Lp-rom

Fra testwiki
Sideversjon per 6. sep. 2021 kl. 11:12 av imported>4ingBot (Eksterne lenker: autoritetsdata mm. using AWB)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Innen matematikk er Mal:Math-rommene funksjonsrom definert som en naturlig generalisering av p-normen for endeligdimensjonale vektorrom. De kalles også for Lesbesgue-rom, navngitt etter Henri Lebesgue. Mal:Math-rom er også Banachrom, og utgjør en viktig klasse av topologiske vektorrom innen funksjonalanalyse. De spiller en nøkkelrolle i matematisk analyse av mål- og sannsynlighetsrom, og er derfor også viktig for det teoretiske grunnlaget for og diskusjonen rundt problemer innenfor blant annet fysikk, statistikk og finans.

Definisjon

La (Ω,A,μ) være et målrom og 0<p kan man definere en norm gitt ved

||f||p=(Ω|f|pdμ)1/p

for p<, og

||f||=inf{M:|f|M}

nesten overalt (med hensyn til målet μ). Da er det korresponderende Lp-rommet er definert som mengden av A-målbare funksjoner der dette integralet konvergerer (er endelig).[1]

Man kan tenke på Lp-rom som en generalisering av L2-rom, mengden av kvadratiske integrerbare funksjoner, der disse er definert som mengden av funksjoner hvis

|f|2=(Ω|f|2dμ)1/2

er endelig. Dette tilsvarer normen indusert av det generelle indreproduktet

f,g=Xfgdμ

definert over et funksjonsrom.

Lp-rom over n

Dersom Ωn er det vanlig å referere til Lp-rommet som Lp(Ω).[1]

Lp-rom over følgerom

Dersom μ er tellemålet er det vanlig å referere til Lp-rommet som 𝓁p(Ω), eller bare 𝓁p.[1]

Egenskaper

Grunnleggende egenskaper

For alle Lp-rom gjelder følgende:[1]

  1. For alle fLp og alle skalarer α gjelder
    ||αf||p=|α|||f||p
  2. Lp er et vektorrom
  3. For alle fLp finnes det en følge av enkle funksjoner {sn}n=1 i Lp som konvergerer til f nesten overalt:
    1. snf
    2. ||fsn||p0
    3. Ω|sn|pdμΩ|f|pdμ

Hölders ulikhet

Hvis p og q er to (utvidet reelle) tall, slik at 1p og 1p, og slik at 1p+1q=1, og f,g to A-målbare funksjoner, har vi at

||fg||1=Ω|fg|dμ||f||p||g||p

med likhet for p > 1 hvis og bare hvis det finnes to konstanter α,β som ikke begge er 0, slik at

α|f|p=β|g|q.[1]

Dette kalles for Hölders ulikhet, og hvis p=q=2 får vi Cauchy–Schwarz’ ulikhet.

Dersom vi jobber med funksjonsrom over , der Ω f.eks. kan være et interval [a,b] kan ulikheten uttrykkes som

ab|fg|dx||f||p||g||p.

Minkowskis ulikhet

La 1p igjen. Da gjelder

||f+g||p||f||p+||g||p

for alle f,gLp(μ).[1]

Dette kalles for Minkowskis ulikhet.

Riesz' teorem

For 1p er (Lp(μ),||||p) et komplett metrisk rom med hensyn på normen gitt ved ||||p, altså et Banach-rom.[1]

Dette kalles for Riesz' teorem. For 0<p<1 har vi at Lp fortsatt er et vektorrom, men Mal:Matte er ikke lenger en norm – derimot kan man vise at det er en metrikk, så for 0<p<1 er Lp et metrisk rom.[1] For p=2 er Lp også et Hilbertrom.

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Mal:Autoritetsdata