Lie-derivasjon

Fra testwiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Lie-deriverte av vektor v langs u finnes ved å sammenligne vy med vx i samme punkt x.

Lie-derivasjon er i matematisk analyse en generalisering av den retningsderiverte av skalare funksjoner til å gjelde for vektorer og tensorer.

All derivasjon er basert på muligheten til å sammenligne en variabel størrelse i to nærliggende punkt. Men en vektor kan ikke uten videre bringes entydig til det punkt hvor vektoren den skal sammenlignes med, befinner seg. Parallelltransport gjør dette mulig og leder til kovariant derivasjon av vektorer og tensorer. En annen mulighet er transport av slike størrelser basert på strømlinjene som hvert vektorfelt definerer. Dette danner grunnlaget for Lie-derivasjon som dermed også vil være koordinatuavhengig.

Denne form for derivasjon ble oppdaget av den norske matematiker Sophus Lie i forbindelse med hans arbeider med etablering av teorien for Lie-grupper. I dag benyttes den i mange andre sammenhenger og er spesielt nyttig for undersøkelse av symmetrier i forskjellige grener av teoretisk fysikk.

Definisjon

Et vektorfelt u på en mangfoldighet definerer en strømlinje som er en glatt kurve bestemt ved ett utgangspunkt. Fra kjennskap til komponentene til en generell tensor T i dette punktet kan man beregne tilsvarende verdier av komponentene i andre punkt på kurven. Dette omtales noen ganger som om tensoren flyter eller blir Lie-transportert langs kurven. Dette mentale bildet er basert på at parameteren som beskriver kurven, oppfattes som en tid i mekanikk eller hydrodynamikk. Man kan da tenke seg at en slik flyt- eller strømlinje starter ut i et punkt x på mangfoldigheten når kurveparameteren har verdien Mal:Nowrap og i en retning gitt ved vektorfeltet ux  i det punktet. På samme måte kan tensoren og dens komponenter der angis som 𝐓x .

For en senere parameterverdi Mal:Nowrap går flytlinjen gjennom punktet Mal:Nowrap. Der har tensoren komponenter som inngår i 𝐓x(t) da den er veldefinert over hele mangfoldigheten. Men samtidig er det mulig å beregne hva den ville ha vært hvis den strømmet med langs flytlinjen. Denne kan betegnes med 𝐓x(t) og vil i alminnelighet være litt forskjellig fra 𝐓x(t). Differansen kan benyttes til å beregne den Lie-deriverte av T i punktet xt når parameteren t  blir liten nok.[1]

Denne definisjonen benyttes enklest når den deriverte beregnes i flytlinjens startpunktet x. Da er den gitt ved differansen mellom 𝐓x og 𝐓x(t) etter at den Lie-transporteres tilbake fra xt til x. Kalles denne tensoren '𝐓x(t), vil den ha en Lie-derivert i retning u som kan finnes fra

L𝐮𝐓x=limt01t['𝐓x(t)𝐓x]

I det enkleste tilfelle kan man betrakte en skalar funksjon F(x). Den vil ikke forandres under en slik flyt, og den Lie-deriverte faller sammen med den retningsderiverte D𝐮 av funksjonen. Den kan uttrykkes ved komponentene uμ til retningsvektoren u slik at man har

L𝐮F=uμFxμ

når Einsteins summekonvensjon benyttes og man summerer over de to like indeksene forbundet med koordinatene xμ = Mal:Nowrap på en n-dimensjonal mangfoldighet.

Denne Lie-deriverte av en skalar funksjon kan skrives som L𝐮F=𝐮F når man betrakter tangentvektoren u som en derivasjonsoperator

𝐮=uμμ=u1x1+u2x2++unxn

De partiellderiverte ∂μ opptrer da som basisvektorer eμ på mangfoldigheten. Denne formuleringen benyttes i moderne differensialgeometri og forenkler i stor grad den matematiske notasjonen. For eksempel kan den Lie-deriverte av et vektorfelt v(x) i retning u da skrives som

L𝐮𝐯=[𝐮,𝐯]

hvor på høyre side kommutatoren [𝐮,𝐯]=𝐮𝐯𝐯𝐮 er en ny vektoroperator. Den spiller også en fundamental rolle i kvantemekanikken. På lignende, kompakt vis kan nå Lie-derivasjon av differensialformer og mer generelle tensorer sammenfattes.[2]

Flytlinjer

Et vektorfelt på en n-dimensjonal mangfoldighet kan skrives som u(x) = uμ(x) eμ hvor basisvektorene eμ = ∂μ kan betraktes som tangentvektorer til koordinatlinjene og vil derfor ha varierende retninger på mangfoldigheten. Komponentene Mal:Nowrap til vektoren er skalare funksjoner og vil derfor også variere fra punkt til punkt.

