Laplace-operator

Fra testwiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Laplace-operator er en differensiell vektor-operator i matematikk, definert som divergensen til gradienten til en funksjon i et euklidsk rom. Laplace-operatoren anvendt på en funksjon f skrives som regel som f, 2f eller Δf, der er nabla-operatoren[1].

Definisjon

Laplace-operatoren er en andreordens differensialoperator som i kartesiske koordinater er gitt ved:

Δf=2f=f.

Merk at f må være to ganger deriverbar og at er definert ved:

=(x1,,xn).

Forskjellige koordinatsystem

Hvordan Laplace operatoren uttrykkes, avhenger av koordinatsystemet.

To dimensjoner

I et kartesisk koordinatsystem er Laplace operatoren gitt ved

Δf=2fx2+2fy2

der x og y er standard kartesiske koordinater i xy-planet.

I et polarkoordinatsystem er Laplace operatoren gitt ved

Δf=1rr(rfr)+1r22fθ2=2fr2+1rfr+1r22fθ2.

der r er avstand fra origo og θ er vinkel i forhold til det man vil kalle x-aksen i et kartesisk koordinatsystem.

Tre dimensjoner

I et kartesisk koordinatsystem er Laplace operatoren gitt ved

Δf=2fx2+2fy2+2fz2.

der x, y og z er standard kartesiske koordinater i xyz-rommet.

I sylinderkoordinater er Laplace operatoren gitt ved

Δf=1ρρ(ρfρ)+1ρ22fφ2+2fz2.

der r er avstand fra origo til projeksjonen i xy-planet, θ er vinkel i forhold til det man vil kalle x-aksen i et kartesisk koordinatsystem, og z er høyden.

I kulekoordinater er Laplace operatoren gitt ved

2Φ=1r2r(r2Φr)+1r2sinθθ(sinθΦθ)+1r2sin2θ2Φϕ2.

der r er avstand fra origo og (θ,ϕ) angir vinkelen.

Se også

Referanser

Mal:Autoritetsdata