De Moivres formel

Fra testwiki
Sideversjon per 24. okt. 2023 kl. 09:33 av imported>Komma154 (growthexperiments-addlink-summary-summary:2|0|0)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
De Moivres formel er en direkte konsekvens av Eulers formel i det komplekse planet.

De Moivres formel er et matematisk uttrykk som forbinder komplekse tall med trigonometri. Den sier at for hvert reelt tall x og heltall n har man sammenhengen

(cosx+isinx)n=cosnx+isinnx

hvor i er den imaginær enhet, det vil si i 2 = -1.

En indirekte utgave av formelen ble først publisert av Abraham de Moivre på begynnelsen av 1700-tallet, men ble mer systematisk formulert av Leonhard Euler noen tiår senere. Den er da en direkte konsekvens av Eulers formel eix=cosx+isinx og egenskapen (eix)n=einx til eksponentialfunksjonen.

Formelen kan utvides til å gjelde for det mer generelle tilfellet der n er et rasjonalt tall. Den man da benyttes til å beregne n-te enhetsrøtter, det vil si komplekse løsninger av ligningen Mal:Nowrap. Historisk har disse spilt en viktig rolle innen tallteori.

Noen anvendelser

Når n = 2 sier formelen at

(cosx+isinx)2=cos2x+2isinxcosxsin2x=cos2x+isin2x

Ved å sammenligne de reelle og imaginære leddene på begge sider, finner man sammenhengene

cos2x=cos2xsin2xsin2x=2sinxcosx

De er to av de viktigste, trigonometriske identitetene.

På samme måte kan binomialformelen benyttes for n = 3 og gir

(cosx+isinx)3=cos3x+3isinxcos2x3sin2xcosxisin3x=cos3x+isin3x

Nå betyr dette at

cos3x=4cos3x3cosxsin3x=3sinx4sin3x

som man finner etter å ha benyttet Pythagoras' setning sin2x+cos2x=1. Slik kan man fortsette og finne uttrykk for sinnx og cosnx ved enklere, trigonometriske funksjoner.[1]

Enhetsrøtter

De tre enhetsrøttene i det komplekse planet for n = 3.

Da cos = 1 og sin = 0 når φ = 2π k/n når både k og n er heltall, gir de Moivres formel at løsningene til ligningen Mal:Nowrap med Mal:Nowrap er gitt som

z=cos2πkn+isin2πkn

Det finnes k slike forskjellige røtter som er verdiene til disse komplekse tallene for k = 0,1,2,..,n - 1. I det komplekse planet tilsvarer de en oppdeling av enhetssirkelen i n like store deler. Ligningen omtales derfor også som sirkeldelingsligningen.[2]

Enhetsrøttene spiller en avgjørende rolle ved løsning av mer generelle polynomligning. For eksempel gjorde Niels Henrik Abel bruk av dem i forbindelse med løsninger av femtegradsligningen. Galois-teori sier at de alle kan reduseres til de tre basale regneartene, det vil si addisjon, multiplikasjon og rotuttrekning.[2]

Referanser

  1. T. Lindstrøm, Kalkulus, Universitetsforlaget, Oslo (2016). ISBN 978-82-15-02710-4.
  2. 2,0 2,1 J. Reed og J. Aarnes, Matematikk i vår tid: En introduksjon, Universitetsforlaget, Oslo (1967).

Litteratur

Mal:Autoritetsdata