Vis kilden til Solsystemet

[[Fil:Planets2008-no.jpg|thumb|upright=1.5|Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.]]

'''Solsystemet''' er det sol-[[planetsystem]]et som består av [[solen]], [[jorden]] og [[månen]], og andre kjente [[himmellegeme]]r i det nærmeste [[verdensrommet]]. I dette systemet er solen i [[Heliosentrisk|sentrum]] med de himmellegemer som den binder til seg gjennom [[Tyngdekraft|gravitasjon]], og har sin opprinnelse i en [[gravitasjonskollaps]] av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6&nbsp;milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i [[Orion-armen]] i [[galaksen]] [[Melkeveien]].

Rundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles [[ekliptikken]]. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets [[masse]] i de åtte [[planet]]ene, som har tilnærmet sirkulære [[Bane|omløpsbane]]r. De fire indre planetene [[Merkur]], [[Venus]], jorden og [[Mars (planet)|Mars]] består i stor grad av stein og metall og kalles [[Terrestrisk planet|steinplanetene]]. De fire ytre planetene [[Jupiter]], [[Saturn]], [[Uranus]] og [[Neptun (planet)|Neptun]] består i stor grad av [[hydrogen]] og [[helium]]. De kalles ofte [[gasskjempe]]ne, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene.

Det finnes to områder med [[småplanet|mindre himmellegemer]]. [[Asteroidebeltet]] mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. [[Kuiperbeltet]] utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, [[ammoniakk]] og [[metan]]. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], [[Pluto]], [[Haumea]], [[Makemake]], [[Eris (dvergplanet)|Eris]], [[90482 Orcus|Orcus]], [[50000 Quaoar|Quaoar]], [[20000 Varuna|Varuna]], [[90377 Sedna|Sedna]] og [[(225088) 2007 OR10|(225088) 2007 <sub>OR 10</sub>]]. De kalles [[dvergplanet]]er siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8&ndash;1,6&nbsp;[[lysår]] fra solen antar man at det finnes en [[Oorts sky]], som kan være opprinnelsen til de langperiodiske [[komet]]ene.

Talløse mindre legemer som kometer, [[kentaurer]], [[damokloide]]r og [[interplanetarisk materie|interplanetariske støvpartikler]] følger sine egne baner gjennom solsystemet. [[Solvind]]en, en strøm av [[Plasma (fysikk)|plasma]] fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles [[heliosfæren]]. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles [[den spredte skiven]], et område i tilknytting til Kuiperbeltet.

Seks planeter og tre dvergplaneter har [[Naturlig satellitt|naturlige satellitter]] (måner) i omløpsbane rundt seg. De fire ytre planetene har [[Planetarisk ring|ringer]] av støv og andre partikler rundt seg.

{{TOClimit|limit=3}}

== Solsystemets oppdagelse og utforskning ==
{{Utdypende|Solsystemets oppdagelse og utforskning}}
Helt fra [[antikken]] av var det en vanlig antakelse at jorden var stasjonær i sentrum av [[univers]]et. Stjerner, og særlig planeter, ble ansett som guddommelige eller åndelige objekter som beveget seg over himmelen, og derved vesensforskjellig fra jorden. Noen få mente imidlertid at jorda ikke nødvendigvis var verdens sentrum. Den indiske [[astronom]]en [[Aryabhata]] og den greske filosofen [[Aristarkhos]] hadde et [[Heliosentrisme|heliosentrisk]] verdensbilde, med solen i sentrum og jorden i bane rundt denne. 

På 1500-tallet utviklet astronomen [[Nikolaus Kopernikus]] en matematisk modell som forutsa  himmellegemenes bevegelser i solsystemet. På 1600-tallet kunne astronomene [[Galileo Galilei]], [[Johannes Kepler]] og [[Isaac Newton]] fortsette å bygge på hans modell, noe som senere førte til en generell aksept for at jorden beveger seg rundt solen og at planetene er underlagt de samme [[naturlov]]ene som styrer jorden.

Forbedringer av de første primitive [[teleskop]]ene førte til et akselererende tempo av funn av både større og mindre himmellegemer i solsystemet, deriblant planetene Uranus og Neptun og utallige asteroider. I den senere tid har bedre utstyr gitt detaljerte studier av solsystemets himmellegemer som fjell, daler og [[nedslagskrater|krater]] samt værfenomen som [[sky]]dannelse på Venus og [[sandstorm]]er på Mars.

== Struktur ==
[[Fil:Masses of the planets-no.png|thumb|De relative massene av solsystemets planeter. Jupiter og Saturn dominerer med sine respektive 71 % og 21 % av den totale massen. Merkur og Mars, hver med mindre enn 0,1 % av massen, er ikke synlige i denne skalaen.]] 
[[Fil:Oort cloud Sedna orbit-no.svg|thumb|Omløpsbanene for legemene i solsystemet i skala (med klokken fra øverst til venstre). {{Byline|NASA / JPL-Caltech / R. Hurt}}]]
Solen er en [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] av [[spektralklasse]] G2 som inneholder 99,86 % av solsystemets kjente masse og dominerer solsystemets gravitasjonelt.<ref name="Astronomica s26" group="s" /> Jupiter og Saturn, de to største legemene i bane rundt solen, står tilsammen for over 90 % av solsystemets resterende masse. 

De fleste av de større objektene i bane rundt solen ligger nær [[ekliptikken]], det vil si et plan definert av jordens omløpsbane. Kometer og objekter i Kuiperbeltet har ofte betydelige vinkler mot denne.<ref name="Levison1" /><ref name="Levison2" /> Samtlige planeter og de fleste øvrige objekter i solsystemet har en [[bane]] rundt solen i samme retning som solens rotasjon; mot klokken sett fra solens nordpol. Det finnes unntak, som for eksempel [[Halleys komet]].

[[Keplers lover for planetenes bevegelser|Keplers lover]] beskriver ulike objekters omløpsbaner rundt solen. Ifølge disse ferdes hvert objekt langs en [[ellipse]] med solen i det ene brennpunktet. Objekt nær solen (med kortere [[store halvakse]]) har kortere år enn objekt lengre bort. På en elliptisk omløpsbane varierer avstanden fra solen over objektets år. Det nærmeste punktet fra solen kalles for ''[[perihelium]]'' mens punktet lengst bort kalles ''[[aphelium]]''. Hvert objekt beveger seg raskest ved dets perihelium og langsomst ved dets aphelium. Planetenes omløpsbaner er nesten sirkelrunde, mens mange kometer, asteroider og kuiperbelteobjekter følger svært elliptiske baner.

For å illustrere solsystemet i samme bilde, vises ofte planetenes baner med lik avstand fra hverandre. I virkeligheten øker generelt sett avstanden jo lengre ut i solsystemet man beveger seg. For eksempel befinner Venus seg cirka 0,33&nbsp;[[Astronomisk enhet]] (AU) fra Merkur, mens Saturn befinner seg 4,3&nbsp;AU lengre ut enn Jupiter og Neptun 10,5&nbsp;AU fra Uranus. Forsøk har blitt gjort for å bestemme en sammenheng mellom avstandene (se [[Titius–Bodes lov]]), men ingen modell har blitt akseptert.

De fleste planetene har egne system med måner, og for kjempeplanetene kan det minne om solsystem i miniatyr. Enkelte av månene er nesten like store eller til og med større enn den minste planeten Merkur. De fleste befinner seg i en [[Bunden rotasjon|synkron rotasjon]], der den ene siden hele tiden er vendt mot planeten. Vår egen måne er et eksempel. De fire største planetene har også [[planetarisk ring|planetariske ringer]] som i hovedsak består av små finkornede partikler som beveger seg rundt planeten.<ref name="Space Physics Center" />

=== Terminologi ===
Uformelt deles solsystemet inn i separate områder. Det indre solsystemet består av de fire steinplanetene og [[asteroidebeltet]]. Det ytre solsystemet ligger utenfor asteroidebeltet, med de fire [[gasskjempe]]ne.<ref name="Nineplanets" /> Siden oppdagelsen av [[Kuiperbeltet]] regnes de ytterste delene, utenfor Neptun, som et eget område.<ref name="Alexander" />

[[Fil:Solarsys-no.svg|thumb|left|Solsystemets regioner (eller soner): det ''indre solsystemet'', ''asteroidebeltet'', ''kjempeplanetene'' og ''Kuiperbeltet''. Størrelser og baner er ikke skalert.]]

Dynamisk og fysisk klassifiseres objekter som kretser rundt solen i ''planeter'', ''dvergplaneter'', ''[[småplanet]]er'' og ''kometer''. En [[planet]] er et himmellegeme som kretser rundt solen og som har tilstrekkelig masse for å ha blitt [[Sfærisk geometri|sfærisk]] og har renset sin egen omløpsbane for mindre objekt. Gjennom denne definisjonen har solsystemet åtte kjente planeter; Merkur, Venus, jorden (Tellus), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, og Neptun. Pluto når ikke opp til denne definisjonen da den ikke har renset det omgivende Kuiperbeltet fra andre mindre himmellegemer.<ref name="FinalResolution" /> 

En [[dvergplanet]] er et himmellegeme i omløpsbane rundt solen som er stor nok til å ha blitt sfærisk gjennom sin egen gravitasjon, men som ikke har renset sin omgivelse fra [[planetesimal]]er og ikke er en [[Naturlig satellitt|satellitt]].<ref name="FinalResolution" /> Gjennom denne definisjonen har solsystemet fem kjente dvergplaneter; Ceres, Pluto, Haumea, Makemake og Eris.<ref name="Working Group" /> Andre objekt som kan bli klassifisert som dvergplaneter er [[90377 Sedna|Sedna]], [[90482 Orcus|Orcus]] og [[50000 Quaoar|Quaoar]]. Dvergplaneter med omløpsbaner utenfor Neptun blir kalt for «[[plutoide]]r».<ref name="IAU0804" />

I planetarisk astronomi brukes termene ''gass'', ''is'' og ''stein'' for å betegne ulike typer av materialer i solsystemet. ''Stein'' brukes for å beskrive materialer med høyt smeltepunkt, høyere enn 500&nbsp;[[Kelvin]] (K), slik som [[silikat]]er. Slike materialer er dominerende i det indre solsystemet blant steinplanetene og [[asteroide]]ne. Med ''gass'' menes materialer med lavt smeltepunkt, for eksempel molekylær hydrogen, helium og [[edelgass]]. Disse materialer dominerer mellomregionen der Jupiter og Saturn for det meste består av slikt materiale. Med ''is'' menes vann, metan, ammoniakk og [[karbondioksid]]<ref name="Feaga" /> som har smeltepunkter på opp til noen få hundre Kelvin. De fleste gasskjempenes satellitter, planetene Uranus og Neptun samt det store antallet mindre objekter utenfor Neptuns omløpsbane består for det meste av slikt materiale.<ref name="zeilik" group="s" /> «Flyktige materialer» er alt materiale med lavt [[smeltepunkt]] (mindre enn noen hundre Kelvin), inkludert både gass og is som i ulike former kan finnes en rekke steder i solsystemet.

== Solen ==

{{Hovedartikkel|Solen}}
Solen er stjernen i solsystemet, som de øvrige delene av solsystemet kretser rundt. Dens store masse på omtrent {{Formatnum: 333000}}&nbsp;[[jordmasse]]r gir dens indre en [[tetthet]] som er høy nok til kontinuerlig [[Kjernefysisk fusjon|fusjon]] av hydrogen til helium.<ref name="Universet s120" group="s" /> Fusjonen avgir enorme mengder energi til [[Universet|rommet]] gjennom [[elektromagnetisk stråling]], slik som [[Visuelt spektrum|synlig lys]].

Solen klassifiseres som en moderat stor [[gul dverg]].<ref name="Harvard-Smithsonian" /> Den er imidlertid relativt stor og lyssterk, og solen er større enn 85 % av stjernene i Melkeveien.<ref name="Than" />

Gjennom klassifisering i [[Hertzsprung-Russell-diagram]]et, en graf som bestemmer lysstyrken til stjerner mot deres overflatetemperatur, fremgår det at solen ligger nøyaktig i midten av den såkalte [[Hovedserien (astronomi)|hovedserien]]. Stjerner som er varmere og lyssterkere er uvanlige mens kjøligere og lyssvakere er vanligere.<ref name="Smart" />

Fordi solen befinner seg midt i hovedserien, antas det at den befinner seg i sin beste alder for en stjerne siden den enda ikke har brukt opp lageret av hydrogen som brukes ved fusjonen. Solen lyser nå sterkere, mot tidligere i dens historie hvor den lyste med 70 % av den styrken den har i dag.<ref name="Nir" />

Solen er en [[Metallisitet|populasjon I-stjerne]] og ble dannet i de senere stadier av universets vekst. Den inneholder derfor flere elementer som er tyngre enn hydrogen og helium («[[Metallisitet|metaller]]» i astronomisk språkbruk) enn populasjon II-stjerner.<ref name="Albada" />

De elementene som er tyngre enn hydrogen og helium dannes i kjernene i urgamle eksploderte stjerner, noe som gjør at den første generasjonen av stjerner måtte dø før universet ble anriket med disse [[atom]]ene. De eldste stjernene inneholder få metaller, mens nyere stjerner har flere. Denne høye metallisiteten antas å ha vært avgjørende for at solen utviklet et [[planetsystem]], siden planeter formes gjennom akkresjon av metaller.<ref name="Lineweaver" />

=== Interplanetarisk materie ===
{{Utdypende|Interplanetarisk materie}}
Sammen med [[lys]] stråler det også ut en kontinuerlig strøm av ladete partikler ([[Plasma (fysikk)|plasma]]) som kalles [[solvind]]. Denne strømmen spres ut fra solen i en hastighet av cirka 1,5&nbsp;millioner&nbsp;km/t,<ref name="Marshall Space Flight Center" /> og skaper en tynn [[atmosfære]] ([[heliosfæren]]) som trenger gjennom solsystemet og ut til minst 100&nbsp;AU (se [[#Heliopausen|heliopause]]).<ref name="SunFlip" /> Dette er kjent som den interplanetariske materie. [[Geomagnetisk storm|Geomagnetiske stormer]] på solens overflate, for eksempel [[Solfakkel|solfakler]] og [[koronamasse-utbrudd]], forstyrrer heliosfæren og skaper [[romvær]].

[[Fil:Aurora-SpaceShuttle-EO.jpg|thumb|left|[[Aurora polaris|Nordlys]] sett fra rommet. {{Byline|NASA (besetningen på STS-39)}}]]
Den første strukturen innenfor heliosfæren er det [[Heliosfærisk strømningssjikt|heliosfæriske strømningssjiktet]], en spiralform som dannes når solens roterende magnetfelt virker sammen med den interplanetariske materien.<ref name="Science @ NASA" /><ref name="Riley" />

[[Jordens magnetfelt]] forhindrer [[jordens atmosfære|dens atmosfære]] fra å blåse bort på grunn av solvinden. Venus og Mars har ikke magnetfelt, og solvinden får deres atmosfære til å suksessivt forsvinne ut i rommet.<ref name="Lundin" /> Ladde partikler fra solen (solvinden) akselererer når de fanges inn av jordens magnetfelt. Når de kolliderer med partikler i jordens atmosfære dannes det [[Aurora polaris|polarlys]]. Ettersom slike akselerasjoner kun skjer i visse områder av [[magnetosfære]]n forekommer polarlys hovedsakelig i ringformede områder rundt jordens to magnetiske poler (nordlys og sørlys).

