Tallfølge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra testwiki
Hopp til navigering Hopp til søk
imported>4ingBot
m autoritetsdata mm. using AWB
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 13. sep. 2021 kl. 15:45

En tallfølge er en følge hvor elementene er tall. Hvis alle elementene er heltall, kalles følgen en heltallsfølge. Eksempler på slike følger er følgen av primtall og Fibonacci-tallene; slike følger opptrer gjerne i tallteori og kombinatorikk. Mer generelt kan elementene være reelle eller komplekse tall. Slike følger opptrer ofte i analyse og beslektede felt.

Det er vanlig å skrive en følge ved notasjonen

{a1,a2,a3,}.

Indekseringen begynner vanligvis enten med 0 eller 1.

Egenskaper til følger

  • En følge er monotont voksende hvis hvert element er like stort eller større enn det foregående; det vil si hvis aiai+1. Hvis hvert element er større enn det foregående, kalles følgen strengt monotont voksende. Begrepene monotont synkende og strengt monotont synkende blir analogt definert.
  • En følge er begrenset ovenfra hvis følgen har en øvre skranke; det vil si at det finnes et tall S slik at aiS for alle i. Tilsvarende er en følge begrenset nedenfra hvis følgen har en nedre skranke.
  • En følge hvor annethvert element er positivt og annethvert element er negativt kalles en alternerende følge.
  • Hvis alle følgens elementer er like, er følgen en konstant følge.
  • Hvis følgen består av gjentagelser av en endelig delfølge, kalles følgen periodisk.

Konvergens

En følge sies å konvergere mot et tall a hvis tallene i følgen kommer nærmere og nærmere a ettersom indeksen øker. Formelt defineres dette slik:

Hvis det for ethvert åpent intervall I rundt a finnes et tall N slik at anI for alle nN, så konvergerer følgen mot a, som kalles grenseverdien til følgen.

Alternativt kan man si at ethvert åpent intervall I rundt a inneholder alle unntatt et endelig antall av følgens elementer. Hvis følgen er en følge av komplekse tall, brukes omegn istedenfor intervall.

Et eksempel på en konvergent følge er følgen {1,1/2,1/3,1/4,} som er definert ved at an=1/n for n1. Grenseverdien til følgen er 0 fordi hvis man tar et hvilket som helst åpent intervall som inneholder 0, vil alle unntatt et endelig antall av elementene i følgen ligge innenfor intervallet. En følge som ikke konvergerer, sies å divergere. Et eksempel på en divergent følge er {1,2,3,4,}, hvor an=n; denne følgen er ikke begrenset og kan dermed ikke konvergere. Et annet eksempel er {0,1,0,1,}, hvor elementene er 0 og 1 annenhver gang. Selv om en følge ikke har noen grenseverdi, kan den besitte opphopningspunkter. Verdien a er et opphopningspunkt for følgen {an} hvis ethvert intervall som inneholder a inneholder uendelig mange elementer i følgen. Følgen {0,1,0,1,}, som ble nevnt ovenfor, har to opphopningspunkter, nemlig 0 og 1.

Teorien om konvergensen av uendelige følger er en viktig del av grunnlaget for analyse. Blant annet er grenseverdien til funksjoner og definisjonen av derivasjon og Riemann-integralet basert på konvergens av følger.

Mal:Autoritetsdata