Vitenskapsåret 1573

Mal:Årstall Emne Vitenskapsåret 1573 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1573.

Tratado de cosas de Astronomia y Cosmographia y Philosophia Natural

Jogn Caius

Astronomi

• Tycho Brahe fikk publisert avhandlingen «De nova et nullius ævi memoria prius visa stella», delvis oversatt til dansk som «Om den nye og aldrig siden Verdens begyndelse i nogen tidsalders erindring før observerede stjerne ...». Boken etablerte begrepet nova. København.
• Giovanni Battista Benedetti fikk publisert avhandlingen «De gnomonum umbrarumque solarium usu liber» (Om fri bruk av gnomoners solskygge), med beskrivelse av solur. Venezia.

Matematikk

• Valentin Otho foreslo tilnærmingen $\pi =\frac{355}{113}$ . Wittenberg.
• Juan Pérez de Moya fikk publisert flere lærebøker: «Tratado de matemáticas», «Tratado de Geometría» og «Tratado de cosas de Astronomia y Cosmographia y Philosophia Natural». Alcalá de Henares.

Medisin og fysiologi

• Paracelsus' verk om kirurgi, «Die grosse Wundartzney», ble publisert posthumt i latinsk oversettelse under tittelen «Chirurgia Magna», og sikret det derved en større utbredelse i Europa. Basel.
• Juan Huarte fikk publisert avhandlingen «Examen de ingenios para las ciencias» (Undersøkelse av bevissthet for vitenskapene), men diskusjon av hvordan fysiologi og psykologi henger sammen. Pamplona.
• Volcher Coiter fikk publisert verket «Externarum et Internarum Principalium Humani Corporis» (Det viktigste ytre og indre av menneskekroppen).

Institusjoner

• Berlin botaniske hage ble opprettet.

Fødsler

• 20. januar – Simon Marius (død 1624), tysk astronom.
• 25. juli – Christoph Scheiner (død 1650), tysk astronom.
• Ukjent dato − Juan de Pablo Bonet (død1633), spansk pionér i døveundervisning.

Dødsfall

• 31. mars – Guillaume Le Testu (født mellom 1509 og 1512), fransk oppdagelsesreisende.
• 29. juli – John Caius (født 1510), engelsk lege og naturhistoriker.