En strømlinje eller flytlinje for et vektorfelt u er en kurve på mangfoldigheten som i hvert punkt har en tangentvektor som sammenfaller med vektorfeltet i det samme punktet. Flytlinjen er da beskrevet ved n funksjoner xμ(t) som avhenger av en parameter t. I hvert punkt har den da en tangentvektor Mal:Nowrap slik at dens koordinater på oppfylle

dxμdt=uμ(x)

Dette er en første ordens differensialligning hvis løsning er bestemt når man angir begynnelsespunktet x0 til kurven for Mal:Nowrap. Med denne grensebetingelsen kan den generelle løsningen skrives som xtμ=xμ(t,x0) hvor x0μ=xμ(0,x0). Hvis xsμ=xμ(s,x0) , vil xt+sμ=xμ(t,xs)=xμ(t+s,x0). For alle mulige valg av begynnelsespunktet x0 vil disse flytlinjene fylle ut mangfoldigheten. Men de vil ikke kunne skjære hverandre da det i hvert punkt kun er én tangentvektor. Flytlinjene sies å utgjøre en kongruens for vektorfeltet.[1]

Eksempel

Flytlinjer i én dimensjon går bare i én retning. Er denne langs x-aksen, kan et generelt vektorfelt skrives som u = uxex. Dette kunne beskrive en vannstråle med et variabelt hastighetsfelt hvor parameteren t er tiden. Tangentvektoren angir da hastigheten til en partikkel i strålen.

Hvis man så antar at vektorfeltet har komponenten Mal:Nowrap, vil posisjonen til partikkelen være bestemt ved Mal:Nowrap. Løsningen av denne differensialligningen finnes ved direkte integrasjon å være Mal:Nowrap når man benytter samme grensebetingelse som tidligere angitt. Den er derfor

x(t,x0)=x01tx0

Man kan nå lett verifisere at den tilfredsstiller x(s+t,x0)=x(s,xt)=xt/(1sxt).

Mer interessant er en todimensjonal mangfoldighet med vektorfeltet Mal:Nowrap. Flytlinjene er da bestemt ved ligningene Mal:Nowrap og Mal:Nowrap. Multipliseres den første med x og den andre med y, får man

ddt(x2+y2)=0

etter å addere dem sammen. Flytlinjene er derfor sirkler der x2+y2=a2 er den kvadrerte radius. Hvis partikkelen ved tiden Mal:Nowrap er i punktet x0μ=(x0,y0) med x02+y02=a2, vil parameterfremstillingen av denne lukkete flytlinjen være

xt=x0costy0sintyt=x0sint+y0cost

Denne løsningen oppfyller de definerende ligningene Mal:Nowrap og Mal:Nowrap samt grensebetingelsen og beskriver en rotasjon i xy-planet. Ved bruk av trigonometriske identiteter følger herav at ved et senere tidspunkt vil posisjonen (xs+t,ys+t) på samme kunne uttrykkes ved (xt,yt) i stedet for (x0,y0).

Eksponensiering

Ved bruk av en Taylor-utvikling kan koordinatene xμ(t) til et vilkårlig punkt på flytlinje beregnes fra et kompakt uttrykk. Det er basert på at dens tangentvektor kan skrives som Mal:Nowrap. Da blir

xμ(t)=(1+tddt+t22!d2dt2+t33!d3dt3+)xμ

hvor de deriverte tas i utgangspunkt for t = 0 der koordinatene skrives som xμ. Den uendelige rekken kan nå uttrykkes ved eksponentialfunksjonen og man har

xμ(t)=etd/dtxμ=et𝐮xμ

Nå er e(s+t)𝐮=es𝐮et𝐮 slik at løsningen på denne formen har den forventete egenskap at e(s+t)𝐮xμ=es𝐮xtμ. Operatorene g(t)=et𝐮 utgjør elementene i den enkleste Lie-gruppe.[3] Den er generert av vektoroperatoren u og har egenskapen g(s+t)=g(s)g(t). Det inverse elementet til g(t) er g1(t)=g(t)=et𝐮 da enhetselementet er g(0)=1.

