Søkeresultater
Hopp til navigering
Hopp til søk
Artikkeltitler med treff på forespørselen
- …modynamisk tilstandsendring som foregår ved konstant [[trykk]]. Innenfor [[meteorologi]] er isobarene linjer med likt [[lufttrykk]], og fordelingen av isobarene… …1 KB (188 ord) - 23. nov. 2023 kl. 11:58
Artikkeltekster med treff på forespørselen
- '''Rossbyparameteren''' er et tall som blir brukt i [[oseanografi]] og [[meteorologi]]. Tallet oppstår i forbindelse med at [[corioliskraft]]en varierer med [[B …767 byte (102 ord) - 10. jun. 2020 kl. 09:52
- '''Rossby deformasjonsradius''' er en lengdeskala i [[meteorologi]] og fysisk [[oseanografi]] der rotasjonseffekter blir like viktige som [[o …885 byte (121 ord) - 10. jun. 2020 kl. 09:51
- Temperaturgradienter er mye brukt i fagfelt som [[meteorologi]] og [[oseanografi]]. …jeller mellom to forskjellige punkter på jorden er svært viktig for [[vær (meteorologi)|vær]] og [[klima]]. Absorpsjon av sollys på jordoverflaten øker temperatur …3 KB (383 ord) - 7. jun. 2022 kl. 21:14
- …modynamisk tilstandsendring som foregår ved konstant [[trykk]]. Innenfor [[meteorologi]] er isobarene linjer med likt [[lufttrykk]], og fordelingen av isobarene… …1 KB (188 ord) - 23. nov. 2023 kl. 11:58
- Det finnes tre forskjellige temperaturendringer som blir brukt i meteorologi: == Rollen i meteorologi == …6 KB (916 ord) - 22. jul. 2024 kl. 16:50
- …et i arbeidet sitt med fordampning av vann. Nå blir det mest brukt innen [[meteorologi]] og [[hydrologi]]. I denne sammenhengen er størrelsen <math>B</math> mindr …2 KB (249 ord) - 2. nov. 2020 kl. 15:27
- I [[meteorologi]] er <math>P_1</math> og <math>P_2</math> [[isobar]]flater og ''T'' er midd …2 KB (286 ord) - 24. mai 2020 kl. 23:14
- [[Kategori:Meteorologi]] …2 KB (270 ord) - 19. mai 2022 kl. 21:32
- ===Meteorologi=== …6 KB (944 ord) - 7. nov. 2023 kl. 17:52
- …av væskebevegelser, for eksempel i [[hydrodynamikk]], [[oseanografi]] og [[meteorologi]]. [[Kategori:Meteorologi]] …4 KB (648 ord) - 9. nov. 2021 kl. 15:59
- …aturen gjelder for alle kompressible væsker, men blir oftest brukt innen [[meteorologi]] og [[oseanografi]]. …3 KB (419 ord) - 18. des. 2019 kl. 12:19
- …jon]]. Dette er en av mekanismene som danner [[tordenvær]] og andre [[vær (meteorologi)|værfenomener]]. Relativ fukt er ofte en god indikator på hvor stor sannsyn [[Kategori:Meteorologi]] …6 KB (857 ord) - 29. aug. 2021 kl. 14:13
- …gen mellom vann i gassfase, væskefase og fast form er vesentlig for [[Vær (meteorologi)|været]]. …r målt. Beskrivelsen av variasjonene i lufttrykk utgjør en viktig del av [[meteorologi|den meteorologiske]] forståelsen. Lufttrykket over en kvadratmeter av jordo …8 KB (1 129 ord) - 13. feb. 2025 kl. 09:13
- :''For spesialartikkel om temperatur i meteorologien, se [[Temperatur (meteorologi)]].'' *[[Temperatur (meteorologi)]] …8 KB (1 035 ord) - 30. nov. 2024 kl. 22:56
- [[Kategori:Meteorologi]] …4 KB (549 ord) - 3. nov. 2016 kl. 09:43
- …ultat av jordrotasjonen. Denne kraften er svært viktig i forbindelse med [[meteorologi]]ske beregninger, da vi må opp på en større skala for at corioliskraften sk [[Kategori:Meteorologi]] …9 KB (1 441 ord) - 29. okt. 2023 kl. 23:33
- [[Kategori:Meteorologi]] …5 KB (676 ord) - 19. mar. 2025 kl. 22:46
- …r [[metningstrykk]]et til vanndampen ved den gjeldende temperatur. Innen [[meteorologi]]en er det vanlig å betegne disse vanndamptrykkene som <math> e </math> og [[Kategori:Meteorologi]] …11 KB (1 830 ord) - 30. aug. 2024 kl. 16:40
- …metningstrykk]]et. Her vil det betegnes ved <math>P_*</math>, mens innen [[meteorologi]] er det mer vanlig å benytte ''e<sub>s</sub>''. Når dampen er i [[termodyn …lum med tørr luft. Denne mekanismen er avgjørende for mange forskjellige [[meteorologi|værfenomen]]. …17 KB (2 509 ord) - 5. nov. 2024 kl. 21:35
- …tter [[trykkgradient]], [[rossbybølge]]r, [[jetstrøm]]mer og lokale [[Vær (meteorologi)|vær]]forhold. …6 KB (831 ord) - 27. des. 2023 kl. 21:26