Hyperbolsk funksjon

Fra testwiki
Sideversjon per 17. mai 2024 kl. 12:13 av imported>Sjauer (growthexperiments-addlink-summary-summary:2|0|1)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hvert punkt på hyperbelen x2y2=1 har kartesiske koordinater (coshA, sinhA) der arealet A er den hyperbolske vinkelen.

Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel. De er analoge til de mer vanlige trigonometriske funksjonene som er forbundet med egenskaper til sirkelen. På samme måte er de hyperbolske funksjonene forbundet med egenskaper til hyperbelen. De viktigste av disse funksjonene er sinh (sinus hyperbolicus), cosh (cosinus hyperbolicus) og tanh (tangens hyperbolicus).

De ble først studert av den sveitsiske matematiker Leonhard Euler noen få år før 1750. Men deres geometriske innhold og matematiske betydning ble klarlagt vel ti år senere av den italienske matematiker Vincenzo Riccati og hans samtidige Johann Heinrich Lambert. Den sistnevte har også gitt funksjonene de navnene som fremdeles brukes. Han kom frem til dem i forbindelse med sine undersøkelser av det som i dag kalles hyperbolsk geometri.

De trigonometriske funksjonene sin og cos kan benyttes til å parametrisere en sirkel. I et kartesisk koordinatsystem er denne beskrevet ved ligningen x2+y2=1 når den har radius r=1. Ved å skrive x=cosα og y=sinα hvor vinkelen α angir et punkt på sirkelen målt fra xaksen, følger den fundamentale sammenhengen

cos2α+sin2α=1

I samme, kartesiske koordinatsystem er en hyperbel beskrevet ved ligningen x2y2=1. De to viktigste, hyperbolske funksjonene kan nå defineres ved parametriseringen x=cosha og y=sinha hvor den variable a kalles den hyperbolske vinkelen. Den kan identifiseres med arealet som er begrenset av hyperbelen vist i figuren. Innsatt vil disse to funksjonene derfor måtte oppfylle den fundamentale ligningen

cosh2asinh2a=1

I motsetning til de trigonometriske funksjonene, kan disse to hyperbolske funksjonene derfor ta vilkårlige store verdier. Den tredje hyperbolske funksjonen er definert som tanha=sinha/cosha og tar verdier som alltid ligger mellom 1 og +1. Likedan kan man definere cotha=1/tanha som kan ta vilkårlige verdier.

Definisjoner

Hyperbolsk cosinus (blå), hyperbolsk sinus (rød) og hyperbolsk tangens (grønn).

Det geometriske innholdet til funksjonene som følger fra egenskaper ved hyperbelen, kan videre benyttes til å vise at de kan eksplisitt uttrykkes ved Eulers eksponensialfunksjon. Kalles argumentet nå for x, finner man da at

  • Hyperbolsk cosinus:
coshx=ex+ex2=e2x+12ex
  • Hyperbolsk sinus:
sinhx=exex2=e2x12ex
  • Hyperbolsk tangens:
tanhx=sinhxcoshx=exexex+ex=e2x1e2x+1

Dette kan også tas som definisjonene av disse tre funksjonene. Videre er det vanlig å definere i tillegg de følgene funksjonene

  • Hyperbolsk cotangens:
cothx=coshxsinhx=ex+exexex=e2x+1e2x1
  • Hyperbolsk secans:
sechx=(coshx)1=2ex+ex=2exe2x+1
  • Hyperbolsk cosecans:
cschx=(sinhx)1=2exex=2exe2x1

Algebraiske identiteter

Fra definisjonene kan man nå lett verifisere at den fundamentale identiteten

cosh2xsinh2x=1

er oppfylt.

Dersom en dividerer med cosh2x på begge sider av likhetstegnet får en:

1tanh2x=sech2x.

Dersom en dividerer med sinh2x på begge sider av likhetstegnet får en:

coth2x1=csch2x.

