Cosinussetningen

Fra testwiki
Sideversjon per 18. okt. 2023 kl. 13:36 av imported>Phidus (Kort kommentar)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Figur 1 – En trekant

Mal:Trigonometri

I trigonometrien er cosinussetningen en setning om sammenhengen mellom sidene i en generell trekant og cosinus til en av vinklene i trekanten. Ved å bruke notasjonen i figur 1, sier cosinussetningen at

c2=a2+b22abcosγ

der c er den motstående siden til vinkel γ mellom sidene a og b.

Cosinussetningen generaliserer Pythagoras’ læresetning, som bare gjelder for rettvinklede trekanter: hvis vinkel γ er en rett vinkel (90 grader eller π/2 radianer), blir cosγ = 0, og da reduseres cosinussetningen til

c2=a2+b2

som er Pythagoras' læresetning.

Cosinussetningen er nyttig for å regne ut den tredje siden i en trekant når to sider og den mellomliggende vinkelen er kjent, og for å regne ut vinklene i en trekant når alle tre sidene er kjent.

I sfærisk geometri på en kuleflate finnes det også en cosinussetning som det også gjør i hyperbolsk geometri.

Anvendelser

Figur 2 – Anvendelser av cosinussetningen: ukjent side og ukjent vinkel

Setningen brukes i triangulering for å regne ut sider og vinkler i trekanter. Cosinussetningen kan brukes for å finne (se figur 2)

  • den tredje siden i en trekant der to sider og vinkelen mellom dem er kjent:
  • vinklene i en trekant der alle tre sidene er kjent:
γ=arccosa2+b2c22ab;
  • den tredje siden i en trekant der to sider og den motstående vinkelen til en av disse er kjent (man kan også bruke Pythagoras' læresetning til dette hvis trekanten er rettvinklet):
a=bcosγ±c2b2sin2γ.

Disse formlene gir høye avrundingsfeil i flyttallsberegninger hvis trekanten er meget spiss, det vil si hvis c er liten i forhold til a og b eller γ er liten sammenlignet med 1.

Den tredje formelen vist over er løsningen av andregradsligningen a2 − 2ab cosγ + b2 − c2 = 0 med hensyn på a. Denne ligningen kan ha 2, 1 eller ingen positive løsninger; antallet positive løsninger svarer til antall mulige trekanter som passer til betingelsene. Den vil ha to positive løsninger hvis b sinγ < c < b, bare en positiv løsning hvis c > b eller c = b sinγ, og ingen løsning hvis c < b sinγ. Mal:Clear

Bevis

Med vektorer

La sidene være representert ved vektorene a, b og c=a-b. Da har vi at

|c|2=cc=(ab)(ab)=aa+bb2ab=|a|2+|b|22|a||b|cosθ

Med avstandsformelen

Betrakt en trekant med sider a, b, c, der θ er den motstående vinkelen til side c. Vi kan plassere denne trekanten i et koordinatsystem ved å plotte A(bcosθ, bsinθ), B(a,0), and C(0,0). Ved å bruke avstandsformelen har vi c=(bcosθa)2+(bsinθ0)2. Nå arbeider vi bare videre med denne ligningen.

c2=(bcosθa)2+(bsinθ)2c2=b2cos2θ2abcosθ+a2+b2sin2θc2=a2+b2(sin2θ+cos2θ)2abcosθc2=a2+b22abcosθ.

En fordel med dette beviset er at man ikke behøver å ta i betraktning forskjellige tilfeller ut fra om trekanten er spiss eller stump.

Med trigonometri

Figur 3 – En spiss trekant med inntegnet høyde

Tegn høyden på side c; vi får (se figur 3)

c=acos(β)+bcos(α).

(Dette er fortsatt sant hvis α eller β er stump; i et slikt tilfelle faller høyden utenfor trekanten.) Multipliser hvert ledd med c:

c2=accos(β)+bccos(α).

Ved å betrakte de andre høydene får vi

a2=accos(β)+abcos(γ),
b2=bccos(α)+abcos(γ).

Ved å legge sammen de to siste ligningene får vi

a2+b2=accos(β)+bccos(α)+2abcos(γ).

Ved å trekke den første ligningen fra den siste får vi

a2+b2c2=accos(β)bccos(α)+accos(β)+bccos(α)+2abcos(γ)

som kan forenkles til

c2=a2+b22abcos(γ).

Mal:Clear

Mange bevis behandler tilfellene med stump og spiss vinkel γ separat.

Den utvidede cosinussetningen

Den utvidede cosinussetningen kan brukes til å finne den siste siden i en firkant hvor man kjenner 3 sider og vinklene mellom dem.

DC=AD2+AB2+BC22ABBCcos(b)22ADAB2+BC22ABBCcos(b)cos(asin1(sin(b)BCAB2+BC22ABBCcos(b))

Som kan forkortes til:

DC=AD2+AC22ADACcos(asin1(sin(b)BCAC)

Se også

Eksterne lenker

Mal:Autoritetsdata