag i gjennomsnitt to til tre artikler per måned og disse dannet senere størsteparten av hans ''Electromagnetic Theory'' og ''Electrical Papers''.{{Sfn| Hunt | 1991 | p = 71}}

I 1880 forsket Heaviside på [[skinneffekt]] i telegraflinjer. Samme år [[patent]]erte han [[koaksialkabel]]en i England.<ref name="DR" />

I 1884 forandret han på arbeidet til Maxwells om elektromagnetisme som opprinnelig hadde en tungvint form (Maxwells analyse hadde på dette tidspunktet blitt omgjort til [[kvaternion]]er.) Heaviside omformet på sin side Maxwells ligninger til moderne [[vektor (matematikk)|vektorterminologi]] som i dag er vanlig. Han introduserte de matematiske begrepene [[Nabla-operator#Curl|curl]] og [[Nabla-operator#Divergens|divergens]] som er operatorer i [[vektoranalyse]]n. I tillegg introduserte han begrepene [[magnetisk flukstetthet]] '''B''', [[Elektrisk felt]] '''E''', elektrisk strømtetthet '''J''' og [[Elektrisk ladning|elektrisk ladningstetthet]] ''ρ'' i forbindelse med Maxwells likninger. Dermed kunne tolv av de opprinnelige tjue ligningene med tjue ukjente kortes ned til de fire [[differensialligning]]er med to ukjente.

Denne formen er i dag kjent som [[Maxwells ligninger]]. De fire reformulerte maxwellske ligninger beskriver statiske og bevegelige elektriske ladninger og magnetiske dipoler, samt forholdet mellom de to som er  elektromagnetisk induksjon. Mindre kjent er at Heavisides bearbeidelse av ligningene og Maxwells opprinnelige form, ikke er akkurat den samme. En fordel med Heavisides form er at det er lettere å gjøre dem kompatible med [[kvantefysikk]]en.<ref>''Topological Foundations of Electromagnetism'', World Scientific Series in Contemporary Chemical Physics, 13 March 2008, Terence W. Barrett.</ref>

Mellom 1880 og 1887 utviklet Heaviside ''operatoralgebraen'' som en metode for å løse differensialligninger ved å forvandle dem til ordinære [[algebra|algebraiske likninger]]. Dette forårsaket store kontroverser da konseptet ble introdusert på grunn av mangel på stringens i utledningene.<ref name="DR" /> Han ble berømt for sin kommentar til kritikken: «Matematikk er en eksperimentell vitenskap og definisjoner kommer ikke først, men senere.» Ved en annen anledning uttalte han noe mer defensivt: «Jeg nekter ikke å spise middag selv om jeg ikke forstår prosessen med fordøyelsen.»

I 1887 arbeidet Heaviside sammen med broren Arthur på en artikkel med tittel «The Bridge System of Telephon». Publisering av artikkelen ble imidlertid blokkert av Heavisides overordnede [[William Henry Preece]], sjefen for Post Office, fordi en del av forslaget var at seriekoblede [[spole]]r ble foreslått å skulle settes inn i telefon- og telegraflinjer for å øke [[Induktans|selvinduktansen]]. Dette for å korrigere forvrengningen som da var et problem. Preece hadde nemlig på denne tiden erklært at selvinduktans var den store fiende til støyfri overføring. Heaviside var også overbevist om at Preece stod bak oppsigelsen av redaktøren av tidsskriftet ''The Electrician'', noe som førte til at Heaviside fikk et opphold i sin langvarige artikkelproduksjon (helt til 1891)<ref>{{Cite book|chapter=Heaviside, Oliver|title=Oxford Dictionary of National Biography|first=Bruce J.|last=Hunt|year=2004|url=http://www.oxforddnb.com/view/article/33796|url-access=subscription|ref=harv}}</ref> Dette var én av flere episoder i det langvarige fiendskapet mellom Preece og Heaviside. Heaviside anså Preece å være matematisk inkompetent, en vurdering som også ble støttet av hans biograf Paul J. Nahin: «Preece var en mektig embetsmann, enormt ambisiøs, og i noen bemerkelsesverdige måter, absolutt dum.» Preece motivasjon i å undertrykke Heavisides arbeid var å beskytte sitt eget omdømme, samt unngå å måtte innrømme egne feil.<ref>[[#Nahin|Nahin]], pp. xi–xvii, 162–183</ref>

