Søkeresultater

…av en [[termisk energi]]mengde som teoretisk kan konverteres til [[arbeid (fysikk)|arbeid]] (mekanisk [[energi]]). …

…ermisk energi]]mengde som teoretisk ''ikke'' kan konverteres til [[arbeid (fysikk)|arbeid]] (mekanisk energi). Anergien uttrykkes ved:<br /> …

[[Kategori:Teoretisk fysikk]] …

…spredningen kan beskrives ved at røntgenstrålen spredes ved [[refleksjon (fysikk)|refleksjon]] fra parallelle plan i krystallen. Dette er en spesiell konsek …man beskriver spredning av røntgenstråler i en krystall som [[refleksjon (fysikk)|refleksjon]] fra ekvidistante og parallelle plan, kan loven betraktes som …

'''Meissner-effekten''' betegner i [[fysikk]]en [[superleder]]es evne til å støte fra seg [[magnetfelt]], dvs. superled …et av [[Walther Meissner]] og [[Robert Ochsenfeld]] i [[1933]], og fikk en teoretisk forklaring med [[London-ligningen|London-likning]]en i 1935. …

…'varmekraftmaskin''' omdanner [[varme]] ([[termisk energi]]) til [[arbeid (fysikk)|arbeid]] ved å utnytte [[temperatur]]forskjellen mellom en varmekilde og… Den teoretisk høyeste effektiviteten på noen varmekraftmaskin er definert av [[Carnotpros …

'''Wiens forskyvningslov''' er en lov i [[fysikk]]en som sier at den spektrale energitettheten til [[varmestråling|sort strå ==Teoretisk begrunnelse== …

…rodynamikk]], men bidro også til tidlig utvikling av [[elementærpartikkel]]fysikk slik den ble utforsket i [[kosmisk stråling]]. Han ble drept på første dag …et over til [[Bonn]] året etterpå. Her ble hans interesse for [[teoretisk fysikk]] vakt, og han kom til universitetet i [[Leipzig]] vinteren 1933-34 etter… …

…k [[matematikk|matematiker]] som også bidro til utviklingen av [[teoretisk fysikk]]. Han er mest kjent som en av grunnleggerne av [[tensor#Tensoranalyse|tens …betydning for hans senere utvikling. Men han fulgte også forelesninger i [[fysikk]]. Da han mottok sin [[doktorgrad]] i [[1856]] etter et års militærtjeneste …

…ste Lorenz at hans livsgjerning skulle være studiet av [[matematikk]] og [[fysikk]]. Men da han i årene etterpå studerte ved [[Universitetet i København|Univ …på hans vitenskapelige karriere og i 1866 ble han fast ansatt som lærer i fysikk ved den [[Den Kongelige Militaire Højskole (Danmark)|Militære Høyskolen]]… …

…den infrarøde delen av spektret. Gjennom samarbeid med [[teoretisk fysikk|teoretisk fysiker]] [[Walther Ritz]] i [[1907]] tok han opp igjen studier av [[emisjo …re mer fremgang innen [[atomfysikk]]en, måtte man ha støtte av [[teoretisk fysikk|teoretiske fysikere]]. Paschen engasjerte seg derfor sterkt for å få ansatt …

…met [[1921]] - [[1923]]. Disse målingene var i klar motstrid med klassisk fysikk hvor denne prosessen kalles [[Thomson-spredning]] og gir ingen forandring… …ringen av [[kvantemekanikk]]en og Compton ble belønnet med [[Nobelprisen i fysikk]] allerede i [[1927]]. Siden er denne spredningsprosessen blitt omtalt som …

…som [[Compton-effekt]]en. Disse målingene var i klar motstrid med klassisk fysikk hvor denne prosessen kalles [[Thomson-spredning]] og gir ingen forandring… …ringen av [[kvantemekanikk]]en og Compton ble belønnet med [[Nobelprisen i fysikk]] allerede i [[1927]]. …

…annover]], død 31. juli 1980 i [[Hamburg]]) var en tysk [[teoretisk fysikk|teoretisk fysiker]]. Han var sentral i etableringen av moderne [[kvantemekanikk]] og …]]. Her valgte han først [[matematikk]], men ble snart mer tiltrukket av [[fysikk]]. Det skjedde etter at han hadde kommet i nærmere kontakt med [[Max Born]] …

…ike konsentrasjoner, som for eksempel av [[sukker]] i forskjellige væsker. Teoretisk sett viser denne oppdagelsen at lys kan være sirkulært polarisert. …ine eksperiment ble han hjulpet av sin yngre kollega [[Félix Savart]]. Med teoretisk støtte fra Laplace, kom de frem til at magnetfeltet i et punkt '''r''' fra …

…ske konstanten]] ''&epsilon;''₀&thinsp; og den [[permeabilitet (fysikk)|magnetiske konstanten]] ''&mu;''₀. Den tilsvarende [[elektromag …beregnes.<ref name = HLL>O. Hunderi, J.R. Lien og G. Løvhøiden, ''Generell fysikk for universiteter og høgskoler, Bind 2'', Universitetsforlaget, Oslo (2001) …

…ndte faren henne til gymnasiet i Sabac i Serbia. Der lærte hun matematikk, fysikk, tysk og fransk. Da faren ble ansatt ved høyesterett i Zagreb i 1892, ble… …Hochschule Zürich, [[ETH Zürich]], men skiftet i oktober til matematikk og fysikk på ETH Zürich og ble den sjette studenten i klassen. Her traff hun Albert… …

'''Brewsters vinkel''' er den spesielle verdien av [[refleksjon (fysikk)|innfallsvinkelen]] ved [[speilende refleksjon|refleksjon]] av [[lys]] der …ntelt etablert av den skotske [[naturviter]] [[David Brewster]] i 1812. En teoretisk forklaring ble gitt av den franske [[fysiker]] [[Augustin Fresnel]] noen få …

'''Gravitasjonsfelt''' i [[klassisk fysikk]] er et [[felt (fysikk)|felt]] som på hvert sted bestemmer [[tyngdekraft]]en som virker på et mass …utenfor de gitte massene.<ref name = Isaachsen> D. Isaachsen, ''Lærebok i Fysikk for Realgymnaset'', H. Aschehoug & Co, Oslo (1958).</ref> Kraften som virke …

…det elektriske feltet. Laplace-operatoren opptrer mange steder i klassisk fysikk, spesielt i [[bølgeligning]]er. I kvantemekanikken opptrer den bl.a. i [[Sc * E. Lillestøl, O. Hunderi og J.R. Lien, ''Generell fysikk'', bind 2, Universitetsforlaget, Oslo (2001). ISBN 82-15-00006-1. …