Atomemisjonsteknikker

Fra testwiki
Sideversjon per 12. sep. 2021 kl. 22:02 av imported>4ingBot (autoritetsdata mm. using AWB)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Atomemisjonsteknikker er en fellesfortengelse for blant annet:

Det finnes atomemisjonsteknikker basert på blant annet følgende atomiserings- og eksitasjonskilder:

  • Flamme
  • Plasma
  • Gnist/lysbue

Instrumenter som benyttes er fra helt enkle flammefotometer til avanserte instrumenter som for eksempel ICP-OES.

Atomemisjon og atomfluorescens

Atomemisjon- og atomfluorescensteknikker er begge basert på måling av emisjon fra eksiterte atomer eller ioner

AA*A+hv

Forskjellen mellom AES og AFS er hvordan eksitasjonen foregår, termisk (AES) eller ved bestråling med fotoner (AFS)

For atomemisjonsteknikker

Atomisering skjer ved tilføring av energi (Q) i en flamme, plasma, etc. En liten andel av atomene eller ionene eksiteres.

For atomfluorescensteknikker

Atomisering og eksitasjon skjer ved tilføring av energi (Q) i en flamme, plasma, etc. En liten andel av atomene eller ionene eksiteres. I tillegg eksiteres analytten(e) ved bestråling med egnet bølgelengde.

Flammefotometer og flammefotometri

Flammefotometer

Et flammefotometer er et relativt enkelt instrument for måling av atomemisjon hvor en propan/luft flamme med temperatur mellom 1750 til 1850⁰C som benyttes som atomiserings- og eksitasjonsklide. Ett filter (ikke monokromator) benyttes for å velge ut det bølgelengdeområdet som skal benyttes.

Flammefotometri

Flammefotometri kan benyttes til bestemmelser av alkali- og jordalkalimetaller da det kun er disse grunnstoffene som eksiteres i vesentlig grad i en propan/luft flamme. Flammefotometri er ikke mye benyttet i dag.

Induktivt koblet plasma optisk emisjonsspektrometri

Skisse av en plassmabrenner

Plasma dannes i en plasmabrenner (torch) bestående av tre konsentriske kvartsrør. Temperaturen til plasmaet er mellom 6'000 til 10'000 kelvin. Argon ledes inn i hvert av de tre rørene:

  • Plasmagass (kjølegass) (A)
  • Hjelpegass (auxillary gas) (B)
  • Forstøvergass (bæregass) (C)

Mal:Autoritetsdata