Videre følger addisjonssetningene

sinh(x+y)=sinhxcoshy+coshxsinhy
cosh(x+y)=coshxcoshy+sinhxsinhy

De er analoge til relasjonene for de tilsvarende trigonometriske funksjonene med summen av to vinkler som argument. Setter man her x=y, følger det fra den første identiteten at

sinh2x=2sinhxcoshx,

mens fra den siste følger det at

cosh2x=cosh2x+sinh2x=2cosh2x1=2sinh2x+1

Derfor har man også at

cosh2x=12(cosh2x+1)
sinh2x=12(cosh2x1)

På samme måte gjelder

tanh(x+y)=tanhx+tanhy1+tanhxtanhy

slik at

tanh2x=2tanhx1+tanh2x

Herav følger de tilsvarende relasjonene

sinh2x=2tanhx1tanh2x,cosh2x=1+tanh2x1tanh2x

Deriverte

Ettersom den deriverte av eksponensialfunksjonen tilfredsstiller

ddxex=ex,

er de deriverte av de hyperbolske funksjonene ganske enkelt gitt ved

ddxsinhx=coshxddxcoshx=sinhx

Det kan så benyttes til å vise at

ddxtanhx=1tanh2x=sech2x=1cosh2xddxcothx=1coth2x=csch2x=1sinh2xx0ddxsechx=tanhxsechxddxcschx=cothxcschxx0

Taylor-utviklinger

Fra Taylor-rekken til eksponensialfunksjon følger direkte at

sinhx=x+x33!+x55!+x77!+=n=0x2n+1(2n+1)!

og viser tydelig at det er en odde funksjon, nemlig sinh(x)=sinhx. På samme måte er

coshx=1+x22!+x44!+x66!+=n=0x2n(2n)!

i overensstemmelse med at den er en like funksjon, nemlig cosh(x)=coshx. Taylor-rekken til tangens-funksjonene blir dermed

tanhx=xx33+2x51517x7315+=n=122n(22n1)B2nx2n1(2n)!,|x|<π2
cothx=x1+x3x345+2x5945+=x1+n=122nB2nx2n1(2n)!,0<|x|<π

der B(n) er n-te det Bernoulli-tallet.

Hyperbolsk vinkel

Det røde arealet er den halve, hyperbolske vinkelen for punktet (cosha, sinha) på hyperbelen.

Alle likhetspunkter mellom hyperbolske og trigonometriske funksjoner gjør det også naturlig å spørre om det geometriske innholdet av den hyperbolske vinkelen, det vil si argumentet i de hyperbolske funksjonene.

Betrakter man en sirkel x2+y2=1, kan den parametrisere ved funksjonene x=cosθ og y=sinθ der θ er en vinkel som varierer mellom 0 og 2π. Samtidig gir den arealet A av en sektor til sirkelen som ligger mellom 0 og θ  som A = θ/2, noe som følger direkte fra arealene til små, likesidet trekanter som den kan bli delt opp i.

Men alternativt kan dette arealet også finnes fra arealet av den rettvinklete trekanten med grunnlinje cos θ  og høyde sin θ  pluss den delen som ligger utenfor trekanten og under sirkelen. Det betyr at

A=12sinθcosθ+cosθ1dx1x2

Integralet her kan utføres ved å skrive x = cos α og benytte at den vanlige, trigonometriske identiteten for sin2α uttrykt ved cosinus til den dobbelte vinkel. Det gir

A=12sinθcosθ+0θdαsin2α=12sinθcosθ+θ214sin2θ=θ2

som er det forventete resultatet.

For hyperbelen x2y2=1 kan man nå gjøre det samme. En sektor defineres her på tilsvarende måte ved det området som er begrenset av en radiell linje fra origo til et punkt Mal:Nowrap på hyperbelen og hyperbelbuen over x-aksen. Den har et areal A som nå er gitt ved en trekant minus den delen som ligger under hyperbelbuen, det vil si

A=12sinhacosha1coshadxx21

Ved å innføre her den nye variable x = cosh α og benytte identiteteten som knytter sinh2α  til cosh2α, finner man

A=12sinhacosha+a214sinh2a=a2

etter å ha benyttet at sinh2a=2sinhacosha. Det hyperbolske argumentet kan derfor igjen forstås som arealet av en sektor som er definert på tilsvarende vis som for en sirkel.

