Søkeresultater
Hopp til navigering
Hopp til søk
Artikkeltitler med treff på forespørselen
- En omegn om et element i en [[mengde]] er i [[matematikk]] en delmengde som i en viss forstand ligger nær elementet. Uformelt kan… …2 KB (264 ord) - 9. jan. 2017 kl. 10:22
- En '''gruppe''' i [[matematikk]]en er en [[mengde]] elementer sammen med en [[binæroperasjon]]. Den må vær …addisjon eller [[multiplikasjon]].<ref name = RA> J. Reed og J. Aarnes, ''Matematikk i vår tid: En introduksjon'', Universitetsforlaget, Oslo (1967).</ref> …36 KB (5 686 ord) - 5. mar. 2024 kl. 17:38
- '''Konjugert''' innen [[matematikk]] og [[fysikk]] er å koble to ting i en resiprok relasjon.<ref>Bokmålsordbo …3 KB (421 ord) - 4. apr. 2024 kl. 09:52
- [[Fil:Expo02.svg|thumb|Grafen b^x for ulike verdier for b: 10, [[e (matematikk)|e]], 2 og 1/2 for henholdsvis grønn, rød, blå og turkis kurve.]] …3 KB (535 ord) - 20. apr. 2024 kl. 18:38
- Et '''plan''' eller en '''plan flate''' er i [[matematikk]] et [[geometri]]sk objekt med den egenskapen at en rett [[linje]] gjennom …''<sub>0</sub>) + ''c''(''z'' - ''z''<sub>0</sub>) {{=}} 0}} der [[Vektor (matematikk)|vektoren]] {{nowrap|'''r'''<sub>0</sub> {{=}} (''x''<sub>0</sub>,''y''<sub …6 KB (883 ord) - 3. sep. 2021 kl. 06:49
- En '''ring''' er i matematikk en [[algebraisk struktur]] definert med to [[binær operasjon|binæroperasjon * <math>(R,+,\cdot)</math> er en ''[[Kropp (matematikk)|kropp]]'' viss <math>(R^*,\cdot)</math> danner en gruppe, hvor <math>R^*</ …2 KB (378 ord) - 1. mai 2022 kl. 13:12
- En '''ulikhet''' er i [[matematikk]] et [[utsagn]] som uttrykker at to størrelser er ulike. Ulikheter består… …ekkefølge). Den siste av disse formene er en [[negasjon]] av en [[ligning (matematikk)|ligning]]. Selv om den dermed er en «ulikhet» i ordets beste mening, regne …7 KB (934 ord) - 6. jan. 2023 kl. 11:04
- En '''rekke''' er i [[matematikk]] en sum av ledd i en [[følge (matematikk)|følge]]. En betegner rekken som henholdsvis endelig eller uendelig, avhe …rsom en uendelig rekke har en endelig sum sies rekken å være [[konvergens (matematikk)| konvergent]], ellers er den [[divergent rekke | divergent]]. …9 KB (1 331 ord) - 16. mai 2024 kl. 17:33
- En '''basis''' for et [[Rom (matematikk)|rom]] i [[matematikk]] er en mengde objekter som kan brukes til å generere alle objekter i romme …on]] og [[koordinat]]er. Ulike basis-definisjoner inngår i mange deler av matematikk, for eksempel i [[algebra]], i [[funksjonalanalyse]], i [[geometri]] og i… …6 KB (955 ord) - 4. nov. 2024 kl. 10:39
- …!}} Nynorskordboka|besøksdato=2018-02-09|verk=ordbok.uib.no}}</ref> er i [[matematikk]] et [[utsagn]] som uttrykker at to størrelser er like. …e objekt kan også opptre som løsning til ligninger, for eksempel [[Vektor (matematikk)|vektorer]] eller [[matrise]]r. …16 KB (2 495 ord) - 7. sep. 2024 kl. 22:39
- 4 KB (534 ord) - 9. sep. 2022 kl. 10:00
- En '''følge''' er i [[matematikk]] en ordnet liste av ''objekter'' i en [[mengde]]. Antall objekter eller le …lge som ikke er konvergent er divergent. Følger opptrer i alle områder av matematikk, og studiet av følger er en viktig del av [[matematisk analyse]]. Konverge …13 KB (2 065 ord) - 24. jul. 2022 kl. 02:09