[[Kosmisk stråling]] har sin opprinnelse utenfor solsystemet. Heliosfæren beskytter delvis solsystemet, og planetene som har magnetfelt får også en viss beskyttelse av dette. Tettheten av kosmisk stråling i det interstellare materiet og styrken til solens magnetfelt endres over svært lange tidsskalaer, slik at nivået av kosmisk stråling i solsystemet varierer. Hvor mye er imidlertid ukjent.<ref name="Langner_et_al_2005" />

I den interplanetare materien finnes minst to skiveformede områder med [[kosmisk støv]]. Den første, det interplanetare støvskyen, ligger i den indre delen av solsystemet og forårsaker [[zodiakallys]] på stjernehimmelen på grunn av at solens stråler reflekteres av støvet. Støvskyen ble trolig dannet gjennom kollisjoner i asteroidebeltet siden banene deres forstyrres av de nærliggende planetene.<ref name="Long-term Evolution" />

Det andre området med støv strekker seg fra omkring 10&nbsp;AU til omkring 40&nbsp;AU og ble sannsynligvis dannet av lignende kollisjoner innen Kuiperbeltet.<ref name="ESA" /><ref name="Landgraf" />
{{-}}

== Det indre solsystemet ==
[[Fil:Terrestrial planet size comparisons.jpg|thumb|De indre planetene, fra venstre; Merkur, Venus, jorden, Mars. Planetene er i skala til hverandre. {{Byline|NASA}}]]
Det indre solsystemet er den tradisjonelle benevnelsen for den regionen som består av steinplanetene og asteroidene. Objektene i det indre solsystemet ligger nær solen og består først og fremst av [[silikat]]er og [[metall]]er. Radien av hele regionen er mindre enn avstanden mellom Jupiter og [[Saturn]].

=== De indre planetene ===
De fire indre planetene (steinplanetene) har høy tetthet med en sammensetning som domineres av stein og metaller, få eller ingen måner og ingen ringsystemer. De består hovedsakelig av mineraler med høyt smeltepunkt, for eksempel silikater som dominerer i planetenes skorper og mantler, og metaller som [[jern]] og [[nikkel]], som først og fremst samles i kjernene. Tre av fire indre planeter har en betydelig atmosfære, og samtlige har en rik og varierende geologi med flere fremtredende fenomener som nedslagskrater og vulkaner.

==== Merkur ====
{{Utdypende|Merkur}}
Merkur (0,4&nbsp;AU) er den planeten som ligger nærmest solen og er den minste planeten (0,055&nbsp;jordmasser). Den er også mindre enn to av solsystemets måner &ndash; [[Titan (måne)|Titan]] (Saturns største måne) og [[Ganymede (måne)|Ganymede]] (Jupiters største måne).<ref name="Astronomica s36" group="s" /> Merkur har ingen [[naturlig satellitt|naturlige satellitter]] og den eneste kjente geologiske strukturen foruten nedslagskrater er åser, klipper og daler, som trolig ble dannet i løpet av dens tidlige historie.<ref name="Schenk" /> Merkurs nesten ubetydelige atmosfære består av atomer som har blitt blåst fra solen av [[solvind]]en.<ref name="Arnett" /> Den relativt store jernkjernen og tynne mantelen har ikke kunnet forklares, men den fremste hypotesen er at de ytre lagene forsvant fra planeten etter en enorm kollisjon med et annet planetarisk objekt.<ref name="Astronomica s36" group="s" /><ref name="Benz" group="s" /><ref name="Cameron" group="s" />

Merkur er en av de fire [[Terrestrisk planet|terrestriske planetene]]. Den har en ekvatordiameter på 4&nbsp;879&nbsp;kilometer, som er omtrent 40 % av jordens. Merkur består av omtrent 70 % metallisk materiale og 30 % [[silikat]]er. Massetettheten er den nest høyeste i solsystemet med 5,427&nbsp;g/cm³, noe som er marginalt mindre enn jordens 5,515&nbsp;g/cm³.<ref name="nssdc" />

Merkur er også alltid varm på en side og kald på den andre. den kalde siden er i gjennomsnitt -163 *C.

==== Venus ====
{{Utdypende|Venus}}
[[Fil:Maat Mons on Venus.jpg|thumb|Datagenerert bilde av fjellformasjonen Maat Mons på Venus {{Byline|NASA/JPL}}]]
Venus (0,7&nbsp;AU) er den andre planeten i solsystemet fra solen, og den har nesten samme størrelse som jorden (0,815&nbsp;jordmasser). Venus er også lik jorden på mange andre måter da den har en tykk silikatmantel rundt en [[jern]]kjerne, en betydelig atmosfære og en sannsynlig geologisk aktivitet. Men det finnes også store forskjeller; Venus er mye tørrere enn jorden og dens atmosfære er nesten 90&nbsp;ganger så tett. Venus har ingen naturlige satellitter og er den varmeste planeten i solsystemet med en overflatetemperatur på over 400&nbsp;°C. Den høye temperaturen kommer hovedsakelig av mengden [[drivhusgass]]er, først og fremst karbondioksid, i atmosfæren.<ref name="Bullock" />

Det finnes ingen definitive bevis på at Venus fremdeles er geologisk aktiv i dag, men den har ikke noe [[magnetfelt]] som hindrer atmosfæren fra å forsvinne ut i verdensrommet. Dette skulle kunne bety at atmosfæren regelmessig fylles av [[vulkan]]utbrudd.<ref name="Rincon" /> Med unntak av solen og månen, er Venus det mest lyssterke objektet på vår himmel. Siden Venus går i bane innenfor jordbanen, vil den sett fra jorden alltid holde seg innenfor en viss avstand ([[elongasjon]]) fra solen. Dette gjør at Venus bare kan sees i øst i demringen eller i vest i skumringen, avhengig av om den er vest eller øst for solen. Når den er synlig i demringen, kalles den Morgenstjernen, og når den er synlig i skumringen, kalles den Aftenstjernen.<ref name="Caplex" />

==== Jorden ====
{{Utdypende|Jorden}}
[[fil:NASA-Apollo8-Dec24-Earthrise.jpg|thumb|Jorden sett fra månen, en såkalt «[[Earthrise|jordoppgang]]».]]
Jorden (1&nbsp;AU) er den tredje planeten i solsystemet regnet fra solen, og har den største diameteren, massen og massetettheten av steinplanetene. Jorden er en av planetene som har konstatert geologisk aktivitet, og som hjemsted for millioner av arter,<ref name="Arter" /> herunder mennesket, er den også den eneste planeten der med sikkerhet er [[liv]].

Planeten ble dannet for 4,54&nbsp;milliarder&nbsp;år siden,<ref name="age_earth1" group="s" /><ref name="Astronomica s50" group="s" /> og de første spor av liv kom i løpet av de første milliard årene.<ref name="Universet s138-140" group="s" /> Siden da har jordens [[biosfære]] i betydelig grad endret [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] og andre [[abiotisk faktor|abiotiske]] betingelser på planeten slik at [[Aerobe organismer|aerobiske organismer]] har kunnet utbrede seg. Derfor har også et [[ozonlaget|ozonlag]] blitt dannet, som sammen med [[jordens magnetfelt]] blokkerer skadelig stråling og tillater liv på [[landjord]]en.<ref name="Universet s138-140" group="s" /><ref name="Harrison" group="s" />

Dens flytende [[hydrosfære]] er unik blant steinplanetene og jorden er også den eneste planeten hvor [[platetektonikk]] er observert. Jordens atmosfære skiller seg markant fra de andre planetene siden nærværet av levende organismer har forandret atmosfæren til å inneholde 21 % fritt [[oksygen]].<ref name="Universet s138-140" group="s" /> Jordens fysiske egenskaper, dens geologiske utvikling og dens omløpsbane har således gjort liv mulig i denne lange perioden, og de naturlige betingelsene for liv forventes å vedvare i ytterligere 500&nbsp;millioner til 1&nbsp;milliard år, hvorpå biosfæren vil gå til grunne som følge av solens økende stråling, og livet på jorden vil opphøre.<ref name="carrington" />

===== Månen =====
{{Utdypende|Månen}}
Månen er jordens eneste naturlige satellitt og den eneste større månen hos steinplanetene i solsystemet. Den har ikke noe annet formelt navn enn månen, selv om den noen ganger betegnes som ''Luna'' ([[latin]] for ''måne'') for å skille den fra typebetegnelsen [[Naturlig satellitt|''måne'']]. Ordet ''[[måned]]'' kommer av ''måne''. Månen har en diameter som er omtrent en tredjedel av jordens. Middelavstand fra månen til jorden er {{Formatnum: 384403}}&nbsp;km, og månens diameter er {{Formatnum: 3476}}&nbsp;km.  Månen er det eneste himmellegemet som mennesker har reist til og landet på. Det skjedde i det amerikanske [[Apollo-programmet]]. 21.&nbsp;juli 1969 (norsk tid) var [[Neil Armstrong]] og [[Buzz Aldrin|Edwin (Buzz) Aldrin]] de første menneskene som satte sine føtter på månen etter den første suksessfulle bemannede [[månelanding]].

Den 24.&nbsp;september 2009 rapporterte [[India]] at [[NASA]]s [[radar]] Mini-SAR ombord i landets første månefartøy [[Chandrayaan-1]] hadde påvist store mengder vann i form av is i området rundt månens nordpol, og at is fortsatt blir dannet.<ref name="Jeremy Page" /><ref name="Indian scientists" /><ref name="Matson" />
Forskere som har undersøkt dataene fra radarmålingene, anslår at det kan være mer enn 600&nbsp;millioner tonn is på månen.<ref name="NASA Radar" />

==== Mars ====
{{Utdypende|Mars (planet){{!}}Mars}}
Mars (1,5&nbsp;AU) er den fjerde planeten fra solen i solsystemet. Den er mindre enn både jorden og Venus (0,107&nbsp;jordmasser). Den har en tynn atmosfære som hovedsakelig består av karbondioksid. Overflaten er dekket med vulkaner (for eksempel ''[[Olympus Mons]]'') og forkastningssenkninger (som for eksempel [[Valles Marineris]]), og viser en geologisk aktivitet som kan ha pågått inntil ganske nylig. Overflatearealet er bare en fjerdedel av jordens, men hvis en bare ser på landarealet (over vann) på jorden er det omtrent det samme som arealet på Mars. Massen er kun 10 % av jordens. [[Atmosfære]]n er svært tynn, og trykket på overflaten er bare om lag 750 [[Pascal (enhet)|Pa]], ca. 0,75 % av jordens. Atmosfæren er 95,3 % karbondioksid, 2,7 % [[nitrogen]], 1,6 % [[argon]] og 0,4 % oksygen, [[karbonmonoksid]] og sporgasser.<ref name="Universet s161" group="s" /> I 2003 ble også metan oppdaget fra jordbaserte teleskop, bekreftet i mars 2004 av [[ESA]]s [[romsonde]] [[Mars Express]].

En stor del av overflaten dekkes av et dypt lag av fint støv som blant annet inneholder mye [[jernoksider|jern(III)oksid]] som gir Mars den rødaktige fargen.<ref name="rødfarge" /> På grunn av denne fargen har den fått navn etter den [[Romersk mytologi|romerske]] [[Mars (gud)|krigsguden Mars]]. Mars har to små naturlige satellitter, [[Deimos (måne)|Deimos]] (skrekk) og [[Phobos (måne)|Phobos]] (frykt). De er sannsynligvis asteroider, som har blitt fanget opp av Mars' gravitasjon.<ref name="Astronomical Journal" /><ref name="esa31031" /> Begge er små og med ujevn fasong. Den utdødde [[vulkan]]en ''Olympus Mons'' er med sine {{Formatnum: 24000}}&nbsp;m det høyeste fjellet i solsystemet. [[Kløft]]en/[[riftdal]]en ''Valles Marineris'' er solsystemets største. Dalen er {{Formatnum: 4000}}&nbsp;km lang og opp mot sju&nbsp;km dyp, og kan sammenlignes med [[riftdalen]] i Afrika.

=== Asteroidebeltet ===
[[Fil:InnerSolarSystem-no.png|thumb|Bilde over asteroidebeltet og de [[Trojansk asteroide|trojanske asteroidene]]]]
{{Utdypende|Asteroidebeltet}}
 
[[Asteroide]]r er hovedsakelig mindre legemer som består av ikke-flyktige materialer som stein og metall.<ref name="Universet s208-213" group="s" />

Medlemmene av asteroidebeltet ligger i omløpsbaner mellom Mars og Jupiter, fra 2,3 til 3,3&nbsp;AU fra solen. Disse antas å være rester fra tiden da solsystemet ble dannet, og materialet er trolig deler av restene etter en steinplanet som aldri ble dannet. Denne ville etter beregningene vært omtrent fem ganger så masserik som jorden, men påvirkningen fra Jupiters gravitasjon har gjort at materialet i beltet aldri har kunnet samles for å vokse til en vanlig planet.<ref name="Universet s208-213" group="s" />

Asteroider kan være fra flere hundre kilometer i diameter til å ha en mikroskopisk størrelse. Alle asteroider er klassifiserte som småplaneter, men bare Ceres har samtidig status som dvergplanet. [[4 Vesta|Vesta]] og [[10 Hygiea|Hygiea]] kan imidlertid klassifiseres som dvergplaneter om man kan vise at de har oppnådd [[hydrostatisk likevekt]], det vil si at deres form (nesten sfærisk) er et resultat av småplanetenes egen gravitasjon.<ref name="IAU" />

Asteroidebeltet inneholder trolig millioner av objekter med en størrelse på over en kilometer i diameter.<ref name="ESA2" /> Den totale massen er likevel sannsynligvis bare en brøkdel av jordens.<ref name="Krasinsky2002" /> Til tross for det store antall objekter er beltet tynt befolket. [[Romsonde]]r passerer gjennom det regelmessig uten at noen hendelser har inntruffet. Legemer med en diameter på mindre enn ti meter regnes vanligvis som [[meteoroide]]r.<ref name="Beech" />
[[Fil:Ceres - RC3 - Haulani Crater (22381131691) (cropped).jpg|thumb|left|[[Ceres (dvergplanet)|Ceres]]]]

==== Ceres ====
{{Utdypende|Ceres (dvergplanet){{!}}Ceres}}
Ceres (2,77&nbsp;AU) er det største legemet i asteroidebeltet. Den har en diameter på rett under {{Formatnum:1000}}&nbsp;kilometer, tilstrekkelig for at dens egen gravitasjon har gitt den en rund form som en dvergplanet. Da Ceres ble oppdaget i 1801 ble den regnet som en planet. Den ble omklassifisert til asteroide på 1850-tallet, etter at en rekke andre asteroider hadde blitt oppdaget.<ref name="James" /> I 2006 ble den klassifisert som dvergplanet.

==== Grupper og familier av asteroider ====
Asteroider blir delt inn etter sine [[baneelement]] eller etter sitt opphav. De [[Jordnære objekt|jordnære asteroidene]] bruker man å dele inn i fire grupper: [[Apohele-astereoide]]ne som har hele sin omløpsbane innenfor jordens. [[Aten-asteroide]]ne og [[Apollo-asteroide]]ne som krysser jordens omløpsbane. De førstnevnte har sin [[store halvakse|middelavstand]] innenfor jordens omløpsbane mens de siste har sin middelavstand utenfor. [[Amor-asteroide]]ne har hele sin omløpsbane utenfor jordens, men deres [[perihelium]] finnes like utenfor. Objekt hvis omløpsbane tar dem nærmere jorden enn 0,05&nbsp;AU bruker betegnes som potensielle farlige objekt (PFO).

I asteroidebeltet bruker man ofte å dele inn asteroidene i [[asteroidefamilie]]r. Medlemmene i disse familiene antas å ha et felles opphav i en kollisjon lengre tilbake i asteroidebeltets historie, og har visse likheter i kjemisk og geologisk sammensetning.<ref name="Nature" /> Man bruker ofte også å dele visse grupper av legemer i asteroidebeltet etter deres baneelement. Et eksempel er [[Hilda-asteroide]]ne som befinner seg 2:3 [[baneresonans]] med Jupiter. Det betyr at de gjør tre runder rundt solen på samme tid som Jupiter gjør to. Det finnes flere slike grupper. Mens Hilda-gruppen har stabile omløpsbaner som en konsekvens av baneresonansen, så forstyrres for eksempel [[Griqua-asteroide]]ne slik at de risikerer å bli kastet ut av sine omløpsbaner.<ref name="Monthly Notices" /><ref name="Franklin" /> I asteroidebeltet finnes også nyoppdagete [[asteroidebeltekomet]]er som har befunnet seg på omtrent samme sted i rundt fire milliarder år, men som fremdeles fremstår som kometer med typiske koma og hale. Det er mulig at tilsvarende kometer fra solsystemets barndom er opphavet til det vannet som finnes på jorden i dag.<ref name="Berardelli" />

De [[Trojansk asteroide|trojanske asteroidene]] befinner seg i planetenes [[lagrange-punkt]], 60° før og etter planetene i samme omløpsbane. De første trojanerne finnes i Jupiters omløpsbane, men man har også funnet fire trojanske asteroider i to av Mars' lagrange-punkter<ref name="Martian Trojans" /> og seks stykker i en av Neptuns.<ref name="Neptune Trojans" /> Neptun har kanskje tusenvis av trojanske asteroider som enda ikke er oppdaget. Teoretisk kan det finnes trojanske asteroider til alle planeter, men man regner med at en trojansk asteroide til Uranus og Saturn ikke skulle kunne opprettholde en stabil omløpsbane over lengre tidsperioder.<ref name="Scott" />

== Det ytre solsystemet ==
Den ytre regionen i solsystemet er hjemmet til gasskjempene og deres satellitter som iblant er like store som de mindre planetene. Mange kortperiodiske kometer og [[kentaurer]] har sine omløpsbaner her. De faste objektene her består ofte av en større andel flyktig materiale (som vann, ammoniakk og metan) enn det de steinete himmellegemet i det indre solsystemet gjør.