Inverse hyperbolske funksjoner

Plot av invers hyperbolsk funksjon arsinhx.
Plot av invers hyperbolsk funksjon arcoshx.
Plot av invers hyperbolsk funksjon artanhx.

Da argumentet til de hyperbolske funksjonene har betydning av et areal, kalles de inverse funksjonene ofte for arealfunksjoner. For eksempel, den inverse funksjonen til sinh kalles derfor arsinh og den inverse til cosh er arcosh. De må alle oppfylle det basale kravet til inverse funksjoner, for eksempel må

arsinh(sinhu)=u

Denne ligningen kan nå løses ved å skrive x=sinhu slik at u=arsinhx. Ved å bruke definisjonen av hyperbolsk sinus, finner man direkte ligningen

eueu=2x

eller

e2u2xeu1=0

som er en andregradsligning for eu. Da denne må være positiv, er det bare en løsning

eu=x+x2+1

eller

arsinhx=ln(x+x2+1)

Det er lett å sjekke at dette stemmer da

x+x2+1=sinhu+coshu=eu

På samme måte for de andre funksjonene finner man så tilsvarende at

arcoshx=ln(x+x21);x1
artanhx=12ln1+x1x;|x|<1
arcothx=12lnx+1x1;|x|>1

Deriverte

ddxarsinhx=1x2+1
ddxarcoshx=1x21
ddxartanhx=11x2
ddxarcothx=11x2

Taylor-utviklinger

arsinhx=x(12)x33+(1324)x55(135246)x77+=n=0((1)n(2n)!22n(n!)2)x2n+1(2n+1),|x|<1
arcoshx=ln2x((12)x22+(1324)x44+(135246)x66+)=ln2xn=1((2n)!22n(n!)2)x2n(2n),x>1
artanhx=x+x33+x55+x77+=n=0x2n+1(2n+1),|x|<1

og hvorfra man også har:

arcothx=artanh(1/x)

Standardintegral

Fra de deriverte av de vanlige, hyperbolske funksjonene følger direkte integralene

sinhaxdx=1acoshax+C
coshaxdx=1asinhax+C
tanhaxdx=1aln(coshax)+C
cothaxdx=1aln(sinhax)+C

hvor C  er en integrasjonskonstant. Andre integral kan uttrykkes ved de inverse funksjonene. For eksempel, i integral som involverer √(x2 + a2) kan man sette Mal:Nowrap slik at kvadratroten Mal:Nowrap. Sammen med Mal:Nowrap gir det for eksempel integralet

dxx2+a2=arsinhxa+C

Samme metode med Mal:Nowrap gir likedan

dxx2a2=arcoshxa+C,

mens substitusjonen Mal:Nowrap gjør det mulig å gjøre integralet

dxa2x2=1aartanhxa+C

når |x| < |a|. Hvis ikke, er svaret gitt ved arcoth(x/a). Mer kompliserte integral kan finnes med de samme substitusjonene analogt med tilsvarende integral som kan uttrykkes ved trigonometriske funksjoner.

Komplekse hyperbolske funksjoner

Eksponensialfunksjon en ex kan utvides til å gjelde for alle komplekse argument z = x + iy. Den resulterende, komplekse funksjonen

ez=ex+iy=exeiy=ex(cosy+isiny)

er da definert i hele det komplekse planet med verdier som finnes fra Eulers likhet. Den samme utvidelsen kan benyttes til å definere de tilsvarende, komplekse utvidelsene sinhz og coshz av de hyperbolske funksjonene. De vil dermed bli periodiske med periode 2π i i den imaginære retningen. Her er i den imaginære enheten. Egenskapene til de deriverte funksjonene vil dermed være de samme som for de reelle funksjonene gitt tidligere og finnes ganske enkelt derav ved å la xz.

