Deltametoden

Fra testwiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Deltametoden er innen statistikk en metode for å lage en tilnærmet sannsynlighetsfordeling for funksjonen av en testobservator. Metoden kan også regnes som en generalisering av sentralgrenseteoremet,

Envariabel deltametode

Anta en følge av tilfeldige variable Xn som tilfredsstiller

n(Xnθ)LN(0,σ2)

der θ og σ2 er konstanter, og L betyr konvergens i distribusjon/lov. Anta at g() er en kontinuerlig funksjon, så vil

n(g(Xn)g(θ))LN(0,σ2[g(θ)]2)

Bevis i envariabeltilfellet

For en kontinuerlig funksjon g, sier middelverdisetningen at

g(Xn)=g(θ)+g(θ~)(Xnθ)

hvor θ~ ligger mellom Xn og θ. Siden XnPθ må også θ~Pθ. Hvis vi omarrangerer likningen litt og ganger med n får vi

n(g(Xn)g(θ))=g(θ)n(Xnθ)

og ettersom n(Xnθ)PN(0,σ2)g(θ)n(Xnθ)PN(0,σ2[g(θ)]2) og beviset er fullført.

Eksempel

Man ønsker ofte å utføre hypotesetester for parametere i sannsynlighetsfordelinger. I poissonfordelingen betyr dette å teste hypotesen om λ=λ0 mot λλ^. Der λ^ er den observerte, eller estimerte parameteren. Sentralgrenseteoremet gir da at

n(λ^λ0)N(0,λ0)

Problemet med denne testobservatoren er at variansen avhenger helt og holdent på λ. Så spredningen i estimatet avhenger av parameteren vi prøve å estimere. Dette problemet kan man komme rundt med deltametoden. Bruk at g(λ)=λ:

n((λ^λ0)N(0,λ01(2λ0)2)=N(0,14)

Litteratur

  • E. L. Lehman (1998), Elements of Large Sample Theory, Springer

Mal:Autoritetsdata