Søkeresultater
Hopp til navigering
Hopp til søk
Artikkeltitler med treff på forespørselen
- En '''vektor''' kan i [[matematikk]]en være en av tre følgende relaterte objekter:<ref name=COLLINS/> Vektorer brukes i mange deler av matematikk, også i fysikk. I ''vektorregning'' studerer en regneregler og operasjoner …14 KB (1 981 ord) - 12. mar. 2025 kl. 13:36
- …inneholdt i disken eller ikke. En disk er en spesialisering av en [[ball (matematikk)|ball]] i et generelt [[metrisk rom]] til et plan, f.eks. til '''R'''<sup>2 …1 KB (177 ord) - 11. nov. 2024 kl. 20:47
- Et '''intervall''' er innen [[matematikk]] og elementær [[algebra]] et utvalg som inneholder alle [[Reelt tall|reell …1 KB (168 ord) - 31. mar. 2018 kl. 15:04
- '''Kommensurablitet''' er i [[matematikk]]en det at to størrelser har et felles mål. {{STANDARDSORTERING:Kommensurabilitet (matematikk)}} …526 byte (78 ord) - 31. jan. 2024 kl. 19:14
- '''Fakultet''' eller '''fakultetsfunksjonen''' er [[funksjon (matematikk)|matematisk funksjon]] som har [[naturlig tall |naturlige tall]] som argume Funksjonen opptrer i mange sammenhenger i [[ren matematikk]]. Den har mange andre anvendelser, spesielt innen [[kombinatorikk]], [[san …10 KB (1 422 ord) - 7. jul. 2023 kl. 08:25
- '''Eksistens''' betegner innen [[matematikk]] at det finnes en verdi, ligning, løsning eller lignende til noe. Når man Dette illustrerer hvor viktig eksistens kan være i matematikk. For ved å anta at problemet hadde en løsning, har vi kommet frem til noe… …2 KB (395 ord) - 26. jan. 2024 kl. 17:07
- …''', noen ganger kalt '''konvolusjon''' (engelsk: ''convolution'') er en [[Matematikk|matematisk]] operasjon med mange anvendelseområder som digital bildebehandl …2 KB (267 ord) - 20. feb. 2024 kl. 18:40
- '''Genus''' innenfor [[matematikk]]en er et tall som brukes til å karakterisere de [[topologi|topologiske]]… Mange [[kurve]]r kan defineres ved en [[Ligning (matematikk)#Algebraiske ligninger|algebraisk ligning]] som er et [[polynom]] i to vari …4 KB (696 ord) - 12. mai 2022 kl. 10:58
- I [[matematikk]] er en '''funksjon''' en [[relasjon]] mellom to [[mengde]]r, slik at det… Funksjonsbegrepet er svært sentralt i moderne matematikk og inngår også som en viktig del av matematikkundervisningen i skolen. …41 KB (6 100 ord) - 7. sep. 2023 kl. 08:19
- Et '''simpleks''' er i [[matematikk]]en en generalisering av en [[trekant]] i to dimensjoner eller et [[tetraed …ntral del av [[algebraisk topologi]] som spiller en viktig rolle i moderne matematikk og omtales under det mer generell begrep [[homologi]]. …11 KB (1 773 ord) - 4. nov. 2020 kl. 18:04
- …'dy'' til funksjonen ''y'' = ''f''(''x'' ) sier hvor mye [[tangent (matematikk)|tangentlinjen]] i punktet ''x'' øker over en liten forandring Δ''x'' …i [[matematikk]]en til å beskrive variasjon av en kontinuerlig [[funksjon (matematikk)|funksjon]] som skyldes en liten forandring i dens argument. Det er derfor …9 KB (1 337 ord) - 11. sep. 2023 kl. 07:50
- I [[matematikk]] er en '''øvre skranke''' til en [[delmengde]] <math>S</math> av en [[Meng {{Matematikk}} …5 KB (702 ord) - 4. mar. 2021 kl. 18:52