- '''Signumfunksjonen''', eller '''fortegnsfunksjonen''', er i [[matematikk]]en en funksjon som gir [[fortegn]]et til et [[Reelle tall|reelt tall]]. Na …894 byte (124 ord) - 31. jan. 2024 kl. 19:17
- En '''vektor''' kan i [[matematikk]]en være en av tre følgende relaterte objekter:<ref name=COLLINS/> Vektorer brukes i mange deler av matematikk, også i fysikk. I ''vektorregning'' studerer en regneregler og operasjoner …14 KB (1 981 ord) - 12. mar. 2025 kl. 13:36
- …inneholdt i disken eller ikke. En disk er en spesialisering av en [[ball (matematikk)|ball]] i et generelt [[metrisk rom]] til et plan, f.eks. til '''R'''<sup>2 …1 KB (177 ord) - 11. nov. 2024 kl. 20:47
- Et '''intervall''' er innen [[matematikk]] og elementær [[algebra]] et utvalg som inneholder alle [[Reelt tall|reell …1 KB (168 ord) - 31. mar. 2018 kl. 15:04
- '''Kommensurablitet''' er i [[matematikk]]en det at to størrelser har et felles mål. {{STANDARDSORTERING:Kommensurabilitet (matematikk)}} …526 byte (78 ord) - 31. jan. 2024 kl. 19:14
- '''Fakultet''' eller '''fakultetsfunksjonen''' er [[funksjon (matematikk)|matematisk funksjon]] som har [[naturlig tall |naturlige tall]] som argume Funksjonen opptrer i mange sammenhenger i [[ren matematikk]]. Den har mange andre anvendelser, spesielt innen [[kombinatorikk]], [[san …10 KB (1 422 ord) - 7. jul. 2023 kl. 08:25
- '''Eksistens''' betegner innen [[matematikk]] at det finnes en verdi, ligning, løsning eller lignende til noe. Når man Dette illustrerer hvor viktig eksistens kan være i matematikk. For ved å anta at problemet hadde en løsning, har vi kommet frem til noe… …2 KB (395 ord) - 26. jan. 2024 kl. 17:07
- …''', noen ganger kalt '''konvolusjon''' (engelsk: ''convolution'') er en [[Matematikk|matematisk]] operasjon med mange anvendelseområder som digital bildebehandl …2 KB (267 ord) - 20. feb. 2024 kl. 18:40
Artikkeltekster med treff på forespørselen
- …n som blant annet brukes i ordbøker, ordlister, i [[programmering]] og i [[matematikk]]. == Eksempler på bruk i matematikk == …706 byte (100 ord) - 24. okt. 2024 kl. 19:45
- En '''logaritmisk spiral''' er i [[matematikk]]en en [[kurve]] som i [[polarkoordinater]] har ligningen Her er ''a'' en konstant, [[e (matematikk)|e]] grunntalet i [[naturlig logaritme|det naturlige logaritmesystemet]] og …1 015 byte (132 ord) - 28. des. 2015 kl. 22:24
- …olynomring|polynomringen]] <math>k[x_1,\cdots,x_n]</math> (for en [[kropp (matematikk)|kropp]] '''k'''), så er en algebraisk varietet definert ved mengden <math> …713 byte (110 ord) - 31. mar. 2018 kl. 16:20
- '''Singulær''' i [[matematikk]] er et begrep som faller utenfor de vanlige reglene. Singulære løsninger… En singularitet for en [[funksjon (matematikk)|funksjon]] er et punkt der funksjonen ikke er analytisk. …767 byte (110 ord) - 29. nov. 2022 kl. 23:15
- '''Kommensurablitet''' er i [[matematikk]]en det at to størrelser har et felles mål. {{STANDARDSORTERING:Kommensurabilitet (matematikk)}} …526 byte (78 ord) - 31. jan. 2024 kl. 19:14
