Realavkastning
Realavkastning er en måte å måle hvor stor avkastning et fond eller et annet aktivum har, når man tar hensyn til hvor stor prisvekst man har. Vi kan definere realavkastningen til et aktivum slik:
Der r er realavkastningen, i er nominell avkastning, er inflasjonsveksten og er lik forvaltningskostnadene, der alle er målt i prosent.
Realavkastning er et begrep som benyttets i forbindelse med handlingsregelen. Regelen sier at uttaket fra Statens pensjonsfond – Utland til statsbudjetter skal være lik forventet realavkastning, som er satt til 3%. Årsaken til at man benytter realavkastningen fra fondet, er fordi dette gjør at fondet ikke faller i verdi i forhold til de oppgavene kapitalen i fondet skal benyttes til. Bruken av realavkastning forstås best i den situasjon vi er i når vi er tom for olje og innskuddene i fondet har stoppet. Det blir da viktig å sørge for at uttaket fra fondet er slik at det er mulig å kjøpe like mye helsetjenester eller utbetale like mange pensjoner hvert år. Dette får man kun til hvis man trekker i fra prisvekst (og lønnsvekst) fra den årlige økningen fondet får ved å investere i aksjer og obligasjoner.
Ifølge Norges Bank Investment Management har fondet hatt en realavkastning på 3,1 % fra fondet ble etablert til og med 2010, noe som ligger nært den forventede realavkastningen som er på 3 %.