- '''Rom''' er i [[matematikk]] en [[mengde]] av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer… Studiet av ulike rom spiller en svært viktig rolle i moderne matematikk. Basert på de grunnleggende egenskapene til objektene i rommet kan en utle …1 KB (144 ord) - 1. jan. 2024 kl. 14:13
- …olynomring|polynomringen]] <math>k[x_1,\cdots,x_n]</math> (for en [[kropp (matematikk)|kropp]] '''k'''), så er en algebraisk varietet definert ved mengden <math> …713 byte (110 ord) - 31. mar. 2018 kl. 16:20
- I det første tilfellet kan tangenten bestemmes fra [[differensial (matematikk)|differensialet]] til funksjonen ''F''(''x,y''). Det fører til at kurven må …en negativt stigningstall.<ref name = STL> A. Søgaard og R. Tambs Lyche, ''Matematikk III for Realgymnaset'', Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (1955).</ref> …15 KB (2 458 ord) - 26. feb. 2021 kl. 18:46
- En '''norm''' er i [[matematikk]] en [[Funksjon (matematikk)|funksjon]] som tilordner en [[lengde]] til enhver vektor i et [[vektorrom] {{Matematikk}} …7 KB (1 003 ord) - 24. mai 2023 kl. 11:58
- …vilkårlig [[ring (matematikk)|ring]], og er ikke begrenset til en [[kropp (matematikk)|kropp]]. …av objekter som kan skaleres og legges sammen på samme måte som [[Vektor (matematikk)|vektorer]]. Mengden av vektorer i planet, '''R'''<sup>2</sup>, er et eksem …18 KB (2 820 ord) - 6. apr. 2023 kl. 10:10
- 1 KB (214 ord) - 24. feb. 2018 kl. 23:15
- En '''metrikk''' i [[matematikk]] er en [[Funksjon (matematikk)|funksjon]] som definerer en [[avstand]] eller distanse mellom to elementer [[Kategori:Metrikk (matematikk)]] …3 KB (410 ord) - 28. sep. 2021 kl. 07:45
- '''Idealer''' er delmengder av [[ring (matematikk)|ringer]] som er lukket under skalarmultiplikasjon. Generelle ringer kan væ …al. Vi kan se fra definisjonene at et ideal i en ring ''R'' er en [[modul (matematikk)|''R''-modul]]. Vi antar videre at alle idealer er venstreidealer eller at …7 KB (1 125 ord) - 15. aug. 2024 kl. 05:09
Artikkeltekster med treff på forespørselen
- …n som blant annet brukes i ordbøker, ordlister, i [[programmering]] og i [[matematikk]]. == Eksempler på bruk i matematikk == …706 byte (100 ord) - 24. okt. 2024 kl. 19:45
- En '''logaritmisk spiral''' er i [[matematikk]]en en [[kurve]] som i [[polarkoordinater]] har ligningen Her er ''a'' en konstant, [[e (matematikk)|e]] grunntalet i [[naturlig logaritme|det naturlige logaritmesystemet]] og …1 015 byte (132 ord) - 28. des. 2015 kl. 22:24
- …olynomring|polynomringen]] <math>k[x_1,\cdots,x_n]</math> (for en [[kropp (matematikk)|kropp]] '''k'''), så er en algebraisk varietet definert ved mengden <math> …713 byte (110 ord) - 31. mar. 2018 kl. 16:20
- '''Singulær''' i [[matematikk]] er et begrep som faller utenfor de vanlige reglene. Singulære løsninger… En singularitet for en [[funksjon (matematikk)|funksjon]] er et punkt der funksjonen ikke er analytisk. …767 byte (110 ord) - 29. nov. 2022 kl. 23:15
- '''Kommensurablitet''' er i [[matematikk]]en det at to størrelser har et felles mål. {{STANDARDSORTERING:Kommensurabilitet (matematikk)}} …526 byte (78 ord) - 31. jan. 2024 kl. 19:14
