Omvendt funksjonsteorem

Fra testwiki
Hopp til navigering Hopp til søk

I matematisk analyse gir det omvendt funksjonsteorem betingelser for når en funksjon har en lokal invers. Teoremet gir også en formel for den deriverte til den omvendte funksjonen.

Formulering av teoremet

Teoremet finnes i to versjoner, én i en-variabel-analyse, og en i fler-variabel-analyse. For funksjoner med én variabel sier teoremet følgende: Anta at f er en kontinuerlig funksjon med kontinuerlige deriverte, og at f(a)0 i et punkt a. Da finnes en omegn U om a slik at f restringert til U er injektiv, og slik at om V=f(U) er verdimengden til f, så er den omvendte funksjonen g:VU kontinuerlig deriverbar, og tilfredsstiller

(f1)(b)=1f(a).

For funksjoner av flere variabler er påstanden helt analog. Den er som følger: Anta at Un er en åpen mengde og at 𝐅:Um har kontinuerlige partiellderiverte. Anta at x¯U og at Jacobi-matrisen 𝐅(x¯) er inverterbar. Da finnes en åpen omegn U0U om x¯ slik at 𝐅 restringert til U0 er injektiv. Verdimengden V til denne restriksjonen er en omegn om y¯=𝐅(u¯), og den omvendte funksjonen 𝐆:VU0 er deriverbar i y¯ med Jacobi-matrise

𝐆(y¯)=𝐅(x¯)1.

Eksempel

Vi tar et eksempel med en funksjon med to variable. La 𝐅:22 være definert ved 𝐅(x,y)=(x4y4,xy). Vi skal undersøke om funksjonen er inverterbar nær punktet (1,0). Jacobi-matrisen gitt ved

𝐅(x,y)=(4x34y3yx).

Dermed er Jacobi-determinanten gitt ved det𝐅(x,y)=4x44y4. Setter vi inn for (1,0), får vi at determinanten er ikke-null. Det følger da fra teoremet at det finnes en omegn om (1,0) slik at funksjonen er lokalt inverterbar. Den deriverte til den omvendte funksjonen er gitt ved 𝐅(1,0)1, som er

𝐅(1,0)1=(14001).

Dette viser at funksjonen har en lokal invers, men den har ingen global invers. Spesielt er funksjoner som har en global invers injektive, noe denne funksjonen ikke er. For å se dette, legg merke til at om (a,b)(0,0), så er 𝐅(a,b)=𝐅(a,b), så funksjonen kan ikke være injektiv.

Referanser

Mal:Autoritetsdata