Vis kilden til Bjerrum-lengden

'''Bjerrum-lengden''' (etter den danske kjemikeren [[Niels Bjerrum]] 1879–1958<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Obituary: Professor Niels J. Bjerrum|publikasjon=Transactions of the Faraday Society|doi=10.1039/TF959550X001|url=https://pubs.rsc.org/en/content/articlelanding/1959/tf/tf959550x001|dato=1959-01-01|serie=0|språk=en|bind=55|sider=X001–X003|issn=0014-7672|besøksdato=2021-02-16}}</ref>) er separasjonen der den [[Elektrostatikk|elektrostatiske]] interaksjonen mellom to [[Elementærladning|elementære ladninger]] er sammenlignbar i størrelse med den termiske energiskalaen, <math>k_{\rm B} T</math>, hvor <math>k_{\rm B}</math>er [[Boltzmanns konstant]] og <math>T</math> er den absolutte temperaturen i [[kelvin]]. Denne lengdeskalaen oppstår naturlig i diskusjoner om elektrostatiske, elektrodynamiske og elektrokinetiske fenomener i [[Elektrolytt|elektrolytter]], polyelektrolytter og kolloidale dispersjoner.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/18869758|tittel=Colloidal dispersions|etternavn=Russel|fornavn=William B.|dato=1989|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-34188-4|utgivelsessted=Cambridge|oclc=18869758}}</ref>

I standardenheter er Bjerrum-lengden gitt med:

<math>\lambda_{\rm B} = \frac{e^2}{4\pi \varepsilon_0 \varepsilon_r \  k_{\rm B} T},</math>

hvor <math>e</math> er [[Elementærladning|elementærladningen]], <math>\varepsilon_r</math> er den relative dielektriske konstanten til mediet og <math>\varepsilon_0</math> er vakuum permittivitet. For vann ved romtemperatur (<math>T = 300 \mbox{ K}</math>), <math>\varepsilon_r \approx 80</math>, slik at <math>\lambda_{\rm B} \approx 0.7 \mbox{nm}</math>.

I gaussiske enheter, <math>4\pi\varepsilon_0 = 1</math> og Bjerrum-lengden har den enklere formen

<math>\lambda_{\rm B} = \frac{e^2}{\varepsilon_r k_{\rm B} T}.</math>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Plasmafysikk]]