Bergenhus len
Mal:Kildeløs Bergenhus hovedlen eller slottslen var en administrativ enhet (len) i Norge som gjennom middelalderen omfattet hele Vestlandet og fra midten av 1540-årene også Nord-Norge, med Bjørgvin/Bergen som administrasjonsby og eksporthavn. Bergenhus var et slottslen med festningsverket Bergenhus festning.
I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og den gamle fylkevise inndelingen av Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len.
På 1500-tallet var Norge inndelt i fire hovedlen eller slottslen:
Fra midten av 1540-årene ble Nord-Norge lagt under Bergenhus hovedlen, som i 1560 omfattet følgende underlen:
- Lister len (Vestre Vest-Agder)
- Stavanger (Rogaland)
- Hardanger
- Luster
- Nordfjord
- Sunnmøre
- Helgeland
- Salten
- Lofoten og Vesterålen
- Andenes (Andøya)
- Senja (Søndre Troms)
- Troms (Midt- og Nord-Troms)
- Vardøhus (Finnmark)
Hovedlenet omfattet de resterende delene av dagens Vestland.
Trondheim hovedlen var også underlagt regionaladministrasjonen i Bergen. Til sammen utgjorde de to hovedlenene det nordenfjellske Norge. Norge øst for Lista og sør for Dovre til Båhuslen, ble regnet til det sønnenfjellske Norge.
I 1662 falt lensordningen bort og Bergenhus hovedlen ble til Bergenhus stiftamt.
Skrivemåte
I dansketiden var vanlig skrivemåte på gotisk: .