Vis kilden til Polygon

{{forveksles|Polygon (nettside)}}
[[Fil:Assorted polygons.svg|thumb|400px|right|Eksempler på polygoner]]
En '''polygon''' eller '''mangekant''' er i [[geometri]] en plan lukket [[kurve]], sammensatt av et endelig antall rette linjesegment.  Også [[figur]]en eller området innenfor kurva omtales som en polygon.  En [[trekant]] og en [[firkant]] er begge eksempler på polygoner. Noen polygoner har fått egne navn, som [[pentagram]]met. Dette er eksempel på en [[regulær mangekant]].

Linjesegmentene i en polygon møtes i et ''hjørne'', og vanligvis krever en at vinkelen mellom to møtende linjesegment er ulik 180 grader.  Linjesegmentene kalles ''sidekanter'' eller ''kanter'' i polygonen.  En linje som går mellom to punkter i mangekanten, men som ikke er en del av mangekanten, kalles en [[diagonal]]. 

En ''enkel polygon'' er en polygon der sidekantene ikke skjærer hverandre.  Ofte defineres en polygon til å være ensbetydende med «enkel polygon».<ref name=BB1/>  I en enkel polygon er antall hjørner lik antall sidekanter. Polygoner kan klassifiseres etter antall sidekanter.

I [[analytisk geometri]] kan en definere en polygon ved å gi [[koordinatsystem|koordinatene]] til alle hjørnene. 

Ordet «polygon» har opphav i det [[gresk]]e πολύς (''polús'') «mange» og γωνία (''gōnía'') «vinkel».<ref name=SS1/> Istedenfor å uttrykke at figuren har mange kanter, så sier «polygon» at figuren har mange vinkler eller hjørner. Da antall kanter er likt med antall hjørner, er en ''n''-gon det samme som en ''n''-kant. Derfor brukes for eksempel ofte betegnelsene [[femkant]] og pentagon om hverandre hvor ''penta'' kommer fra det greske ordet for fem. Av samme grunn kunne derfor også en [[trekant]] bli kalt for en ''trigon''. Dette har overlevd i ordet [[trigonometri]]. Likedan ville en firkant kunne kalles en ''tetragon''. 

En ''digon'' er en polygon med to hjørner og er derfor en tokant. I [[euklidsk geometri]] består den av to sammenfallende linjestykker og er derfor uinteressant. Det er den derimot ikke i [[sfærisk geometri]] hvor den vanligvis omtales som en [[sfærisk tokant]].

For polygoner med ''n'' = 3 og 4 benyttes også navn med [[latin]]sk opphav. En trekant omtales da som et [[triangel]], mens en [[firkant]] kan kalles et ''kvadrangel&thinsp;'' hvor angel-endelsen refererer til antall hjørner.

== Klassifikasjon etter antall kanter ==

En polygon kan karakteriseres som en trekant, firkant, femkant og så videre, eller generelt som en ''n''-kant. Også greske navn er i bruk, som vist i den følgende tabellen. 

{|class="wikitable"
|-
!style="width:20em;" | Navn
!style="width:2em;" | Sidekanter
!style="width:auto;" | Merknad
|-
|[[Henagon]] (eller ''monogon'') || 1 || Umulig i euklidsk geometri og derfor ikke alltid betraktet som ekte polygon.
|-
|[[Sfærisk tokant|Tokant]] (eller ''digon'')|| 2 || Degenerer i euklidsk geometri til et [[linje|linjestykke]].
|-
|[[Trekant]] (eller ''trigon'') || 3 || Den enkleste polygonen i euklidsk geometri.
|-
|[[Firkant]] (eller ''tetragon'') || 4 || Den enkleste polygonen som kan være konkav.
|-
|[[Pentagon]] || 5 || En stjerneformet pentagon er kjent under navnet [[pentagram]].
|-
|[[Heksagon]] || 6 ||
|-
|[[Heptagon]] || 7 || 
|-
|[[Oktogon]] || 8 ||
|-
|[[Enneagon]] (eller nonagon) || 9 || «Nonagon» er vanlig, men blander latinsk ''novem'' = 9 med gresk. Formen «enneagon» er ren gresk.
|-
|[[Dekagon]] || 10 ||
|-
|[[Hendekagon]] || 11 || 
|-
|[[Dodekagon]] || 12 || 
|-
|[[Tridekagon]] (eller triskaidekagon)|| 13 ||
|-
|[[Tetradekagon]] (eller tetrakaidekagon)|| 14 ||
|-
|[[Pentadekagon]] (eller quindekagon eller pentakaidekagon) || 15 ||
|-
|[[Heksadekagon]] (eller heksakaidekagon) || 16 ||
|-
|[[Heptadekagon]] (eller heptakaidekagon)|| 17 ||
|-
|[[Oktadekagon]] (eller octakaidekagon)|| 18 ||
|-
|[[Enneadekagon]] (eller enneakaidekagon eller nonadekagon)|| 19 ||
|-
|[[Icosagon|Ikosagon]] || 20 ||
|-
|[[Triakontagon]] || 30 ||
|}

== Andre typer klassifikasjon ==
En polygon er [[konveks mengde|konveks]] dersom en vilkårlig rett linje gjennom polygonen skjærer sidekantene i kun to punkt.  Dette er ekvivalent med at alle vinklene mellom sidekantene er mindre enn 180 [[grad (vinkel)|grader]]. En polygon som ikke er konveks er ''ikke-konveks''.

