Bohrium

Mal:Infoboks grunnstoff Bohrium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 107 og kjemisk symbol Bh.

Historie

Bohrium ble fremstilt for første gang i 1976 av en sovjetisk forskergruppe ved Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, og senere av en tysk forskergruppe ledet av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (Instituttet for forskning på tunge ioner) i Darmstadt, Tyskland ved å kaldfusjonere ²⁰⁹Bi (vismut) og ⁵⁴Cr (krom):

${}_{83}^{209}\mathrm{B}\mathrm{i}+{}_{24}^{54}\mathrm{C}\mathrm{r}\to {}_{107}^{262}\mathrm{B}\mathrm{h}+{}_0^1\mathrm{n}$

I IUPAC/IUPAP Transfermium Working Group (TWG) sin rapport fra 1992 ble den tyske forskergruppen offisielt anerkjent som stoffets oppdager. I likhet med de andre nyoppdagede grunnstoffene 101 – 109 ble det ikke oppnådd enighet om navnevalget før i 1997. Inntil da hadde stoffet det midlertidige navnet unnilseptium (kvasi-latinisering av tallene en-null-syv) med kjemisk symbol Uns.

Stoffet er oppkalt etter den danske fysikeren Niels Bohr.

Bohriumatomets elektronskall

Egenskaper

Bohrium er et radioaktivt transisjonsmetall. Stoffet er komplisert og kostbart å fremstille, og dette kombinert med den korte halveringstiden gjør at det er forsket lite på bohriums fysiske og kjemiske egenskaper. Det antas at det ved romtemperatur er et fast stoff, og at det har likhetstrekk med rhenium.

Isotoper

Bohrium har ingen kjente stabile isotoper. Hittil er 9 isotoper kjent, og de mest stabile av de som har er ²⁷³Bh og ²⁷⁴Bh med halveringstid 90 minutter (beregnet), og ²⁷⁵Bh med halveringstid 40 minutter (beregnet). Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 1 sekund. Minst én av isotopene, ²⁶¹Bh kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).

CAS-nummer:54037-14-8

Forekomst

Bohrium forekommer ikke naturlig, men fremstilles i laboratorier.

Anvendelse

Bohrium har ingen bruksområder pr. dags dato, bortsett fra i vitenskapelig forskning.