Bond-albedo

Bond-albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet. Den tar hensyn til alle bølgelengder ved alle fasevinkler, og er et viktig kvantum for å karakterisere et himmellegemes energibalanse. Bond-albedo er oppkalt etter den amerikanske astronomen George Phillips Bond (1825–1865).

For objekter i solsystemet er den relevante vektingen av hver bølgelengde proporsjonal med sol-effektspekrumet. Synlig lys er en viktig bidragsyter til dette fordi over 40 % av solens utstråling er i dette området. Bold albedo angis som en verdi mellom 0 og 1. Fordi alle legemer i det ytre solsystemet alltid observeres med svært lave fasevinkler sett fra jorden, kommer de enenste pålitelige dataene for å måle Bond-albedo fra romfartøy. Opprinnelig ble Bond-albedo definert for sfæriske legemer, men kan også brukes for irregulære objekter.

Faseintegral

Bond-albedo (A) er relatert til geometrisk albedo (p) ved ligningen

$A=pq\frac{}{}$

hvor q er betegnet faseintegral og er gitt i form av den retningsbestemte spredte fluksen I(α) inn i fasevinkelen α (midlet over alle bølgelengder og asimutale vinkler) som

$q=2\underset{0}{\overset{\pi }{\int }}\frac{I(\alpha )}{I(0)}\sin \alpha d\alpha .$

Fasevinkelen α er vinkelen mellom kilden til strålingen (vanligvis solen) og den observerende retningen, og kan variere fra null for lys spredt bakover mot kilden, til 180° for observasjoner mot kilden. For eksempel, i løpet av opposisjon eller ved å se på fullmånen, er α svært liten, mens baklyste objekter eller nymåner har α nær 180°.

Eksempler

Bond-albedo kan være større eller mindre enn den geometriske albedoen, avhengig av overflaten og atmosfæreegenskapene til det aktuelle himmellegemet. Noen eksempler: Mal:Astronomisk albedotabell

Se også

• Albedo

Eksterne lenker

• Mal:Språkikon discussion of Lunar albedo