[[Fil:Electromagnetic effects of a moving charge.djvu|mini|En side fra Heavisides artikkel  «Electromagnetic effects of a moving charge» i tidsskriftet ''Electricalpapers'' fra 1889.]]

Betydningen av Heavisides arbeid forble uoppdaget en tid etter publisering i ''The Electrician''. I 1897 tok [[AT&T|American Telephone and Telegraph Company]]s (AT & T) forsker [[George Ashley Campbell|George Campbell]] og den eksterne vitenskapsmannen [[Mihajlo Idvorski Pupin|Michael Pupin]] initiativ til å undersøke om Heavisides arbeid var ufullstendig eller uriktig. Campbell og Pupin utvidet Heavisides arbeid som førte til at AT & T tok ut patenter, ikke bare basert på sin egen forskning, men også prinsippet for å sette inn seriespolene tidligere oppfunnet av Heaviside. Senere tilbød AT & T Heaviside penger i bytte for hans rettigheter. Det er mulig at respekten ingeniørene i AT & T hadde for Heaviside påvirket dette tilbudet. Heaviside avslo imidlertid  tilbudet, han ville ikke akseptere penger med mindre selskapet var villige til å gi ham full anerkjennelse for ideene. Heaviside var da kronisk fattig noe som gjorde hans avslag av tilbudet enda mer spesielt.<ref>{{Cite book| author = [[Wiener, Norbert]] | title = Invention: The Care and Feeding of Ideas | year = 1993| publisher = MIT Press| isbn = 0-262-73111-8| pages = [https://archive.org/details/inventioncarefee00wien_021/page/n94 70]–75| location = Cambridge, Massachusetts|url=https://archive.org/details/inventioncarefee00wien_021}}</ref>

Dette tilbakeslaget fikk Heaviside til å snu oppmerksomhet mot elektromagnetisk stråling.{{Sfn|Hunt|2004}} I to artikler i 1888 og 1889 beregnet han deformasjonene av elektriske og magnetiske felt rundt en ladning i bevegelse, samt effekter som skjer når disse feltene forplanter seg fra et medium til ett annet. Dette innebar en prediksjon av det som nå er kjent som [[Tsjerenkov-stråling]], og inspirerte hans venn [[George Francis Fitzgerald|George FitzGerald]] til å foreslå det som i [[Relativitetsteorien|relativistisk fysikk]] er kjent som [[lengdekontraksjon]] eller ''Lorentz–FitzGerald kontraksjon''.

I 1889 var Heaviside den første til å publisere en riktig avledning av den magnetiske kraften som virker på en bevegelig ladet partikkel,<ref>{{Cite journal| author =Heaviside, O | title = XXXIX. On the electromagnetic effects due to the motion of electrification through a dielectric | journal = Philosophical Magazine Series 5 27 (167): 324 | year = 1889| publisher =  | pages =  | location = |url=https://archive.org/details/electromagnetic01heavgoog}}</ref> det som i dag er kjent som [[lorentzkraft]]en.

På slutten av 1880-årene og begynnelsen av 1890-årene arbeidet Heaviside med konseptet om [[elektromagnetisk masse]]. Heaviside behandlet dette som materiale med [[masse]] som er i stand til å produsere de samme effektene. [[Wilhelm Wien]] verifiserte senere Heavisides uttrykk (for lave hastigheter).

