Lengden til oppstigende knute

Lengden til oppstigende knute.

Lengden til oppstigende knute (☊ eller Ω, også forkortet knutelengden) er et av baneelementene brukt for å beskrive banen til et objekt i rommet, for eksempel en satellitt eller månen i bane rundt jorden. Lengden til den oppstigende knuten er vinkelen mellom knutelinjen og retningen til et veldefinert referansepunkt – for objekter i vårt eget solsystem som har baner nær ekliptikkens plan, bruker man typisk punktet for vårjevndøgn i stjernebildet Væren. Vinkelen måles fra referanseretningen og mot retningen til den oppstigende knute.

Vanlige baner

Lengden til oppstigende knute Ω beregnes slik:

Hvis $n_y>0$ brukes formelen $\mathrm{\Omega }=\arccos \frac{n_x}{\left|n\right|}$

Hvis $n_y<0$ brukes formelen $\mathrm{\Omega }=2\pi -\arccos \frac{n_x}{\left|n\right|}$

hvor $n_x$ og $n_y$ er henholdsvis x- og y-komponentene i vektoren mot den oppstigende knute.