I det enkle eksemplet i én dimensjon hvor vektorfeltet har bare en komponent, er u = x 2(∂/∂x) og

x(t)=(1+tx2x+t22!x2xx2x+)x=x+tx2+t2x3+t3x4+=x1tx

da den uendelige rekken er geometrisk. Dette er resultatet som tidligere ble funnet ved å løse en differensialligning.

En sirkulær flytlinje er generert av vektoren u = x ∂y - y ∂x. Derfor er Mal:Nowrap og Mal:Nowrap slik at en endelig forskyvning fra (x,y) ved Mal:Nowrap blir

x(t)=et𝐮x=xtyt22!x+t33!y+t44!x+=x(1t22!+t44!+)y(tt33!+t55!+)=xcostysint

og tilsvarende for y(t) når man bruker Taylor-rekkene for de to trigonometriske funksjonene.

Kommutator

Når mangfoldigheten inneholder to vektorfelt u = uμeμ og v = vμeμ, kan man fra et gitt utgangspunkt P  generere flytlinjer i to forskjellige retninger. Hvis man da betrakter en liten forflytning tilsvarende en parameter ε << 1 til et punkt langs v og videre derfra langs u med den samme parameterforandringen, vil man i alminnelighet ikke ankomme samme punkt hvis man starter fra P og først beveger seg langs u og deretter langs v. Det følger fra

eε𝐮eε𝐯eε𝐯eε𝐮=(1+ε𝐮+)(1+ε𝐯+)(1+ε𝐯+)(1+ε𝐮+)=ε2(𝐮𝐯𝐯𝐮)

i grensen hvor parameteren ε → 0. Om man ankommer det samme punktet langs de to forskjellige veiene eller ikke, er derfor bestemt av verdien til kommutatoren

[𝐮,𝐯]=𝐮𝐯𝐯𝐮

Når den er forskjellig fra null, definerer den et nytt vektorfelt som representerer en forflytning i en tredje retning.[1]

Begge vektorfeltene u og v er representert ved førsteordens derivasjonsoperatorer. Når de virker sammen i et produkt, vil de også gi derivasjoner av andre orden. Men i differeransen mellom produktene forsvinner disse bidragene slik at kommutatoren er en ny operator av første orden. Det følger fra en direkte utregning,

[𝐮,𝐯]=uμμ(vνν)vνν(uμμ)=uμv,μννvνu,νμμ=(uνv,νμvνu,νμ)μ

når notasjonen u,νμ=νuμ benyttes. I tillegg kommuterer partiellderivasjoner med hverandre slik at Mal:Nowrap. Kommutatoren av to vektorfelt [𝐮,𝐯]=𝐰=wμ𝐞μ er derfor et nytt vektorfelt med komponenter wμ=uνv,νμvνu,νμ. Dette er av sentral betydning i teorien for Lie-grupper.[3]

Lie-transport

Et punkt x på en flytlinje generert av et vektorfelt u = uν ∂ν vil flyttes til et nytt punkt Mal:Nowrap. Når parameteren t << 1 vll koordinatene til dette nye punktet kunne skrives som

yμ=et𝐮xμ=xμ+t𝐮xμ=xμ+tuμ

når man neglisjerer høyere ordens ledd i rekkeutviklingen av eksponentialfuksjonen. En skalar funksjon vil i dette punktet ha verdien F(y) som uten videre kan sammenlignes med verdien F(x ) i utgangspunktet til flytlinjen. Den Lie-transporterte funksjonsverdien fra y tilbake til x er derfor Mal:Nowrap. Fra definisjonen følger herav at den Lie-deriverte av funksjonen blir

L𝐮F=limt01t[F(xμ+tuμ)F(xμ)]=uμμF=𝐮F=D𝐮F

som sammenfaller med den retningsderiverte av funksjonen.[4]

Vektorfelt

For den Lie-deriverte av et v = vμeμ langs den samme flytlinjen definert ved u, vil Lie-transporten av komponentene vμ fra y til x være den samme som for en skalar funksjon. Men basisvektorene Mal:Nowrap vil være forskjellig fra basisvektorene Mal:Nowrap. Sammenhengen er gitt ved transformasjonen Mal:Nowrap. Den betyr at

𝐞ν(y)=yν=xμyνxμ=(δνμtu,νμ)μ=𝐞ν(x)tu,νμ𝐞μ(x)

Fra definisjonen av den Lie-deriverte kan nå denne beregnes og blir

L𝐮𝐯=limt01t[vν(xμ+tuμ)(𝐞νtu,νμ𝐞μ)vν(xμ)𝐞ν]=(uνv,νμvνu,νμ)𝐞μ=[𝐮,𝐯]

På samme måte følger at

L𝐮(F𝐯)=(L𝐮F)𝐯+F(L𝐮𝐯)

slik at Lie-derivasjon oppfyller Leibniz' produktregel.