I 1891 anerkjente [[Royal Society]] Heavisides bidrag til den matematiske beskrivelsen av elektromagnetiske fenomener ved å gi ham tittelen ''[[Fellow]]'' av [[Royal Society]]. Året etter viet ''Philosophical Transactions of the Society'' (norsk: ''Vitenskapelige transaksjoner fra Royal Society'') mer enn femti sider til hans vektormetoder og teorier om elektromagnetisme. I 1905 ble Heaviside gitt en [[Æresdoktorgrad|æresdoktortittel]] ved [[Georg-August-Universität Göttingen|Universitetet i Göttingen]].

== Eldre dager ==
{{Sitat|Heaviside er en førsteklasses merkverdighet ...aldri, ved noe tidspunkt... mentalt tilbakestående {{Efn|Heaviside is a first-rate oddity ...never, at any time... a mental invalid.}}<ref name="AFRO">{{Kilde www| forfatter=Bruce J. Hunt | tittel=Oliver Heaviside: A first-rate oddity |  url=http://scitation.aip.org/content/aip/magazine/physicstoday/article/65/11/10.1063/PT.3.1788 | besøksdato= 8. juni 2015 | verk= |utgiver=Physics Today | arkiv_url= |arkivdato= november 2012 |sitat= }}</ref>|George Frederick Charles Searle|right}}

I 1896 oppnådde FitzGerald og den irske ingeniøren John Perry at Heaviside fikk en pensjon på 120 pund per år. De overtalte han til å godta dette tilbudet, etter at han tidligere hadde avvist et annet veldedig tilbud fra Royal Society. På denne tiden bodde Heaviside i [[Devon]].{{Sfn| Hunt | 2004}}

I 1902 foreslo Heaviside at det måtte eksistere et eget lag av [[ioner|ionisert]] [[gass]] i [[ionosfæren]]. Dette er i dag er kjent som Kennelly-Heaviside laget eller [[E-laget]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Riddervold, Hans (1877-1971) | utgivelsesår = 1945 | tittel = Elektrisitetslære: for studerende og teknikere | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080808021 | side = 85}}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Bugge, F. (1885-1968) | utgivelsesår = 1946 | tittel = Lærebok i radio: autorisert av Telegrafstyret til bruk ved skipsradiokursene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101408005 | side = 300}}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Isaacs, Alan | utgivelsesår = 1972 | tittel = Fysikk | isbn = 8251601150 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011908001 | side = 77 }}</ref> Hans hypotese gir en forklaring på at [[radio]]signaler overføres omkring jordens krumning. Eksistensen av ionosfæren ble bekreftet i 1923.

På sine eldre dager ble Heavisides oppførsel mer eksentrisk. Ifølge kollegaen Bernard Arthur Behrend ble han en eneboer. Han utviklet uvilje mot å møte folk og den ble så sterk at han leverte sine manuskripter til ''The Electrician'' i en butikk hvor redaktørene kunne plukke dem opp senere.<ref>{{Cite journal| last =  | first =  | authorlink =  | title = Pages with the Editor | journal = Popular Radio | volume = 7 | issue = 6 | pages = 6 | publisher = Popular Radio, Inc. | location = New York |date=juni 1925 | url = http://www.americanradiohistory.com/Archive-Popular-Radio/Popular-Radio-1925-06.pdf | issn = | doi = | id = | accessdate = 14. august 2014}}</ref> Selv om han hadde vært aktiv syklist i sin ungdom, ble helsen svært mye dårligere etter at han passerte 60 år. I løpet av denne tiden begynte han å signere brev med initialene «''W.O.R.M.''»  etter sitt navnetrekk. Angivelig skal han også ha begynt å male neglene rosa, og flyttet granittblokker inn i huset sitt for å bruke disse som møbler.<ref>[[#Nahin|Nahin]]</ref> I 1922 ble han den første mottakeren av [[Faradaymedaljen]], som ble etablert samme år.

