Søkeresultater

En '''stambrøk''' er en [[brøk]] hvor [[teller (matematikk)|teller]]en er lik [[1 (tall)|1]] og [[nevner]]en er et positivt [[heltall] == Elementær aritmetikk == …

'''Divisjon med null''' er i [[matematikk]]en divisjon der divisoren, eller [[nevner]]en, er [[null]]. Dette kan skri ==Elementær aritmetikk== …

[[Kategori:Elementær matematikk]] …

…en, K.G., Johansen, O.E. & Rudberg, B., 1972. Selvinstruerende innføring i elementær mengdelære, Oslo: Aschehoug.</ref> Dersom mengdene ''A'' og ''B'' er disjun …

I [[matematikk]] er '''roten''' til en ligning der den ukjente er et [[reelt tall | reelt] …ngen har forma <math>f(x) = 0</math>, er [[N-te-rot|rot]]en til [[ligning (matematikk)|ligningen]] sammenfallende med ''nullpunktene'' til funksjonen <math>f(x)< …

To [[linje]]r eller [[Plan (matematikk)|plan]] står '''vinkelrett''', '''normalt''' eller '''perpendikulært''' på [[Kategori:Elementær geometri]] …

…rvist til studenter som antas å ha liten eller ingen formell kunnskap om [[matematikk]] utover [[aritmetikk]]. Det er vanligvis undervist i [[videregående skole] …, symboler som betegner tall, er å tillate inngåelse av generaliseringer i matematikk. Dette er nyttig fordi: …

I [[matematikk]] er '''n-te-rot''' til et [[tall]] <math>a</math> et tall <math>b</math>… N-te-rot er den [[invers funksjon|inverse funksjonen]] til [[potens (matematikk)|potensfunksjonen]]. …

'''Stigningstallet''' til en [[kurve]] i [[matematikk]]en er et mål for hvor bratt den er. For en rett linje kan det finnes ved… …igningstallet til ''f'' i punktet ''x'' lik stigningstallet til [[tangent (matematikk)|tangent]]en til ''f'' i ''x''. Hvis funksjonen ikke har noen tangent i det …

Et '''intervall''' er innen [[matematikk]] og elementær [[algebra]] et utvalg som inneholder alle [[Reelt tall|reelle tall]] i et… …

…vg|thumb|right|233px|Graf av et polynom av 4, grad, med 3 [[kritisk punkt (matematikk)|kritiske punkter]].]] I [[matematikk]] er en '''fjerdegradsfunksjon''' en [[funksjon (matematikk)|funksjon]] på formen …

…rosess for å dele opp et matematisk uttrykk som for eksempel en [[ligning (matematikk)|ligning]] eller et [[tall]] i mindre enheter (faktorer) som kan ganges sam [[Kategori:Elementær algebra]] …

En '''elementær funksjon''' er en matematisk [[Funksjon (matematikk)|funksjon]] av en enkelt [[variabel]], laget ved [[algebra]]iske kombinasjo * Den generelle [[potens (matematikk)|potens]]funksjonen …

…istansen, ved et gitt tidspunkt, eller et estimat for en distanse. Innen [[matematikk]] defineres avstand presist ved forholdet mellom to punkter i en mengde; en …ner definerers da avstanden (ofte kalt '''normalavstanden''' eller [[Norm (matematikk)|2-norm]] avstanden) mellom to punkter <math>x = (x_1, x_2)</math> og <math …

En [[Vektor (matematikk)|vektor]] er et linjestykke med en definert orientering. …V''. La '''r'''_''A'' og '''r'''_''B'' være [[vektor (matematikk)| posisjonsvektorene]] til de to punktene. Linjestykket ''AB'' mellom de… …

Et '''tverrsnitt''' er i [[matematikk]]en et snitt gjennom et [[legeme]], vinkelrett på lengderetningen til legem [[Kategori:Elementær geometri]] …

…sk]] uttrykk slik at flertydige resultater unngås. Slike regler brukes i [[matematikk]] og i [[programmering]]. #[[Parentes#Parentes i matematikk|Parentes]]er …

'''Rasjonal funksjon''' er i [[matematikk]]en, en [[Funksjon (matematikk)|funksjon]] som kan skrives som et forhold mellom to polynomfunksjoner. [[Kategori:Elementær algebra]] …

'''Konjugert''' innen [[matematikk]] og [[fysikk]] er å koble to ting i en resiprok relasjon.<ref>Bokmålsordbo [[Kategori:Elementær algebra]] …

* A. Søgaard og R. Tambs Lyche, ''Matematikk for den høgre skolen'', Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (1955). [[Kategori:Elementær geometri]] …