Vis kilden til Sykloide

[[File:Cycloid f.gif|right|thumb|300px|En sykloide genereres av et punkt på en sirkel som ruller på et horisontalt underlag.]]
'''Sykloide''' er en matematisk [[kurve]] som beskrives av et punkt på en sirkel som triller langs en rett linje med jevn hastighet. Den har vært kjent fra antikken og beundret både for sin form og geometriske egenskaper. Ut fra måten den genereres består den av uendelig mange og like buer langs en rett linje. Hvor to buer møtes, har kurven en spiss. Ut fra dens form trodde man i lengre tid at den var en halv [[ellipse]].

[[Galileo Galilei]] var en av de første som prøvde å studere denne kurven nøyere. Det var han som ga den navnet sykloide, og han prøvde å bestemme arealet under en bue.  Dette inngikk i planer han hadde for å bygge broer med en slik form. Han tegnet kurven på et materiale og skar så bort alt bortsett fra stoffet under buen. Ved å veie dette stykket materiale og sammenligne vekten med vekten av den genererende sirkelen laget av samme materiale, fant han at arealet under sykloidebuen var tre ganger så stort som sirkelarealet. 

==Historie==
De matematiske egenskapene til kurven interesserte den franske matematiker [[Gilles de Roberval]] som arbeidet i kretsen rundt den kjente pater [[Marin Mersenne]]. I [[1634]] kunne han ved et geometrisk argument bevise at Galileis resultat for arealet under en sykloidebue var eksakt riktig. Samtidig fant han en elegant metode til å bestemme [[tangent (matematikk)|tangent]] til kurven i hvert punkt. Disse resultatene ble videre diskutert av [[Descartes]] og [[Blaise Pascal]]. De gjorde det også mulig for [[Christiaan Huygens]] i [[1659]] å konstruere en mer nøyaktig klokke hvor [[pendel]]en svingte langs en sykloidebue.

Lignende studier ble også utført i England hvor den berømte arkitekt [[Christopher Wren]] brukte sykloidebuer i sine byggverk. Rundt [[1660]] klarte han å beregne lengden av en slik bue. Igjen ble dette gjort ved rent geometriske metoder da moderne matematiske analyse ennå ikke var kjent. Men i [[1686]] kunne [[Gottfried Leibniz]] skrive ned ligningen for sykloiden. Sammen med den nye [[differensialligning|differensialregningen]] som han var med å etablere, kunne nå disse egenskapene ved kurven beregnes mer direkte.

Sykloiden viste seg også i [[1696]] å gi løsningen av [[brakistokronproblemet]]. Det går ut på å finne den banen som en partikkel må følge for å bevege seg raskest mulig uten friksjon fra et punkt til et lavere punkt under påvirkning av tyngdekraften. I praksis var dette problemet allerede løst av [[Christiaan Huygens|Huygens]] over tredve år tidligere.

==Matematiske egenskaper==

[[File: Cycloid-tangent.jpg|right|thumb|280px|En sykloide (blå) genereres av et punkt ''P'' på en rullende sirkel (rød). Her har den radius ''a''.]]
I et [[kartesisk koordinatsystem]] ''(x,y)'' med ''y&thinsp;''-aksen rettet oppover, kan sykloiden parametrisk beskrives ved de to ligningene

:<math>x = a (\phi - \sin\phi)\,,</math>

:<math>y = a (1 - \cos\phi )\,. </math>

De tilsvarer koordinatene til punktet ''P&thinsp;'' på den genererende sirkelen med radius ''a'' som ruller på ''x''-aksen. Vinkelen ''&phi;&thinsp;'' angir hvor langt den har rullet.  Fra figuren ser man at ''x''-koordinaten til dette punktet er linjestykket OB minus den horisontale projeksjonen av den roterende radius CP med lengde ''a''. Da rullingen til sirkelen forutsettes å skje uten glidning, er lengden av den rette linjen OB lik lengden av sirkelbuen BP, det vil si ''a&phi;''. Og da projeksjonen av radius er ''a''&thinsp;sin''&phi;'',  er  ''x''-koordinaten gitt ved differensen {{nowrap|''a(&phi; - ''sin''&phi;)''}}. På samme måte er ''y''-koordinaten gitt ved radius ''a'' minus den vertikale projeksonen av linjestykket CP, det vil si {{nowrap|''a(1 - ''cos''&phi;)''}}. 

Sirkelen starter å rulle med ''&phi; = 0&thinsp;'' som tilsvarer punktet ''(x = 0, y = 0)''&thinsp; på sykloiden. Den har sitt første maksimum ''y = 2a''&thinsp; når ''&phi; = &pi;&thinsp;'' og sin første spiss når ''&phi; = 2&pi;&thinsp;'' der ''y = 0'' igjen. Sirkelen har da trillet en strekning ''2&pi;&thinsp;a&thinsp;'' som er lik dens omkrets.