=== De ytre planetene ===
[[Fil:Gas giants in the solar system.jpg|thumb|Ovenfra: Neptun, Uranus, Saturn og Jupiter (ikke i skala)]]
{{Utdypende|Gasskjempe}}
De fire ytre planetene (gasskjempene) utgjør 99 % av all masse som finnes i omløpsbane rundt solen. Jupiter og Saturn består hovedsakelig av hydrogen og helium, mens Uranus og Neptun har større andel is. Det har blitt antydet at de to sistnevnte tilhører en egen kategori, «iskjemper», men det er ennå ikke en allmenn definisjon.<ref name="Lissauer" /> Alle fire har [[Planetarisk ring|ringer]], men det er bare Saturns ringer som er lette å observere fra jorden.

==== Jupiter ====
{{Utdypende|Jupiter}}
Jupiter (5,2&nbsp;AU) er den femte planeten fra solen, og er den største planeten i solsystemet. Med sine 318&nbsp;jordmasser har den 2,5&nbsp;ganger så mye masse som alle de andre planetene til sammen. Jupiter består hovedsakelig av hydrogen og helium. Jupiters høye indre varme skaper en rekker halv-permanente innslag i dens turbulente atmosfære som for eksempel [[den store røde flekken]]. Jupiter har [[Jupiters måner|67 kjente måner]]. De fire største, [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]], [[Callisto (måne)|Callisto]], [[Io (måne)|Io]] og [[Europa (måne)|Europa]], viser klare fellestrekk med steinplanetene, for eksempel vulkanisme og en varm kjerne.<ref name="Pappalardo" /> Ganymedes, den største av solsystemets måner, er større enn Merkur.

Jupiter har en relativt liten steinkjerne, omgitt av [[metallisk hydrogen]], flytende hydrogen, og til slutt hydrogen i gassform. Det er ingen tydelig grense mellom de forskjellige hydrogenfasene, overgangen er helt jevn. Kjernetemperaturen er på ca. 20&nbsp;000&nbsp;°C. Atmosfæren inneholder derimot cirka 75 % hydrogen og 24 % helium hvis man ser på massen, der 1 % er andre gasser. Atmosfæren inneholder spor av metan, vanndamp, ammoniakk, og steindamp eller -støv. Det finnes mindre mengder av [[Karbon (grunnstoff)|karbon]], [[etan]], [[hydrogensulfid]], [[neon]], [[oksygen]] og [[svovel]]. I den ytterste delen av atmosfæren finnes det krystaller av frossen ammoniakk.

==== Saturn ====
{{Utdypende|Saturn}}
Saturn (9,5&nbsp;AU) er den sjette planeten fra solen, og er lett å kjenne igjen på sitt karakteristiske [[Saturns ringer|ringsystem]]. Den likner i stor grad på Jupiter, særlig i sammensetningen av atmosfæren og dens [[magnetosfære]]. Selv om Saturn har 60 % av Jupiters volum så er dens 95&nbsp;jordmasser mindre enn en tredjedel av Jupiters masse, noe som gjør Saturn til den planeten i solsystemet med lavest tetthet. Saturn har [[Saturns måner|62 kjente måner]] (og tre som ennå er ubekreftet). To av månene: [[Titan (måne)|Titan]] og [[Enceladus (måne)|Enceladus]] viser tegn på geologisk aktivitet, selv om de hovedsakelig [[Isvulkan|består av is]].<ref name="Geological Survey" /> Titan er større enn Merkur og er den eneste månen i solsystemet med en betydelig atmosfære.

Saturn er tydelig flatere ved polene enn ved ekvator; denne fasongen kalles en flattrykt [[sfæroide]]. De ekvatoriale og polare diametrene varierer med nesten 10 % (120&nbsp;536 km mot 108&nbsp;728 km), dette skyldes den raske rotasjonen og den relativt lette sammensetningen. Saturn er den eneste planeten i solsystemet som har mindre gjennomsnittstetthet enn vann.

[[Saturns ringer]] kan være rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ringene består også mye av gasser. Man tror at mange [[meteor]]ioder kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning. Ringsystemet består av minst 5 ringer – Ring A, B, C, D og F. Ringene kommer i rekkefølgen DCBAF.

==== Uranus ====
{{Utdypende|Uranus}}
Uranus (19,6&nbsp;AU) er den syvende planeten fra solen, og er med sine 14&nbsp;jordmasser den letteste av de ytre planetene. Ulikt de andre gasskjempene kretser den rundt solen liggende på siden. Planetens [[aksehelling]] er over 90&nbsp;grader mot [[ekliptikken]], slik at den «ruller» rundt solen. Den har en mye kaldere kjerne enn de øvrige gasskjempene og gir fra seg svært lite varmestråling.<ref name="Hawksett" /> Uranus har [[Uranus' måner|27 kjente måner]] hvorav [[Titania]], [[Oberon (måne)|Oberon]], [[Umbriel (måne)|Umbriel]], [[Ariel (måne)|Ariel]] og [[Miranda (måne)|Miranda]] er de største.

Uranus har en kjemisk sammensetning som likner Neptuns. De to skiller seg fra sammensetningen til de langt større gasskjempene Jupiter og Saturn. Som en følge av denne forskjellen plasserer astronomer i visse tilfeller de to førstnevnte i en egen kategori, «[[iskjempe]]ne». Mens Jupiters og Saturns atmosfære hovedsakelig består av hydrogen og helium, har Uranus en større mengde isdannende stoffer som blant annet vann, ammoniakk og metan i sin atmosfære. I tillegg har man funnet spor etter [[hydrokarbon]]er i planeten.<ref name="Lunine1993" /> Uranus har den kaldeste planetariske atmosfæren i hele solsystemet med en minimumstemperatur på −224&nbsp;[[Celsius|°C]] (49&nbsp;[[kelvin|K]]). Den har en sammensatt og lagdelt oppbygning av skyer, det antas at vann danner de laveste skyene og metan de øvre skylagene.<ref name="Lunine1993" /> Uranus’ indre står i kontrast til atmosfæren ettersom det for det meste består av is og stein.<ref name="Podolak1995" />

==== Neptun ====
{{Utdypende|Neptun (planet){{!}}Neptun}}
Neptun (30&nbsp;AU) er den åttende planeten fra solen. Til tross for at den er noe mindre enn Uranus veier den mer med sine 17&nbsp;jordmasser og har en markant høyere tetthet. Den gir også fra seg mer stråling fra sitt indre, dog ikke like mye som Saturn og Jupiter.<ref name="Podolak1990" /> Neptun har [[Neptuns måner|14 kjente måner]]. Den største, [[Triton (måne)|Triton]], er geologisk aktiv med [[Geysir (geologi)|geysirer]] som spruter flytende [[nitrogen]] i stedet for vann som, på jorda.<ref name="Duxbury" /> Triton er den eneste større månen med en [[retrograd bevegelse]]. Neptun er fulgt av flere [[småplanet]]er i samme omløpsbane, såkalte trojanske asteroider, i 1:1 resonans med planeten.

Neptun er svært lik Uranus i atmosfære og kjemisk sammensetning &ndash; begge består hovedsakelig av hydrogen, helium og metan. Neptun tar imot mindre enn halvparten så mye sollys som Uranus. Varmen som stammer fra dens indre gjør likevel at Neptun er noe varmere enn Uranus.<ref name="EBN_1" />
Neptun ligger lengre unna solen enn Uranus, men har likevel en mye livligere atmosfære. Vindene kan komme opp i {{Formatnum:2500}}&nbsp;kilometer i timen, som er den høyeste vindhastigheten i solsystemet. Den [[Neptuns mørke flekker|«store mørke flekken»]] på Neptun hadde en diameter på omtrent {{Formatnum:16000}}&nbsp;kilometer<ref name="Philip's" group=s /> da den ble oppdaget i 1989. I 1994 var den forsvunnet, men er erstattet av en ny flekk på den nordlige halvkule. Flekkene ligner veldig på Jupiters store røde flekk.<ref name="Exploration" />

=== Kometer ===
{{Utdypende|Komet}}
[[Fil:Comet c1995o1.jpg|right|thumb|Kometen [[Hale-Bopp]]]]
Kometer er mindre legemer i solsystemet, vanligvis bare noen kilometer i diameter. De består hovedsakelig av is av vann og forskjellige gasser. Der har ofte kraftig eksentriske omløpsbaner med et perihelium blant de indre planetene og et aphelium utenfor Pluto. Når kometen når det indre av solsystemet så gjør nærheten til solen at den isete overflaten [[Sublimering|sublimeres]] og [[Ionisering|ioniseres]], noe som gir opphav til en [[kometkoma]] og en lang hale som ofte er synlig fra jorden med det blotte øyet.

Kortperiodiske kometer som har [[Omløpstid|omløpstider]] på mindre enn 200 år antas å ha sin opprinnelse i Kuiperbeltet. Langperiodiske kometer som har omløpstider på flere tusen år, for eksempel [[Hale-Bopp]], antas å ha sin opprinnelse i Oorts sky. Mange grupper av kometer som [[Kreutz-gruppen]] har blitt dannet ved at et større objekt har brutt sammen.<ref name="Sekanina" /> Enkelte kometer med [[hyperbol]]isk, ikke-periodisk, omløpsbane kan ha sin opprinnelse utenfor solsystemet, men det er vanskelig å bestemme deres eksakte omløpsbane.<ref name="hyperbolic" /> Eldre kometer som har mistet det meste av sitt flyktige materie, fordi solen har varmet dem opp, blir ofte kategorisert som asteroider.<ref name="Whipple" />

=== Kentaurer ===
{{Utdypende|Kentaurer}}
Kentaurene er isete, kometlignende legemer med en gjennomsnittlig avstand mellom Jupiter (5,5&nbsp;AU) og Neptun (30&nbsp;AU). Den største kjente kentauren, [[10199 Chariklo]], har en diameter på rundt 250&nbsp;km.<ref name="spitzer" /> Den første kentauren som ble oppdaget, var [[2060 Chiron]] den 18. oktober 1977. Den har også blitt klassifisert som en komet ([[95P/Chiron]]) ettersom den viser en koma på samme måte som kometer gjør når de nærmer seg solen.<ref name="Vanouplines" /> Deres omløpsbaner tar dem ofte nær de store planetene, noe som på lengre sikt gjør at deres omløpsbaner blir ustabile og de faller nærmere mot solen eller kastes ut av solsystemet.<ref name="Horner" />

=== Damokloider ===
{{Hoved|Damokloide{{!}}Damokloider}}
Damokloider er en kategori av asteroider som har omløpsbaner som ligner de som [[Halleys komet]] eller andre langperiodiske kometer har. Deres omløpsbaner [[banehelling|heller]] kraftig eller er retrograde og er kraftig [[Eksentrisitet|eksentriske]]. De betraktes derfor ofte som gamle kometer hvor alt flyktig materiale som gir en koma og hale har dunstet bort. Damokloider er noen av de mørkeste objektene i solsystemet.<ref name="Damocloids" /> [[5335 Damocles]] var den første damokloiden som ble oppdaget.

== Utenfor Neptun ==
Det «[[Transneptunske-objekt|transneptunske området]]» utenfor Neptun er fremdeles lite utforsket. Det ser ut til stort sett å bestå av små planeter, som er sammensatt av stein og is. Det største kjente objektet har en diameter som er en femtedel av jordens, og en masse som er mindre enn månens. Området blir noen ganger referert til som det «ytre solsystemet», mens andre bruker denne benevnelsen om området utenfor asteroidebeltet.
[[Fil:Outersolarsystem objectpositions labels comp.png|thumb|Et bilde av de kjente kuiperbelteobjektene og de ytre planetene.]]

=== Kuiperbeltet ===
{{Utdypende|Kuiper-legeme{{!}}Kuiperbeltet}}
Kuiperbeltet, områdets første del, består av en ring av fragmenter som ligner asteroidebeltet. En forskjell er imidlertid at objektene hovedsakelig består av is. Det strekker seg fra 30 til 50&nbsp;AU fra solen. De fleste objektene er små, men flere som [[50000 Quaoar|Quaoar]], [[20000 Varuna|Varuna]] og [[90482 Orcus|Orcus]] er store nok til å kunne klassifiseres som dvergplaneter. Det antas at det finnes over {{Formatnum:100000}} objekter som er større enn 50&nbsp;km, men de har samlet en masse som er mindre enn en tiendedel av jordens.<ref name="Delsanti-Beyond_The_Planets" /> Mange av objektene har en eller flere måner.

Ofte deles Kuiperbeltet inn i [[cubewano]]er og [[Resonante transneptunske-objekt|baneresonante objekt]].

==== Baneresonante objekt ====
I Kuiperbeltet kjennetegnes de baneresonante objektene med sin gravitasjonelle kobling til Neptun. Et objekt i 3:2-[[baneresonans]] gjør to runder rundt solen på samme tid som Neptun gjør tre. Flere av disse objektene krysser Neptuns omløpsbane, men forstyrres aldri av den store planetens ettersom de befinner seg i perihelium når Neptun er langt borte. Et typisk eksempel på dette er Pluto.

==== Cubewanos ====
{{Utdypende|Cubewano}}
Cubewanos, også kalt «de klassiske kuiperbelteobjektene», er oppkalt etter det første oppdagede objektet [[(15760) 1992 QB1|1992 QB<sub>1</sub>]] (''que-bee-one på engelsk''). De befinner seg mellom 39,5&ndash;48&nbsp;AU fra solen og er uten baneresonans med Neptun. Som oftest har deres omløpsbane lav eksentrisitet og banehelling. Det finnes imidlertid objekter med kraftigere banehelling.<ref name="Delsanti-Beyond_The_Planets" /><ref name="Beyond Neptune" /> Et typisk objekt er dvergplaneten [[Makemake]].

==== Pluto og Charon ====
{{Utdypende|Pluto|Charon (måne){{!}}Charon}}
[[Fil:Pluto system 2006.jpg|right|thumb|Pluto og tre av dens måner]]
Pluto (39&nbsp;AU gjennomsnittlig) er en dvergplanet i Kuiperbeltet. Da den ble oppdaget i 1930 ble den betraktet som den niende planeten, en betegnelse den beholdt frem til 2006. Da ble det gitt en ny definisjon av planetbegrepet, blant annet fordi man oppdaget [[Eris (dvergplanet)|Eris]], en dvergplanet i Kuiperbeltet som er større enn Pluto.<ref name="New Planet" /> Plutos omløpsbane er noe eksentrisk og heller 17° mot ekliptikken.

Pluto har fem kjente måner: [[Charon (måne)|Charon]], [[Nix (måne)|Nix]], [[Hydra (måne)|Hydra]], [[Kerberos (måne)|Kerberos]] og [[Styx (måne)|Styx]]. Charon er så stor i forhold til Pluto at systemets [[Massefellespunkt|massesentrum]] befinner seg ved en posisjon mellom legemene. Dette gjør at de kan betraktes som ett [[Binærasteroide|binært system]]. De seks legemene roterer rundt deres felles massesentrum mellom objektene i stedet for rundt Pluto. Pluto og dens måner befinner seg i en 3:2 baneresonans med Neptun og har gitt navn til [[plutino]]ene, som alle befinner seg i samme type omløpsbane.<ref name="Fajans_et_al_2001" />

==== Orcus ====
{{Utdypende|90482 Orcus}}
[[Fil:Orcus-moon.jpg|thumb|left|Kunstners fremstilling av Orcus og dens måne Vanth]]
Orcus (39,419 AU gjennomsnittlig) er oppkalt etter den romerske guddommen [[Orcus]], og ble oppdaget 17. februar 2004. Etter oppdagelsen ble den funnet på bilder tatt allerede 8. november 1951. Orcus befinner seg mellom 30,53 og 48,31 AU fra solen og bruker 247 år på et omløp. Det er en typisk plutino og er i 2:3 [[baneresonans]] med Neptun. Dens estimerte diameter er 946,3<sup>+74,1</sup><sub>-72,3</sub> og den har en høy [[albedo]] på ~20%.