En enkelt polygon er en polygon der ingen av sidekantene skjærer hverandre.  En konveks polygon er alltid enkelt.

En ''konkav'' polygon er en enkel polygon som ikke er konveks.

En polygon er ''syklisk'' dersom alle hjørnene ligger på en felles sirkel.  I en ''likesidet'' polygon er alle sidekantene like lange.  En [[regulær mangekant|regulær polygon]] er en likesidet, syklisk polygon.

== Diagonaler ==
[[Fil:Pentagon not pitteway.png|thumb|upright=0.7|En [[femkant]] deles opp i tre trekanter ved to diagonaler (røde) som ikke krysser hverandre.]]

En diagonal i en polygon er en linje som forbinder et hjørne med et annet, ikke-nærliggende hjørne. Fra hvert hjørne i en polygon med ''n'' hjørner kan det derfor gå ut ''n'' - 3 diagonaler. Det totale antall diagonaler ''n<sub>d</sub>'' er derfor

:<math>n_d = \frac {n(n-3)}{2}. </math>

da man må dele på to for å unngå å telle samme diagonal dobbelt opp. For eksempel, for en enkel 12-kant er antallet diagonaler 12&sdot;(12 - 3)/2 = 108/2 = 54.

Antall måter et konvekst polygon med ''n'' + 2 kanter kan deles opp i ''n'' trekanter ved hjelp av ikke-kryssende diagonaler er gitt ved [[Catalan-tall]]et ''C<sub>n</sub>.<ref>{{OEIS|A000108}}</ref>

==Vinkler==
[[Fil:ExternalAngles.svg|left|thumb|240px|Indre og ytre vinkler ved et hjørne i en mangekant.]]

I hvert hjørne møtes to sidekanter. De skjærer hverandre under en [[vinkel]] som på innsiden av polygonen kalles '''den indre vinkelen''' ''&beta;<sub>i</sub>''. Den [[vinkel|supplementære vinkelen]] {{nowrap|''&gamma;<sub>i</sub>&thinsp;'' {{=}} 180&deg; - ''&beta;<sub>i</sub>&thinsp;''}}  kalles '''den ytre vinkelen'''. I polygoner som ikke er konvekse, kan noen av de indre vinklene være større en 180&deg;.

Man kan beregne summen av de indre vinklene i en ''n''-kant ved å dele den opp i trekanter. Ved å trekke alle ''n'' - 3 diagonalene fra et hjørne, deles den opp i ''n'' - 2 trekanter. Da summen av de indre vinklene for hver av dem er 180&deg;, betyr det at 

: <math> \beta_1 + \dotsb + \beta_n = (n - 2) \cdot 180^\circ</math>.

[[Fil:5-gon concav 01 edit.svg|right|thumb|240px|Eksempel på en ikke-konveks 5-kant med en indre vinkel > 180°]]
I en [[firkant]] er derfor summen av de indre vinklene like 360&deg;. I en [[regulær mangekant]] er alle indre vinkler like store og lik med {{nowrap|(1 - 2/''n'')&sdot;180&deg;.}} De indre vinklene i en likesidet [[trekant]] er derfor alle lik med 60&deg;. Når antall sidekanter ''n'' derimot blir veldig stort, vil den indre vinkelen i en regulær mangekant nærme seg 180&deg;.

Mens summen av indre vinkler i en polygon øker med antall sider, er summen av de ytre vinklene i en vilkårlig,enkel polygon konstant og lik med 360&deg;. Det følger direkte fra definisjonen,

: <math> \gamma_1 + \dotsb + \gamma_n = n\cdot 180^\circ - (n - 2) \cdot 180^\circ = 360^\circ  </math>.

Dette resultatet kan geometrisk forstås ved at summen representerer alle dreiningene av sidekantene i polygonen når man går fra et hjørne og rundt den tilbake til samme punkt. Summen er derfor en fullstendig rotasjon, det vil si 360&deg;. Dette gjelder både for konvekse og ikke-konvekse polygoner. I en [[regulær mangekant]] er derfor hver ytre vinkel lik med 360&deg;/''n''.