[[File:Wikiheavisidegullies.jpg|thumb|Heavisides krater i Mare Australe på [[Mars (planet)|Mars]] er oppkalt etter  Oliver  Heaviside {{Byline|[[NASA]]}}]]
[[File:Heaviside grave.JPG|thumb|Heavisides grav i [[Paignton]]. Han ble begravet sammen med sine foreldre Thomas Heaviside og Rachel West.]]
Heavisides var han [[Unitarisme|unitarist]], om enn ikke religiøs. Det sies at han selv skulle ha gjort narr av folk som tror på et høyeste vesen.<ref>{{Cite book|title=Strange Brains and Genius: The Secret Lives of Eccentric Scientists and Madmen|url=https://archive.org/details/strangebrainsgen0000pick_x1c3|year=1998|publisher=Plenum Publishing Company Limited|isbn=9780306457845|author=[[Pickover, Clifford A.]] |chapter=Oliver Heaviside|quote=Religion: A Unitarian, but not religious. Poked fun at those who put their faith in a Supreme Being.}}</ref>

Heaviside døde i [[Torquay]] i Devon, og er begravd nær det østlige hjørnet av kirkegården i [[Paignton]]. Han er gravlagt sammen med sine foreldre Thomas og Rachel Elizabeth Heaviside.

== Liste over vitenskapelige bidrag ==
Selv om Heaviside var i opposisjon til det vitenskapelige etablissement gjennom det meste av sitt liv, hadde han stor innflytelse over utviklingen av telekommunikasjon, elektroteknikk, elektromagnetisme, fysikk og matematikk.<ref name="AFRO" /> Han innførte blant annet disse termene og begrepene innenfor disse fagene:

* [[Elektrisk ledningsevne|Konduktans]], elektrisk ledningsevne i et materiale<ref name="DR" /> (september 1885)
* [[Permeabilitet (fysikk)|Permeabilitet]], evne til et stoff til å lede magnetiske felter (september 1885)
* [[Elektret]], en elektrisk analog til en permanentmagnet. Enhver substans som oppviser en kvasi-permanent elektrisk polarisasjon<ref name="DR" />
* [[Impedans]],<ref name="DR" /> eller vekselstrømsmotstand (juli 1886)
* [[Induktans]],<ref name="DR" /> at det oppstår en indre indusert spenning i ledere om strømmen endres (februar 1886)
* [[Permeans]], magnetisk ledningsevne (juni 1887)
* [[Admitans]], eller [[vekselstrøm]]s ledningsevne<ref name="DR">{{Kilde www| tittel=Heaviside’s Operator Calculus | url=http://myreckonings.com/wordpress/2007/12/07/heavisides-operator-calculus/ |besøksdato=7. juni 2015 | utgiver=Ron Doerfler |arkiv_url= |arkivdato=7. desember 2007}}</ref> (desember 1887)
* [[Reluktans]], eller magnetisk motstand<ref name="DR" /> (mai 1888)
* Telegraflikningene, ligninger for karakteristiske størrelser i overføringslinjer<ref name="DofOH">{{Kilde www|url=http://www.aps.org/publications/apsnews/201002/physicshistory.cfm | tittel=February 3, 1925: Death of Oliver Heaviside | besøksdato=7. juni 2015 | forfatter=Alan Chodos | utgiver=AMERICAN PHYSICAL SOCIETY  | arkiv_url= |arkivdato=}}</ref>
* [[Unit-step funksjonen]] et spesielt tilfelle av [[enhetssprangfunksjon]]en<ref name="DR" />
* [[Heaviside cover-up method]]<ref name="DR" />
* [[E-laget]], et spesielt lag i ionosfæren<ref name="DR" />
* Viktige bidrag til utviklingen av [[vektoranalyse]] og [[differensialoperator]]er mellom 1880 og 1887<ref name="DofOH" />