Orcus har en måne, [[Vanth (måne)|Vanth]], som ble oppdaget 13. november 2005. Orcus er en kandidat til statusen som dvergplanet.

==== Varuna ====
[[Fil:Varuna artistic.png|thumb|Kunstners fremstilling av Varuna]]
{{Utdypende|20000 Varuna}}
Varuna (42,904 AU) ble oppdaget 20. november 2000, og ble etterhvert gjenfunnet på eldre bilder tilbake til 1953. Den befinner seg mellom 40,494 og 45,313 U fra solen og bruker 281 år på et omløp. Den har et areal på rundt 1003 km og har en elliptisk form. Varuna har en moderat rødfarge, og små mengder av vannis er oppdaget på overflaten. Observasjoner foretatt i 2002 tyder på at objektet har en måne. Varuna er kandidat til statusen som dvergplanet.

==== Quaoar ====
{{Utdypende|50000 Quaoar}}
[[Fil:2003EL61art.jpg|thumb|En kunstners fremstilling av Haumea med dens måner [[Hi'iaka (måne)|Hiʻiaka]] og [[Namaka (måne)|Namaka]]. Månene har en mye større avstand enn avbildet.]]
Quaoar (43,405 AU gjennomsnittlig) ble oppdaget 4. juni 2002, og ble etterhvert gjenfunnet på eldre bilder tilbake til 25. mai 1954. Den befinner seg mellom 41,695 og 45,116 U fra solen og bruker 285 år på et omløp. Den har en diameter på 1170 km og var ved oppdagelsen det største objektet i solsystemet som hadde blitt funnet siden Pluto. Quaoar er større enn Plutos måne [[Charon (måne)|Charon]].

Quaoar har en kjent måne, [[Weywot (måne)|Weywot]], som ble oppdaget 22. februar 2007. Quaoar er en kandidat til statusen som dvergplanet.
[[Fil:Makemake hubble.png|thumb|Makemake sett gjennom Hubble teleskopet 20. november 2006]]

==== Haumea ====
{{Utdypende|Haumea}}
Haumea (43,34&nbsp;AU gjennomsnittlig) er i en 12:7-baneresonans med Neptun. Den har to kjente måner: [[Hi'iaka (måne)|Hiʻiaka]] og [[Namaka (måne)|Namaka]]. Den har en mer utstrakt [[ellipsoide]]form sammenlignet med andre dvergplaneter. Den ble oppdaget i 2004, og fikk sitt navn da den ble klassifisert som en dvergplanet i 2008.<ref name="Working Group" />

==== Makemake ====
{{Utdypende|Makemake}}
Makemake (45,79&nbsp;AU gjennomsnittlig) er det største kjente objektet i det klassiske [[Kuiper-legeme|Kuiperbeltet]]. Etter Pluto så er den det lyssterkeste objektet i Kuiperbeltet. Den fikk sitt navn og sin status som dvergplanet bekreftet i 2008.<ref name="Working Group" /> 

[[Perihel]] er på 38,71&nbsp;AE og [[aphel]] på 52,57&nbsp;AE. Omløpstid om solen er 308&nbsp;år. Diameteren er anslått til {{Formatnum: 1600}} – {{Formatnum: 2000}}&nbsp;km. Dette gjør den kanskje til den 3.&nbsp;største kloden som er observert til nå i denne delen av solsystemet, etter [[Eris (dvergplanet)|Eris]] og Pluto. Ingen måner er til nå observert i baner rundt Makemake.

Makemake ble oppdaget 31.&nbsp;mars 2005 av et team ledet av [[Mike Brown]]. Oppdagelsen ble offentliggjort 29.&nbsp;juli 2005, samme dag som oppdagelsen av [[Eris (dvergplanet)|Eris]] ble gjort kjent, og bare to dager etter at oppdagelsen av [[Haumea]] var gjort kjent.

=== Den spredte skiven ===
{{Utdypende|Den spredte skiven}}
Den spredte skiven ([[engelsk]] ''Scattered disc'') overlapper Kuiperbeltet, men strekker seg mye lengre utover. Dette området antas å være opprinnelsen til de kortperiodiske kometene. Legemene man finner her, benevnt ''Scattered disc objects'' (SDO), antas å ha havnet i sine omløpsbaner i forbindelse med at Uranus og Neptun begynte å vandre utover i solsystemet like etter at de var dannet i Solsystemets barndom. Deres perihelium finnes i det indre av Kuiperbeltet og deres aphelium finnes iblant så langt ut som 150&nbsp;AU fra solen. Eksentrisiteten hos objektene er ofte høy, og banehellingen iblant vinkelrett mot ekliptikken. Visse astronomer betrakter kentauerer og objekt i den spredte skiven som en del av samme gruppe på hver sin side av Neptun.<ref name="IAU2" />
[[Fil:Eris and dysnomia2.jpg|thumb|[[Eris (dvergplanet)|Eris]] og dens måne [[Dysnomia (måne)|Dysnomia]]]]

==== Eris ====
{{Utdypende|Eris (dvergplanet){{!}}Eris}}
Eris (68&nbsp;AU gjennomsnittlig) er det største kjente spredte skiveobjektet. Den skapte debatt om hva som kjennetegner en planet da det viste seg at den var minst 5&nbsp;% større enn Pluto, med en anslått diameter på {{Formatnum:2400}}&nbsp;km. Den er den største av de kjente dvergplanetene.<ref name="Brown" /> Som Pluto er dens omløpsbane kraftig eksentrisk med et perihelium på 38,2&nbsp;AU og et aphelium på 97,6&nbsp;AU, og har en kraftig banehelling.<ref name="NASA2" /> Den har en måne, [[Dysnomia (måne)|Dysnomia]].

Diameteren er anslått til {{Nowrap|2&nbsp;700&nbsp;km,}} klart større enn [[134340 Pluto|Pluto]]. Flere astronomer kunne etter hvert bekrefte at Eris faktisk er {{Nowrap|3 000 km}} i diameter, eller {{Nowrap|700 km}} større enn Pluto. Dette gjør Eris til den 9. største kloden i direkte omløp rundt solen kjent til nå (selv om den er mindre enn minst 6 av de 8 indre planetenes måner, inklusive månen). Nye data viser også at Eris er {{Nowrap|27&nbsp;%}} mer massiv enn Pluto.<ref name="SFN" /> De nye resultatene, skaffet av blant annet [[Hubble Space Telescope|Hubble-teleskopet]] og [[Keck-observatoriet]], indikerer at tettheten til materialet som danner Eris, er omtrent {{Nowrap|2 gram pr cm³.}} Dette betyr at Eris mest sannsynlig er bygd opp av is og stein, noe som er meget likt sammensetningen til Pluto.<ref name="SFN" />

=== Extended Scattered disc ===
{{Utdypende|E-SDO}}
Utenfor den spredte skiven finnes det ytterligere en gruppe objekter, Extended scattered disc ([[E-SDO]]), som har et perihelium fra 40&nbsp;AU og utover. Disse antas ikke å ha kunnet fått sine omløpsbaner som en konsekvens av Neptuns utvandring ved solsystemets dannelse. I stedet finnes der teorier om at disse har havnet her i forbindelse med at en [[stjerne]] har passert gjennom solsystemets ytterkanter.<ref name="Morbidelli" />

==== Sedna ====
{{Utdypende|90377 Sedna{{!}}Sedna}}
[[Fil:Artist's_conception_of_Sedna.jpg|thumb|En kunstners fremstilling av Sedna]]
Sedna (525,86&nbsp;AU gjennomsnittlig) er et stort rødaktig Plutolignende objekt med en enorm utstrakt omløpsbane som strekker seg fra 76&nbsp;AU til 930&nbsp;AU fra solen. Omløpstiden er {{Formatnum:11200}}&nbsp;år.<ref name="Sedna" /> Sedna er et av eksemplene på en ny type objekter som befinner seg i svært annerledes omløpsbaner. [[Mike Brown]] som oppdaget planeten i 2003 mener at den er et bevis for at det finnes en indre [[Oorts sky]] på samme måte som man lenge har antatt at det finnes et ytre {{Formatnum:100000}}&nbsp;AU unna.<ref name="Mikebrown" /> [[David C. Jewitt]] mener imidlertid at planeten er for stor til å ha kunne bli dannet så langt ut, at den ble dannet lengre inn i solsystemet og svært tidlig ble slynget ut i en fjern bane. Den lave banehellingen (12°) er med på å styrke  antakelsen.<ref name="JewittDavid" /> Noen forklaring til den rødaktige fargen, som er i samme klasse som Mars, har man ikke i dag.<ref name="Mikebrown" /> Sedna er tilstrekkelig stor til å kunne klassifiseres som en dvergplanet, men man vet for lite om dens form.

==== (225088) 2007 OR10 ====
{{Utdypende|(225088) 2007 OR10}}
[[Fil:225088 Gonggong, artist impression (NASA 2006, color).jpg|thumb|En kunstners fremstilling av (225088) 2007 OR10]]
Det transneptunske objektet (225088) 2007 OR10 ble oppdaget 17. juli 2007 av et team ledet av astronomen [[Michael E. Brown]] ved [[Palomar Observatory]]. Det er det største objektet i solsystemet som ennå ikke har fått et navn.<ref name="Brownblog" /> Det er estimert å ha en størrelse som ligger mellom dvergplanetene [[Haumea]] og [[90377 Sedna|Sedna]]. Dens diameter er mellom {{Formatnum: 1200}} og {{Formatnum: 1500}}&nbsp;km, og dens masse har ennå ikke blitt målt. Det er ennå ikke formelt anerkjent som en dvergplanet av Den internasjonale astronomiske union,<ref name="NASA" /> selv om enkelte astronomer kaller det en dvergplanet,<ref name="Brown-dplist" /><ref name="Keck2011" /> og andre betrakter det som en kandidat.<ref name="Sheppard2011" /> Det befinner seg 67,21 AE unna solen, og har en omløpshastighet rundt solen på 550,98 år. Eksentrisiteten er 0,500.

=== «Den niende planet» ===
{{Utdypende artikkel|Planet ni}}
20. januar 2016 kunngjorde astronomer fra [[California Institute of Technology]] at det med 90 % sannsynlighet finnes en niende planet utenfor Plutos bane. De antyder at planeten har en masse opp til ti ganger jordens, befinner seg 20 ganger lenger unna enn Neptun, og at den har en omløpstid på {{Formatnum:10000–20000}} år.<ref>{{Cite web|title=Evidence grows for giant planet on fringes of Solar System|year=2016|url=http://www.nature.com/news/evidence-grows-for-giant-planet-on-fringes-of-solar-system-1.19182|publisher=Nature|access-date=2016-01-21}}</ref><ref>{{Cite web|title=New evidence suggests a ninth planet lurking at the edge of the solar system|year=2016|url=https://www.washingtonpost.com/news/speaking-of-science/wp/2016/01/20/new-evidence-suggests-a-ninth-planet-lurking-at-the-edge-of-the-solar-system/|publisher=The Washington Post| access-date=2016-01-21}}</ref>

== De ytterste delene ==
[[Fil:Voyager 1 entering heliosheath region-no.jpg|right|thumb|En kunstners fremstilling av regionen rundt heliosfæren, det området solvinden danner omkring solen. De omtrentlige posisjonene til [[Voyager-programmet|Voyager 1 og 2]] viser dem på vei ut i [[helioskallet]].{{Byline|NASA}}]]
Hvor solsystemet slutter og det interstellare rommet begynner er vagt definert. De ytre grensene dannes av to ulike fenomener, nemlig [[solvind]]en og [[gravitasjon]]. Den ytterste grensen for solvindens påvirkning på omgivelsene ligger omtrent fire ganger lengre ut enn Plutos avstand til solen. Denne ''heliopausen'' anses å være grensen der det [[Interstellar materie|interstellare materie]] begynner.<ref name="Voyager" /> Samtidig antas solens [[Hill-sfære]], det området der solens gravitasjon dominerer over andre masser, å fortsette nærmere {{Formatnum:1000}}&nbsp;ganger lengre ut.

=== Heliopausen ===
[[Heliosfæren]] er delt i to separate regioner. Solvinden ferdes med cirka 400&nbsp;km/s frem til den kolliderer med plasmastrømmen i det interstellare materie. Kollisjonene skjer ved [[endesjokket]] som ligger omtrent 80&ndash;100&nbsp;[[Astronomisk enhet|AU]] fra solen motvinds, og cirka 200&nbsp;AU medvinds.<ref name="fahr" /> Her bremses solvinden ned dramatisk, kondenseres og blir mer turbulent.<ref name="fahr" /> Den danner en stor oval form som heter helioskallet og som ser ut og oppfører seg omtrent som en komethale og strekker seg om lag 40&nbsp;AU motvinds, men flere ganger dette i motsatt retning. De to romsondene ''[[Voyager 1]]'' og ''[[Voyager 2]]'' har nå passert endesjokket og er på vei inn i helioskallet, henholdsvis omtrent 94 og 84&nbsp;AU fra solen.<ref name="Stone" /><ref name="Stone2" /> Den ytre grensen i heliosfæren, [[Heliosfæren#Heliopause|heliopausen]], er det punktet der solvinden til slutt avtar helt og der det interstellare rommet begynner.<ref name="Voyager" />

Bortenfor heliopausen, omtrent 230&nbsp;AU fra solen, finnes [[baugsjokket]], som er en form for «plasmakjølevann» som blir avgitt av solen når den beveger seg gjennom Melkeveien, ikke helt ulikt en båt som beveger seg gjennom vannet. Ingen romfarkoster har foreløpig passert bortenfor heliopausen, så det finnes ingen direkte målinger derfra. [[NASA]]s [[Voyager-programmet|Voyagersonder]] forventes å passere heliospausen en gang i løpet av det kommende tiåret, og vil da sende tilbake verdifulle data om strålingsverdier og solvinden til jorden.<ref name="Voyager2" /> Hvor godt heliosfæren beskytter solsystemet mot kosmisk stråling er så langt et ubesvart spørsmål.

=== Oorts sky ===
{{Utdypende|Oorts sky}}
[[Fil:Kuiper oort-no.jpg|thumb|Illustrasjon over Kuiperbeltet og den hypotetiske Oorts sky. {{Byline|NASA}}]]
Oorts sky er en stor hypotetisk masse lengst ut i solsystemet som antas å kunne bestå av opp til en billion (10<sup>12</sup>) isete objekter og anses å være kilden til alle langperiodiske kometer. Den skal ligge omtrent {{Formatnum:50000}}&nbsp;AU fra solen (omtrent 1&nbsp;lysår), muligens så langt ut som {{Formatnum:100000}}&nbsp;AU (1,9&nbsp;lysår). Oorts sky antas å bestå av objekt som ble kastet ut fra det indre solsystemet av en gravitasjonspåvirkning fra de ytre planetene. 

Objektene i skyen beveger seg svært langsomt og kan forstyrres ([[perturbasjon|perturberes]]) av sjeldne hendelser som kollisjoner mellom objekter, gravitasjonell påvirkning fra passerende stjerner eller fra hele [[galakse]]n ved såkalte [[galaktiske tidevannskrefter]], [[tidevannskrefter]] som utøves av Melkeveien.<ref name="Stern" /><ref name="Arnett2" /> Slike hendelser kan forårsake at et større antall kometer begynner å bevege seg samtidig mot de sentrale delene av solsystemet.