===Tangenter===

Et punkt ''P&thinsp;'' på sykloiden har en [[tangent (matematikk)|tangent]] som går gjennom toppunktet ''T&thinsp;'' til den genererende sirkelen. Dette kan forklares ved at sirkelen også roterer om basepunktet ''B'' slik at linjen ''BP&thinsp;'' er normal til sykloiden og dermed også normal til tangenten i punktet ''P''. Trekanten BPT er derfor rettvinklet og linjen ''BT&thinsp;'' er en diameter i sirkelen. Det betyr at vinkelen ''&theta;&thinsp;'' som tangenten danner med ''y''-aksen, er halvparten av sentralvinkelen ''&phi;&thinsp;'' som angir hvor langt sirkelen har trillet.

Denne viktige egenskapen følger også trigonometrisk fra definisjonen tan''&theta; = dx/dy&thinsp;''. Differensialene ''dx&thinsp;'' og ''dy&thinsp;'' finnes lett fra sykloidens ligninger og gir

: <math> \tan\theta = {dx\over dy} = {1 - \cos\phi\over\sin\phi} = {\sin^2\phi/2\over\sin\phi/2\cos\phi/2} = {\sin\phi/2\over\cos\phi/2} = \tan{\phi\over 2} </math>

Herav følger igjen at ''&theta; = &phi;/2''. [[Christiaan Huygens|Huygens]] benyttet disse egenskapene til tangenten til å vise at [[evolute]]n til sykloiden er en annen, identisk sykloide. Denne spesielle egenskapen gjorde han praktisk bruk av i sine mer nøyaktige [[urverk]]. På lignende vis er [[evolvent]]en til kurven også en sykloide.

===Buelengde===

Lengden av en sykloidebue fra en spiss til den neste er gitt ved det vanlige integralet for [[buelengde]]

: <math> S = \int_0^{2\pi}\!ds = \int_0^{2\pi}\sqrt{dx^2 + dy^2} = \int_0^{2\pi}\!d\phi\sqrt{(dx/d\phi)^2 + (dy/d\phi)^2} </math>

Fra sykloidens ligninger finnes ''dx/d&phi; = a(1 - ''cos''&phi;)&thinsp;'' og ''dy/d&phi; = a&thinsp;''sin''&phi;''. Kvadreres disse og kombineres, blir integralet forandret til

: <math> S = a\int_0^{2\pi}\!d\phi\sqrt{2 - 2\cos\phi} = 2a \int_0^{2\pi}\!d\phi\sin{\phi\over 2} = 8a </math>

etter igjen å ha brukt [[trigonometriske identiteter|den trigonometriske identiteten]] 1 - cos''&phi;'' = 2&thinsp;sin<sup>2</sup>''(&phi;/2)''. Buelengden er dermed fire ganger lengre enn diameteren til den genererende sirkelen.

===Areal===

På samme måte er arealet under denne sykloidebuen gitt ved integralet

: <math> A  =  \int_0^{2\pi}\!y dx = a^2 \int_0^{2\pi}\!d\phi(1 - \cos\phi)^2 = a^2\int_0^{2\pi}\!d\phi( 1- 2\cos\phi + \cos^2\!\phi) = a^2(2\pi + \pi) = 3\pi a^2 </math>

Da ''&pi;&thinsp;a<sup>2</sup>'' er arealet til sirkelen, bekrefter dermed dette resultatet som Galileo fant ved direkte målinger.

==Generaliserte sykloider==

Sykloiden tilhører klassen av ''rullekurver'' som er beskrevet ved et punkt på en sirkel som ruller på en annen kurve. I dette enkleste tilfellet ruller den på en rett linje. 

Av interesse er også de kurver som fremkommer når sirkelen ruller på en annen sirkel som ligger fast. Skjer rullingen på utsiden, fremkommer en [[episykloide]], mens en [[hyposykloide]] blir generert ved innvendig rulling.

En annen, lignende klasse av kurver beskrives av et punkt på en rullende sirkel når punktet ikke ligger på dennes periferi. Når den faste kurven da er en rett linje, fremkommer en [[trokoide]]. På samme måte som for episykloiden, vil man på dette vis generere en [[epitrokoide]] når den rullende sirkel beveger seg på en fast sirkel. Den opptrer i [[gresk astronomi]] der planetenes bevegelse ble forklart ved at de roterte på [[episykel|episykler]] som igjen beveget seg på en fast sirkel.

==Litteratur==

* E. H. Lockwood, ''A Book of Curves'', Cambridge University Press, England (1967). ISBN 0-5210-4444-8.
* E. A. Whitman,'' Some historical notes on the cycloid'', Amer. Math. Monthly '''50''',  309—315 (1943).

==Eksterne lenker==

* E. Weisstein, [https://mathworld.wolfram.com/CycloidEvolute.html Cycloid Evolute], Wolfram MathWorld

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kurver]]