Vis kilden til Treeddik

'''Treeddik''' er et destillasjonsprodukt som kan fremstilles ved [[tørrdestillasjon]] av trevirke.<ref name="SNL, u.å."/>

== Framstilling ==
Tørrdestillasjon eller ''pyrolyse'' av trevirke er en prosess som går ut på å varme opp trevirket til temperaturer over 100&nbsp;&deg;[[Celsius|C]] uten tilgang på [[oksygen]]. Dette vil spalte trevirket i trekull, tjære og gasser som kan kondenseres til en vandig bestanddel kalt ''rå tresyre'' og en olje som legger seg øverst.

Rå tresyre består av omkring 3–10% eddiksyre, i tillegg til en mengde andre stoffer, deriblant aceton og metanol.<ref name="Hjemmet, 1990"/><ref name="Aschehoug, 1967"/> Eddiksyren framstilt på denne måten kalles treeddik eller '''tresyre''' (''acetum pyrolignosum''). Ved tørrdestillasjon av løvtrær som [[bøk]] og [[bjørk]] oppnås det en større andel av tresyre i forhold til tjærestoffer. [[Bartrær]] har større utbytte av tjærestoffer.<ref name="Berge, 1992"/>

== Bruk ==
Ulike '''røykaromaer''' kan framstilles av destillasjonsproduktene og kan omtales som '''røyksyre''', altså kondensert trerøyk.

Slike røykaromaer kan godkjennes etter forskrift som næringsmiddel, og anvendes på [[kjøtt]] og [[fisk]] for å etterligne smak, lukt og utseende, som ellers kan oppnås ved tradisjonell [[røyking (mat)|røyking]].<ref name="Kunnskapsforlaget, 1998"/> Ved bruk av røykaromer krever forskriften at forbrukeren ikke villedes til å tro at produktet er røyket på tradisjonell måte.<ref name="Aromaforskriften, 2011"/><ref name="EF 2065/2003"/>

Treeddik nøytralisert med kalk kalles gråkalk. Det er eddiksyrens kalsiumsalt, kalsiumacetat <chem>Ca(CH3COO)2</chem>. Tidligere ble det brukt som råstoff for fremstilling av teknisk eddiksyre, [[acetat]]er og [[aceton]]. Det ble også brukt i fargerier og garverier.<ref name="Aschehoug, 2005"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="SNL, u.å.">{{ Kilde www
 | forfatter = Store norske leksikon (2005-2007)
 | tittel = treeddik
 | verk = Store norske leksikon på snl.no
 | besøksdato = 2025-01-20
 | url = https://snl.no/treeddik
}}</ref>
<ref name="EF 2065/2003">Forordning (EF) nr. 2065/2003. (2003, 10. november). ''Europaparlaments- og rådsforårdning om røykaromaer som brukes eller er beregnet på bruk i eller på næringsmidler.'' Tilgjengelig fra [https://lovdata.no/static/NLX3/32003r2065.pdf lovdata.no]. Besøkt 20. januar 2025.</ref>
<ref name="Aromaforskriften, 2011">Aromaforskriften. (2011) ''Forskrift om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler'' (FOR-2011-06-06-669). Tilgjengelig fra [https://lovdata.no/forskrift/2011-06-06-669 lovdata.no]. Besøkt 20. januar 2025.</ref>
<ref name="Hjemmet, 1990">{{ Kilde bok
 | utgivelsesår = 1990
 | tittel = Hjemmets store leksikon
 | isbn = 8251773059
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Hjemmets bokforlag
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091948012
 | side = 128
}}</ref>
<ref name="Aschehoug, 1967">{{ Kilde bok
 | utgivelsesår = 1967
 | tittel = Lille Fokus
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Aschehoug
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017102048016
 | side = 896
}}</ref>
<ref name="Berge, 1992">{{ Kilde bok
 | forfatter = Berge, Bjørn
 | utgivelsesår = 1992
 | tittel = Bygningsmaterialenes økologi
 | isbn = 8200406091
 | utgivelsessted = [Oslo]
 | forlag = Universitetsforlaget
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121100019
 | side = 114, 283
}}</ref>
<ref name="Aschehoug, 2005">{{ Kilde bok
 | utgivelsesår = 2005
 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
 | isbn = 8257314420
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Kunnskapsforl.
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605131
 | side = 329
}}</ref>
<ref name="Kunnskapsforlaget, 1998">{{ Kilde bok
 | utgivelsesår = 1998
 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
 | isbn = 8257307041
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Kunnskapsforl.
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081603001
 | side = 677
}}</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Matingredienser]]
[[Kategori:Karboksylsyrer]]