=== Grenser ===
{{Se også|Planet X}}
Mye av solsystemet er fremdeles ikke kartlagt og hva som finnes i visse regioner er stort sett ukjent. Solens gravitasjonelle felt er anslått til å dominere omgivelsene ut til omkring to lysår ({{Formatnum:125000}}&nbsp;AU). Lavere anslag for radius av Oorts sky peker på at denne ikke ligger lengre ut en {{Formatnum:50000}}&nbsp;AU.<ref name="Encrenaz" group="s" /> Regionen mellom Kuiperbeltet og Oorts sky, et område på flere titusentalls AU i radius, er i praksis nesten helt ukjent. Det pågår også studier av regionen mellom Merkur og solen som også mistenkes å kunne inneholde ukjente legemer. Imidlertid er det kun snakk om mindre objekter i dette området.<ref name="Durda" />

== Solsystemet i galaksen ==
[[Fil:Milky Way Spiral Arm no.png|venstre|thumb|Solsystemets posisjon i [[galakse]]n.]]
Solsystemet befinner seg i [[galakse]]n [[Melkeveien]], en [[stavspiralgalakse]] som med en diameter på rundt {{Formatnum:100000}}&nbsp;lysår inneholder rundt 200&nbsp;milliarder stjerner.<ref name="Dolgov" /> Vår sol befinner seg i en av Melkeveiens ytre spiralarmer, som kalles for [[Orion-armen]] eller den ''lokale armen''.<ref name="Drimmel" /> Vi befinner oss mellom {{Formatnum:25000}} og {{Formatnum:28000}}&nbsp;lysår fra [[Galaktiskt sentrum|galaksens sentrum]] og beveger oss med en hastighet på rundt 200&nbsp;[[meter per sekund|kilometer per sekund]], noe som innebærer at det tar 225&ndash;250&nbsp;millioner år for en runde rundt galaksen. Denne rotasjonstiden kalles for solsystemets [[Galaktisk år|galaktiske år]].<ref name="Leong" /> [[Solapex]], retningen av solens bevegelse gjennom det interstellare rommet, er omtrent mot [[stjernebilde]]t [[Herkules (stjernebilde)|Herkules]] og stjernen [[Vega]]s nåværende posisjon.<ref name="Barbieri" />

Solsystemets posisjon i galaksen har høyst sannsynlig hatt en avgjørende påvirkning på [[livet]]s utvikling på jorden. Omløpsbanen er nesten sirkulær og har omtrent samme hastighet som spiralarmene, noe som innebærer at vi passerer dem svært sjelden. Ettersom tettheten av potensielt farlige [[supernova]]er er betydelig større i spiralarmene, har det gitt jorden lange perioder med interstellar stabilitet slik livet har kunnet utvikles.<ref name="astrobiology" /> Solsystemet befinner seg også på sikker avstand fra de kaotiske regionene i galaksens sentrum der nærliggende stjerner stadig ville sende inn kometer fra Oorts sky mot de indre delene av solsystemet, og i verste fall kanskje trekke planetene ut av sine baner. Den intensive strålingen i denne regionen ville også hatt en negativ påvirkning på utviklingen av komplekst liv.<ref name="astrobiology" /> Til og med i solsystemets nåværende posisjon har man spekulert i at nye supernovaer kan ha påvirket livet negativt i løpet av de siste {{Formatnum:35000}}&nbsp;årene gjennom å slynge utkastede deler av stjerner mot solen i form av radioaktivt støv og større, kometlignende legemer.<ref name="Physorg" />
[[Fil:Local bubble-no.jpg|thumb|Illustrasjon av den lokale boblen {{Byline|NASA}}]]

=== De umiddelbare omgivelsene ===
Solsystemets nærmeste galaktiske omgivelser kalles for [[den lokale interstellare skyen]], et område med forholdsvis høy tetthet av gasspartikler i den ellers så ganske tomme regionen som benevnes som [[Lokal boble|den lokale boblen]]. Den lokale boblen er et timeglassformet tomrom i den [[Interstellar materie|interstellare materien]] med en diameter på omtrent 300&nbsp;lysår. Det har tetthet av nøytralt hydrogen på 0,05 atomer per kubikkcentimeter, en tidel av  gjennomsnittet for det interstellare materet i Melkeveien som helhet. Boblen inneholder høytemperaturplasma som antyder at den kan være et resultat av flere nyere [[supernova]]er.<ref name="NASA3" />

Det finnes relativt få stjerner innenfor 10&nbsp;lysår (95&nbsp;billioner&nbsp;km) fra solen. Den nærmeste er trippelstjernen [[Alpha Centauri]] som befinner seg rundt 4,4&nbsp;lysår unna. Alpha Centauri A og B er et tett bundet par av sol-lignende stjerner, mens en liten [[rød dvergstjerne]], Alpha Centauri C (også kjent som [[Proxima Centauri]]), beveger seg i en bane rundt de øvrige to i en avstand av omkring 0,2&nbsp;lysår. De nærmeste stjernene utover disse er de røde dvergene [[Barnards stjerne]] (5,9&nbsp;lysår), [[Wolf 359]] (7,8&nbsp;lysår) og [[Lalande 21185]] (8,3&nbsp;lysår). Den største stjernen innenfor 10&nbsp;lysår er [[Sirius]] (8,6&nbsp;lysår), en lys [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] som har omtrent dobbelt så stor masse som solen. I en bane rundt Sirius finnes en [[hvit dverg]] kalt Sirius B. De gjenstående stjernene innenfor 10&nbsp;lysår er dobbeltstjernen [[Luyten 726-B]] (8,7&nbsp;lysår) og den ensomme røde dvergen [[Ross 154]] (9,7&nbsp;lysår).<ref name="SolStation" />

Den nærmeste ensomme sollignende stjernen er [[Tau Ceti]], som ligger omtrent 11,9&nbsp;lysår unna. Den har omtrent 80 % av solens masse, og lyser med 60 % av [[luminositet]]en.<ref name="Tavu Ceti" /> Den nærmeste kjente [[Exoplaneter|exoplaneten]] befinner seg rundt stjernern [[Epsilon Eridani]], en stjerne noe lyssvakere og rødere enn solen, som befinner seg omkring 10,5&nbsp;lysår unna. Dens eneste bekreftede planet, [[Epsilon Eridani b]], har omtrent 1,5 ganger større masse enn Jupiter og beveger i en runde rundt sin moderstjerne på 6,9&nbsp;år.<ref name="Hubble" />

== Opprinnelse og utvikling ==
[[Fil:Solar Life Cycle-no.svg|thumb|upright=2|Solens livssyklus]]
{{Utdypende|Solsystemets opprinnelse og utvikling}}
Solsystemet ble dannet fra gravitasjonskollapsen av en gigantisk molekylsky for omtrent 4,6&nbsp;milliarder år siden. Denne skyen var sannsynligvis flere lysår bred og ga trolig opphav til flere stjerner.<ref name="Arizona" />

Den delen av denne skyen som skulle bli solsystemet, begynte å kollapse og vedvarende [[drivmoment]] førte til en raskere rotasjon. Skyens sentrum, der størstedelen av massen var samlet, ble betydelig varmere enn den omkringliggende skiven.<ref name="Arizona" /> 

[[Fil:M42proplyds.jpg|thumb|venstre|Bilde tatt av [[romteleskop]]et [[Romteleskopet Hubble|Hubble]] som viser protoplanetare skiver i [[Oriontåken]], et område som fungerer som «barnehage» for stjerner, og som sannsynligvis minner om den urnebulosa som solsystemet ble dannet av. Synsfeltet i bildet er kun omkring 0,14&nbsp;lysår stort. {{Byline|C.R. O'Dell/Rice University; NASA}}]]

Etter hvert som denne sammentrukne [[stjernetåke]]n roterte, begynte den å flate ut til en [[protoplanetarisk skive]] med en diameter på omkring 200&nbsp;AU<ref name="Arizona" /> og en varm, tett [[protostjerne]] ved dens sentrum.<ref name="Greaves" /><ref name="National Academy og Sciences" /> Ved dette tidspunktet i solens utvikling anses den å ha vært en {{Nowrap|[[T Tauri-stjerne]]}}. Studier av slike stjerner viser at de ofte omgis av skiver av protoplanetar materie med masser på omtrent 0,001&ndash;0,1&nbsp;solmasser, med hoveddelene av stjernetåkens masse samlet i selve stjernen.<ref name="Kitamara" /> Planetene ble dannet gjennom akkresjon fra denne skiven.<ref name="Boss2005" />

I løpet av 50&nbsp;millioner år ble trykket og tettheten av hydrogen i protostjernens kjerne tilstrekkelig stort for at en [[Kjernefysisk fusjon|kjernefusjon]] kunne begynne.<ref name="Yi2001" /> Temperaturen, reaksjonshastigheten, trykket og tettheten økte frem til en tilstand av [[hydrostatisk likevekt]] ble nådd, der det termiske trykket utenfra tilsvarer den gravitasjonelle kraften som forsøker å dra sammen stjernen ytterligere. Ved dette tidspunktet ble solen en [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]].<ref name="Chrysostomou" />

{| class="wikitable sortable" style="float:right;"
|+ '''Solsystemets<br />vanligste&nbsp;grunnstoff'''<ref name="Arnett3" group="s" />
![[Isotop]]
!Antall&nbsp;per&nbsp;millioner<br />[[atomkjerne]]r
|-
| [[Hydrogen|Hydrogen-1]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|705700}} 
|-
| [[Helium|Helium-4]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|275200}} 
|-
| [[Oksygen|Oksygen-16]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|5920}} 
|-
| [[Karbon|Karbon-12]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|3032}} 
|-
| [[Neon|Neon-20]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|1548}} 
|-
| [[Jern|Jern-56]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|1169}} 
|-
| [[Nitrogen|Nitrogen-14]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|1105}} 
|-
| [[Silisium|Silisium-28]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|653}} 
|-
| [[Magnesium|Magnesium-24]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|513}} 
|-
| [[Svovel|Svovel-32]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|396}} 
|-
| [[Neon|Neon-22]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|208}} 
|-
| [[Magnesium|Magnesium-26]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|79}} 
|-
| [[Argon|Argon-36]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|77}} 
|-
| [[Jern|Jern-54]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|72}} 
|-
| [[Magnesium|Magnesium-25]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|69}} 
|-
| [[Kalsium|Kalsium-40]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|60}} 
|-
| [[Aluminium|Aluminium-27]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|58}} 
|-
| [[Nikkel|Nikkel-58]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|49}} 
|-
| [[Karbon|Karbon-13]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|37}} 
|-
| [[Helium|Helium-3]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|35}} 
|-
| [[Silisium|Silisium-29]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|34}} 
|-
| [[Natrium|Natrium-23]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|33}} 
|-
| [[Jern|Jern-57]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|28}} 
|-
| [[Deuterium|Hydrogen-2]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|23}} 
|-
| [[Silisium|Silisium-30]] ||style="text-align:right"| {{Sorterbar|23}} 
|}
Til slutt kommer de ytre lagene av solen til å støtes bort, og det som gjenstår av solen, er en [[hvit dverg]], et objekt med ekstrem tetthet der halvparten av solens masse er igjen, men objektet bare er like stort som jorden.<ref name="Pogge" /> De avkastede ytre delene av solen danner en såkalt [[planetarisk tåke]], som sender en del av materialet som dannet solen tilbake til det interstellare materiet.

Omkring 5,4&nbsp;milliarder år frem i tid vil hydrogenet i solens kjerne nesten fullstendig ha blitt omdannet til helium, noe som avslutter hovedseriefasen i solens utvikling. Ved dette tidspunktet vil solens ytre lag ekspandere til omkring 260&nbsp;ganger dens nåværende diameter, og solen blir dermed en [[rød kjempe]]. På grunn av det betydelig større overflatearealet, vil temperaturen på overflaten bli betraktelig lavere enn den er nå som hovedseriestjerne (omkring {{Formatnum: 2600}}&nbsp;[[Kelvin|K]] som lavest).<ref name="Schroder" />

Solsystemet kommer til å bestå som det er i dag, frem til solen begynner sin utvikling fra hovedserien i [[Hertzsprung-Russell-diagram]]met. Etter hvert som solen brenner gjennom sitt lager av hydrogen, vil energiproduksjonen som hindrer kjernen fra å kollapse, avta, noe som får den til å minske i størrelse. Det økende trykket varmer opp kjernen, og forbrenningen av hydrogen økes. På grunn av dette blir solen langsomt lysere, og den sender allerede ut 40 % mer varme enn da den og solsystemet ble dannet.<ref name="Ødegaard" />

== Planetenes egenskaper i forhold til jorden ==
{| class="wikitable" border=1 cellspacing=0 cellpadding=2 style="text-align:center; border-collapse:collapse;"
|+ Planetenes egenskaper i forhold til jorden
|- 
! Planet !! Ekvators diameter !! Masse !! Banens radius !! Omløpstid !! Banens hellingsvinkel !! Banens [[eksentrisitet]] !! Døgnlengde !! Måner
|-
| [[Merkur]] || 0,382 || 0,06 || 0,387 || 0,241 || 7,00° || 0,206 || 58,6 || ingen
|-
| [[Venus]] || 0,949 || 0,82 || 0,72 || 0,615 || 3,39° || 0,0068 || 243 || ingen
|-
| [[Jorden]]<sup>*</sup> || 1,00 || 1,00 || 1,00 || 1,00 || 0,00° || 0,0167 || 1,00 || 1
|-
| [[Mars (planet)|Mars]] || 0,53 || 0,11 || 1,52 || 1,88 || 1,85° || 0,0934 || 1,03 || 2
|-
| [[Jupiter]] || 11,2 || 318 || 5,20 || 11,86 || 1,31° || 0,0484 || 0,414 || 67
|-
| [[Saturn]] || 9,41 || 95 || 9,54 || 29,46 || 2,48° || 0,0542 || 0,426 || 62
|-
| [[Uranus]] || 3,98 || 14,6 || 19,22 || 84,01 || 0,77° || 0,0472 || 0,718 || 27
|-
| [[Neptun (planet)|Neptun]] || 3,81 || 17,2 || 30,06 || 164,8 || 1,77° || 0,0086 || 0,671 || 14
|-
|}
<sup>*</sup> Se ''[[jorden]]'' for absolutte verdier.
{| class="wikitable" border=1 cellspacing=0 cellpadding=2 style="text-align:center; border-collapse:collapse;"
|+ Dvergplanetenes egenskaper
|- 
! Dvergplanet !! Ekvators diameter<br />([[Kilometer|km]]) !! Masse<br />([[Kilo|kg]]) !! Banens radius<br />([[Astronomisk enhet|AU]]) !! Omløpstid<br />(år) !! Banens<br />hellingsvinkel !! Banens<br />[[eksentrisitet]] !! Døgnlengde<br /> (timer) !! Måner
|-
| [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] || 952 || 9,5×10<sup>20</sup> || 2,7668 || 4,60 || 10,59° || 0,0795 || 9,075 || 0
|-
| [[Pluto]] || {{Formatnum: 2300}} || 1,80×10<sup>22</sup> || 39,45 || 247,7 || 17,09° || 0,250 || 153,3 || 5
|-
| [[Haumea]] || {{Formatnum: 1265}} || 4,2×10<sup>21</sup> || 43,13 || 283,3 || 28,22° || 0,1950 || 3,915 || 2
|-
| [[Makemake]] || {{Formatnum: 1500}} || 4×10<sup>21</sup> || 45,43 || 306,2 || 30,00° || 0,1612 || ? || 0
|-
| [[Eris (dvergplanet)|Eris]] || {{Formatnum: 2667}} || 1,6×10<sup>22</sup> || 67,90 || 559,6 || 44,02° || 0,4362 || 8? || 1
|}

== Se også ==
* [[Astronomiske symboler]]
* [[Planetarium]]
* [[Geosentrisme]]
* [[Romsonde]]
{{-}}