== Bibliografi ==
* «Electromagnetic induction and its propagation» i journalen ''The Electrician'' (1885, 1886, og 1887).
* ''Electrical Papers'' (1887).
* «[[s:Electromagnetic effects of a moving charge|Electromagnetic waves, the propagation of potential, and the electromagnetic effects of a moving charge]]» i journalen ''The Electrician'' (1888/89).
* «[[s:Motion of Electrification through a Dielectric|On the Electromagnetic Effects due to the Motion of Electrification through a Dielectric]]», ''Philosophical Magazine.5'' 27: 324 (1889).
* «On the Forces, Stresses, and Fluxes of Energy in the Electromagnetic Field», ''Philosophical Transaction of the Royal Society A'' 183:423–80 (1892).
* {{Cite book|first=|last=|title=Electrical Papers|url=https://archive.org/details/electricalpapers01heavuoft|volume=Volume 1|year=1892|publisher=Macmillan Co, London and New York|ref=harv}}
* {{Cite book|first=|last=|title=Electrical Papers|url=https://archive.org/details/electricalpapers02heavrich|volume=Volume 2|year=1894|publisher=Macmillan Co, London and New York|ref=harv}}  
* «[https://web.archive.org/web/20091027123043/http://geocities.com/neveyaakov/electro_science/heaviside.html A gravitational and electromagnetic analogy,]» i journalen ''The Electrician'' (1893)
* {{Cite book|first=|last=|title=Electromagnetic Theory|url=https://archive.org/details/electromagnetict01heavrich|volume= Volume 1|year=1893|publisher=The Electrician Printing and Publishing Co, London|ref=harv}}
* {{Cite book|first=|last=|title=Electromagnetic Theory|url=https://archive.org/details/electromagnetict02heavrich|volume= Volume 2|year=1899|publisher=The Electrician Printing and Publishing Co, London|ref=harv}}
* {{Cite book|first=|last=|title=Electromagnetic Theory|url=https://archive.org/details/electromagnetict03heavuoft|volume= Volume 3|year=1912|publisher=The Electrician Printing and Publishing Co, London|ref=harv}}
* ''Electromagnetic theory: The complete & unabridged edition'' (1951) {{ASIN|B0000CI0WA}}
* {{Cite book|first=|last=| title = Electromagnetic theory: Including an account of Heaviside's unpublished notes for a fourth volume|url=https://archive.org/details/electromagnetict0000heav| year = 1971| publisher = Chelsea Publishing Company, Incorporated| isbn = 0-8284-0237-X }}
* {{Cite book|first=|last=| title = Electrical Papers| year = 1970| publisher = Chelsea Publishing Company, Incorporated| isbn = 978-0-8284-0235-4 }}
* {{Cite book|first=|last=| title = Electrical Papers| date = 1. desember 2001| isbn = 978-0-8218-2840-3 }}

== Se også ==
* [[Magnetisk krets]]

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Cite book|last=Lee|first= G.|title=Oliver Heaviside|publisher=London|year=1947}}
* {{Cite book|title=The Heaviside Centenary Volume|publisher=The Institution of Electrical Engineers, London|year=1950}}
* {{Cite book|last=Josephs|first= H. J.|title=Oliver Heaviside : a biography|publisher=London|year=1963}}
* {{Cite book| first1 = Douglas H. |last1=Moore|first2=Edmund Taylor|last2=Whittaker| title = Heaviside operational calculus: an elementary foundation| year = 1928| isbn = 0-444-00090-9|ref=harv }}
* {{Cite book| first = Jed Z.|last= Buchwald| title = From Maxwell to Microphysics: Aspects of Electromagnetic Theory in the Last Quarter of the Nineteenth Century| url = https://archive.org/details/frommaxwelltomic00jedz| year = 1985| publisher = [[University of Chicago Press]]| isbn = 978-0-226-07882-3|ref=harv }}
* {{Cite book| first = G. F. C.|last= Searle| title = Oliver Heaviside, the man| year = 1987| isbn = 0-906340-05-5|ref=harv }}
* {{Cite book| first = Paul J.|last= Nahin| title = Oliver Heaviside, sage in solitude: the life, work, and times of an electrical genius of the Victorian age| year = 1987| publisher = IEEE| isbn = 978-0-87942-238-7|url=http://books.google.co.uk/books?id=e9wEntQmA0IC|ref=harv }}
* Laithwaite, E. R., "''Oliver Heaviside – establishment shaker''".  Electrical Review, 12 November 1982.
* {{Cite book| first = Bruce J. |last=Hunt| title = [[The Maxwellians]]| year = 1991|edition=paperback 2005| publisher = Cornell University Press| isbn = 978-0-8014-8234-2|ref=harv }}
* {{Cite paper|last=Lynch|first= A. C.|title=The Sources for a Biography of Oliver Heaviside|journal=History of Technology, London & New York|volume=Vol. 13|editor=G. Hollister-Short|year=1991}}
* {{Cite book| first = I. |last=Yavetz| title = From Obscurity to Enigma: The Work of Oliver Heaviside, 1872–1889| year = 1995| publisher = Birkhauser| isbn = 978-3-7643-5180-9|url=http://books.google.co.uk/books?id=JgXZQTeYby8C|ref=harv }}
* James B. Calvert (2002) [http://mysite.du.edu/~jcalvert/math/laplace.htm Heaviside, Laplace, and the Inversion Integral], from [[University of Denver]].
* {{Cite book| first=Basil|last= Mahon| title = Oliver Heaviside: Maverick Mastermind of Electricity| url=https://archive.org/details/oliverheavisidem0000maho| date = 11. mai 2009| publisher = Institution of Engineering and Technology| isbn = 978-0-86341-965-2|ref=harv }}

