Søkeresultater
Hopp til navigering
Hopp til søk
Artikkeltitler med treff på forespørselen
- '''Geostrofisk vind''' er definert som vinden som kommer av det som kalles «geostrofisk balanse …r høytrykk har vind som går ut fra senteret av systemet, mens lavtrykk har vind som går inn mot sentetet i en spiralbevegelse. …3 KB (541 ord) - 1. mar. 2024 kl. 21:48
Artikkeltekster med treff på forespørselen
- …e er tett knyttet opp til [[vind]]feltet. Tette isobarer indikerer kraftig vind. Når isobarene er tegnet inn på et meteorologisk plott er det relativt enke …1 KB (188 ord) - 23. nov. 2023 kl. 11:58
- …in]] atmosfære. I en [[barotropi|barotrop]] atmosfære er den [[geostrofisk vind|geostrofiske vinden]] uavhengig av høyden. Navnet kommer av at denne vinden …vindfarten er nær null i et visst nivå vil en derfor ha en kraftig vestlig vind i høyere nivå. Dette beskriver i praksis [[jetstrøm]]en, som er en kraftig …3 KB (538 ord) - 6. mai 2023 kl. 15:18
- '''Geostrofisk vind''' er definert som vinden som kommer av det som kalles «geostrofisk balanse …r høytrykk har vind som går ut fra senteret av systemet, mens lavtrykk har vind som går inn mot sentetet i en spiralbevegelse. …3 KB (541 ord) - 1. mar. 2024 kl. 21:48
- …ngshastigheten gå ned med en gang luften blir varmet opp av legemet. Når [[vind]]en blåser vil den oppvarmede luften bli ført bort og varmetapet vil øke.… …n med større margin ved en lufttemperatur på −20°C enn ved −10°C. Sterkere vind enn 65 km/t antas å øke vindavkjølingseffekten minimalt utover effekte …32 KB (4 358 ord) - 24. aug. 2021 kl. 12:09
- …en svært viktig horisontal komponent. Denne er i hovedsak årsaken til at [[vind]] oppstår. Nær jordoverflaten vil den horisontale trykkgradienten typisk pe …luften strømmer fra [[høytrykk]] mot [[lavtrykk]] i atmosfæren og skaper [[vind]]. Trykkgradientkraften refererer vanligvis til den horisontale luftbevegel …4 KB (648 ord) - 9. nov. 2021 kl. 15:59
- …g som blir brukt for å finne den [[Logaritme|logaritmiske]] profilen til [[vind]]farten som øker med økende høyde fra bakken. …g]]et i atmosfæren). I den frie atmosfæren kan man bruke den [[Geostrofisk vind|geostrofiske]] tilnærmingen. …2 KB (312 ord) - 6. mar. 2016 kl. 13:29
- …en stor og nettoaksellerasjonen såpass liten at en kan bruke [[geostrofisk vind|geostrofisk tilnærming]]. …1 KB (168 ord) - 25. mar. 2021 kl. 13:37
- …berg i fjæra på [[Moutmarka]] i Færder nasjonalpark fra bølger etter sterk vind i [[Tønsbergfjorden]] …3 KB (386 ord) - 13. okt. 2023 kl. 16:18
- * [[Vind]] …1 KB (201 ord) - 4. jan. 2024 kl. 20:24
- [[Holger Vind]], som var forløperen [[Brunla len]]s siste [[lensmann]] var amtets eneste …2 KB (202 ord) - 18. nov. 2021 kl. 18:11
- | 1 || [[Fil:Symbol wind speed 01.svg|20px]] || flau vind || 1–3 || 0,3–1,5 | 2 || [[Fil:Symbol wind speed 02.svg|20px]] || svak vind || 4–6 || 1,6–3,3 …6 KB (831 ord) - 27. des. 2023 kl. 21:26
- …later med konstant trykk være så flate at den horisontale fordelingen av [[vind]] og [[temperatur]] er omtrent den samme på en konstant trykkflate som på… …2 KB (234 ord) - 5. nov. 2024 kl. 21:27
- …. Man kan bruke geopotensielle høydekoter til å regne ut den [[geostrofisk vind|geostrofiske vinden]], som er sterkere der kotene ligger nærmere. …2 KB (282 ord) - 30. des. 2015 kl. 16:16
- *Vind i øst-vest retning: ∂u/∂t = ηv - ∂Φ/∂x – Cp θ (∂π/∂x) – z (∂u/∂σ) – [∂(u2 *Vind i nord-sør retning: ∂v/∂t = -η(u/v) - ∂Φ/∂y – Cp θ (∂π/∂y) – z (∂v/∂σ) – …8 KB (1 215 ord) - 23. aug. 2018 kl. 09:46
- For vind som strømmer mot utsiden av et rør brukes reynoldstallet til å forutsi når …2 KB (285 ord) - 23. nov. 2023 kl. 11:58
- …evnt bli transportert av forskjellige flytende fenomener, så som væsker, [[vind]] (eolisk), [[isbre]]er eller [[vulkan]]ske prosesser. [[Sanddyne]]r i [[ør …2 KB (266 ord) - 26. sep. 2022 kl. 16:23
- …menter. [[Rossbybølge]]r, [[Geostrofi|geostrofisk strøm]] og [[geostrofisk vind]] er alle eksempler på treghetsbølger. Det er også sannsynlig at det eksist …pne havet i likevekt når overflaten er helt blank og flat. Hvis noe (som [[vind]]) fører til at havoverflaten stiger og danner en topp, vil toppen med en… …8 KB (1 341 ord) - 24. mar. 2018 kl. 16:01
- …cellene transporter varme fra ekvator mot polene og styrer de storstilte [[vind]]systemene i atmosfæren, som [[passatvind]]ene og vestavindsbeltet. …3 KB (433 ord) - 6. mai 2021 kl. 12:31
- …anding på flyplassen ved bruk av beste glidehastighet. Tolking av terreng, vind og skyer bidro til å finne stigende luftstrømmer. Antagelig kom jagerflyger …2 KB (404 ord) - 27. jul. 2024 kl. 15:09
- {{utdypende artikkel|Geostrofisk vind}} Se artikkelen om [[geostrofisk vind]] for en skildring av bruk. …8 KB (1 241 ord) - 16. nov. 2022 kl. 19:09