== Referanser ==
;Sidereferanser
<references group="s">
<ref name="age_earth1">[[#The Age of the Earth|''The Age of the Earth'']]</ref>
<ref name="Arnett3">[[#Supernovae and Nucleosynthesis|''Supernovae and Nucleosynthesis'']]</ref>
<ref name="Astronomica s26">[[#Astronomica|''Astronomica'']], side 26</ref>
<ref name="Astronomica s36">[[#Astronomica|''Astronomica'']], side 36</ref>
<ref name="Astronomica s50">[[#Astronomica|''Astronomica'']], side 50</ref>
<ref name="Benz">Benz, W., Slattery, W. L., Cameron, A. G. W. (1988), ''Collisional stripping of Mercury's mantle'', Icarus, v. 74, p. 516–528.</ref>
<ref name="Cameron">Cameron, A. G. W. (1985), ''The partial volatilization of Mercury'', Icarus, v. 64, p. 285–294.</ref>
<ref name="Encrenaz">[[#The Solar System: Third edition|''The Solar System: Third edition'']], side 1</ref>
<ref name="Harrison">[[#Causes and Environmental Implications of Increased UV-B Radiation|''Causes and Environmental Implications of Increased UV-B Radiation'']]</ref> 
<ref name="Philip's">[[#Solar System Observer's Guide|''Solar System Observer's Guide'', side 156]]</ref>
<ref name="Universet s120">[[#Universet|''Universet'']], side 120</ref>
<ref name="Universet s138-140">[[#Universet|''Universet'']], side 138 &ndash; 140</ref>
<ref name="Universet s161">[[#Universet|''Universet'']], side 161</ref>
<ref name="Universet s208-213">[[#Universet|''Universet'']], side 208 &ndash; 213</ref>
<ref name="zeilik">[[#Astronomy: The Evolving Universe|''Astronomy: The Evolving Universe'']]</ref> 
</references>