== Eksterne lenker ==
*{{commonscat}}
* Bexte, Peter: [https://www.freitag.de/autoren/der-freitag/kabel-im-denkraum «Kabel im Denkraum»]
* The MacTutor History of Mathematics archive: [http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/history/Mathematicians/Heaviside.html «Oliver Heaviside»], School of Mathematics and Statistics. University of St Andrews, Skottland
* Heather, Alan: [http://www.oliverheaviside.com «Oliver Heaviside»], ''Torbay Amateur Radio Society''.
* Katz, Eugenii: [https://web.archive.org/web/20091027123043/http://geocities.com/neveyaakov/electro_science/heaviside.html «Oliver Heaviside»] hos Wayback Machine (arkivert 27. oktober 2009). Hebrew University of Jerusalem.
* Lienhard, John H.: [http://www.uh.edu/engines/epi426.htm «Oliver Heaviside»], ''The Engines of Our Ingenuity''. NPR. KUHF-FM Houston. 1990. Nr. 426.
* Ghigo, F.: [http://www.nrao.edu/whatisra/hist_prehist.shtml#heaviside «Pre-History of Radio Astronomy, Oliver Heaviside (1850–1925)»], ''National Radio Astronomy Observatory'', Green Bank, West Virginia.
* Naughton, Russell: [https://pandora.nla.gov.au/pan/13071/20040303-0000/www.acmi.net.au/AIC/HEAVISIDE_BIO.html «Oliver W. Heaviside 1850 – 1925»], ''Adventures in CyberSound''.
* McGinty, Phil: [https://web.archive.org/web/20031129065714/http://www.torbytes.co.uk/op/tm2/lv2/item932-def.htm «Oliver Heaviside»], ''Devon Life'', Torbay Library Services.
* Gustafson, Grant: [http://www.math.utah.edu/~gustafso/HeavisideCoverup.pdf «Heaviside's Methods»] (PDF), ''Math.Utah.edu''.
* [http://myreckonings.com/wordpress/2007/12/07/heavisides-operator-calculus/ Heaviside's Operator Calculus]
* Weisstein, Eric W.: [http://scienceworld.wolfram.com/biography/Heaviside.html «Heaviside, Oliver (1850–1925)»], ''Eric Weisstein’s World of Scientific Biography.'' Wolfram Media, Inc.

{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

{{STANDARDSORTERING:Haviside, Oliver}}
[[Kategori:Britiske fysikere]]
[[Kategori:Britiske matematikere]]
[[Kategori:Britiske ingeniører]]
[[Kategori:Telegrafister]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Dødsfall i 1925]]