==Areal==
[[Fil:Polygon vertex labels.svg|thumb|320px|right|Nomenklatur for hjørner i en enkel polygon som er ikke-konveks.]]
[[Areal]]et ''A'' av en enkel ''n''-kant kan beregnes ved å dele den opp i [[trekant]]er og summere arealene til hver av dem. Hvis en slik trekant er gitt ved hjørnene ''P<sub>1</sub> = (x<sub>1</sub>,y<sub>1</sub>)'', ''P<sub>2</sub> = (x<sub>2</sub>,y<sub>2</sub>)'', og ''P<sub>3</sub> = (x<sub>3</sub>,y<sub>3</sub>)'', så følger [[trekant#Arealet av en trekant|arealet av trekanten]] fra formelen

: <math>A = \frac{1}{2} (x_1y_2 - x_2y_1 + x_2y_3 - x_3y_2 + x_3y_1 - x_1y_3) </math>

Er punktene ordnet mot klokkeretningen, blir arealet positivt.

En [[firkant]] definert ved hjørnene ''P<sub>1</sub>'', ''P<sub>2</sub>'', ''P<sub>3</sub>'' og ''P<sub>4</sub>'' kan nå betraktes som  bestående av trekantene ''P<sub>1</sub>P<sub>2</sub>P<sub>3</sub>'' og ''P<sub>1</sub>P<sub>3</sub>P<sub>4</sub>''. Tilsammen har disse to trekantene arealet

: <math>\begin{align} A &= \frac{1}{2}(x_1y_2 - x_2y_1 + x_2y_3 - x_3y_2 + x_3y_1 - x_1y_3) + \frac{1}{2}(x_3y_4 - x_4y_3 + x_4y_1 - x_1y_4 + x_1y_3 - x_3y_1)\\ 
                                     & = \frac{1}{2} (x_1y_2 - x_2y_1 + x_2y_3 - x_3y_2 +  x_3y_4 - x_4y_3  + x_4y_1 - x_1y_4 ) \end{align} </math>

Man ser at bidragene fra den felles siden ''P<sub>1</sub>P<sub>3</sub>'' i de to trekantene har falt bort.

Dette gjør det nå mulig å finne formelen for arealet til en vilkårlig ''n''-kant ved å betrakte den som sammensatt av en polygon med ''n'' - 1 sider pluss en trekant med hjørne ''P<sub>n</sub>'' og en delt side ''P<sub>1</sub>P<sub>n-1</sub>''. Den kan skrives som

: <math>A = \frac{1}{2}\sum_{i=1}^n(x_iy_{i+1} - x_{i+1}y_i) </math>

hvor ''x<sub>n+1</sub> = x<sub>1</sub>'' og ''y<sub>n+1</sub> = y<sub>1</sub>''. Igjen kansellerer bidraget fra siden ''P<sub>1</sub>P<sub>n-1</sub>'' ut i summen. Den opprinnelige utledningen av formelen går tilbake til den tyske matematiker [[Carl Friedrich Gauss]].

Som et eksempel kan man betrakte femkanten gitt ved hjørnene  (3,4), (5,11), (12,8), (9,5), and (5,6). Den er enkel da ingen sider skjærer hverandre, men den er ikke konveks. Den har arealet ''A'' = (1/2)&times;(3&sdot;11 - 4&sdot;5 +  5&sdot;8 - 11&sdot;12 + 12&sdot;5 - 8&sdot;9 + 9&sdot;6 - 5&sdot;5 + 5&sdot;4 - 6&sdot;4) = 60/2 = 30.

== Tyngdepunkt ==
I en enkel polygon er koordinatene til [[massesentrum|tyngdepunktet]] gitt ved formelen

:<math>\overline{x} = \frac{1}{6 A} \sum_{i = 1}^{n} (x_i + x_{i + 1}) (x_i y_{i + 1} - x_{i + 1} y_i)\,</math>
:<math>\overline{y} = \frac{1}{6 A} \sum_{i = 1}^{n} (y_i + y_{i + 1}) (x_i y_{i + 1} - x_{i + 1} y_i)\,</math>

== Referanser ==

<references>

<ref name=BB1>
{{Kilde bok
| forfatter=E.J.Borowski, J.M.Borwein
| redaktør= 
| utgivelsesår=1989
| artikkel=
| tittel=Dictionary of mathematics
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Glasgow
| forlag= Collins
| side=457
| isbn= 0-00-434347-6
| id=
| kommentar=Polygon 
| url= }}</ref>

<ref name=SS1>
{{Kilde bok
| forfatter= Steven Schwartzman
| redaktør= 
| utgivelsesår=1994
| artikkel=
| tittel=The words of mathematics.  An etymological dictionary of mathematical terms used in English
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Washington, DC
| forlag= The Mathematical Association of America
| side=167
| isbn= 0-88385-511-9
| id=
| kommentar= 
| url= }}
</ref>

</references>


{{polygoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Polygoner]]