Oppløsning (massespektrometri)

I massespektrometri er oppløsning et mål på evnen til å skille to topper med litt forskjellige masse-til-ladningsforhold ΔM, i et massespektrum.

Oppløsning og oppløsningsevne

Det er to forskjellige definisjoner av oppløsning og oppløsningsevne i massespektrometri.

IUPAC-definisjon

IUPAC-definisjonen for oppløsning i massespektrometri er:

$R=\frac{M}{\mathrm{\Delta }M}=\text{Oppløsning}$

der ΔM er oppløsningsevnen og M er massen til (den andre) toppen.

Hvor en større oppløsning indikerer en bedre separasjon av topper. Denne definisjonen brukes i en rekke massespektrometritekster. Denne bruken er også antydet av begrepet "høyoppløselig massespektrometri."

En høy oppløsningsverdi tilsvarende god separasjon av topper er lik konvensjonen brukt med kromatografiseparasjoner, selv om det er viktig å merke seg at definisjonene ikke er de samme. Høy oppløsning som indikerer bedre toppseparasjon brukes også i ionmobilitetsspektrometri.

Oppløsningsevne definisjon

Noen massespektrometrister bruker definisjonen som ligner på definisjoner som brukes i noen andre felt innen fysikk og kjemi. I dette tilfellet er oppløsningskraft definert som:

$R=\frac{M}{\mathrm{\Delta }M}=\text{Oppløsningsevne}$

Minimum topp separasjon ΔM som gjør det mulig å skille mellom to ionearter kalles da:

$\mathrm{\Delta }M=\text{Oppløsning}$

Oppløsning og oppløsningsevne, når definert på denne måten, er i samsvar med IUPAC-anbefalinger for mikroskopi, optisk spektroskopi og ionmikroskopi (SIMS) men ikke gasskromatografi. Denne definisjonen vises også i noen massespektrometri-tekster.

Måling av topp separasjon

Det er flere måter å definere minimum topp separasjon ΔM i massespektrometri, derfor er det viktig å rapportere metoden som brukes for å bestemme masseoppløsning når man rapporterer verdien. De to mest brukte er definisjon av toppbredde og daldefinisjon.

Definisjon av toppbredde

I definisjonen av toppbredde er verdien av ΔM bredden på toppen målt ved en spesifisert brøkdel av topphøyden, for eksempel 0,5%, 5%, 10% eller 50%. Sistnevnte kalles full bredde ved halv maksimum (FWHM).

Daldefinisjonen

Dalsdefinisjonen definerer ΔM som den nærmeste avstanden mellom to topper med lik intensitet med dalen (laveste signalverdi) mellom dem mindre enn en spesifisert brøkdel av topphøyden. Typiske verdier er 10% eller 50%. Verdien oppnådd fra en toppbredde på 5% tilsvarer omtrent en dal på 10%.