- En [[graf]] eller [[funksjon (matematikk)|funksjon]] er '''diskontinuerlig''' hvor den ikke er [[kontinuerlig funksj …vanlige tilfelle er funksjoner som for en funksjonsverdi blir [[Divisjon (matematikk)|dividert]] på 0. Eksempel på en funksjon som ikke er definert for 1: …894 byte (124 ord) - 24. sep. 2019 kl. 19:46
- ==I matematikk== …851 byte (108 ord) - 13. mai 2020 kl. 09:25
- * I [[matematikk]] står '''U''' for [[union (matematikk)|union]]. …715 byte (101 ord) - 22. nov. 2023 kl. 12:30
- '''Rom''' er i [[matematikk]] en [[mengde]] av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer… Studiet av ulike rom spiller en svært viktig rolle i moderne matematikk. Basert på de grunnleggende egenskapene til objektene i rommet kan en utle …1 KB (144 ord) - 1. jan. 2024 kl. 14:13
- '''Origo''' er innen [[matematikk]] punktet i et [[koordinatsystem]] der alle koordinatene er [[null]], eller En [[Funksjon (matematikk)|funksjon]] ''f(x)'' er [[symmetri | symmetrisk]] om origo dersom …848 byte (109 ord) - 30. des. 2023 kl. 02:38
- ==Rekursjon i matematikk og informatikk== …, er i [[matematikk]] og [[informatikk]] en måte å definere en [[funksjon (matematikk)|funksjon]] på, der funksjonen selv blir anvendt i sin egen definisjon. …2 KB (258 ord) - 24. mar. 2021 kl. 13:42
- I [[matematikk]] er '''roten''' til en ligning der den ukjente er et [[reelt tall | reelt] …ngen har forma <math>f(x) = 0</math>, er [[N-te-rot|rot]]en til [[ligning (matematikk)|ligningen]] sammenfallende med ''nullpunktene'' til funksjonen <math>f(x)< …1 KB (180 ord) - 27. nov. 2022 kl. 10:13
- …matematikk) | funksjon]] som tilordner ethvert punkt i rommet en [[Vektor (matematikk)|vektor]]. Vektorfelt brukes i [[anvendt matematikk]] og [[fysikk]] for å representere fysiske størrelser som har både retning …2 KB (229 ord) - 5. mai 2020 kl. 11:42
- '''Stigningstallet''' til en [[kurve]] i [[matematikk]]en er et mål for hvor bratt den er. For en rett linje kan det finnes ved… …igningstallet til ''f'' i punktet ''x'' lik stigningstallet til [[tangent (matematikk)|tangent]]en til ''f'' i ''x''. Hvis funksjonen ikke har noen tangent i det …2 KB (232 ord) - 25. apr. 2022 kl. 11:27
- ==Matematikk== …1 KB (156 ord) - 25. jan. 2019 kl. 16:31
- …med perioden ''P'' dersom den for alle argument ''t'' oppfyller [[ligning (matematikk)|ligningen]] …1 KB (185 ord) - 31. jan. 2020 kl. 23:21
- …[kontinuerlig funksjon]] <math>f</math> definert på et lukket [[intervall (matematikk)|intervall]] fra <math>a</math> til <math>b</math> vil treffe alle verdier …1 KB (199 ord) - 22. nov. 2023 kl. 19:55
- …t system''', et system hvor endringen i utputt ikke er [[Proporsjonalitet (matematikk)|proporsjonalt]] med endringen i innputt, altså et system som ikke er [[lin Eksempler på ulineære [[Funksjon (matematikk)|funksjoner]]: …1 KB (199 ord) - 18. okt. 2022 kl. 10:10
- ==I matematikk== …1 KB (161 ord) - 8. feb. 2025 kl. 12:35
- …matikk]]en en egenskap ved [[Vektor (matematikk)|vektorer]] og [[Funksjon (matematikk)|funksjoner]]. To vektorer/funksjoner er ortogonale dersom de er uavhengige …1 KB (184 ord) - 4. mai 2024 kl. 09:05