Søkeresultater
Hopp til navigering
Hopp til søk
Artikkeltitler med treff på forespørselen
- '''Arbeid''' er i [[fysikk]]en en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjensta …. Callin, C.W. Tellefsen, S. Haagensen, J. Pålsgård og R. Stadsnes, ''ERGO Fysikk 1'', Aschehoug, Oslo (2007). {{ISBN|9788203335051}}. …4 KB (589 ord) - 14. nov. 2023 kl. 21:46
- '''Periode''' eller '''syklus''' refererer innen fysikk til [[intervall|tidsintervallet]] fra en regelmessig fysikalsk hendelse inn …} = \frac{20 s}{80} = 0,25 s</math><ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Ergo: Fysikk 1|etternavn=|fornavn=|utgiver=Aschehoug|år=2007|isbn=978-82-03-33359-0|utgi …1 KB (203 ord) - 23. nov. 2023 kl. 07:25
- Innen [[fysikk]] er '''paritet''' et mulig utfall hos en [[funksjon (matematikk)|funksjon] …936 byte (125 ord) - 22. nov. 2023 kl. 18:49
- …litet'''.<ref name="HLL">O. Hunderi, J.R. Lien og G. Løvhøiden, ''Generell fysikk for universiteter og høgskoler, Bind 2'', Universitetsforlaget, Oslo (2001) …8 KB (1 081 ord) - 29. nov. 2023 kl. 21:51
- …'', avhengig av om det karakteriseres av enten et tall eller ''[[Operator (fysikk)|kvanteoperator]]''. Innenfor denne teorien er en representasjon for feltet …ske felter kan betraktes som et uttrykt for deformasjon av en type [[Eter (fysikk)|eter]], mye likt mekaniske spenninger som brer seg i en gummimembran. Hvis …35 KB (5 164 ord) - 22. des. 2023 kl. 00:01
- 2 KB (316 ord) - 4. sep. 2021 kl. 18:59
Artikkeltekster med treff på forespørselen
- …være et skalarfelt ''T''(''x,y,z'') som er bare ett av mange andre [[felt (fysikk)|felt]] i fysikken. == Bruk i fysikk == …2 KB (268 ord) - 14. okt. 2024 kl. 14:17
- …d energi ''E''. Det mikrokanoniske enseblet er svært viktig i [[statistisk fysikk]] siden det gir den [[makroskopisk]]e størrelsen entropi en [[mikroskopisk] [[Kategori:Statistisk fysikk]] …896 byte (123 ord) - 24. nov. 2020 kl. 10:40
- …ing)]] – linjeforeningen for sivilingeniørutdanningen/mastergradsstudiet i fysikk og matematikk ved NTNU …407 byte (43 ord) - 6. des. 2019 kl. 15:06
- …sienten kan være et [[parameter]] ([[matematikk]]), et [[indeks]]nummer ([[fysikk]], [[økonomi]]) eller en [[faktor]] ([[kjemi]]). ==I fysikk== …2 KB (309 ord) - 22. nov. 2023 kl. 13:40
- …av en [[termisk energi]]mengde som teoretisk kan konverteres til [[arbeid (fysikk)|arbeid]] (mekanisk [[energi]]). …519 byte (73 ord) - 28. des. 2015 kl. 19:21
- …] og [[partikkelfysikk]] for måling av partikkelspredning og [[tverrsnitt (fysikk)|tverrsnitt]] [[Kategori:Rom (fysikk)]] …1 KB (200 ord) - 28. nov. 2024 kl. 15:53
- Tilnærmingen bygger på følgende antakelser:<ref>''Generell fysikk for universiteter og høgskoler'', Egil Lillestøl, Ola Hunderi, Jan R. Lien, Ved hjelp av [[statistisk fysikk]] kan man med disse antagelsene beregne alle egenskapene til en ideell gas …2 KB (290 ord) - 22. jun. 2024 kl. 19:43