;Øvrige referanser
<references>
<ref name="Albada">{{Kilde artikkel|forfatter=T. S. van Albada, Norman Baker |tittel=On the Two Oosterhoff Groups of Globular Clusters |publikasjon=Astrophysical Journal |bind=185 |utgivelsesår=1973 |side=477–498 |doi=10.1086/152434|språk=engelsk| issn = 0004-637X}}</ref>
<ref name="Alexander">{{Kilde www|tittel=New Horizons Set to Launch on 9-Year Voyage to Pluto and the Kuiper Belt |forfatter=Amir Alexander |utgiver=The Planetary Society |utgivelsesår=2006 |url=http://www.planetary.org/news/2006/0116_New_Horizons_Set_to_Launch_on_9_Year.html |besøksdato=2010-04-26 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060222080327/http://www.planetary.org/news/2006/0116_New_Horizons_Set_to_Launch_on_9_Year.html |arkivdato=2006-02-22 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Arizona">{{Kilde www |tittel=Lecture 13: The Nebular Theory of the origin of the Solar System |url=http://atropos.as.arizona.edu/aiz/teaching/nats102/mario/solar_system.html |utgiver=University of Arizona |besøksdato=2010-04-26 |arkiv-dato=2011-08-22 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/617GeDn2a?url=http://atropos.as.arizona.edu/aiz/teaching/nats102/mario/solar_system.html |url-status=død }}</ref>
<ref name="Arnett">{{Kilde www|utgivelsesår=2006 |forfatter=Bill Arnett |tittel=Mercury |utgiver=The Nine Planets |url=http://www.nineplanets.org/mercury.html |besøksdato=2010-04-26|språk=en}}</ref>
<ref name="Arnett2">{{Kilde www|utgivelsesår=2006 |forfatter=Bill Arnett |tittel=The Kuiper Belt and the Oort Cloud |utgiver=The Nine Planets |url=http://www.nineplanets.org/kboc.html |besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Arter">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article954198.ece|tittel=Jordens arter i akutt fare|verk=[[Aftenposten]]|dato=2005-01-05|forfatter=Müller, Reidar|besøksdato=2010-05-29}}</ref>
<ref name="astrobiology">{{Kilde www|utgivelsesår=2001 |forfatter=Leslie Mullen |tittel=Galactic Habitable Zones |verk=Astrobiology Magazine |url=http://www.astrobio.net/news/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=139 |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="Astronomical Journal">{{Kilde www|utgivelsesår=2004 |tittel=A Survey for Outer Satellites of Mars: Limits to Completeness |forfatter=Scott S. Sheppard, David Jewitt, and Jan Kleyna |verk=The Astronomical Journal |url=http://www.iop.org/EJ/article/1538-3881/128/5/2542/204263.html |besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Barbieri">{{Kilde www|utgivelsesår=2003 |forfatter=C. Barbieri |tittel=Elementi di Astronomia e Astrofisica per il Corso di Ingegneria Aerospaziale V settimana |utgiver=IdealStars.com |url=http://dipastro.pd.astro.it/planets/barbieri/Lezioni-AstroAstrofIng04_05-Prima-Settimana.ppt |besøksdato=2010-04-28 |språk=engelsk2 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050514103931/http://dipastro.pd.astro.it/planets/barbieri/Lezioni-AstroAstrofIng04_05-Prima-Settimana.ppt |arkivdato=2005-05-14 }}</ref>
<ref name="Beech">{{Kilde artikkel|forfatter=Beech, M. |kommentar=Medforfatter: Duncan I. Steel |utgivelsesår=1995 |måned=september |tittel=On the Definition of the Term Meteoroid |publikasjon=Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society |nummer=36 |utgave=3 |side=281–284 |url=http://adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-bib_query?bibcode=1995QJRAS..36..281B&amp;db_key=AST&amp;data_type=HTML&amp;format=&amp;high=44b52c369007834 |besøksdato=2010-04-27|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Berardelli">{{Kilde www|utgivelsesår=2006 |forfatter=Phil Berardelli |tittel=Main-Belt Comets May Have Been Source Of Earths Water |utgiver=SpaceDaily |url=http://www.spacedaily.com/reports/Main_Belt_Comets_May_Have_Been_Source_Of_Earths_Water.html |besøksdato=2010-04-29|språk=en}}</ref>
<ref name="Beyond Neptune">{{Kilde www |url=http://sait.oat.ts.astro.it/MSAIS/3/PDF/20.pdf |format=[[PDF]] |tittel=Beyond Neptune, the new frontier of the Solar System |forfatter=E. Dotto, M.A. Barucci, and M. Fulchignoni |besøksdato=2010-04-27 |utgivelsesdato=2006-08-24 |språk=en |arkiv-dato=2015-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151106231908/http://sait.oat.ts.astro.it/MSAIS/3/PDF/20.pdf |url-status=yes }}</ref>
<ref name="Boss2005">{{Kilde artikkel| doi= 10.1086/429160 | tittel= Chondrule-forming Shock Fronts in the Solar Nebula: A Possible Unified Scenario for Planet and Chondrite Formation|utgivelsesår= 2005 | forfatter= Boss, A. P. |publikasjon= The Astrophysical Journal | bind= 621 | side= L137}}</ref>
<ref name="Brown">{{Kilde www|utgivelsesår=2005 |forfatter=Mike Brown |tittel=The discovery of <s>2003 UB313</s> Eris, the <s>10th planet</s> largest known dwarf planet. |utgiver=CalTech |url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/planetlila/ |besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Brownblog">{{Kilde www |utgivelsesdato=2009-03-10 |tittel=Snow White needs a bailout |utgiver=Mike Browns Planets (blogg) |forfatter=[[Mike Brown]] |url=http://www.mikebrownsplanets.com/2009/03/snow-white-needs-bailout.html |besøksdato=2012-06-09 |språk=en |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5gpP1IbCr?url=http://www.mikebrownsplanets.com/2009/03/snow-white-needs-bailout.html |arkivdato=2009-05-17 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Brown-dplist">{{Kilde www|tittel=How many dwarf planets are there in the outer solar system? (updates daily)|utgiver=California Institute of Technology|forfatter=[[Mike Brown]]|url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/dps.html|besøksdato=2012-06-09|språk=en}}</ref>
<ref name="Bullock">{{Kilde www |forfatter=Mark Alan Bullock |tittel=The Stability of Climate on Venus |utgiver=Southwest Research Institute |utgivelsesår=1997 |url=http://www.boulder.swri.edu/~bullock/Homedocs/PhDThesis.pdf |format=[[PDF]] |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070614202751/http://www.boulder.swri.edu/~bullock/Homedocs/PhDThesis.pdf |arkivdato=2007-06-14 }}</ref>
<ref name="Caplex">[http://www.caplex.no/Web/Magazine.aspx?id=venus CAPLEX - Venus] Besøkt 5. januar 2009</ref>
<ref name="carrington">{{Cite news|first=Damian|last=Carrington|title=Date set for desert Earth (''Dato fastsat for en øde Jord'')|publisher=BBC News|date=2000-02-21|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/specials/washington_2000/649913.stm|accessdate=2007-03-31}}</ref>
<ref name="Chrysostomou">{{Kilde artikkel|forfatter=A. Chrysostomou, P. W. Lucas |tittel=The Formation of Stars |publikasjon=Contemporary Physics utgivelsesår=2005 | bind=46 | side=29 | url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2005ConPh..46...29C | doi=10.1080/0010751042000275277|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Damocloids">{{Kilde www|url=http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/damocloid.html |tittel=The DAMOCLOIDS |forfatter=David Jewitt |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20041009213528/http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/damocloid.html |arkivdato=2004-10-09 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Delsanti-Beyond_The_Planets">{{Kilde www|utgivelsesår=2006 |forfatter=Audrey Delsanti og David Jewitt |tittel=The Solar System Beyond The Planets |utgiver=Institute for Astronomy, University of Hawaii |url=http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/papers/2006/DJ06.pdf |format=[[PDF]] |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060525051103/http://www.ifa.hawaii.edu/faculty/jewitt/papers/2006/DJ06.pdf |arkivdato=2006-05-25 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Dolgov">{{Kilde www|tittel=Magnetic fields in cosmology |forfatter=A.D. Dolgov utgivelsesår=2003 |url=http://arxiv.org/abs/astro-ph/0306443 |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="Drimmel">{{Kilde www|tittel=Three Dimensional Structure of the Milky Way Disk |forfatter=R. Drimmel, D. N. Spergel|utgivelsesår=2001 |url=http://arxiv.org/abs/astro-ph/0101259 |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="Durda">{{Kilde www|utgivelsesår=2004 |forfatter=Durda D.D.; Stern S.A.; Colwell W.B.; Parker J.W.; Levison H.F.; Hassler D.M. |tittel=A New Observational Search for Vulcanoids in SOHO/LASCO Coronagraph Images |url=http://www.ingentaconnect.com/search/expand?pub=infobike://ap/is/2000/00000148/00000001/art06520&unc=ml |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="Duxbury">{{Kilde www|tittel=The Plausibility of Boiling Geysers on Triton |forfatter=Duxbury, N.S., Brown, R.H. |utgiver=Beacon eSpace |utgivelsesår=1995 |url=http://trs-new.jpl.nasa.gov/dspace/handle/2014/28034?mode=full |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090426005806/http://trs-new.jpl.nasa.gov/dspace/handle/2014/28034?mode=full |arkivdato=2009-04-26 }}</ref>
<ref name="EBN_1">{{Kilde www|tittel=Encyclopædia Britannica - Neptune |url=http://www.britannica.com/eb/article-9110153/Neptune |utgiver=[[Encyclopædia Britannica]] |besøksdato=2010-04-29|språk=en}}</ref>
<ref name="ESA">{{Kilde www|utgivelsesår=2003 |tittel=ESA scientist discovers a way to shortlist stars that might have planets |utgiver=ESA Science and Technology |url=http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=29471 |besøksdato=2010-04-29|språk=en}}</ref>
<ref name="ESA2">{{Kilde www|utgivelsesår=2002 |tittel=New study reveals twice as many asteroids as previously believed |utgiver=ESA |url=http://www.esa.int/esaCP/ESAASPF18ZC_index_0.html|besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="esa31031">{{Kilde www|url=http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=31031|tittel=Close Inspection for Phobos|verk=ESA website|besøksdato=2011-04-01|språk=en}}</ref>
<ref name="Exploration">{{Kilde www|tittel=Solar System Exploration – Neptune |url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune&Display=OverviewLong |utgiver=[[NASA]] |besøksdato=2010-04-29 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080303045911/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Neptune&Display=OverviewLong |arkivdato=2008-03-03 }}</ref>
<ref name="fahr">{{Cite journal|year=2000 |author=Fahr, H. J.; Kausch, T.; Scherer, H. |title=A 5-fluid hydrodynamic approach to model the Solar System-interstellar medium interaction |journal=Astronomy & Astrophysics | volume=357 | pages=268 |url=http://aa.springer.de/papers/0357001/2300268.pdf | format=PDF | bibcode=2000A&A...357..268F }}</ref>
<ref name="Fajans_et_al_2001">{{Kilde www|forfatter=J. Fajans |kommentar=Medforfatter: L. Frièdland |utgivelsesår=2001 |tittel=Autoresonant (nonstationary) excitation of pendulums, Plutinos, plasmas, and other nonlinear oscillators |verk=American Journal of Physics |side=Vol 69, 10, p 1096–1102 |doi=10.1119/1.1389278 |url=http://scitation.aip.org/journals/doc/AJPIAS-ft/vol_69/iss_10/1096_1.html |besøksdato=2010-04-27|sammendrag=http://scitation.aip.org/getabs/servlet/GetabsServlet?prog=normal&id=AJPIAS000069000010001096000001&idtype=cvips&gifs=yes|språk=en|dato=oktober 2001 }}</ref>
<ref name="Feaga">{{Kilde artikkel| doi=10.1016/j.icarus.2007.04.009| tittel=Asymmetries in the distribution of H2O and CO2 in the inner coma of Comet 9P/Tempel 1 as observed by Deep Impact utgivelsesår=2007 | forfatter=Feaga, L | publikasjon=Icarus | bind=190 | side=345}}</ref>
<ref name="FinalResolution">{{Kilde www|tittel=The Final IAU Resolution on the definition of «planet» ready for voting |utgiver=IAU |utgivelsesdato=2006-08-24 |url=http://www.iau.org/iau0602.423.0.html |besøksdato=2010-04-26 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090107044134/http://www.iau.org/iau0602.423.0.html |arkivdato=2009-01-07 }}</ref>
<ref name="Franklin">{{Kilde www|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1994AJ....107.1890F|tittel=An examination of the relation between chaotic orbits and the Kirkwood gap at the 2:1 resonance, 1.|forfatter=Franklin, Fred A|verk=The Astronomical Journal|side=vol. 107, no. 5, p. 1890-1899|språk=en}}</ref>
<ref name="Geological Survey">{{Kilde www |tittel=Cryovolcanism on the icy satellites |forfatter=J. S. Kargel |utgiver=U.S. Geological Survey |utgivelsesår=1994 |url=http://www.springerlink.com/content/n7435h4506788p22/ |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |arkiv-dato=2013-10-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131031202057/http://rd.springer.com/article/10.1007%2FBF00613296 |url-status=yes }}</ref>
<ref name="Greaves">{{Kilde artikkel|forfatter=Greaves, Jane S.|utgivelsesår=2005 |tittel=Disks Around Stars and the Growth of Planetary Systems |publikasjon=Science |bind=307 | nummer=5706 |side=68–71 |doi=10.1126/science.1101979 |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/sci;307/5706/68|besøksdato=2010-04-29}}</ref>
<ref name="Harvard-Smithsonian">{{Kilde www|tittel=The Sun|utgiver=Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics|url=http://hea-www.harvard.edu/scied/SUN/sunpage.html|besøksdato=2010-04-26|språk=en|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100329050434/http://hea-www.harvard.edu/scied/SUN/sunpage.html|arkivdato=2010-03-29}}</ref>
<ref name="Hawksett">{{Kilde www|tittel=10 Mysteries of the Solar System |forfatter=Hawksett, David; Longstaff, Alan; Cooper, Keith; Clark, Stuart |verk=Astronomy Now |utgivelsesår=2005 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2005AsNow..19h..65H |besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Horner">{{Kilde www|tittel=Simulations of the Population of Centaurs I: The Bulk Statistics |forfatter=J. Horner |medforfatter=N.W. Evans och M.E. Bailey |format=[[PDF]] |verk=Astrophysics |url=http://arxiv.org/abs/astro-ph?papernum=0407400 |utgivelsesår=2004|besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Hubble">{{Kilde www|tittel=HUBBLE ZEROES IN ON NEAREST KNOWN EXOPLANET |utgiver=Hubblesite utgivelsesår=2006 |url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2006/32/text/ |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="hyperbolic">{{Kilde www|forfatter=M. Królikowska |utgivelsesår=2001 |tittel=A study of the original orbits of ''hyperbolic'' comets |verk=Astronomy & Astrophysics |side='''376''' (1) 316–324 |doi=10.1051/0004-6361:20010945 |url=http://www.aanda.org/index.php?option=com_base_ora&url=articles/aa/full/2001/34/aa1250/aa1250.right.html&access=standard&Itemid=81 |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="IAU">{{Kilde www|tittel=IAU Planet Definition Committee |utgiver=International Astronomical Union |utgivelsesår=2006 |url=http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0601/newspaper/ |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090603001603/http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0601/newspaper/ |arkivdato=2009-06-03 }}</ref>
<ref name="IAU2">{{Kilde www|url=http://cfa-www.harvard.edu/iau/lists/Centaurs.html |tittel=List Of Centaurs and Scattered-Disk Objects |utgiver=IAU: Minor Planet Center |besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="IAU0804">{{Kilde www|utgivelsesdato=2008-06-11 |utgivelsessted=Paris |tittel=Plutoid chosen as name for Solar System objects like Pluto |utgiver=[[Den internasjonale astronomiske union]] (News Release - IAU0804) |url=http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0804 |besøksdato=2010-04-26 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080613121232/http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0804/ |arkivdato=2008-06-13 }}</ref>
<ref name="Indian scientists">{{Kilde www|url=http://timesofindia.indiatimes.com/news/india/Water-found-on-Moons-surface-NASA-to-make-announcement/articleshow/5049459.cms|tittel=Indian scientists rejoice as Chandrayaan-1 traces water on moon|utgiver=The Times of India|forfatter=|dato= 24. september 2009|sitat=|besøksdato=16. november 2009|språk=en}}</ref>
<ref name="James">{{Kilde www|url=http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php |tittel=When did the asteroids become minor planets? |forfatter=James L. Hilton |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070921162818/http://aa.usno.navy.mil/faq/docs/minorplanets.php |arkivdato=2007-09-21 }}</ref>
<ref name="Jeremy Page">{{Kilde www|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/science/space/article6846639.ece|tittel=India’s lunar mission finds evidence of water on the Moon|utgiver=[[The Times]]|forfatter=Jeremy Page i Delhi|dato=24. september 2009|sitat=|besøksdato=16. november 2009|språk=en|arkiv-dato=2011-10-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111010144627/http://www.timesonline.co.uk/tol/news/science/space/article6846639.ece|url-status=yes}}</ref>
<ref name="JewittDavid">{{Kilde www|utgivelsesår=2004 |forfatter=David Jewitt |tittel=Sedna – 2003 VB12 |utgiver=University of Hawaii |url=http://www.ifa.hawaii.edu/~jewitt/kb/sedna.html |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20040624224040/http://www.ifa.hawaii.edu/~jewitt/kb/sedna.html |arkivdato=2004-06-24 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Keck2011">{{Kilde www|utgivelsesdato=2011-08-22|tittel=Ice & Maybe Methane on 'Snow White' Dwarf Planet|utgiver=[[Keck-observatoriet]]|url=http://www.keckobservatory.org/news/snow_white_dwarf/|besøksdato=2012-06-09|språk=en|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120225015058/http://www.keckobservatory.org/news/snow_white_dwarf/|arkivdato=2012-02-25}}</ref>
<ref name="Kitamara">{{Kilde www|forfatter=M. Momose, Y. Kitamura, S. Yokogawa, R. Kawabe, M. Tamura, S. Ida |tittel=Investigation of the Physical Properties of Protoplanetary Disks around T Tauri Stars by a High-resolution Imaging Survey at lambda = 2 mm |publikasjon=The Proceedings of the IAU 8th Asian-Pacific Regional Meeting, Volume I|utgivelsesår=2003 | utgiver=Astronomical Society of the Pacific Conference Series | bind=289 | redaktør=Ikeuchi, S., Hearnshaw, J. and Hanawa, T. (eds.) | side=85 | url=http://articles.adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-iarticle_query?2003ASPC..289...85M&amp;data_type=PDF_HIGH&amp;whole_paper=YES&amp;type=PRINTER&amp;filetype=.pdf | format=[[PDF]]|besøksdato=2010-04-29|språk=en}}</ref>
<ref name="Krasinsky2002">{{Kilde artikkel|forfatterlenke=Georgij A. Krasinsky |fornavn=G.A. |etternavn=Krasinsky |kommentar= Medforfattere: Pitjeva, E. V.; Vasilyev, M. V.; Yagudina, E. I. |url=http://adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-bib_query?bibcode=2002Icar..158...98K&amp;db_key=AST&amp;data_type=HTML&amp;format=&amp;high=4326fb2cf906949 |tittel=Hidden Mass in the Asteroid Belt |publikasjon=Icarus |nummer=158 |utgave=1 |side=98&ndash;105 |måned=juli |utgivelsesår=2002 |doi=10.1006/icar.2002.6837|språk=endelsk}}</ref>
<ref name="Langner_et_al_2005">{{Kilde artikkel|forfatter=Langner, U. W. |medforfatter=M.S. Potgieter utgivelsesår=2005 |tittel=Effects of the position of the solar wind termination shock and the heliopause on the heliospheric modulation of cosmic rays |publikasjon=Advances in Space Research |bind=35 |nummer=12 |side=2084–2090 |doi=10.1016/j.asr.2004.12.005 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2005AdSpR..35.2084L |besøksdato=2010-04-29|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Landgraf">{{Kilde artikkel|etternavn=Landgraf |fornavn=M. |medforfatter=Liou, J.-C.; Zook, H. A.; Grün, E. |måned=mai| utgivelsesår=2002 |tittel=Origins of Solar System Dust beyond Jupiter |publikasjon=The Astronomical Journal |bind=123 |nummer=5 |side=2857–2861 |doi=10.1086/339704 |url=http://www.iop.org/EJ/article/1538-3881/123/5/2857/201502.html |besøksdato=2010-04-29|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Leong">{{Kilde www |tittel=Period of the Sun's Orbit around the Galaxy (Cosmic Year |url=http://hypertextbook.com/facts/2002/StacyLeong.shtml |utgivelsesår=2002 |utgiver=The Physics Factbook |besøksdato=2010-04-28 |språk=en |forfatter=Leong, Stacy |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/617GgQWCh?url=http://hypertextbook.com/facts/2002/StacyLeong.shtml |arkivdato=2011-08-22 }}</ref>
<ref name="Levison1">{{Kilde www|tittel=The formation of the Kuiper belt by the outward transport of bodies during Neptune’s migration|forfatter=Levison, Harold F.; Morbidelli, Alessandro|url=http://www.obs-nice.fr/morby/stuff/NATURE.pdf|format=[[PDF]]|utgivelsesår=2003|besøksdato=2010-04-26|språk=en|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120204020651/http://www.obs-nice.fr/morby/stuff/NATURE.pdf|arkivdato=2012-02-04|url-status=død}}</ref>
<ref name="Levison2">{{Kilde artikkel|tittel=From the Kuiper Belt to Jupiter-Family Comets: The Spatial Distribution of Ecliptic Comets|forfatter=Levison, Harold F.; Duncan, Martin J|publikasjon=Icarus|utgave=1|utgivelsesår=1997|side=13–32|doi=10.1006/icar.1996.5637|url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WGF-45M91DF-24&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=6fa927eab9338038f6678e6fd538d2f5|besøksdato=2008-07-18|nummer=127|språk=engelsk|arkiv-dato=2011-03-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110310073723/http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WGF-45M91DF-24&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=6fa927eab9338038f6678e6fd538d2f5|url-status=død}}</ref>
<ref name="Lineweaver"> {{Kilde www|tittel=An Estimate of the Age Distribution of Terrestrial Planets in the Universe: Quantifying Metallicity as a Selection Effect |forfatter=Lineweaver, Charles H. |format=[[PDF]]|utgiver=University of New South Wales |utgivelsesdato=2001-03-09 |url=http://arxiv.org/pdf/astro-ph/0012399v2|besøksdato=2010-04-26|språk=en}}</ref>
<ref name="Lissauer">{{Kilde www |tittel=Formation of Giant Planets |forfatter=Jack J. Lissauer, David J. Stevenson |utgiver=NASA Ames Research Center; California Institute of Technology |utgivelsesår=2006 |url=http://www.gps.caltech.edu/uploads/File/People/djs/lissauer&stevenson(PPV).pdf |format=[[PDF]] |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |arkiv-dato=2009-03-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090326060004/http://www.gps.caltech.edu/uploads/File/People/djs/lissauer%26stevenson%28PPV%29.pdf |url-status=død }}</ref>
<ref name="Long-term Evolution">{{Kilde www|utgivelsesår=1998 |tittel=Long-term Evolution of the Zodiacal Cloud |url=http://astrobiology.arc.nasa.gov/workshops/1997/zodiac/backman/IIIc.html |besøksdato=2010-04-29 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060929030040/http://astrobiology.arc.nasa.gov/workshops/1997/zodiac/backman/IIIc.html |arkivdato=2006-09-29 }}</ref>
<ref name="Lundin">{{Kilde artikkel |utgivelsesår=2001-03-09 |tittel=Erosion by the Solar Wind |forfatter=Rickard Lundin |publikasjon=Science |bind=291 |nummer=5510 |side=1909 |doi=10.1126/science.1059763 |url=http://sciencemag.org/cgi/content/full/291/5510/1909 |besøksdato=2006-12-26 |sammendrag=http://sciencemag.org/cgi/content/summary/291/5510/1909 |språk=engelsk |arkiv-dato=2007-03-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070310225740/http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/291/5510/1909 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Lunine1993">{{Cite journal|title=The Atmospheres of Uranus and Neptune|last=Lunine|first=Jonathan. I.|journal = Annual Review of Astronomy and Astrophysics|volume=31|pages=217–263|year=1993|doi=10.1146/annurev.aa.31.090193.001245| url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1993ARA%26A..31..217L}}</ref>
<ref name="Marshall Space Flight Center">{{Kilde www|tittel=Solar Physics: The Solar Wind|utgiver=Marshall Space Flight Center|utgivelsesår=2006-07-16|url=http://solarscience.msfc.nasa.gov/SolarWind.shtml|besøksdato=2010-04-26|språk=en|arkiv-dato=2015-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150813081520/http://solarscience.msfc.nasa.gov/SolarWind.shtml|url-status=yes}}</ref>
<ref name="Martian Trojans">{{Kilde www|url=http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/MarsTrojans.html|tittel=List Of Martian Trojans|besøksdato=2010-04-29|språk=en}}</ref>
<ref name="Matson">{{Kilde www|url=http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=moon-water-surface|tittel=Stream of Evidence from 3 Spacecraft Indicates That the Moon Has Water|utgiver=Scientific American|forfatter=John Matson|dato= 23. september 2009|sitat=|besøksdato=16. november 2009|språk=en}}</ref>
<ref name="Mikebrown">{{Kilde www|tittel=Sedna |forfatter=Mike Brown |url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/sedna/ |utgiver=CalTech |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="Monthly Notices">{{Kilde www|url=http://www.ingentaconnect.com/content/bsc/mnr/2008/00000390/00000002/art00021|tittel=Asteroid families in the first-order resonances with Jupiter|forfatter=Brož, M.; Vokrouhlický, D.|verk= Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|utgivelsesår=2008|side=Volume 390 Issue 2, Pages 715 - 732|språk=en}}</ref>
<ref name="Morbidelli">{{Kilde www|forfatter=Alessandro Morbidelli og Harold F. Levison|url=http://www.iop.org/EJ/abstract/1538-3881/128/5/2564/|tittel=Scenarios for the Origin of the Orbits of the Trans-Neptunian Objects 2000 CR105 and 2003 VB12 (Sedna)|verk=The Astronomical Journal|side='''128''' (5): 2564–2576|besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="NASA">{{Kilde www|tittel=List of Dwarf Planets|url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Dwarf&Display=Sats|utgiver=NASA|besøksdato=2012-06-09|språk=en|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120504013756/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Dwarf&Display=Sats|arkivdato=2012-05-04}}</ref>
<ref name="NASA Radar">[http://www.nasa.gov/mission_pages/Mini-RF/multimedia/feature_ice_like_deposits.html NASA: NASA Radar Finds Ice Deposits at Moon's North Pole] {{Wayback|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/Mini-RF/multimedia/feature_ice_like_deposits.html |date=20150921013327 }} Besøkt 2. mars 2010</ref>
<ref name="NASA2">{{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=136199|tittel=JPL Small-Body Database Browser|utgiver=[[NASA]]|besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="NASA3">{{Kilde www|tittel=Near-Earth Supernovas |utgiver=NASA |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2003/06jan_bubble.htm |besøksdato=2010-04-28 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060813160705/http://science.nasa.gov/headlines/y2003/06jan_bubble.htm |arkivdato=2006-08-13 }}</ref>
<ref name="National Academy og Sciences">{{Kilde www |utgivelsesdato=2000-04-05 |url=http://www7.nationalacademies.org/ssb/detectionch3.html |tittel=Present Understanding of the Origin of Planetary Systems |utgiver=National Academy of Sciences |besøksdato=2010-04-29 |språk=en |arkiv-dato=2009-08-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090803020055/http://www7.nationalacademies.org/ssb/detectionch3.html |url-status=død }}</ref>
<ref name="Nature">{{Kilde www|url=http://plutoportal.net/~davidn/papers/nesvorny-etal-karin-nature-2002.pdf |format=[[PDF]] |tittel=The recent breakup of an asteroid in the main-belt region |verk=Nature |forfatter=David Nesvorny´ , William F. Bottke Jr, Luke Dones & Harold F. Levison |doi=10.1038/nature00789 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120311134133/http://plutoportal.net/~davidn/papers/nesvorny-etal-karin-nature-2002.pdf |arkivdato=2012-03-11 }}</ref>
<ref name="Neptune Trojans">{{Kilde www|url=http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/NeptuneTrojans.html|tittel=List Of Neptune Trojans|besøksdato=2010-04-29|språk=en}}</ref>
<ref name="New Planet">{{Kilde www|tittel=The discovery of 2003 UB313 Eris, the largest known dwarf planet|url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/planetlila/|forfatter=Mike Brown|utgivelsesår=2006|besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Nineplanets">{{Kilde www|tittel=An Overview of the Solar System |utgiver=nineplanets.org |url=http://www.nineplanets.org/overview.html |besøksdato=2010-04-26|språk=en}}</ref>
<ref name="Nir">{{Kilde artikkel|tittel=Towards a Solution to the Early Faint Sun Paradox: A Lower Cosmic Ray Flux from a Stronger Solar Wind|forfatter=Nir J. Shaviv |publikasjon=Journal of Geophysical Research |doi=10.1029/2003JA009997|url=http://arxiv.org/abs/astroph/0306477v2 |besøksdato=2010-04-26 |utgivelsesår=2003 |bind=108 |side=1437|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="nssdc">[http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/mercuryfact.html Mercury Fact Sheet<!-- Botgenerert tittel -->]   {{Wayback|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/mercuryfact.html |date=20151106171436 }}</ref>
<ref name="Pappalardo">{{Kilde www|tittel=Geology of the Icy Galilean Satellites: A Framework for Compositional Studies |forfatter=Pappalardo, R T |utgiver=Brown University |utgivelsesår=1999 |url=http://www.agu.org/cgi-bin/SFgate/SFgate?&listenv=table&multiple=1&range=1&directget=1&application=fm99&database=%2Fdata%2Fepubs%2Fwais%2Findexes%2Ffm99%2Ffm99&maxhits=200&=%22P11C-10%22 |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930165551/http://www.agu.org/cgi-bin/SFgate/SFgate?&listenv=table&multiple=1&range=1&directget=1&application=fm99&database=%2Fdata%2Fepubs%2Fwais%2Findexes%2Ffm99%2Ffm99&maxhits=200&=%22P11C-10%22 |arkivdato=2007-09-30 }}</ref>
<ref name="Physorg">{{Kilde www|utgivelsesår=2005 |forfatter=|tittel=Supernova Explosion May Have Caused Mammoth Extinction |utgiver=Physorg.com |url=http://www.physorg.com/news6734.html |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="Podolak1990">{{Kilde www|tittel=Post Voyager comparisons of the interiors of Uranus and Neptune |forfatter=Podolak, M.; Reynolds, R. T.; Young, R. |utgiver=NASA, Ames Research Center |utgivelsesår=1990 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1990GeoRL..17.1737P |besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Podolak1995">{{Cite journal|last=Podolak|first=M.|coauthors=Weizman, A.; Marley, M.|title=Comparative models of Uranus and Neptune|journal=Planet. Space Sci.|volume=43|issue=12|pages=1517–1522|year=1995| url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1995P%26SS...43.1517P|doi=10.1016/0032-0633(95)00061-5}}</ref>
<ref name="Pogge">{{Kilde www|forfatter=Pogge, Richard W. |utgivelsesår=1997 |url=http://www.astronomy.ohio-state.edu/~pogge/Lectures/vistas97.html |tittel=The Once & Future Sun |format=lecture notes |utgiver=New Vistas in Astronomy |besøksdato=2010-04-29 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050527094435/http://www-astronomy.mps.ohio-state.edu/Vistas/ |arkivdato=2005-05-27 }}</ref>
<ref name="Riley">Riley, Pete; Linker, J. A.; Mikić, Z., "[https://archive.today/20120524184639/adsabs.harvard.edu/abs/2002JGRA.107g.SSH8R Modeling the heliospheric current sheet: Solar cycle variations]", (2002) ''Journal of Geophysical Research'' (Space Physics), Volume 107, Issue A7, pp. SSH 8-1, CiteID 1136, DOI 10.1029/2001JA000299. ([http://ulysses.jpl.nasa.gov/science/monthly_highlights/2002-July-2001JA000299.pdf Full text]   {{Wayback|url=http://ulysses.jpl.nasa.gov/science/monthly_highlights/2002-July-2001JA000299.pdf |date=20090814052347 }})</ref>
<ref name="Rincon">{{Kilde www |utgivelsesår=1999 |forfatter=Paul Rincon |tittel=Climate Change as a Regulator of Tectonics on Venus |utgiver=Johnson Space Center Houston, TX, Institute of Meteoritics, University of New Mexico, Albuquerque, NM |url=http://www.boulder.swri.edu/~bullock/Homedocs/Science2_1999.pdf |format=[[PDF]] |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070614202807/http://www.boulder.swri.edu/~bullock/Homedocs/Science2_1999.pdf |arkivdato=2007-06-14 }}</ref>
<ref name="rødfarge">{{Kilde www|utgivelsesår=2004 |tittel=Modern Martian Marvels: Volcanoes? |forfatter=David Noever |utgiver=NASA Astrobiology Magazine |url=http://www.astrobio.net/news/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=1360&mode=thread&order=0&thold=0 |besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Schenk">Schenk P., Melosh H.J. (1994), ''Lobate Thrust Scarps and the Thickness of Mercury's Lithosphere'', Abstracts of the 25th Lunar and Planetary Science Conference, 1994LPI....25.1203S</ref>
<ref name="Schroder">{{Kilde artikkel|forfatter=K. P. Schroder, Robert Cannon Smith|tittel=Distant future of the Sun and Earth revisited|publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society |bind=386 |side=155–163|utgivelsesår=2008 |doi=10.1111/j.1365-2966.2008.13022.x |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2008MNRAS.386..155S|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Science @ NASA">[http://science.nasa.gov/headlines/y2003/22apr_currentsheet.htm A Star with two North Poles]   {{Wayback|url=http://science.nasa.gov/headlines/y2003/22apr_currentsheet.htm |date=20090718014855 }}, April 22, 2003, Science @ NASA</ref>
<ref name="Scott">{{Kilde www|url=http://www.dtm.ciw.edu/sheppard/pub/Sheppard06NepTroj.pdf |tittel=A Thick Cloud of Neptune Trojans and Their Color |verk=Science |forfatter=Scott S. Sheppard and Chadwick A. Trujillo |side=Vol 313, p 511-514 |utgivelsesår=2006-07-28 |besøksdato=2010-04-29 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080511181918/http://www.dtm.ciw.edu/sheppard/pub/Sheppard06NepTroj.pdf |arkivdato=2008-05-11 }}</ref>
<ref name="Sedna">{{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=90377|tittel=JPL Small-Body Database Browser|utgiver=[[NASA]]|besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Sekanina">{{Kilde artikkel|forfatter=Sekanina, Zdenek |utgivelsesår=2001 |tittel=Kreutz sungrazers: the ultimate case of cometary fragmentation and disintegration? |publikasjon=Publications of the Astronomical Institute of the Academy of Sciences of the Czech Republic |nummer=89|side=78–93|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="SFN">[http://www.spaceflightnow.com/news/n0707/14eris/ SpaceFlightNow.com - Dwarf planet Eris is more massive than Pluto 14.07.07]</ref>
<ref name="Sheppard2011">{{Cite journal|last=Sheppard |first=Scott S.|authorlink=Scott S. Sheppard|coauthors=Trujillo, C.; Udalski, A,; et al.|title=A Southern Sky and Galactic Plane Survey for Bright Kuiper Belt Objects|journal=Astronomical Journal|volume=142 |issue=4 |year=2011|doi=10.1088/0004-6256/142/4/98|arxiv=1107.5309|bibcode=2011AJ....142...98S}}</ref>
<ref name="Smart">{{Kilde www|utgivelsesår=2001 |forfatter=Smart, R. L.; Carollo, D.; Lattanzi, M. G.; McLean, B.; Spagna, A. |tittel=The Second Guide Star Catalogue and Cool Stars |utgiver=Perkins Observatory |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2001udns.conf..119S|besøksdato=2010-04-26|språk=en}}</ref>
<ref name="SolStation">{{Kilde www|tittel=Stars within 10 light years |url=http://www.solstation.com/stars/s10ly.htm|utgiver=SolStation |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="Space Physics Center">{{Kilde www|tittel=Dawn: A Journey to the Beginning of the Solar System |verk=Space Physics Center: UCLA |url=http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/background.html |utgivelsesår=2005 |besøksdato=2010-04-26 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120524184638/http://www-ssc.igpp.ucla.edu/dawn/background.html |arkivdato=2012-05-24 |url-status=død }}</ref>
<ref name="spitzer">{{Kilde www|tittel=Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope |forfatter=John Stansberry, Will Grundy, Mike Brown, Dale Cruikshank, John Spencer, David Trilling, Jean-Luc Margot |url=http://arxiv.org/abs/astro-ph/0702538v2 |utgivelsesår=2007 |besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Stern">{{Kilde www|utgivelsesår=2001 |forfatter=Stern SA, Weissman PR. |tittel=Rapid collisional evolution of comets during the formation of the Oort cloud. |utgiver=Space Studies Department, Southwest Research Institute, Boulder, Colorado| url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=11214311&dopt=Citation |besøksdato=2010-04-27|språk=en}}</ref>
<ref name="Stone">{{Kilde artikkel| doi=10.1126/science.1117684 |utgivelsesår= september 2005|forfatter=Stone, E. C.; Cummings, A. C.; McDonald, F. B.; Heikkila, B. C.; Lal, N.; Webber, W. R. | tittel=Voyager 1 explores the termination shock region and the heliosheath beyond | bind=309 | nummer=5743 | side=2017–20 | pmid=16179468 | publikasjon=[[Science (journal)|Science (New York, N.Y.)]]}}</ref>
<ref name="Stone2">{{Kilde artikkel| doi=10.1038/nature07022 |utgivelsesår= juli 2008 | forfatter=Stone, E. C.; Cummings, A. C.; McDonald, F. B.; Heikkila, B. C.; Lal, N.; Webber, W. R. |tittel=An asymmetric solar wind termination shock | bind=454 | nummer=7200 | side=71–4 | pmid=18596802 | publikasjon=[[Nature]] }}</ref>
<ref name="SunFlip">{{Kilde www|url=http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast15feb_1.htm |tittel=The Sun Does a Flip |besøksdato=2010-04-26 |forfatter=Tony Phillips |utgivelsesår=2001-02-15 |utgiver=Science@NASA |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090512121817/http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast15feb_1.htm |arkivdato=2009-05-12 }}</ref>
<ref name="Tavu Ceti">{{Kilde www|tittel=Tau Ceti |url=http://www.solstation.com/stars/tau-ceti.htm |utgiver=SolStation |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="Than">{{Kilde www|tittel=Astronomers Had it Wrong: Most Stars are Single |utgiver=Space.com|utgivelsesår=2006 |url=http://www.space.com/scienceastronomy/060130_mm_single_stars.html|besøksdato=2010-04-26|språk=en |forfatter=Than, K. }}</ref>
<ref name="Vanouplines">{{Kilde www |utgivelsesår=1995 |forfatter=Patrick Vanouplines |tittel=Chiron biography |utgiver=Vrije Universitiet Brussel |url=http://www.vub.ac.be/STER/www.astro/chibio.htm |besøksdato=2010-04-27 |språk=en |arkiv-url=https://www.webcitation.org/617GUJkFH?url=http://www.vub.ac.be/STER/www.astro/chibio.htm |arkivdato=2011-08-22 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Voyager">{{Kilde www |url=http://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/voyager_agu.html |tittel=Voyager Enters Solar System's Final Frontier |utgiver=NASA |besøksdato=2010-04-28 |arkiv-dato=2020-05-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200516082547/https://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/voyager_agu.html |url-status=yes }}</ref>
<ref name="Voyager2">{{Kilde www|utgivelsesår=2007 |tittel=Voyager: Interstellar Mission |utgiver=NASA Jet Propulsion Laboratory | url=http://voyager.jpl.nasa.gov/mission/interstellar.html |besøksdato=2010-04-28|språk=en}}</ref>
<ref name="Whipple">{{Kilde www |url=http://www.springerlink.com/content/x0358l71h463w246/ |tittel=The activities of comets related to their aging and origin |forfatter=Fred L. Whipple |besøksdato=2010-04-28 |språk=en |arkiv-dato=2012-05-24 |arkiv-url=https://archive.today/20120524184654/http://www.springerlink.com/content/x0358l71h463w246/?MUD=MP |url-status=yes }}</ref>
<ref name="Working Group">{{Kilde www|utgivelsesdato=2008-11-07|tittel=Dwarf Planets and their Systems|utgiver= Working Group for Planetary System Nomenclature (WGPSN) |url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/append7.html#DwarfPlanets| besøksdato=2010-04-26|verk= U.S. Geological Survey|språk=en}}</ref>
<ref name="Yi2001">{{Kilde artikkel|forfatter= Sukyoung Yi; Pierre Demarque; Yong-Cheol Kim; Young-Wook Lee; Chang H. Ree; Thibault Lejeune; Sydney Barnes |tittel=Toward Better Age Estimates for Stellar Populations: The <math>Y^{2}</math> Isochrones for Solar Mixture |publikasjon=Astrophysical Journal Supplement | id= |utgivelsesår=2001 | bind=136 | side=417 | doi=10.1086/321795 | url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2001ApJS..136..417Y|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Ødegaard">{{Kilde www|tittel=Solens fjerne fremtid|forfatter=Knut Jørgen Røed Ødegaard|utgiver=Bang i rommet|url=http://www.bangirommet.no/pages/news/taakehop.html|utgivelsesår=2009|besøksdato=2010-05-10|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140731233158/http://www.bangirommet.no/pages/news/taakehop.html|arkivdato=2014-07-31}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
;Kilder til artikkelen
<!--Bruk: {{Kilde bok|ref=|forfatter=|redaktør=|utgivelsesår= PÅKREVD FELT|artikkel=|tittel= PÅKREVD FELT|bind=|utgave=|utgivelsessted=|forlag=|side=|isbn=|id=|språk=|url=}}-->
* {{Kilde bok|forfatter=Watson, Fred; med flere|tittel=Astronomica|redaktør=Healey, Janet|forlag=Spectrum|utgivelsesår=2009|utgave=1|isbn=9788278228852|ref=Astronomica}}
* {{Kilde bok|forfatter=Moen, Rune R.; Hoff, Lene K.|tittel=Universet|forlag=[[Damm]]|utgivelsesår=2006|utgave=1|isbn=9788204111159|ref=Universet}}
* {{Kilde bok|forfatter=Arnett, David|utgivelsesår=1996 |tittel=Supernovae and Nucleosynthesis|utgave=1 |forlag=Princeton University Press|utgivelsessted=[[Princeton]], [[New Jersey]]|isbn=0-691-01147-8|språk=engelsk|ref=Supernovae and Nucleosynthesis}}
* {{Kilde bok|forfatter=Zellik, Michael|tittel=Astronomy: The Evolving Universe|utgave=9|utgivelsesår=2002|forlag=[[Cambridge University Press]]|isbn=0521800900|språk=engelsk|ref=Astronomy: The Evolving Universe}}
* {{Kilde bok|forfatter=Grego, Peter|utgivelsesår=2005|tittel=Solar System Observer's Guide|forlag=Octopus Publishing Group|isbn=0-540-08827-7|språk=engelsk|ref=Solar System Observer's Guide}}
* {{Kilde bok|forfatter=Harrison, Roy M.| medforfatter=Hester, Ronald E. | utgivelsesår=2001| tittel=Causes and Environmental Implications of Increased UV-B Radiation|forlag=Springer Us/Rsc| isbn=0854042652|språk=engelsk|ref=Causes and Environmental Implications of Increased UV-B Radiation}}
* {{Kilde bok|forfatter=Dalrymple, G.B.|utgivelsesår=1991|tittel=The Age of the Earth|forlag=Stanford University Press|utgivelsessted=California|isbn=0-8047-1569-6|språk=engelsk|ref=The Age of the Earth}}
* {{Kilde bok|tittel=The Solar System: Third edition|forfatter=T. Encrenaz, JP; Bibring, M; Blanc, MA; Barucci, F; Roques, PH. Zarka|forlag=Springer|utgivelsesår=2004|isbn=3540002413|språk=engelsk|ref=The Solar System: Third edition}}