- En [[graf]] eller [[funksjon (matematikk)|funksjon]] er '''diskontinuerlig''' hvor den ikke er [[kontinuerlig funksj …vanlige tilfelle er funksjoner som for en funksjonsverdi blir [[Divisjon (matematikk)|dividert]] på 0. Eksempel på en funksjon som ikke er definert for 1: …894 byte (124 ord) - 24. sep. 2019 kl. 19:46
- ==I matematikk== …851 byte (108 ord) - 13. mai 2020 kl. 09:25
- * I [[matematikk]] står '''U''' for [[union (matematikk)|union]]. …715 byte (101 ord) - 22. nov. 2023 kl. 12:30
- '''Rom''' er i [[matematikk]] en [[mengde]] av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer… Studiet av ulike rom spiller en svært viktig rolle i moderne matematikk. Basert på de grunnleggende egenskapene til objektene i rommet kan en utle …1 KB (144 ord) - 1. jan. 2024 kl. 14:13
- '''Origo''' er innen [[matematikk]] punktet i et [[koordinatsystem]] der alle koordinatene er [[null]], eller En [[Funksjon (matematikk)|funksjon]] ''f(x)'' er [[symmetri | symmetrisk]] om origo dersom …848 byte (109 ord) - 30. des. 2023 kl. 02:38
- ==Rekursjon i matematikk og informatikk== …, er i [[matematikk]] og [[informatikk]] en måte å definere en [[funksjon (matematikk)|funksjon]] på, der funksjonen selv blir anvendt i sin egen definisjon. …2 KB (258 ord) - 24. mar. 2021 kl. 13:42
- I [[matematikk]] er '''roten''' til en ligning der den ukjente er et [[reelt tall | reelt] …ngen har forma <math>f(x) = 0</math>, er [[N-te-rot|rot]]en til [[ligning (matematikk)|ligningen]] sammenfallende med ''nullpunktene'' til funksjonen <math>f(x)< …1 KB (180 ord) - 27. nov. 2022 kl. 10:13
- …matematikk) | funksjon]] som tilordner ethvert punkt i rommet en [[Vektor (matematikk)|vektor]]. Vektorfelt brukes i [[anvendt matematikk]] og [[fysikk]] for å representere fysiske størrelser som har både retning …2 KB (229 ord) - 5. mai 2020 kl. 11:42
- '''Stigningstallet''' til en [[kurve]] i [[matematikk]]en er et mål for hvor bratt den er. For en rett linje kan det finnes ved… …igningstallet til ''f'' i punktet ''x'' lik stigningstallet til [[tangent (matematikk)|tangent]]en til ''f'' i ''x''. Hvis funksjonen ikke har noen tangent i det …2 KB (232 ord) - 25. apr. 2022 kl. 11:27
- ==Matematikk== …1 KB (156 ord) - 25. jan. 2019 kl. 16:31
- …med perioden ''P'' dersom den for alle argument ''t'' oppfyller [[ligning (matematikk)|ligningen]] …1 KB (185 ord) - 31. jan. 2020 kl. 23:21
- …[kontinuerlig funksjon]] <math>f</math> definert på et lukket [[intervall (matematikk)|intervall]] fra <math>a</math> til <math>b</math> vil treffe alle verdier …1 KB (199 ord) - 22. nov. 2023 kl. 19:55
- …t system''', et system hvor endringen i utputt ikke er [[Proporsjonalitet (matematikk)|proporsjonalt]] med endringen i innputt, altså et system som ikke er [[lin Eksempler på ulineære [[Funksjon (matematikk)|funksjoner]]: …1 KB (199 ord) - 18. okt. 2022 kl. 10:10
- ==I matematikk== …1 KB (161 ord) - 8. feb. 2025 kl. 12:35
- …matikk]]en en egenskap ved [[Vektor (matematikk)|vektorer]] og [[Funksjon (matematikk)|funksjoner]]. To vektorer/funksjoner er ortogonale dersom de er uavhengige …1 KB (184 ord) - 4. mai 2024 kl. 09:05