Differensielle former

Basisformene på mangfoldigheten er gitt ved differensialene dxμ slik at en generell 1-from kan skrives som Mal:Nowrap når man igjen benytter Einsteins summekonvensjon. Mens komponentene vil transformere som skalare funksjoner under Lie-transport, vil basisformene i de to punktene Mal:Nowrap være forbundet ved

𝐝yν=𝐝xν+tu,μν𝐝xμ

Dermed blir den Lie-deriverte av 1-formen

L𝐮ω=limt01t[ων(xμ+tuμ)(𝐝xν+tu,μν𝐝xμ)ων(xμ)𝐝xν]=(uνωμ,ν+ωνu,μν)𝐝xμ

Dette resultatet kan også finnes ved ytre derivasjon 𝐝ω=ωμ,ν𝐝xν𝐝xμ og kontraksjon i𝐮ω=ω,𝐮=ωμuμ av formen med vektoren u. Hvis nå den ytrederiverteo blir tatt av denne kontraksjonen og addert til kontraksjonen med u av 𝐝ω, ser man at

𝐝(i𝐮ω)+i𝐮(𝐝ω)=(ωνu,μν+uνων,μ)𝐝xμ+uν(ωμ,νων,μ)𝐝xμ=(ωνu,μν+uνωμ,ν)𝐝xμ

Den Lie-deriverte av formen kan derfor skrives som

L𝐮ω=(𝐝i𝐮+i𝐮𝐝)ω

og er uavhengig av koordinater. Selv om resultatet her er utledet for en 1-form, viser det seg å være gyldig for en vilkårlig k-form og bærer navnet til Élie Cartan.[5]

Fra disse generelle egenskapene til den Lie-deriverte av differensialformer, finner man for eksempel også viktige konsekvenser som

[L𝐮,L𝐯]ω=(L𝐮L𝐯L𝐯L𝐮)ω=L[𝐮,𝐯]ω

og

L𝐮(αβ)=(L𝐮α)β+α(L𝐮β)

som er Leibniz' produktregel for vilkårlige differensialformer α og β.[4]

Tensorer

Ved bruk av produktregelen som Lie-derivasjon oppfyller, kan også dens effekt på tensorer finnes. Det kan illustreres ved å betrakte tilfellet når den er av andre grad med en kovariant og en kontravariant indeks,

𝐓=Tνμ𝐞μ𝐝xν

Den deriverte i retning u er da

L𝐮𝐓=(L𝐮Tνμ)𝐞μ𝐝xν+Tνμ(L𝐮𝐞μ)𝐝xν+Tνμ𝐞μ(L𝐮𝐝xν)

hvor den Lie-deriverte av komponentene er gitt ved den retningsderiverte Du og

L𝐮𝐞μ=u,μν𝐞ν,L𝐮𝐝xν=u,μν𝐝xμ

Etter navneskifte på noen av indeksene kan resultatet skrives som

L𝐮𝐓=(Tν,λμuλTνλu,λμ+Tλμu,νλ)𝐞μ𝐝xν

Anvendelser på tensorer av høyere rang kan herav lett finnes. Når tensoren bare har kovariante og fullstendig antisymmetriske komponenter, vil denne fremgangsmåten sammenfalle med hva som tidligere ble funnet for den Lie-deriverte av en differensialform.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 B.F. Schutz, Geometrical methods of mathematical physics, Cambridge University Press, England (1982). ISBN 0-521-29887-3.
  2. R. Penrose, The Road to Reality, Jonathan Cape, London (2004). ISBN 0-224-04447-8.
  3. 3,0 3,1 R. Gilmore, Lie Groups, Lie Algebras and Some of Their Applications, John Wiley & Sons, New York (1974). ISBN 0-471-30179-5.
  4. 4,0 4,1 C. von Westenholz, Differential Forms in Mathemaical Physics, North-Holland Publishing Company, Amsterdam (1981). ISBN 0-444-85437-1
  5. M. Nakahara, Geometry, Topology and Physics, IOP Publishing, Bristol UK (1990). ISBN 0-85274-095-6.

Mal:Autoritetsdata