Faradays induksjonslov

Fra testwiki
Sideversjon per 12. sep. 2021 kl. 20:21 av imported>4ingBot (autoritetsdata mm. using AWB)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Faraday viste hvordan et variabelt magnetfelt gir opphav til et elektrisk felt.

Faradays induksjonslov er en lov innen fysikken, som omhandler induksjon i en elektrisk krets. Den sier at et magnetisk felt som varierer med tiden, vil indusere en elektromotorisk spenning i kretsen som er gitt ved den matematiske ligningen

=dΦBdt

hvor ΦB er den magnetiske fluksen som går gjennom kretsen.

Loven kan benyttes til å finne den elektromotoriske spenningen indusert i en spole. Har spolen N vindinger og ΦB er fluksen som går gjennom en vinding, blir den totale spenningen N ganger større.

Differensiell form

Ved bruk av vektoranalyse og differensielle vektoroperasjoner kan man skrive Faradays lov på en mer formell måte. Man benytter da definisjonen av elektromotorisk spenning

=C𝐄d𝐥

hvor C betegner en lukket kurve. Ved hjelp av Stokes' teorem kan dette linjeintegralet skrives som flateintegralet

=S(×𝐄)d𝐒

hvor flaten S har kurven C som rand eller omkrets. Den magnetiske fluksen som går gjennom flaten, er samtidig gitt ved flateintegralet

ΦB=S𝐁d𝐒

Sammenholder man disse to flateintegralene, ser man at integrandene må være de samme. Faradays lov kan derfor skrives på differensiell form som

×𝐄=𝐁t

når integrasjonsflaten ligger fast i rommet. Det er ofte denne siste formen en møter på når en ser omtalt de fire Maxwells likninger.

Se også

Eksterne lenker

Mal:Autoritetsdata

de:Elektromagnetische Induktion#Induktionsgesetz in Integralform