- '''Periode''' eller '''syklus''' refererer innen fysikk til [[intervall|tidsintervallet]] fra en regelmessig fysikalsk hendelse inn …} = \frac{20 s}{80} = 0,25 s</math><ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Ergo: Fysikk 1|etternavn=|fornavn=|utgiver=Aschehoug|år=2007|isbn=978-82-03-33359-0|utgi …1 KB (203 ord) - 23. nov. 2023 kl. 07:25
- …ermisk energi]]mengde som teoretisk ''ikke'' kan konverteres til [[arbeid (fysikk)|arbeid]] (mekanisk energi). Anergien uttrykkes ved:<br /> …578 byte (80 ord) - 2. jun. 2018 kl. 19:22
- '''Nukleon''' eller '''kjernepartikkel''' er i [[fysikk]]en samlenavnet for de to [[baryon]]ene [[nøytron]] og [[proton]].<ref name …et X med atomnummer Z (protontall) betegnes <ref>{{Kilde bok|tittel=Ergo - fysikk 1|etternavn=Callin|fornavn=Petter|etternavn2=Dokka|fornavn2=Inga Hanne|ette …2 KB (211 ord) - 18. jan. 2025 kl. 17:57
- …emekanikk]], [[statistisk fysikk]], [[mesoskopisk fysikk]] og [[halvleder]]fysikk. Mange fysiske egenskaper kan bestemmes ut fra tilstandstettheten, f.eks. Tilstandstetthet er også en standardstørrelse for utregninger i statistisk fysikk. …3 KB (487 ord) - 11. jun. 2020 kl. 08:16
- …å beskrive egenskaper til [[Funksjon (matematikk)|funksjoner]] og [[felt (fysikk)|felt]] i rommet. I [[fysikk]]en blir nabla brukt i blant annet [[Maxwells likninger]] som beskriver ele …2 KB (232 ord) - 7. sep. 2021 kl. 17:29
- [[Kategori:Teorem i fysikk]] …664 byte (88 ord) - 23. nov. 2023 kl. 11:58
- '''Bevegelsesmengde''' er en [[fysisk størrelse]] som i [[klassisk fysikk]] er definert som [[masse]] multiplisert med [[hastighet]]. Bevegelsesmengd Andre betegnelser for bevegelsesmengde er '''massefart''', [[Impuls (fysikk)|impuls]] og '''driv''', hvor driv er mest brukt i dagligtale{{tr}} og impu …3 KB (374 ord) - 26. nov. 2023 kl. 12:24
- == Fysikk == …2 KB (295 ord) - 29. okt. 2023 kl. 09:27
- …inkelfrekvens''' er et mål for [[rotasjonshastighet]] som brukes mye innen fysikk. Vinkelfrekvensen <math>\ \omega</math> for rotasjonen uttrykkes gjennom [[ …697 byte (102 ord) - 3. feb. 2016 kl. 14:17
- …å viktig for flere områder innen [[fysikk]]: Mange problemer studert innen fysikk kan løses ved hjelp av teknikker fra kompleks analyse. …2 KB (274 ord) - 22. nov. 2023 kl. 23:29
- === Fysikk === …3 KB (392 ord) - 13. okt. 2022 kl. 17:12
- '''Midlere fri veilengde''' er i [[fysikk]]en den gjennomsnittlige distansen en partikkel, atom eller molekyl har bev [[Kategori:Fysikk]] …2 KB (278 ord) - 28. jan. 2022 kl. 19:43
- …velsen av hvor langt to punkter er fra hverandre på et gitt tidspunkt. I [[fysikk]] eller dagligtale, refereres det til den fysiske distansen, ved et gitt ti …m tilsvarer den fysiske avstanden i [[Plan (matematikk)|plan]]et og [[Rom (fysikk)|rommet]]. For to dimensjoner definerers da avstanden (ofte kalt '''normala …2 KB (316 ord) - 6. des. 2021 kl. 16:39