Kroppsmasseindeks

Fra testwiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Kroppsmasseindeks.

Kroppsmasseindeks (KMI), også kjent som BMI fra det engelske navnet body mass index, er en formel som viser balansen mellom høyde og vekt. Det er en av flere måter å finne ut om en person er over-, normal- eller undervektig eller har fedme. Den har fått mye kritikk i mange år.[1][2][3][4][5][6] Men den er mer tilgjengelig enn andre mål som gir mer korrekte resultater.[7]

Ifølge de mest omfattende medisinske undersøkelsene er BMI-verdi på 22–23 helsemessig mest gunstig, ettersom personer med denne indeksen har lavest dødelighet.[8][9] Men de som har en høyere BMI (>35,3) har en betydelig større sjanse for overlevelse ved en del operasjoner enn de som har en lavere BMI (<23,1).[10]

Bruksområde

BMI er ment til å forutse risiko for kroniske helsetilstander, inkludert hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, type 2 diabetes, luftveissykdommer, hjerneslag, psykiske lidelser, søvnapné, osteoartritt, fysisk smerte og minst 13 typer kreft.[11]

Svakheter og kritikk

Den er dårlig på å bestemme metabolsk helse, for å finne ut hva den er må man ta hensyn til balansen mellom kroppsfett og muskler.[12][2][1] KMI er best til å forutse fremtidig helse, ikke vurdere nåværende helse i en pasient.[2] Det er også et veldig generelt mål, som ikke kan si mye om spesifikke ting.[2] I tillegg tar det ikke hensyn til de mulige ugunstige effektene av slanking og annen vektendring.[1]

Idrettsutøvere kan ha en BMI-verdi på over 25 uten å være overvektige.[2][7][13] BMI skiller ikke mellom kroppsfett og muskler, selv om muskler har høyere vekt (masse) enn fett.[14] I tillegg skiller det ikke mellom hvor fettet ligger, noe som også spiller en rolle når det gjelder helse.[11]

For mye vekt på BMI kan være skadelig slik som all stigma rundt vekt. Det kan for eksempel føre til angst, dårligere medisinsk behandling, diskriminering og vektøkning for dem med ansett som overvektig.[3][15][16][17][4][18][19][20][21] I tillegg går spesielt individer med spiseforstyrrelser uten diagnose hvis de er normalvektige.[4][6]

Formel

BMI er gitt av formelen:

BMI=mh2

Der m er masse i kg og h er høyde i meter. Benevningen for BMI er kg/m2

BMI-verdier[22]

Kategori BMI [kg/m²]
Undervektig < 18,5
Normal kroppsvekt fra 18,5 til 24,9
Overvektig fra 25 til 29,9
Fedme fra 30 til 34,9
Fedme, klasse II fra 35 til 39,9
Fedme, klasse III (ekstrem fedme) > 40

BMI for barn

Tabell over isoBMI
Alder BMI 25 kg/m² BMI 30 kg/m²
(år) Gutter Jenter Gutter Jenter
2 18,41 18,02 20,09 19,81
3 17,89 17,56 19,57 19,36
4 17,55 17,28 19,29 19,15
5 17,42 17,15 19,30 19,17
6 17,55 17,34 19,78 19,65
7 17,92 17,75 20,63 20,51
8 18,44 18,35 21,60 21,57
9 19,10 19,07 22,77 22,81
10 19,84 19,86 24,00 24,11
11 20,55 20,74 25,10 25,42
12 21,22 21,68 26,02 26,67
13 21,91 22,58 26,84 27,76
14 22,62 23,34 27,63 28,57
15 23,29 23,94 28,30 29,11
16 23,90 24,37 28,88 29,43
17 24,46 24,70 29,41 29,69
18 25 25 30 30

Den vanlige BMI-skalaen er definert for voksne personer, og vil være misvisende dersom man ønsker å finne ut om et barn kan defineres med overvekt eller fedme. Det er derfor definert verdier som korrigerer for alder og kjønn for personer under 18 år. Dette kalles isoBMI eller isoKMI.

Historie

BMI ble oppfunnet i 1830-årene av en belgisk statistiker, Adolphe Quetelet som ville beskrive den gjennomsnittlige mannen med sin "Quetelet Indeks". Den ble popularisert under et nytt navn i 1970-årene av psykologen Ancel Keys. BMI ble bevist med en studie på 7 000 sunne, hovedsakelig middelaldrende menn.[3][4]

Referanser

Eksterne lenker

Mal:Autoritetsdata