Hyperboliske funksjoner i det kompleks planet. Fargene angir deres verdier som er komplekse tall:
sinhz coshz tanhz cothz

De tidligere addisjonsteoremene gjelder også for disse komplekse utvidelsene slik at man har

cosh(x+iy)=coshxcosy+isinhxsinysinh(x+iy)=sinhxcosy+icoshxsiny

Herav følger de viktige sammenhengene

coshiy=cosysinhiy=isinytanhiy=itany

som også kan leses direkte ut av definisjonene for disse funksjonene.

Lorentz-transformasjonen

Hyperbolske funksjoner kan benyttes i spesiell relativitetsteori til å beskrive Lorentz-transformasjoner mellom forskjellige inertialsystem. For eksempel, en slik transformasjon mellom et system med koordinatene (x',t') som beveger seg med konstant hastighet v langs x - aksen i forhold til et annet system med koordinatene (x,t) kan skrives som

x=xcoshθ+ctsinhθct=ctcoshθ+xsinhθ

hvor c er lyshastigheten. Her er videre

coshθ=11v2/c2

den berømte Lorentz-faktoren og

sinhθ=v/c1v2/c2

slik at cosh2θ - sinh2θ = 1. Derfor er Mal:Nowrap slik at dette tidromintervallet er uforandret eller invariant under Lorentz-transformasjonen. Man kan betrakte den som en vanlig rotasjon i et rom hvor tidskoordinaten er it med i imaginær enhet, altså imaginær.

Rapiditet

Parameteren θ  i Lorentz-transformasjonen er i utgangspunktet et areal, men kalles i fysikken for rapiditet og benyttes til å uttrykke hastigheten til en partikkel. Sammenhengen mellom de to størrelsene er gitt ved

v=ctanhθ

eller ved den inverse relasjonen θ = artanh(v/c). Mens den fysiske hastigheten til en partikkel aldri kan bli større en lyshastigheten, kan dens rapiditet bli vilkårlig stor. Derfor brukes rapiditet ofte for å skille mellom hastighetene til ekstremt relativistiske partikler, for eksempel i elementærpartikkelfysikken.

Betrakter man en partikkel med hastighet u'  langs x' - aksen i (x',t') - systemet, vil den ha en hastighet i Mal:Nowrap - systemet som er gitt ved den relativistiske formelen

u=u+v1+uv/c2

for addisjon av hastigheter. Bare ved hastigheter mye mindre enn lyshastighetn forenkles denne til det vanlige resultatet Mal:Nowrap. Med bruk av rapiditeter er Mal:Nowrap og Mal:Nowrap slik at denne formelen ikke er noe annet enn uttrykket for hyperbolsk tangens til en sum av to areal,

tanh(ϕ+θ)=tanhϕ+tanhθ1+tanhϕtanhθ

Det betyr at rapiditene ganske enkelt adderer seg som φ = φ' + θ selv ved meget store hastigheter.

Hvis en partikkel med masse m ligger i ro i (x',t') - systemet, vil den der ha energien Mal:Nowrap og impuls Mal:Nowrap. Sett fra Mal:Nowrap - systemet vil den bevege seg langs x -aksen med hastighet v. Energien og impulsen til den vil da være gitt ved den samme Lorentz-transformasjonen, det vil si

p=mcsinhθE=mc2coshθ

Rapiditeten til partikkelen kan nå skrives som

θ=artanhpcE=12lnE+pcEpc

Dette uttrykket er også gyldig når partikkelen beveger seg i en vilkårlig retning med impulsen p. For en masseløs partikkel som fotonet har det liten mening å benytte rapiditet da det beveger seg med lyshastigheten i alle inertialsystemer.

Litteratur

  • M. Abramowitz and I.A. Stegun, Handbook of Mathematical Functions with Formulas, Graphs, and Mathematical Tables, Dover Books, New York (1964). ISBN 0-486-61272-4.

Eksterne lenker

Mal:Autoritetsdata