;Øvrig litteratur
* {{Kilde bok|forfatter=Ovaldsen, Jan-Erik|tittel=Himmelen sett fra Jorda|forlag=[[Gyldendal Norsk Forlag]]|utgivelsesår=2007|utgave=1.|isbn=9788205377103|ref=Himmelen sett fra jorden}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Portal3|Astronomi}}
* [https://web.archive.org/web/19981205031305/http://www.astro.uio.no/ita/DNP/ De ni planetene]
* {{Språkikon|sv|svensk}} [http://www.rymdportalen.com/?page=astronomi/solsystemet Rymdportalen.com - Solsystemet] {{Wayback|url=http://www.rymdportalen.com/?page=astronomi%2Fsolsystemet |date=20111019195438 }}
* {{Språkikon|en|englesk}} [http://chuckayoub.googlepages.com/the-planets.html The Planets (engelsk)] {{Wayback|url=http://chuckayoub.googlepages.com/the-planets.html |date=20090918202947 }}
* {{Språkikon|en|englesk}} [http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=SolarSys&Display=Overview Solar System Profile] {{Wayback|url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=SolarSys&Display=Overview |date=20070701152248 }} av [https://web.archive.org/web/20060425235742/http://solarsystem.nasa.gov/index.cfm NASA's Solar System Exploration]
* {{Språkikon|en|englesk}} [http://www.jpl.nasa.gov/solar_system NASA/JPL Solar System] {{Wayback|url=http://www.jpl.nasa.gov/solar_system |date=20161217011615 }}
* {{Språkikon|en|englesk}} [http://www.nineplanets.org/ The Nine Planets – Innholdsrik nettside av Bill Arnett]
* {{Språkikon|en|englesk}} [http://www.classzone.com/books/earth_science/terc/content/visualizations/es2701/es2701page01.cfm?chapter_no=27 Illustration av avståndet mellan planeterna]
* {{Språkikon|en|englesk}} [http://books.google.no/books?id=G7UtYkLQoYoC&pg=PA60&lpg=PA60&dq=Angelo+Secchi+discovery+led+to+theory+of+planetary+systems&source=bl&ots=jDRnb0wYHM&sig=f9JK6Pa90kxe-k8hD0X92G3L5Ok&hl=sv&ei=x75xSsTILKbInAO7kZSWDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1#v=onepage&q&f=false Encyclopedia of the Solar System]

{{Solsystem}}
{{Solen}}
{{Universet}}
{{Portal|Astronomi|Vitenskap}}

{{Utmerket}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Solsystemet| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]